16. november: Ossietzkyprisen 2017 og Fengslede Forfatteres Dag

Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2017 til oberstløytnant Tormod Heier for hans bidrag til en offentlig, kritisk debatt om norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

PROGRAM:
– Musikkinnslag ved den afghanske musikeren og fribymusiker i Harstad, Hamid Sakizhada
– Velkommen og presentasjon av årets vinner ved styreleder William Nygaard
– Tale til vinneren ved leder av EOS-utvalget Eldbjørg Løwer
– Samtale med prisvinner ved journalist og leder av Norsk PENs Varslergruppe Kai Sibbern
– Markering av PEN Internationals Fengslede Forfatteres Dag ved leder av Komiteen for fengslede forfattere Brit Bildøen og komitemedlem Øivind Hånes.

Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten.  Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner bør ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken. Styret i Norsk PEN beslutter hvem som skal tildeles Ossietzkyprisen.

 STYRETS BEGRUNNELSE:
Tormod Heier
 er en motstrøm-stemme i et konsensuspreget akademisk miljø i Forsvaret. På en engasjert måte har han diskutert aktuelle temaer som Syria, Norges forhold til Russland og Norges utenlandsoperasjoner, der han blant annet har brukt sine egne erfaringer fra Afghanistan. Han har brukt sin militærfaglige kunnskap til å utfordre vedtatte sannheter og kommet med alternative innfallsvinkler og analyser av den nye kalde krigen. Han har på et militærfaglig grunnlag stilt nødvendige kritiske spørsmål ved grunnlaget for norsk deltakelse i bombingen av Libya i 2011 og gjennomføring av NATO-operasjonen, som en britisk parlamentskommisjon i ettertid har vist, skjedde på et sviktende grunnlag. Heier har kombinert akademiske bidrag med offentlig debattinnlegg, der han har krevet gransking av bombingen. Han har på en nyansert og reflektert måte behandlet viktige temaer som sensur og selvsensur i det militær-akademiske miljøet.

Tormod Heier (f. 1968) jobber på Forsvarets stabsskole, som er en del av Forsvarets høgskole. Han har sin militærfaglige utdanning fra Befalsskolen for Kavaleriet, Hærens krigsskole på Gimlemoen, og Forsvarets stabsskole. Heier har også en mastergrad fra Kings College i London samt hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet i Forsvarsdepartementet, Etterretningstjenesten, Institutt for Forsvarsstudier, og NUPI, og har erfaring fra blant annet NATOs engasjement i Afghanistan og Hærens Brigade Nord. Han er redaktør for en rekke bøker om norsk og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og foreleser ved Forsvarets høgskole, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Innlandet. Heier har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og er for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Oxford.

Sted: Litteraturhuset i Oslo
Rom: Amalie Skram, 2. etg.
Tid: Torsdag 16. november kl. 19:00.

Åpent brev til president Recep Tayyip Erdoğan

asli_erdogan3

I mange år har Tyrkia og Norge hatt sterke bånd; Norsk PEN og Tyrkisk PEN har et nært samarbeid, og mange tyrkiske forfattere og journalister er kjente for norske lesere.

To av dem er Aslı Erdoğan og Ahmet Altan, begge forfattere og journalister som nå blir kneblet i et politisk klima med stadig dårligere vilkår for ytringsfrihet og meningsforskjeller.

Flere bøker av Aslı Erdoğan og Ahmet Altan har blitt oversatt til norsk, og romaner som Erdoğans Steinbygningen (2009), og Altans Ensomhetens private historie (1991) er utgitt av Gyldendal.  Erdoğan har, i lys av sitt store litterære talent og problemene hun har opplevd den siste tiden, blitt utnevnt til æresmedlem av Norsk PEN. Både Norsk PEN og forlaget hennes, Gyldendal, er dypt sjokkerte over nyheten om at statsadvokaten har begjært livstidsdom mot henne.

Erdoğan og Altan er en uunnværlig del av den rike veven som utgjør samtidas verdenslitteratur. I tillegg er arbeidet deres som journalister en inspirasjon for borgere til å engasjere seg aktivt i politikk. Å tvinge disse stemmene til taushet er å innrømme at regimet er så svakt at det ikke tåler motstand, ikke våger åpenhet og ikke vil beskytte sine innbyggeres fundamentale rettigheter.

Vi er svært bekymret over at Erdoğan og Altan, høyt respekterte skribenter her i Norge, har blitt sjikanert, arrestert, fengslet, mishandlet og brakt til taushet under din regjering. Vi oppfordrer deg til å følge dine internasjonale forpliktelser til å beskytte dine borgere og kunstnere, og deres rett til å ytre seg fritt. Vi utfordrer deg til å vise styrken til din regjering gjennom å ønske meningsforskjeller velkomne som en del av et sunt demokrati. Og til sist ber vi deg innstendig om å renvaske navnene til Asli Erdoğan og Ahmet Altan, og til å slutte å straffe dem for ganske enkelt å ha mot til å være uenige.

Brit Bildøen, leder Norsk PENs Komité for fengslede forfattere
William Nygaard, leder Norsk PEN
Arne Magnus, administrerende direktør Gyldendal

Brevet sto på trykk i Dagsavisen 18. november.
Klassekampen skrev om saken 21. november: Stør tyrkisk forfatter.

Tistlane brenn, igjen. Angst og opprør i Tyrkia.

Av Brit Bildøen.
På trykk i Signaler-spalten i Klassekampen 9. november 2013

«…det jeg har opplevd er ikke til å bære. Dere kjenner til det. Til slutt drepte jeg Abdi Aga for å redde de fattige … De ble reddet … Folk ble meget lykkelige da Abdi Aga var død. Jorden ble delt mellom dem. Både befolkningen og jeg trodde at det skulle fortsette slik. … Men hva skjedde? Skallete Hamza kom. Tusen ganger verre enn Abdi, han fikk folk til å spytte blod. Hvordan kommer det til å ende? Abdi gikk, Hamza kom … Verre enn tusen Abdi’er … Hva har jeg igjen for det jeg gjorde og det jeg har lidd?»

Dette er korset folkehelten Magre Memed må bere i Yasar Kemals roman «Tistlene brenner». Dette er tanken som lammar han. Om ein avskaffar ein tyrann, korleis vere sikker på at det ikkje kjem ein som er verre? Romanen er frå 1969, men spørsmålet er like brennande aktuelt. Og i dag er den tyrkiske forfattaren i Molde for å ta imot Bjørnsonprisen. Kemal, som no er 91 år, får med seg hundre tusen kroner, ein statuett og eit diplom. Men symbolverdien av prisen er større enn det Kemal får plass til i kofferten. Prisen vil òg bli oppfatta som ei handsrekning til dei meir enn seksti kollegaene hans som sit fengsla. Og tildelinga skjer berre få månader etter at heile verda fekk sjå korleis tyrkiske myndigheiter brutalt slo ned det folkelege opprøret i Gezi-parken og på Taksim-plassen.

Mens Kemal pakka kofferten for å dra til Molde, var den norske kongen på offisielt besøk I Tyrkia. Det første statsbesøket mellom Tyrkia og Norge måtte inntreffe på eit tidspunkt da menneskerettane i landet er under sterkt press, med omfattande arrestasjonar av journalistar og forfattarar. Ytringsfridomsorganisasjonen Norsk PEN, som har følgt situasjonen i Tyrkia nøye i meir enn tjue år, kom med ei sterk oppmoding om å utsetje besøket. Det hjelpte lite at spørsmålet om menneskerettar stod på agendaen. Under statsbesøkets første dag fall dommen mot seks journalistar som til saman fekk 3000 års fengsel, noko som illustrerer det absurde ikkje berre i denne prosessen, men heile rettssystemet.

I «Tistlene brenner» skildrar Kemal korleis små lensherrar undertrykker bøndene i Anatolia, som er det området han sjølv vaks opp. Gjennom ein nesten beundringsverdig manipulasjon får desse småkongane det til å sjå ut som om det er bøndene som ranar og plagar dei. Men ein liten landsby, Vayvay, klarer å stå imot den griske Ali Safa Bey, trass i at han brenn husa og avlingane deira for å jage dei bort frå den fruktbare jorda. Kreftene til å stå imot hentar dei frå røvarhelten Magre Memed. Han gjer ingen ting anna enn å halde seg i skjul hos dei, mens han grublar over det uløyselege problemet: «Abdi gikk, Hamza kom …» Men mytane rundt han gir folk mot til å halde stand gjennom svolt, tørke og pine.

Manipulasjonsteknikken og rettferdiggjeringa av umenneskelege handlingar som Kemal skildrar i trefningar mellom småkongar og småfolk, høyrer dessverre ikkje berre heime i romanuniverset hans. Det moderne Tyrkia har ei svært streng antiterrorlov, som no blir brukt for alt den er verdt mot demonstrantar og systemkritikarar. «Terroristpropaganda» er ein merkelapp som er lett å klistre på kritiske ytringar. Men det er ikkje berre journalistar og intellektuelle som lever farleg. For nokre veker sidan var fire framståande tyrkiske skribentar i Oslo for å svare på om sommarens demonstrasjonar i Tyrkia vil få konsekvensar for ytringsfridomen. Ingen veit, heller ikkje Zeynep Oral, Mustafa Akyol, Zülfü Livanelli eller Busra Ersanli. Men utviklinga det siste året, som altså inntil vidare har kulminert i desse politiske dommane mot seks journalistar, lovar ikkje godt. Busra Ersanli, som er professor ved Marmara universitet i Istanbul, fortalte at ein ikkje berre risikerer å bli arrestert for stoff som er publisert, men også på grunnlag av det politiet finn på pc-ar og i notat. I Tyrkia kan ein altså bli arrestert for å ha notert noko andre har sagt, og det seier seg sjølv at det gjer research og frie studiar vanskeleg.

Busra Ersanli står sjølv tiltalt for å ha leidd ein ulovleg organisasjon. Rettssaka kjem opp i slutten av november, og da vil William Nygaard og Carl Morten Iversen vere til stades frå Norsk PEN. Ein kan berre håpe at dette nærveret,  pluss Bjørnsonprisen til Yasar Kemal og eit lite alvorsord frå kong Harald kan hjelpe henne og dei mange hundre andre som risikerer livstidsdommar for å ha gjort jobben sin.

Artikkelen er gjengitt med forfatterens tillatelse.