I dag skal vi støtte forfulgte journalister

I anledning Pressefrihetens Dag 3. mai skrev styremedlem i Norsk PEN Rune Ottosen kronikk om den eritreisk-svenske journalisten Dawit Isaak.

Per Edgar Kokkvold taler under tittelen «pressefrihet under angrep» ved minnesmerket for den illegale presse. Foto: Rune Ottosen

I dag, på pressefrihetens dag, mottar den eritreisk-svenske journalisten

den internasjonale prisen for pressefrihet på UNESCOs hovedmarkering i Indonesias hovedstad Jakarta. Da Eritrea ble selvstendig i 1993 flyttet Isaak tilbake til Eritrea fra sitt eksil i Sverige for å bruke journalistikken i det han trodde skulle bli en demokratisk utvikling. Han og mange andre demokrater ble skuffet da myndighetene i 2001 slo hardt ned på uavhengige medier og fri journalistikk. Siste livstegn fra ham var i 2005. I dag vet vi ikke hvor han befinner seg, men det antas ta han har sittet i et fengsel i 16 år uten lov og dom. I 1993 erklærte FNs generalforsamling, etter en anbefaling fra UNESCO, 3. mai for Verdens pressefrihetsdag (World Press Freedom Day).  UNESCOs generalkonferanse påpekte  at en fri, mangfoldig og uavhengig presse er en avgjørende del av et hvert demokrati. Pressefrihetens dag markerer de grunnleggende prinsippene for pressefrihet, gjør opp status for pressefriheten i verden og skal minne myndigheter verden over på deres ansvar for å verne om ytringsfriheten i henhold til artikkel 19 i FNs menneskerettighetserklæring. I dag markeres dagen over hele verden. Behovet er dessverre større enn noen gang. Tyrkia er bare ett av mange land der pressefrihetens kår er blitt verre de siste årene. Ytringsfrihtsorganisasjoner som Norsk PEN og Reporters Without Borders dokumenterer daglig nye overgrep mot journalister og frie medier i Tyrkia. Ifølge en rapport fra Norsk PEN har president Erdoğan  svart på kritikken om arrestasjoner av journalister  uten tiltale med å fremme svært alvorlige påstander om de som blir rammet. Han har blant annet uttalt: “Jeg har nylig mottatt en liste med 149 navn. 144 av disse er fengslet på grunn av terrorisme, fire på grunn av vanlige forbrytelser … Alle er tyver, barnemishandlere eller terrorister”. Det er altså offisielt ingen fengslede journalister i Tyrkia, kun barnemishandlere, tyver og terrorister. Lignende retorikk ser vi fra alle autoritære og totalitære regimer som slår ned på uavhengige journalister og medier. Derfor uttaler ikke eritreiske myndigheter seg om Dawit Isaak. Han er en ikke-person som aldri omtales.  Han har ikke fått en rettferdig rettsprosess med eventuelle anklager rettet mot seg som han kan forsvare seg mot. Den internasjonale betegnelsen på at de ansvarlig for overgrep mot journalister som går fri er ”impunity”, eller straffefrihet på norsk. En av grunnene til at drap, fengsling og overgrep mot journalister kan fortsette er nettopp at kun et lite mindretall av de ansvarlige noen gang blir straffet. Ifølge den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) har ca 2500 journalisters blitt drept på jobb siden 1989. Mindre enn 10 prosent av drap og andre overgrep mot journalister blir etterforsket og 90 prosent ender med straffefrihet.

Min kollega Marte Høiby og jeg gjennomførte i 2015 en undersøkelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus blant mer enn hundre journalister og redaktører i åtte land. Her spurte vi både om hvilken voldelige hendelser og trusler de hadde vært utsatt for og hvilke konsekvenser dette fikk for deres arbeide. Godt over halvparten av journalistene vi har intervjuet sier at de selv har blitt mer restriktive med å dekke konflikt de siste fem årene. Tre fjerdedeler av redaksjonslederne sier de har blitt mer restriktive med å sende journalister til konfliktsoner. Når vi intervjuer journalister og redaktører forteller de om et arbeid preget av frykt, trusler, og seneffekter som går utover familie og venner. Over halvparten av journalistene vi har intervjuet rapporterer at de sliter med søvnløshet, engstelse og andre psykiske og fysiske plager. Størst usikkerhet opplever lokale journalister som oppholder seg over tid i området de dekker. Disse har ofte familien sin i området, og de får aldri fri fra farene. De beskytter seg ved stadig å endre arbeidsrutiner.

En undersøkelse blant 940 journalister i Europarådets medlemsland i 2016, viser at over halvparten klager over hets og trakassering.

Alt dette kan knyttes til problemet med straffefrihet. Journalister kan i stor grad trakasseres fysisk og psykisk uten at det får konsekvenser. Det store spørsmålet er hvordan det kan innarbeides mekanismer som gir journalister større grad av rettslig beskyttelse. FNs sikkerhetsråd vedtok i 2008 en egen resolusjon som presiserer medlemstatene i FN sitt ansvar for å trygge journalisters arbeidsforhold. Vi har også fått egne dager for å markere henholdsvis pressefrihet og journalisters sikkerhet. Pressefrihetens dag markerer vi dag og 3. november er blitt en egen dag for å markere problemet med ”impunity”. En kan spørre om  det hjelper med nye resolusjoner, konferanser og markeringsdager for å markere pressefrihet. Det hjelper uansett ikke å sitte rolig og se på at overgrep mot journalister får fortsette ustraffet.

Rune Ottosen er styremedlem i Norsk PEN, professor i journalistikk  ved Høgskolen i Oslo og Akershus og medlem av den norske UNESCO-kommisjonen.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 4. mai 2017

Sto på presteskapets dødsliste – nå får han Ossietzkyprisen

PRESSEMELDING/INVITASJON
Fenglsede Forfatteres Dag
Ossietzkyprisen 2010

Norsk PEN ønsker velkommen til Fengslede Forfatteres Dag og utdeling av Ossietzkyprisen 2010, mandag 15. november kl 1900 i Litteratuhuset (Amalie Skram) i Oslo.  Du finner mer bakgrunnsinformasjon om årets prisvinner på denne lenken.

Program

Velkommen v/Norsk PENs leder Anders Heger
Utdeling av Ossietzkyprisen til Mansour Koushan
Tale til prisvinner ved Helge Lunde

En orientering om PEN International Writers in Prison Committee som i år markerer 50 års arbeid v generalsekretær i Norsk PEN, Carl Morten Iversen
Opplesing av et utvalg tekster skrevet av fengslede forfattere
ved Sigrun Slapgard og Linn Ullmann

En orientering om Dawit Isaak-saken
Den svensk-eritreiske journalisten og dramatikeren Dawit Isaak har vært fenglset i Eritrea uten rettsak siden 2001.  Hans bror, Esaya Isaak, vil orientere om bakgrunnen for saken og hva som gjøres for Dawit, både i Sverige og internasjonalt.

Spørsmål fra salen.

***
Arrangementet er åpent for alle.  Fri adgang – ingen påmelding.  Mobil bar ved møtelokalet.

Ytterligere informasjon hos Norsk PEN, 2260 7450 eller 926 88 023

Mansour Koushan er en prisbelønnet forfatter.  Koushan var aktiv i dannelsen av en uavhengig iransk forfatterforening, og står i sterk opposisjon til regimet. Han  er en sentral forfatter, dramatiker, poet og teater/filmregissør i hjemlandet. Han skriver og har gitt ut romaner, noveller, diktsamlinger, skuespill samt litterær teori og kritikk.  I 1998 ble Koushan invitert til Oslo av Norsk Forum for Ytringsfrihet  for å holde et foredrag. Under oppholdet i Norge ble to av hans beste venner drept i Teheran, og at han fikk beskjed om at hans navn befant seg på politiets dødslister. Koushan hadde derfor inget valg og ble værende i Norge. Han var fribyforfatter i Stavanger i fra 2000 tkil 2002.  I Stavanger har Koushan blant annet vært kunstlærer ved Teater Sølvberget (fra 2001) og satt opp stykkene G.U.D, Siste sjanse, Yerma, intet nytt og Nora + Nora.  Koushan er i dag bosatt med sin kone og to voksne barn i Stavanger.

Dawit Isaak-saken: Dawit Isaak er en svensk-eritreisk dramatiker, journalist og skribent som har vært fengslet i Eritrea siden 2001 uten rettsak.  Han søkte asyl i Sverige i 1987 og ble svensk statsborger i 1992.  Han returnerte senere til Eritrea og arbeidet som reporter i landets første uavhengige avis, Setit.  Han ble etter hvert også deleieer i avisen. 23.09.01 ble han arrestert i sitt hjem i Asmara, angivelig for å kreve demokratiske reformer.  Setit hadde da dekket konfrontasjonene mellom presidenten og reformtilhengerne.  Han var kort ute av fengsel i 2005.  Eritreiske myndigheter avviser innblanding fra utlandet og sa i 2009 at han ikke vil slippe ut av fengsel.  Han har mottatt en rekke priser, blant annet fra Reporters Sans frontieres, Anna Politkovskaya-prisen fra Den svenske presseklubben og Den norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris (2009).  Det er etablert en egen støttekomité i Sverige, nærmere informasjon på denne lenken: http://www.freedawit.com/