Tyrkianytt nr. 8, oktober 2018

Rettsbygningen i Istanbul, 8. oktober: Fredsakademikere og journalister samles etter at sakene deres er utsatt nok en gang.

William Nygaard, Eugene Schoulgin og Hege Newth besøkte Norsk PENs to viktigste tyrkiske samarbeidspartnere, The Initiative for Freedom of Expression og Dokuz8NEWS i deres respektive kontorlokaler i Istanbul 7. oktober. Formålet med møtene var å bli nærmere kjent med organisasjonene vi støtter og samarbeider med, spesielt nyttig var samtalene med de ansatte om arbeidsmetoder og -vilkår.

8. oktober var Norsk PENs til stede under rettshøring mot journalist Erol Önderoğlu (Reporters Without Borders’ representant i Tyrkia og journalist i Bianet), professor Şebnem Korur Fincancı (president i Turkey Human Rights Foundation (TİHV)) og journalist og forfatter Ahmet Nesin.
De er siktet etter tre ulike antiterrorparagrafer som hver seg kan gi en fengselsstraff på inntil 7 år. De er anklaget for å ha propagandert for en terroristorganisasjon. Den kurdiske avisa Özgür Gündem ble stengt i august 2016. Journalister, forfattere og akademikere lanserte en solidarisk støttekampanje for avisa og påtok seg redaktøransvaret for hver sin utgivelse. Önderoğlu, Fincancı og Nesin var blant disse, og risikerer maksimum fengselsstraffer på 21 år. Rettssaken ble utsatt, neste høring er januar 2019. Norsk PEN følger denne saken.

Norsk PEN var også til stede på en av mange rettshøringer mot de såkalte «Fredsakademikerne». 8. oktober sto tre for retten, men deres sak ble også utsatt til 28. januar 2019. Se også neste sak.

“Fredsakademikerne” i retten

I perioden fra 26. september til 26 oktober, ble åtte medlemmer av Academics for Peace, de såkalte Fredsakademikerne, idømt fengselsstraffer. Alle fikk 1 år og 3 måneders fengsel for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» ved å signere et fredsopprop fra Fredsakademikerne der det sto: «Vi vil ikke være medskyldige!» Retten utsatte kunngjøringen av dommene.

Antall akademikere som er blitt tiltalt er nå 340 og antall dømte akademikere var 28 i begynnelsen av oktober. Les om bakgrunnen for denne saken i Tyrkia-nytt nr 4 og 7.

Musikeren og sangeren Ferhat Tunç fengslet for å ha drevet med “ulovlig organisasjons- propaganda”

Musikeren Ferhat Tunç er dømt til 1 år og 11 måneders fengsel å ha “drevet med ulovlig organisasjonspropaganda» gjennom sine innlegg i sosiale medier i 2015 og 2016. Dommen inkluderer også fire tidligere utsatte dommer mot Tunç. Den København-baserte organisasjonen Freemuse som arbeider for musikeres ytringsfrihet, uttalte at behandlingen av Tunç er bevis på hvordan tyrkiske myndigheter angriper kunstnere, og har derfor startet en underskriftskampanje. Organisasjonen krever at alle anklager mot Tunç frafalles. Klikk her for å slutte deg til oppropet.

Neste rettshøring i søksmålet mot forlegger Ragıp Zarakolu blir 30. november

Tiltalen mot forlegger Ragıp Zarakolu, anklaget for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» på grunn av talen han holdt under åpningsseremonien til det politiske akademiet i Freds- og demokratipartiet (BDP) i 2011, fortsetter i Istanbul. Under høringen ble protestene fra advokat Sennur Baybuğa mot det såkalte “røde varselet” avvist. Retten avviste søknaden til Zarakolu, som har bodd i Sverige siden desember 2013, om å få levere sitt skriftlige forsvar fra utlandet. Søknaden ble levert i juli og avvisningen ble offentliggjort under den siste høringen. Den neste høringen er planlagt til 30. november 2018. Et rødt varsel er utstedt mot Zarakolu 7. juni 2018, fordi han ikke deltok i høringene etter arrestasjonen sin i oktober 2011 og løslatelsen i april 2012. Les mer om saken i Tyrkia-nytt nr 7.

Arrestert på grunn av innlegg på sosiale medier om den økonomiske krisen

People’s Democratic Party (HDP) medlem Idris Ilhan er arrestert på grunn av sine innlegg på sosiale medier. Han er siktet for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» og å «bryte kapitalmarkedsloven» på grunn av innlegg der han blant annet uttalte: «Vi svikter ikke fordi amerikanske dollar øker i forhold til tyrkiske lira (TL), dollaren øker fordi vi (vår økonomiske politikk) svikter.

Forbudte bøker

En tyrkisk spesialrett har beordret at tre bøker utgitt av Avesta Publishing skal “trekkes fra hyllene” – det vil si fjernes for salg – fordi de kan føre til «offentlig oppfordring til harme og fiendtlighet.»
De forbudte bøkene er:

* Den kurdiske nasjonale bevegelsen av Chris Kutschera, oversatt fra fransk av Fikret Başkaya, 2001
* Kurdistan og kurderne av Abdul Rahman Ghassemlou, oversatt fra engelsk av Ibrahim Bingöl, 2009
* «Vosstaniya Kurdov 1880 goda» (Opprøret av kurderne i 1880) av Jalile Jalil, oversatt fra russisk av Yaşar Abdülselamoğlu, 2014

Domstol: Hvis det ikke foreligger oppmuntring til vold, kan man ikke dømmes for propaganda

I forbindelse med frifinnelse av en person som var tiltalt for «ulovlig organisasjonspropaganda» på bakgrunn av sine innlegg på sosiale medier i forbindelse med den såkalte Afrinoperasjonen, uttalte en rettsinstans i Antalya: «Hvis det ikke foreligger oppmuntring til vold, kan man ikke dømmes for propaganda.»
Retten uttalte at ulovlig organisasjonspropaganda ikke kan utgjøre en forbrytelse i seg selv når innleggene vurderes innenfor ytringsfriheten og sier videre: “For å bli tiltalt må det gjennomføres propaganda av voldelige eller truende art for en ulovlig organisasjon.» Retten frafalt tiltalen for «offentlig oppfordring til harme og fiendtlighet» på bakgrunn av innlegg i sosiale medier, og uttaler at dette representerer «meninger som må tolereres innenfor demokratiske samfunn.»

Her er noe av innholdet i de aktuelle innleggene i sosiale medier som retten avgjorde ikke utgjør en forbrytelse:

«Krig dreper, sier nei til krig, vi vil ha fred.»
«Erdoğan-regimet ønsker å komme inn i Afrin, ikke for at Tyrkia skal få en fordelaktig posisjon, men slik at kurderne taper terreng. Hvis Afrin hadde vært under Assads administrasjon, som Erdogan kaller en morder, ville han ha handlet slik? Nei til krigen i Afrin.»
“Vi oppfordrer alle til å reagere mot Afrin-okkupasjonen. Krig i Afrin betyr krig mot det tyrkiske folk.»
«Tyrkiske væpnede styrker angriper sivile i Afrin: 7 er døde”.

Appell fra Nazlı Ilıcak og Altanbrødrene avvist

En Istanbul-domstol godkjente livstidsdommen mot seks tiltalte, blant annet journalistene Ahmet Altan, Mehmet Altan og Nazlı Ilıcak, for å ha «forsøkt å styrte den konstitusjonelle orden.» Journalistene ble arrestert etter kuppforsøket 15. juli 2016. Alle saksøkte forblir arrestert, med unntak av Mehmet Altan, som ble løslatt i samsvar med en domsavgjørelse i forfatningsdomstolen.

Mehmet Altan, Ahmet Altan og Nazlı Ilıcak.

Krav om 33 års fengsel for tidligere parlamentsmedlem

Den første høringen i søksmålet mot folkepartiets (HDP) æresformann, Ertuğrul Kürkçü, på bakgrunn av talen han holdt i Mardin i 2012 da han var parlamentsmedlem, samt fire andre taler han har holdt i Diyarbakır i årene 2015 og 2016, ble avholdt i Diyarbakır nylig.
Tiltalen inkluderer et fengselskrav på minimum 13 og et halvt år og opp til 33 år for «ulovlig organisasjonsmedlemskap», «ulovlig organisasjonspropaganda», «offentlig oppfordring til hat og fiendtlighet» og «offentlig oppfordring til ikke å adlyde lover.”
I sin forsvarstale uttalte Kürkçü at han ble tiltalt for å gjenta meninger han forsvarte som parlamentsmedlem, og at anklagene kun er ment å bane vei for ytterligere arrestasjon av parlamentsmedlemmer fra HDP. Den neste høringen er planlagt til 6. februar 2019.

Helsepersonell tiltalt for å ha hjulpet sivile under portforbudet

Et søksmål er rettet mot 14 helsearbeidere som forsøkte å komme inn i Cizre-distriktet i Santirnak under portforbudet i januar 2016 for å hjelpe sivile. De anklages nå for «ulovlig organisasjonsmedlemskap og propaganda.»
I sine forsvarstaler sa de tiltalte at de forsøkte å reise til Cizre for å sikre retten til liv, som er en grunnleggende menneskerettighet. «Vi vil fortsette å hjelpe dem som har behov for helsetjenester, og vi ville gjøre det igjen,» sa de tiltalte. Neste høring er planlagt til 26. desember 2018.

Etterforskning av 285 brukere av sosiale medier

Innenriksdepartementet har uttalt at 349 brukere av sosiale medier ble undersøkt den siste uken i september. Etterforskning ble så igangsatt mot 285 brukere på grunn av innlegg på disse kontoene. Ifølge departementets kunngjøringer ble brukerne av sosiale medier anklaget for «ulovlig organisasjonspropaganda», «fornærmelser» og «offentlig oppfordring til hat og fiendskap».

RTÜK straffer nyhetsmedier som “skader Tyrkias rykte”

I sitt første møte i den nye sesjonen offentliggjorde Radio og fjernsynsrådet (RTÜK) anklager mot nyhetsbulletiner på FOX og Tele 1.
Rådet utstedte bøter til TV-kanalene, og sa at nyhetene de formidlet “vil skade Tyrkias rykte”. Nyheter som ble kringkastet av Fox Main Evening News Bulletin ble bøtelagt på bakgrunn av prinsippet, «nyheter kan ikke formidles uten at man er sikker på at de er sanne.» Kommentarer som «Tyrkia støtter organisasjoner som ISIS og Al Nusra” førte også til bøteleggelse.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordømmer Tyrkia på grunn av søksmål mot utstilling

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har dømt Tyrkia for å «bryte ytrings- og tankefrihet» på bakgrunn av et søksmål rettet mot utstillingen «Krigsvitner forklarer» under en kultur- og kunstfestival i Diyarbakır.
Utstillingen viste fotografier og korte videoopptak av intervjuer med familier og slektninger av soldater og PKK-medlemmer som hadde mistet livet. Utstillingen ble senere angrepet av politiet og et søksmål ble rettet mot syv personer som hadde organisert utstillingen. Domstolen dømte de tiltalte til fengselsstraffer som varierte mellom 10 og 24 måneder fordi bruk av uttrykkene «gerilja» og «krig» i utstillingsmaterialet ble ansett som «ulovlig organisasjonspropaganda.»
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen pekte på at disse uttrykkene ikke er oppmuntring til vold, men heller kritikk av Tyrkias politikk når det gjelder det “kurdiske spørsmålet”, og en oppfordring til fred. Retten dømte Tyrkia til å betale 5 000 euro i “moralsk kompensasjon.”

HRW: Slutt med påtale for å ha «fornærmet presidenten”

President Erdoğan trakk sin anklage mot fire universitetsstudenter som var tiltalt på bakgrunn av tegneserien «Kingdom of Tayyips.» Human Rights Watch (HRW) offentliggjorde en skriftlig erklæring der de krevde en slutt på påtale for å ha «fornærmet presidenten».
HRW sier at tilbaketrekking av Erdoğans anklage er en positiv utvikling for studentene, men dette løser ikke det større problemet som gjelder tusenvis av søksmål som krenker ytringsfriheten. «Regjeringen bør avslutte denne hånlige holdningen til menneskerettighetene og respektere tyrkernes rett til fredelig å gi fritt uttrykk for sine meninger”, uttalte organisasjonen.
«Fornærmelse av presidenten» burde ikke være en forbrytelse … Beslutninger fra aktorer og domstoler om å igangsette eller avslutte saker burde ikke avgjøres av presidenten, sier Benjamin Ward, Europas og Sentralasias fungerende direktør i Human Rights Watch.
Les mer om bakgrunnen for tegneserien i Tyrkia-nytt nr. 7-2018.

Rettssak mot journalist fordi de skrev nyheter om pastor Brunson

Et søksmål ble rettet mot Cumhuriyet Dailys reportere Alican Uludağ og Duygu Güvenç på grunn av deres nyhetsdekning av den amerikanske statsborgeren Pastor Brunson. Journalistene er anklaget for å “rakke ned på regjeringen i republikken Tyrkia og dens institusjoner» på grunn av nyhetsartikkelen som sto på trykk i avisens 26. juli-utgave med tittelen “Når gisseldiplomatiet faller.» Den første høringen i saken vil bli holdt 20. desember i Istanbul.

Etterforskning av lærer som anbefalte studenter å lese en bok av Orhan Pamuk

En etterforskning av en lærer i litteratur på en videregående skole i Istanbul er blitt igangsatt fordi han foreslo at studentene skulle lese romanen «The Museum of Innocence» av Orhan Pamuk.

Orhan Pamuk

Undervisningsdirektoratet brukte uttrykket «innholdet det gjelder vurderes av eksperter å være upassende for studenter …», og refererte til romanen til den Nobelprisvinnende forfatteren. Læreren ble innkalt for å forsvare seg, og uttalte blant annet: «Jeg står overfor en etterforskning fordi jeg, som litteraturlærer, har foreslått en bok, noe jeg faktisk kan bli straffet for”.

Tyrkisk rett om å fornærme Erdoğan: «Negativ kritikk må tolereres»

En rettsinstans har besluttet at reklameforbudet rettet mot avisen Sözcü Daily etter en klage fra president Erdoğan er lovstridig. Dommen sa klart at presidenten «må tolerere ubehagelig og negativ kritikk.»
Som en følge av Erdoğans klage bestemte Press Advertising Agency (PAA) at alle offentlige annonser skulle droppes og at forbudet skulle gjelde de neste fem utgavene av avisen fordi den hadde fornærmet presidenten med en overskrift 24. juni 2015. Sivilretten uttalte derimot at de tilhørende nyheter og overskriften er innenfor pressefriheten. Derfor ble sanksjonen tilbakekalt fordi artikkelen ikke hadde til hensikt å fornærme.

Konstitusjonsdomstolen finner ingen rettskrenkelse når et barn ble straffet for å henge opp en konsertplakat

Konstitusjonsdomstolen (AYM) sier at straffen mot en 16-årig som hadde hengt opp plakater for en konsert er i samsvar med grunnloven. Retten argumenterte med at ytringsfriheten ikke ble krenket i forbindelse med straffen og uttalte at lokale myndigheter kan avgjøre saken. «Det må aksepteres som rimelig å forvente at man må ha tillatelse for å henge opp plakater,» uttalte retten.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

Tyrkianytt nr 7, september 2018

Tyrkianytt fra Norsk PEN – Nr. 7/september 2018 

Fire studenter løslatt etter arrestasjon på grunn av tegneserie «World of Tayyips»

Fire studenter ved Middle East Technical University som ble arrestert for å bære et banner som avbildet tegneserien «World of Tayyips» er løslatt. De ble siktet for å ha «fornærmet Erdoğan» og satt fengslet i en måned. På bakgrunn av tiltalen er studentene blitt møtt med krav om fengsel i opptil fire år fra påtalemyndighetene. En rett i Ankara bekreftet at elevene skulle forbli arrestert, men aksepterte senere innsigelsen mot den første dommen og dømte at studentene skulle løslates.

IFEX, den globale paraplyorganisasjonen for ytringsfrihetsorganisasjoner, startet en kampanje i sosiale medier for å støtte tegneserien «Tayyips verden» og oppfordret til deling av tegneserien på sosiale medier «for å vise Tyrkia at satire ikke er en forbrytelse.»

Amnesty International Tyrkias Formann Taner Kılıç løslatt
Istanbuls 35th Assize rettsinstans utstedte nylig løslatelsesdom for advokat Taner Kılıç som også er Amnesty International Turkeys styreformann, og som var den eneste arresterte saksøkte i den såkalte Büyükada-saken. Se mer om bakgrunnen i artikkelen Massearrestasjoner av menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia-nytt nr 7-2017.

En løslatelsesdom ble utstedt for Kılıç som har vært fengslet i 431 dager, siden juni 2017. Anklagene mot Kılıç, som ble arrestert sammen med 22 kolleger, ble slått sammen med hovedanklagen i Büyükada-saken i oktober 2017, der 10 menneskerettighetsforkjempere var tiltalt. De ble da siktet for «medlemskap i en væpnet terroristorganisasjon» og for å ha «begått lovbrudd på vegne av en ulovlig organisasjon uten å være medlemmer».

Etterforskning av valutatap rettes mot nyhets- og sosiale medier
Verditapet på den tyrkisk liraen fortsetter å akselerere, blant annet i forbindelse med sanksjoner pålagt av USA, samt krisen rundt arrestasjonen av pastor Brunson og Tyrkias nei til å løslate ham fra fengsling etter at han ble arrestert for spionasje. Liraen falt med 32% de første 10 dagene i august.

President Erdoğan beskrev situasjonen som «en økonomisk krig» og «et forsøk på å utnytte Tyrkia». Statsadvokatene i Ankara og Istanbul offentliggjorde en undersøkelse av skriftlige og visuelle medier som de mente hadde «truet økonomisk sikkerhet» og «bidratt til økonomiske angrep». Innenriksdepartementet kunngjorde at en etterforskning var blitt åpnet mot 346 konti i sosiale medier fordi de skal ha “lagt ut innhold som bidrar til verditapet”.

«Det er økonomisk terror i sosiale medier,” uttalte Erdoğan, «Domstolen gjør det som er nødvendig. Dette er forræderi, og vi vil ødelegge deres hjem (sic).” Pressemedarbeideren Faruk Eren i Konføderasjonen av Progressive Fagforeningen i Tyrkia og Den tyrkiske journalistforeningens styreformann Gökhan Durmuş uttalte at undersøkelsene hverken ville bidra til pressefriheten eller krisen som sådan. Reporter uten grensers Tyrkias-representant Erol Önderoğlu skrev på Twitter at han var «bekymret for pressens legitime rett til å bidra med kritisk journalistikk.»

Parlamentsmedlem Dr. Ömer Faruk Gergerlioğlu i HDP meldte etterforskningen av ”de som truer økonomisk sikkerhet» til parlamentet. Det parlamentariske spørsmålet fra Gergerlioğlu, rettet til visepresident Fuat Oktay, handlet om det juridiske grunnlaget for forbrytelsen “å true den økonomiske sikkerheten.” I et ønske om å finne ut hvor mange personer etterforskningen var blitt åpnet mot, spurte Gergerlioğlu, «Hva har disse menneskene delt på sosiale medier som truer den økonomiske tryggheten? »

Som en reaksjon på undersøkelsene, sa menneskerettighets- og presseorganisasjoner at «den sanne forbrytelsen ville være å holde nyheter borte fra leserne”, og uttalt at operasjonen ble gjennomført mot de som kritiserer den økonomiske politikken til regjeringen og de som uttrykker sin mening om den negative økonomiske utviklingen.

Lærere dømt etter nødlover, nektet å oppholde seg i et demonstrasjonsområde
Lærerne Nursel Tanrıverdi og Selvi Polat ble satt i varetekt nok en gang etter å ha protestert på Bakırköy Square for å “få tilbake jobbene sine.» En domstol har tidligere forbudt Tanrıverdi og Polat å oppholde seg nærmere enn 200 meter fra Bakırköy-torget, der de pleide å gjennomføre “sit-in-demonstrasjoner”. Denne gangen må de to avgi regelmessige signaturer (en form for overvåket løslatelse) og de er nektet å reise utenlands.

Overvåkning av 456 000 borgere
Ifølge tall fra Justisdepartementet er 456 157 personer blitt løslatt under tilsyn pr. juli 2018. 14 293 av disse er barn. Den mest utbredte anvendelsen av slike “rettslige tiltak” er å sende regelmessige signaturer til en politistasjon. Rettslige tiltak kan også inkludere «forbud mot reise utenfor byen» eller “å nærme seg et demonstrasjonsområde.» I noen tilfeller må borgerne sende signaturer til politistasjonen hver dag eller hver uke. Lederen for Tyrkias menneskerettighetsstiftelse (TIHV), Prof. Dr. Şebnem Korur Fincancı, uttalte at hundretusener er underlagt rene forfølgelsesprosesser, og at det verserer påstander om tortur i fengslene. Fincancı uttalte videre at “folk står stadig overfor et miljø av tortur … forholdsregler må tas slik at “rettslige tiltak” ikke fører til tortur.»

“Lørdagsmødrene” angrepet av politiet
Den 700. uken med demonstrasjoner fra “Lørdagsmødrene” ble stanset av innenriksdepartementet denne måneden. Lørdagsmødrene har organisert “sit-in”-protester foran Galatasaray High School i Beyoğlu, Istanbul siden 1995, for å kreve svar på spørsmål om skjebnene til sine slektninger som er forsvunnet i varetekt. Politiet angrep lørdagsmødrene med tåregass og gummikuler fordi de “provoserte”. Parlamentsmedlemmer og representanter for pressen deltok også på demonstrasjonen. 47 demonstranter ble satt i varetekt.

Innenriksminister Süleyman Soylu, som beordret angrepet på demonstrasjonen, forsvarte politiets vold og anklaget mødrene, som lette etter sine barn, for å tjene terroristenes sak. Han uttalte: ”Vi har ikke latt dem gjennomføre demonstrasjonen. Burde vi ha oversett det faktum at lørdagsmødrene blir misbrukt av en terrororganisasjon og er et dekke for terrorisme?”

Lørdagsmødrene, som er blitt samlet hver uke de siste 23 årene på Galatasaray-plassen for å kreve svar på spørsmål om skjebnen til sine savnete slektninger, møtte også politiets hindringer på sin 701. demonstrasjon. Alle veier som fører til Galatasaray Square fra gågaten Istiklal ble blokkert med barrikader og en stor del av Taksim-plassen ble blokkert av politiet. Lørdagsmødrene samlet seg foran Human Rights Association (IHD) Istanbul til tross for politiets blokkering og ble forhindret i å marsjere til Galatasaray Square. Til tross for oppfordringer fra politiet som sa, “spre dere, dere holder en ulovlig demonstrasjon», leste de pårørende og rettighetsforsvarerne opp en pressemelding foran politiets sperringer. «Vi glemmer ikke, vi tilgir ikke, vi gir ikke opp! Vi demonstrerer hvor som helst”, uttalte gruppen. Etter forbudet mot lørdagsmødrenes demonstrasjoner på Galatasaray-plassen ble også andre lignende, ukentlige demonstrasjoner forbudt i Diyarbakır og Batman.

Over 12 000 søksmål er blitt rettet mot de som har ”fornærmet president» siste sju år
Prof. Dr. Yaman Akdeniz har opplyst at hele 12 893 søksmål med påstand om å «fornærme presidenten» er blitt innlevert de siste syv årene (2010-2017), og at 12 305 av søksmålene ble innlevert i President Erdoğans regjeringstid. Ifølge opplysningene som er delt på Twitter, ble søksmål innlevert mot 6 033 personer i samsvar med artikkel 299 i den tyrkiske straffeloven som regulerer “lovbruddet” å fornærme republikkens president. 2 099 søksmål førte til dom, 1 660 med utsettelse og 873 med frifinnelse.

Banner og taleforbud mot «fredsdemonstrasjon”
Talen som skulle framføres av “Fredsmødrene” på Verdensfredsdagen den 1. september, organisert i Diyarbakır, samt bannere og plakater som skulle henges opp på området, ble forbudt.

I en omfattende redegjørelse sendt til organisasjonskomiteen sier politiet at Fredsmødre-initiativet ikke er en lovlig organisasjon, og derfor ikke kan få lov til å tale under demonstrasjonen. Uttalelsen beskrev mødrene som «såkalte fredsmødre». Dette er tekstene skrevet på plakatene som ble forbudt: «Fred kan ikke isoleres», «Fascismen vil tape, folket vil vinne,» “Herskerne vil ha krig, folket vil ha fred,» » Fred vil vinne mot krig og unntakstilstasnd”, ”AKP krever krig, vi skal bygge fred.»

Innenriksdepartementet betaler kompensasjon etter bombeangrep
Lisa Çalan, som mistet begge beina under bombeangrepet mot HDPs demonstrasjon den 5. juni 2015, har nå fått erstatning.

En domstol har dømt Innenriksdepartementet til å betale 1 356 000 tyrkiske lira (rundt 2 millioner NOK) i materiell og moralsk kompensasjon på grunn av sviktende sikkerhetstiltak. Retten uttaler at eksplosjonen kunne vært forhindret, og at dette var en feil i sikkerhetstjenesten grunnet forsømmelse.

Kunstnere støtter Osman Kavala etter 300 dager i fengsel
En gruppe kunstnere og kulturarbeidere, advokater og forretningsmenn var samlet på den 300. dagen for Osman Kavalas fengsling og presenterte et banner der det sto: «Vi savner [ham],» Med dette gjentok de sitt ønske om at Kavala skulle bli løslatt umiddelbart.

Anklagen mot Kavala er fremdeles ikke utferdiget. Han ble satt i varetekt den 18. oktober 2017 og er blitt holdt i fengsel siden 1. november 2017.

Ytterligere informasjon i Tyrkia-nytt nr 10-2017.

IFEX: En permanent unntakstilstand er ikke en erstatning for å respektere menneskerettighetene
Paraplyorganisasjonen for internasjonale organisasjoner for ytringsfrihet, IFEX, har oppfordret sine medlemmer til å foreslå en felles tekst som forklarer hvordan unntakstilstanden i Tyrkia ikke er over, men er blitt permanent gjennom nye lovlige endringer. Mer enn 40 ytringsfrihetsorganisasjoner signerte teksten, og signaliserte at en permanent unntakstilstand ikke representerer en erstatning for å respektere menneskerettighetene. Flere detaljer her.

Middlesex University lanserer rapport om unntakstilstanden
Rapporten fra Middlesex University i London viser til de mange rettighetsbruddene som ble begått under den toårige unntakstilstanden i Tyrkia.

Rapporten inneholder en kronologisk oversikt over hendelser fra 15. juli 2016 til 13. juni 2018, i tillegg til rettslige prosesser, avgjørelser fra tyrkiske domstoler, samt avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol, rapporter og informasjon lansert av nasjonale og internasjonale rettighets- organisasjoner og lovgivning som ble anvendt i unntakstilstanden, med vekt på de restriktive lovene som ble overført til perioden etter unntakstilstanden.

Rapporten viser til resultater fra «Turkish Human Rights Case Support Project» utført av professor Philip Leach fra Middlesex Universitys fakultet, Applied Human Rights Professor Helen Duffy fra Leiden University og advokatene Ayşe Bingöl Demir, Saniye Karakaş og Senem Gürol. Prosjektet har som mål å oppfordre til rettsmidler mot de systematiske og omfattende menneskerettighetsbruddene som pågår i Tyrkia, samtidig som det vil gi bærekraftig støtte til mennesker som ble fratatt grunnleggende rettigheter, samt menneskerettighetsgrupper som har som mål å hjelpe dem. Vennligst klikk her for å lese hele rapporten.

Zarakolu krever «slutt på trakassering» over rødt varsel mot ham
Et såkalt “rødt varsel” er blitt utstedt mot forfatter og forlegger Ragıp Zarakolu, seks år etter at han ble arrestert og senere løslatt. «Dette har ingen mening, det er kun respektløshet og trakassering,» sa Zarakolu. Zarakolu ble arrestert Istanbul i oktober 2011, angivelig for å «bistå en ulovlig organisasjon» i forbindelse med en tale han holdt under åpningsseremonien til det politiske akademiet i Freds- og demokratipartiet (BDP). Han ble så løslatt i april 2012, men påtalemyndigheten i Istanbul fortsatte å følge opp Zarakolus sak og krever nå fengsel i opptil 15 år. Retten utstedte en ransakelsesordre med “rødt varsel” mot Zarakolu 7. juni 2018 på grunn av hans fravær under høringene. Han har bodd i Sverige siden desember 2013.

Zarakolu sier påtalemyndighetene har snudd og gått tilbake til der de startet i 2011 og driver nå med det han karakteriserer som «internasjonal trakassering”. «Det ser ut til at mine skrifter, mine meninger, forsvar for fred og min kontinuerlige beskyttelse av menneskerettighetene, minoritetsrettigheter og ytringsfrihet har plaget noen mennesker igjen. La dem bli plaget. Vi vil fortsette!”, sa Zarakolu som også ba om at trakassering skulle slutte.

‘Fredsakademikerne’ i retten
Forfølgelser av akademikere som anklages for ulovlig organisasjonspropaganda fordi de har undertenget et fredsopprop, fortsetter i retten i Istanbul der syv fredsakademikere var tiltalt.

Dermed er antallet forskere som er tiltalt for å ha undertegnet oppropet nå nådd 273. Rettssaker mot 19 av dem ble avsluttet, og alle ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel hver. Kunngjøringen av dommene ble utsatt, bortsett fra de mot Prof. Dr. Zübeyde Üstel fra Galatasaray University og Prof. Dr. Büşra Ersanlı fra Marmara University.

Les mer om bakgrunnen i Tyrkia-nytt nr 4 under overskriften «Erdoğan bruker ytringsfriheten når han svarer akademikere».

Tyrkia dømt for å krenke ytringsfriheten
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har dømt Tyrkia for å krenke ytringsfriheten. Bakgrunnen er dommen mot boken «Kayıpsın Diyorlar – de sier du er savnet” som handler om den 19 år gamle Nazım Babaoğlus forsvinning fra varetekt i Siverek i 1994. Tyrkia ble dømt til å betale 2 500 euro i moralsk kompensasjon til Fatih Taş. Retten påpekte at de anvendte lovparagrafene er for omfattende og vage, og at de utgjør en kontinuerlig trussel mot ytringsfriheten.

Fatih Taş er den tidligere eieren av Aram Publishing, som utgav boka skrevet av Ali Aydın i 2004, og ble dømt til seks måneders fengsel. Dommen ble senere omgjort til en bot på 1 650 lira (ca NOK 2 300,-.)

Læreren Ayşe Celik blir fengslet igjen 1. november hvis det ikke foreligger en ny dom fra konstitusjonsdomstolen
Læreren Ayşe Celik er blitt dømt til 15 måneders fengsel på grunn av uttalelsen «Ikke la barn dø,» via en telefonsamtale på et TV-program under portforbudet. Gjennomførelsen av straffen ble utsatt, og fristen for utsettelse avsluttes 31. oktober.

Çelik er dømt til 1 år og tre måneders fengsel for «å spre en terroristorganisasjons propaganda.» Gjennnomføringen av Çeliks dom ble utsatt i seks måneder fordi hun var gravid, og hun ble senere fengslet sammen med sin baby. Fengslingen ble utsatt for annen gang, og Çelik ble løslatt. Saken ble overført til forfatningsdomstolen på grunn av brudd på ytringsfriheten, samt retten til en rettferdig rettssak. Hvis retten ikke utsteder en ny dom innen 1. november, vil Çelik bli fengslet igjen.
Les mer om bakgrunnen for denne saken i Tyrkia-nytt nr 5.

Etterforskning av 261 brukere av sosiale medier på en uke
Innenriksdepartementet har kunngjort at etterforskning er åpnet mot 261 brukere av sosiale medier etter at 376 mediekonti ble sjekket mellom 10. og 17. september 2018. Ifølge departementets kunngjøring ble brukerne anklaget for “ulovlig organisasjonspropaganda,” fornærmelse”, “offentlig oppmuntring til hat og fiendtlighet” og “trusler mot statens integritet”.

Politivold-saker
Den syvende rettshøringen i søksmålet i forbindels med dødsfallet til 14 år gamle Berkin Elvans under Gezi Park-protestene i 2013 ble nylig holdt i Istanbul. Politiet presenterte sine vitnemål i høringen, men besvarte alle spørsmål med uttalelser som, «Jeg vet ikke, jeg husker ikke, jeg så ikke,”, noe de også hadde sagt under etterforskningen av saken. Advokatene påpekte at den saksøkte politimannen Fatih Dalgalis telefonsignal var blitt registrert på stedet der Elvan ble skutt på tidspunktet for hans død. Retten avviste arrestasjonskravet mot Dalgalı og fastsatte neste høring til 28. november 2018,

Rettsaken mot politimannen Yakup Şenocak, som skjøt og drepte universitetsstudenten Kemal Kurkut under Newroz-feiringen organisert i Diyarbakır i 2017, fortsetter. Et 13 sekunders nytt bevis ble lagt til saksdokumentene før høringen. I dette visuelle beviset, sier en av de to politifolkene på saken til en annen: «Det er ikke nødvendig å skyte ham.» Til tross for dette ekstra beviset, avviste domstolsrådet kravet om at den saksøkte politimannen skulle arresteres. Saksøkte er tiltalt med krav om fengsel på livstid. Den neste høringen i saken er planlagt til 20. desember 2018.

Can Dündar: Jeg vil stille spørsmål til Erdoğan på pressekonferansen
I sitt intervju med det tyske pressebyrået har den tidligere lederen av avisen Cumhuriyet, Can Dündar, uttalt at han vil delta i den felles pressekonferanse som vil bli holdt av Tysklands kansler Angela Merkel og president Recep Tayyip Erdoğan under sistnevntes statsbesøk i Tyskland fra 27. til 29. september.

Dündar har uttalt at han ønsker å spørre Erdoğan «hvorfor han sier at det er terrorister i fengsler i Tyrkia istedenfor å si at det er journalister der.” Dündar legger til at han enkelt kan bevise at «de er ikke terrorister, men journalister.»

Dündar har også sagt: «Jeg vil kritisere Erdoğan direkte», og la til at hvis han hadde blitt invitert til den offisielle middagen gitt av Tysklands president Frank-Walter Steinmeier til ære for Erdoğan, ville han også ha deltatt på den.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Norge, Tyrkia og invasjonen i Afrin

De siste årene har vi bivånt et angrep på demokratiet og ytringsfriheten i Tyrkia som går langt lengre  enn det som fulgte militærkuppet i 1980. Dette var ille nok i seg selv, men de militære annonserte fra første stund av at deres maktovertakelse var midlertidig. Den var en reaksjon på en krise. Et sivilt styre skulle gjeninnsettes. Dette skjedde også, og da de militæres kandidat ikke fikk flertall ble dette  respektert.

Utviklingen siden slutten av 2013 er på den annen side et forsøk på å forvandle hele det tyrkiske samfunnet i retning av et sunni-muslimsk diktatur under ledelse av president Recep Tayyip Erdoğan.  Titusener av offentlige ansatte er avskjediget, journalister og forfattere er fengslet i et omfang som verden knapt har sett make til. Styresmaktene kontrollerer de vıktıgste medıehusene og har tatt over alle de tidligere uavhengige nyhetskanalene.

På toppen av dette invaderer så Erdoğan det krigsherjete Syria, i to etapper, først et område på flere tusen kvadratkilometer sør for grensen ved Jerablus høsten 2017, og så tidlig i 2018 den nordvestlige syriske provinsen Afrin. Erdoğan sier at disse landområdene skal «tilbakeleveres til deres rettmessige eiere». Med dette mener han å bosette syriske flyktninger i området. Begrunnelsen er at den syrisk-kurdiske grupperinger PYD som drev ut IS i slutten av 2016, og okkuperer nær en tredjedel av Syria, i dag er alliert med de kurdiske opprørerne i Tyrkia og således er å regne for terrorister ifølge Ankara.

Stortingsrepresentantene Moxness (R), Barstad (SV) og Huitfelt (AP) har stilt regjeringen spørsmål siden februar om Tyrkias okkupasjon, der landet nå oppretter en sivil administrasjon på syrisk grunn med representanter for lokalbefolkningen. Regjeringens svar er unnvikende og viser blant annet til selvforsvar mot PYD. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon på at PYD står bak noen aggresjon mot Tyrkia, og erfaringene fra Nord-Irak viser at landet uten problemer kan forholde seg til en kurdisk enklave på sørflanken.

Det offisielle Norge har ikke noe spesielt godt rulleblad når det gjelder å påtale de eklatante menneskerettighetsbruddene i Tyrkia. Manglende reaksjon fra Norge og andre NATO-land på invasjonen er desto mer påtakelig siden vi på den annen side reagerer med sterk og detaljert kritikk, sanksjoner og fordømmelse på Russlands annektering av Krim-halvøya samt på landets støtte til opprørerne i det østlige Ukraina. Problemet er ikke bare at Norge unnlater å påpeke en åpenbar folkerettsstridig aksjon, men også at unnfallenheten underminerer det som finnes av tillit til at vi faktisk mener noe med vårt lands støtte til en internasjonal rettstilstand.

Taushet er oftest det svakeste av alle politiske uttrykk. Dersom regjeringen mener at NATO-landet Tyrkias flørt med Russland og Iran gjør den politiske situasjonen mer problematisk burde dette kunne være gjenstand for en rasjonell debatt, men dette skjer ikke.

Det er mulig dette er uttrykk for en ny trend. Vi husker alle regjeringen Solbergs taushet rundt menneskerettsspørsmålene under dens besøk i Beijing. Da var det tilgangen til det kinesiske markedet som lå til grunn. I forkant av sitt besøk i Ankara forleden, oppfordret Stoltenberg NATO-land til å gi Tyrkia mer støtte, men uten å presisere hva en slik støtte skulle bestå i, gitt at Tyrkia tramper på menneskerettighetene og at angrepet på Afrin var folkerettsstridig. Hvilke er omkostningene ved å påpeke at denne invasjonen er utillatelig, ikke minst da Tyrkias hensikt synes å være å forbli i området på ubestemt tid?

President Erdoğan har videre annonsert nyvalg i Tyrkia 24 juni, en frist som er uhørt kort og som ble annonsert samtidig som den hittil 18 måneder lange unntakstilstanden ble forlenget med tre måneder. Å holde valg under unntakstilstand med de ekstraordinære virkemidlene myndighetene har hører ingen steder hjemme, og dette burde regjeringen påpeke.

Det er et svært alvorlig problem når Norge taper troverdighet i forhold til de verdiene landet bekjenner seg til. Et lite land som vårt har all interesse av at en internasjonal rettsorden opprettholdes.

Norsk PEN krever at utenriksminister Søreide i klare ordelag både fordømmer Tyrkias folkerettslige invasjon og planlagte vedvarende okkupasjon av områder i et naboland, samt den destruktive utviklingen med unntakstilstand  i snart ett år, en farseaktig annonsering av valg, den vedvarende undertrykkelsen av den kurdiske minoriteten, og kneblingen av de siste restene av en fri presse.

Norsk PENs Tyrkiagruppe ved Ragnar Næss og Eugene Schoulgin.

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 7. mai 2018.

Tyrkianytt nr. 3, mars 2018

Tyrkianytt fra Norsk PEN

Nr. 3/mars 2018

Skjermdump fra nettsiden til The Initiative for Freedom of Expression.

En serie injuriesøksmål rettet mot president Erdoğan
12 av de 170 intellektuelle som krevde fred under Afrin-operasjonen, har innlevert et  injuriesøksmål mot president Recep Tayyip Erdoğan. Bakgrunnen er at presidenten har kalt dem «forrædere, umoralske, vulgære, hyklerske, og medspillere for separatistiske terrororganisasjon» da han offentliggjorde en pressemelding foran Çağlayan Courthouse.

Professor Baskın Oran og musikeren Şanar Yurdatapan krevde 1 tyrkisk lira i moralsk kompensasjon i februar. I injuriesøksmålet står det at Erdoğan har fornærmet de to i henhold til tyrkisk straffelovs artikkel 125. I tillegg sto han bak en hatefull ytring, noe som er forbudt i henhold til artikkel 216, og ble videreformidlet i alle tv-kanaler, aviser og sosiale medier og derfor skapte en “alvorlig og overhengende fare.”

Listen over tyrkiske, statlige mediers “forbudte sanger” avslørt
Tyrkias statlige kringkaster TRT har sensurert totalt 208 sanger – 142 på tyrkisk og 66 på kurdisk – etter at tekstene ble funnet støtende, melder den uavhengige nyhetsformidleren T24. Berømte tyrkiske popstjerner som Sıla, Demet Akalın, Bengü og Koray Avcı var blant de sensurerte på TRT-listen. To tv-program, 30 tv-reklamer og åtte radioreklamer ble også sensurert og fjernet fordi de “brøt TRTs regler”.

“Tidsperioden etter 1980-kuppet, da mange sanger av berømte artister ble sensurert av TRT, burde vært avsluttet nå”, sa det republikanske folkepartiets parlamentsmedlem, Atilla Sertel, i en uttalelse.

“Min ekskone, sangeren Melike Demirag og jeg måtte gå i eksil i Tyskland i over 12 år, og vi ble fratatt vårt tyrkiske statsborgerskap av General Evren (som ledet militærkuppet den 12.09.1980) og alle mine sanger og Melikes stemme ble forbudt i Tyrkia”, sier musikeren og komponisten Şanar Yurdatapan.

“På et bilde publisert i avisen Hürriyet den 14. mai 1987, kunne man se unge mennesker som er blitt arrestert som terrorister, og på bordet foran dem lå “bevisene”: Noen bøker og LP-plater, inklusive våre”, legger han til.

845 satt i varetekt i forbindelse med Afrin-operasjonen
Det tyrkiske innenriksdepartementet har meddelt at 845 personer ble satt i varetekt mellom 29. januar og 26. februar 2018 på grunn av «ulovlig organisasjonspropaganda» som kritiserte Afrin-operasjonen gjennom sosiale medier, samt protestdemonstrasjoner mot operasjonen.

Departementet sa videre at 423 konti på sosiale medier er blitt undersøkt og tiltaler tatt ut mot 251 personer på grunn av «ulovlig organisasjonspropaganda», “å provosere folk til hat og fiendtlighet”, samt «fornærmelse av myndighetene”.

Ytterligere to HDP-medlemmer mister sine plasser i parlamentet
Nestleder Ahmet Yıldırım og MP Ibrahim Ayhan mistet plassene sine i parlamentet på grunn av fengselsstraffene de har fått. Antallet HDP-medlemmer som har mistet seter i parlamentet, har nå nådd ni.

Ayhan ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» gjennom en ytring på sosiale medier og Yıldırım ble dømt til 1 år og to måneders fengsel for å ha fornærmet president Erdoğan ved å kalle ham «den såkalte sultanen i palasset.» Således tapte et parlamentsmedlem plassen sin i parlamentet for første gang i det tyrkiske parlamentets historie for å ha fornærmet presidenten.

Ahmet Altan dømt til 5 år og 11 måneders fengsel
Med bakgrunn i kuppet og den rådende unntakstilstanden ble journalist Ahmet Altan dømt til fengsel i fem år og 11 måneder tidligere denne måneden. Altan ble dømt for å ha «fornærmet presidenten» og for «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.»

Altan ble dømt på bakgrunn av en artikkel han skrev med tittelen «To Walk Over», publisert på nettet. Retten reduserte ikke Altans straff fordi den mente han hadde «negative holdninger under høringen”, samt “hans mangel på anger». Retten hevdet at Altan forsøkte å få PKKs grøftegraveraktiviteter til å framstå som uskyldig basert på følgende setning i artikkelen: «De tror det er borgerkrig å drepe barn med tanks og kanoner når de graver grøfter i kurdiske nabolag.”

Rettssak mot de som protesterte mot massakren på Ankaras jernbanestasjon
Et søksmål er blitt igangsatt mot 11 personer som protesterte mot bombeangrepet fra ISIS mot Ankaras jernbanestasjon i 2015 gjennom en pressemelding.

Anklagerne hevder at demonstrantene «bryter loven om møter og demonstrasjoner» når de publiserer en pressemelding og at de også «skader offentlig eiendom” fordi de skrev «hensiktsmessig fred» med spraymaling på brostein utenfor stasjonen. Anklagers kontor hevder videre at slagordet «Tyv, morder Erdoğan» ble sunget under protesten. Den første høringen i saken ble avholdt 23. januar 2018 og resulterte i en utsettelse.

Medlemmer av EMEP (arbeiderpartiet) løslatt etter å ha blitt arrestert for å distribuere en fredsbrosjyre
Arbeiderpartiets (EMEP) medlemmer Neslihan Karyemez og Bilal Karaman ble arrestert i Istanbul for å ha “utført propaganda for en terrororganisasjon» fordi de delte ut brosjyrer som oppfordret til fred i forbindelse med den såkalte Afrin-operasjonen. De to tiltalte ble så løslatt og neste høring i saken er berammet til 10. juli 2018.

13-åring dømt til fengsel for å ha kastet stein mot politiet
En 13 år gammel gutt ble i 2010 arrestert for å ha kastet en stein på politiet under en protest i Tirern. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (ECHR) har nå dømt Tyrkia til å betale moralsk og materiell erstatning på 10 500 euro til gutten.

Agit Demir, som er nå 22 år gammel, ble arrestert 19. januar 2010 for å ha «kaste en stein på sikkerhetsoffiser» under protesten som ble arrangert i desember 2009 mot fengselsforholdene til PKK-lederen Abdullah Öcalan. Demir ble dømt til 1 år og 15 dagers fengsel for «å gjennomføre propaganda for en terroristorganisasjon”. Etter å ha blitt holdt i varetekt i to måneder ble hans straff “utsatt”.

ECHR uttaler at “arrestasjonen av barn må være « siste utvei » og fortsatte: «Til tross for Demirs handling, å kaste stein på en sikkerhetsoffiser, og til tross for at dette overskrider grensene for en politisk debatt, er denne aktiviteten et svar på undertrykkelsen av et sosialt behov. »

President Erdoğan uttaler seg om forholdet mellom regjeringen og domstolene
Da president Recep Tayyip Erdoğan talte på 150-årsjubileet til tyrkisk Høyesterett, hevdet han at myndighetene respekterer lovens overherredømme. Tidligere har han uttalt at han ikke respekterer rettsavgjørelser som han ikke liker. «Det var tider da vi kritiserte beslutninger gitt av våre domstoler, våre høyere rettslige organer eller vår konstitusjonsdomstol, og det vil komme kritikk også i fremtiden, men vi har aldri neglisjert et rettsdekret. Vi har aldri nølt med å implementere et dekret,” sa Erdoğan i talen.

Myndighetene etablerer spesialenhet for å følge sosiale medier ifm. Afrin-operasjonen
Enkelte provinser har etablert spesielle enheter for å etterforske innlegg på sosiale medier i forbindelse med «Afrin-Operasjonen.” En rekke konti på sosiale medier blir nå fulgt av myndighetene og flere av bidragsyterne blir etterforsket. Innenriksdepartementet har uttalt at det er tatt rettslige skritt mot 690 konti i sosiale medier i perioden 26. februar – 5. mars, og at 169 personer ble satt i varetekt på grunn av «ulovlig organisasjonspropaganda» og ”fornærmelse av myndighetene”.

8. mars: Politiintervensjon i Ankara og Tekirdağ – forbud mot markering av dagen i Antalya pga. “nasjonal følsomhet”
Ulike demonstrasjoner og protester ble organisert i mange provinser 8. mars. I Antalya ble markeringer fra kvinneorganisasjoner i provinsen forbudt på grunn av «nasjonale følsomheter.» Protester som skulle organiseres i Ankara og Çorlu-distriktet Tekirdağ ble også forbudt av politiet. Politiet viste til at myndighetene i Ankara ikke ga tillatelse til protestene på grunn av unntakstilstanden. Politiet brukte tåregass mot demonstrantene i Ankara og 18 kvinner ble slått og satt i varetekt. I Çorlu ble syv personer slått og satt i varetekt. De som ble satt i varetekt i Ankara ble idømt bøter og ble så løslatt.

Konstitusjonsdomstolen hevder at lærer som ble avskjediget fordi han var homofil ikke ble diskriminert – to dommere tok dissens
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avgjort at religionslæreren som ble avskjediget fordi han var homofil ikke ble utsatt for diskriminering. Rett uttalte: «De som vil bli lærere og delta i utdanning av små barn, må naturligvis forholde seg til visse begrensninger som andre ikke er bundet av.”

Det kom imidlertid merknader til avgjørelsen fra to av dommerne. De understreket at dommen er i strid med grunnloven og uttalte at alle internasjonale konvensjoner som Tyrkia er tilsluttet, forbyr diskriminering basert på seksuell orientering. Brevet understreket videre at det ikke eksisterer noen foretrukket seksuell orientering i grunnloven, og at staten må være objektiv og behandle alle kjønn, seksuelle identiteter og folks seksuelle orienteringer likt.

Seminarer om menneskerettighetslover får norsk støtte
Organisasjonen Initiative for Freedom of Expression startet i mars en rekke seminarer om menneskerettighetslover. Seminarene er organisert med støtte fra blant annet Fritt Ord og det norske Utenriksdepartementet og er rettet mot jusstudenter i fire provinser. Seminarene tar sikte på å informere fremtidens advokater om ytringsfrihet og de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene.

Det første seminaret ble arrangert 12. mars i Diyarbakır og vil senere fortsette i Ankara, Izmir og Istanbul. Seminarene vil sammenligne internasjonal og nasjonal lovgivning, så vel som dekretene til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. De vordende advokatene vil diskutere beskyttelse av menneskerettigheter, forpliktelsene i internasjonale konvensjoner, omfanget, begrensningene og hindringene i ytringsfriheten, samt spesiallovgivning under unntakstilstanden. Seminarene vil fortsette med oppfølgende sesjonen i april.

Cumhuriyet-saken: Ahmet Sik løslatt
Den sjette høringen i «Cumhuriyet Case» ble avholdt i Istanbul tidligere i mars. Retten løslot reporter Ahmet Şık og avisens administrerende redaktør Murat Sabuncu. Fortsatt under såkalt “rettslig kontroll” ble Şık løslatt etter 434 dager i fengsel og Sabuncu etter 495 dager.

Den syvende høringen av saken pågikk mens dette vedtaket ble utarbeidet. Myndigheten hevdet da – på bakgrunn av nyheter i avisen og poster på sosiale medier, at de 13 tiltalte, inklusive Şık og Sabuncu, burde straffes med 15 års fengsel hver for å ha «hjulpet til med å opprettholde en ulovlig organisasjon uten være medlemmer.»

Injuriesak mot journalist som hevdet politiker hadde «mandelformet bart”
Journalisten Oktay Candemir er siktet for injurier i forbindelse med en artikkel han skrev med tittelen «Rather an Almond-Shaped Mustache» som omhandler guvernør Murat Zorluoğlu. Artikkelen ble publisert på et nyhetsnettsted 22. desember 2017. Myndighetene anklaget journalisten for å «fornærme en offentlig tjenestemann» med sine uttalelser.

Retten vurderer et ”seierstegn” som «terroristsymbol»
Høyesterett har dømt Ahmet Colayır til ett år og elleve måneders fengsel for «ulovlig organisasjons-propaganda» gjennom sine innlegg i sosiale medier. Saken var basert på at Colayır viste et såkalt «seierstegn” og dessuten bar et gult, rødt og grønt skjerf, av retten definert som et «terror-symbol».

 Bok om incestforhold ansett som “upassende”
CNN Turk-journalist Büşra Sanay har skrevet en bok med tittelen «Giving Birth to a Sibling», som fokuserer på incestkulturen i Tyrkia. Sanay har meldt at hennes bok-signeringer som skulle arrangeres i to forskjellige kjøpesentre ble kansellert fordi innholdet i boken var «upassende».» Initiativet til sensuren kom fra kjøpesenterets administrasjon.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Norwegian PEN, Association of Norwegian Editors and the Norwegian Union of Journalists send joint letter to President Erdoğan

President Recep Tayyip Erdoğan
Cumhurbaşkanlığı Külliyesi
06560, Beştepe
Ankara
Turkey

Oslo, 22nd February 2018

On Friday 15th February, brothers and journalists Mehmet Altan (65), Ahmet Altan (67) and Nazli Ilıcak (73) were sentenced to life imprisonment after being found guilty of participating in the coup attempt in 2016.

Ahmet Altan is the former editor of the Taraf newspaper, which was closed when President Erdoğan introduced the state of emergency after the coup attempt.

These are the first sentences against journalists in trials related to the failed coup attempt and send dangerous signals ahead of the trials against all the other journalists accused of similar allegations. The European Federation of Journalists (EFJ) affirms that the sentences indicate an escalation of the oppression of freedom of expression.

Three other accused has received similar verdicts: Zaman [Media group] marketing manager Yakup Şimşek, police academy instructor Şükrü Tuğrul Özşengül and Zaman’s designer Fevzi Yazıcı.

At the same time, 18 journalists and staff in Cumhuriyet are charged with supporting terrorism through their work as critical writers and journalists. Three journalists – Ahmet Şık, Murat Sabuncu and Akin Atalay – have been in custody for over a year while the trial is in progress. On Friday 9th March, there will be a new hearing that will revolve around if these three will be released while the case is in progress.

Norwegian PEN, Association of Norwegian Editors and the Norwegian Union of Journalists repudiate such attempts at criminalising journalism. We are deeply concerned about the authorities’ willingness to use power to gag free debate and information, which leads to a weakened confidence in the Turkish democracy.

On Friday 9th March, a new round of trials will begin with the prosecution of journalists and the administrative staff in Cumhuriyet. They are accused of supporting terrorism through their critical journalism. Four court hearings have so far shown that the prosecutor’s office has no evidence of the case and that this is a purely political case against critical journalists.

With reference to the European Parliament’s resolution of February 2018, where the EU accuses the Turkish authorities of using the state of emergency after the coup attempt in July 2016 to muzzle all opposition, and demanding the immediate release of all the arrested for performing their legitimate work, using their freedom of expression or is imprisoned without evidence, Norwegian PEN, Association of Norwegian Editors and the Norwegian Union of Journalists ask Turkish authorities to:

  • release the three Cumhuriyet journalists. We believe that the trial is a political process against critical and independent journalists and has no concrete relations with terrorist charges or coup attempts;
  • release all the other journalists, editors, academics and others who are imprisoned due to false charges of participation in the coup attempt;
  • stop the attacks on independent media, journalists, academics and other groups and people using their legitimate democratic rights.

 

Yours sincerely,

 

William Nygaard                       Thomas Spence
Norwegian PEN                         Norwegian PEN’s Media Committee

Arne Jensen                                  Hege Iren Frantzen
Associations                                 Norwegian Union of Journalists
Of Norwegian
Editors

 

Copy:

Minister of Justice Abdülhamit Gül
Minister of Interior Affairs Süleyman Soylu
Ambassador Esat Safak Göktürk

Tyrkianytt nr. 8, september 2017

Fengsling på grunn av ytringer på sosiale medier, Erdogan bruker Interpol mot opposisjonelle, flere journalister arrestert

Nr 8/september 2017

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc.
The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.
Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Erdogan bruker Interpol mot opposisjonelle

Erdogan fortsetter jakten på reelle og innbilte motstandere med full styrke etter at han har sørget for å arrestere og/eller frata jobben fra nærmere 200.000 mennesker. Et siste middel er at han bruker Interpol for å arrestere tyrkisk-fødte statsborgere i andre land under påskudd av forbrytelser de skal ha gjort seg skyldig i for flere år siden. Ett eksempel er Dogan Akhanli, en forfatter som har kritisert Erdogans regime og dessuten har skrevet om deportasjonene og massakrene på armenerne i 1915 under merkelappen «folkemord», en karakteristikk som tidligere var forbudt i Tyrkia, men som er et sterkt angrepet standpunkt hos konservative tyrkere. Akhanli er tysk statsborger og ble arrestert av spansk politi mens han var på ferie i Spania.

I følge avisen Hürryet har Ankara avvist kritikken fra kansler Angela Merkel, som anklaget Tyrkia for å «misbruke» Interpol, og uttaler at den mistenkte ikke ble arrestert på bakgrunn av sitt journalistiske arbeid, men for et væpnet ran i 1984.

Köln-baserte Akhanlı, som har skrevet mye om menneskerettigheter i Tyrkia, ble arrestert 19. august mens han var på ferie i Granada.

Tyskland avviser tyrkisk forespørsel om å fryse Gülen-eiendeler

Tyskland har avvist en formell anmodning fra Tyrkia om å fryse eiendeler til medlemmer av nettverket til den amerikansk-islamske predikanten Fethullah Gülen, som påstås å stå bak det mislykkede kuppforsøket 15. juli 2016, ifølge det tyske tidsskriftet Der Spiegel.

Avvisningen vil sannsynligvis forverre det allerede anstrengte forholdet mellom de to NATO-allierte etter at kansler Angela Merkel sa at Tyskland burde reagere besluttsomt på Tyrkias fengsling av to tyske statsborgere basert på politiske anklager.

Uten å oppgi kilder, sa bladet at den tyrkiske regjeringen hadde bedt utenriksdepartementet i Berlin om å fryse eiendelene til personer som var knyttet til Gülen-bevegelsen i Tyskland. De vedla en liste med 80 navn. Den tyske regjeringen har avvist anmodningen og fortalte Ankara at det ikke var noe juridisk grunnlag for at Tysklands “økonomiske vakthund” – BaFin – skulle slå ned på Gülen-bevegelsen og dens sympatisører.

Utenriksdepartementet i Berlin har nektet å kommentere saken.

26 journalister arrestert i løpet av tre måneder

Contemporary Journalists Association (ÇGD) har lansert sin medierapport som dekker perioden april-mai 2017.  Ifølge rapporten ble 39 medie-arbeidere satt i varetekt og 26 ble arrestert. Åtte nettsteder ble forbudt og 20 søksmål mot medie-arbeidere ble behandlet, hvorav 15 resulterte i fengselsstraffer. I løpet av ett år med unntakstilstand er 319 medie-arbeidere satt i varetekt ifølge rapporten. 103 av disse ble senere arrestert.

Flere hundre personer ble varetektsfengslet på grunn av ytringer på sosiale medier

I perioden 17. og 24. juli 2017 ble 2 697 innlegg på sosiale medier etterforsket. 151 av de identifiserte ble satt i varetekt. Disse er anklaget for å ha “utført terroristorganisasjonens propaganda, rost ulovlige organisasjoner og offentlig kunngjort tilknytning til terroristorganisasjoner, oppfordret folk til hat og fiendtlighet, fornærmet myndighetene, truet statens og sikkerhet i samfunnet og ytret hatefulle meninger.”

I følge Innenriksdepartementet 168 personer satt i varetekt i perioden 24.-31. juli.  2.619 innlegg ble etterforsket i denne perioden og anklagene er stort sett sammenfallende.  Hele 921 personer ble varetektsfengslet.  Tall for perioden 7-14 august viser at 2.703 kontoer på sosiale medier ble undersøkt.  Av disse ble 1.264 “identifisert” og 152 personer ble satt i varetekt. Igjen er anklagene de samme.

Straffefrihet for drap etter kollisjon

Emrah Barlak kolliderte med en politipatruljebil 12. august 2012 og politimannen İmran Kahya skjøt og drepte ham i slåsskampen som fulgte.  Høyesterett dømte İmran Kahya, som også såret fire andre personer, til 11 år, 8 måneder og 15 dager fengsel. Court of Appeals reverserte så dommen med begrunnelsen at saksøkte hadde utført drapet «innenfor grensene for selvforsvar» og utstedt en frikjennelse.

Free Journalists Initiative: 5 journalister arrestert i juli

Organisasjonen Free Journalists Initiative har offentliggjort sin rapport om rettighetsbrudd i juli. Ifølge rapporten ble 25 journalister satt i varetekt og fem journalister ble arrestert i forrige måned. Ni arresterte journalister ble løslatt, mens 171 journalister fortsatt er i fengsel. Det ble gjennomført rettsaker mot 41 journalister i denne månedsperioden. Tre journalister ble dømt til totalt 9 år, 10 måneder og 7 dagers fengsel.

Human Rights Watch: Forsvinninger i Ankara må undersøkes

Human Rights Watch (HRW) har sendt et brev til justisminister Abdulhamit Gül, og bedt om at «tyrkiske myndigheter snarest må starte  undersøkelser i forbindelse med en rekke kidnappingssaker og forsvinninger i Ankara siden mars 2017. Dette gjelder minst fire tilfeller.» HRWs direktør for Europa og Midtøsten, Hugh Williamson,  har uttalt: «Det er troverdige grunner som får oss til å tro at det er snakk om mennesker som er blitt ofre for tvungen forsvinning gjennomført av myndighetene. En av de savnede personene ble identifisert etter å ha blitt arrestert av politiet 42 dager etter at vedkommende hadde “forsvunnet”.  Minst tre andre personer er blitt kidnappet under lignende forhold.

Personen som ble identifisert etter å ha blitt, var en tidligere lærer, Önder Asan.

HRW sier videre: «I tilfeller av forsvinninger, som startet i mars 2017, viser det seg at de tre andre menneskene bærer sterke likhetstrekk med Asan.  Disse er Turgut Capan, Mustafa Özben og Cemil Koçak. Alle tre er lærere og var offentlige ansatte som ble avskjediget i forbindelse med unntakstilstanden.»

 

11 Beşiktaş-fans arresterte etter demonstrasjon på fotballkamp

11 Beşiktaş-fans ble arrestert etter å ha vist fram et plakat under Super Cup-finalen i Samsun. Plakatens tekst var: «La Nuriye og Semih leve.» Påtalemyndighetene utstedte så en anklage mot 17 fotballfans på grunn av «propaganda for en terroristorganisasjon».

ISIS mistenkt i forvaring knivstakk politimann, påtalemyndighetene legger lokk på informasjon til media

En ISIS-mistenkt stakk en politibetjent i hjel i Istanbuls sikkerhetsdirektorat mens han befant seg i varetekt siktet for å delta i forberedelser av et  terrorangrep. Istanbuls statsadvokat kunngjorde et såkalt “media blackout” når det gjaldt alle nyheter i sakens anledning.  Forbudet mot  intervjuer, kritikk og lignende skriftlige og visuelle innslag i sosiale medier og i publikasjoner er forbudt inntil nærmere undersøkelser er gjennomført.

 

Denne utgaven av Tyrkia-nytt har også bidrag fra Ragnar Næss, medlem av Norsk PENs Tyrkia-gruppe.

Oversatt fra engelsk og redigert av Carl Morten Iversen

Tyrkias skjebne

Den 16. april går velgere i Tyrkia til en skjebnetung folkeavstemning om endringer i grunnloven for et nytt president-system. Bringer en ny grunnlov Tyrkia mot et mer autoritært samfunn?

Vi står foran et viktig referendum i et NATO-land med strategiske føringer mot øst og vest. Det av Erdoğan og hans AK-parti foreslåtte president-systemet er grunnleggende sett av samme type som i USA, men med vesentlig større og flere fullmakter enn i det amerikanske. Som flere tyrkiske statsvitere har påpekt, er tanken om et presidentsystem i seg selv ikke så feil når vi kjenner de store problemene Tyrkia har hatt med å få politiske allianser til å fungere, det være seg i koalisjonsregjeringer eller i partisamarbeid. Men dersom et vesentlig mer vidtgående president-system enn det amerikanske foreslås innført av et parti og en president, som ønsker all makt selv, er det noe annet.

I Europa har vi over flere tiår forholdt oss til det demokratiske forfallet i Tyrkia. I de første årene etter år 2000 var det grunn til en viss optimisme: Sensuren ble løftet og det ble inngått en våpenhvile med de kurdiske opprørerne i PKK. Det ble publisert bøker som kritiserte udemokratiske sider ved det tyrkiske samfunnet. Dette ga håp.

Erdoğans parti tok initiativet til disse positive endringene. Den støtten dagens president fikk fra Tyrkias 20 millioner kurdere var en av brekkstengene Erdoğan brukte for å frata de militære politisk makt, en utvikling som må regnes som positiv, men som også kan misbrukes til å oppnå større personlig innflytelse.

Da politiet sommeren 2013 slo hardt ned på de demonstrantene som krevde en «grønnere» bypolitikk i det belastete Istanbul, og da Erdoğan bygget et kjempepalass for seg selv, samt egenrådig pekte ut traséen for den nye broen over Bosporos, begynte alarmen å gå hos mange: Er mannen ikke bare stormannsgal, men også rett og slett «gal»? Hva blir det neste?

I desember 2013 arresterte politiet 52 personer tilhørende Erdoğans nærmeste krets, siktet for økonomisk kriminalitet. Det ble fremlagt kompromitterende telefonsamtaler, påstått mellom Erdoğan og hans sønn Bilal med råd om hvordan man skal skjule svarte penger. I stedet for å forklare seg, erklærte han sin egen og sønnens samvittighet ren som gull, og avsatte alle de impliserte tjenestemennene, det vil si en slags krigserklæring fra den utøvende myndighet overfor rettssystemet.

Erdoğan anklaget polititjenestemennene for å være del av et politisk angrep på presidenten og hans støttespillere, og at arrestasjonene ikke var en juridisk begrunnet handling. Mistanken gikk i retning av «Hizmet», en islamsk bevegelse ledet av Fethullah Gülen, Erdoğans tidligere samarbeidspartner og leder for et nettverk av skoler og andre institusjoner i Tyrkia og andre land.

To valg fulgte der opposisjonspartiene ikke maktet å skape noe regjeringsskifte, det ble krig med kurderne, og i 2016 skjedde et forsøk på militærkupp som Erdoğan utnytter til en storstilt utrenskning av tjenestemenn, journalister og akademikere i titusenvis. Folk i «Hizmet» ble pekt ut som kuppmakere. Det er imidlertid ikke lagt frem noe bevis for at bevegelsen sto bak kuppet, og en del fakta peker i retning av at presidenten selv var klar over kupp-planene, men lot dem utvikle seg for så å bruke situasjonen for sine politiske mål. Dette er likevel spekulasjoner. Myndighetenes taushet om sakens detaljer, påpekt av mange, gir likevel grunn til mistanke. I dag spørres det om Erdoğan har manøvrert seg inn i en posisjon der han enten må sikre seg full kontroll eller selv havne i fengsel, noe lederen for den sekulære opposisjonen nylig påpekte i parlamentet.

Etter kuppforsøket er det reist rettssak mot mer enn 100000 personer og mer enn 70000 er satt i varetekt.  Mer enn 40000 er arrestert for delaktighet i kuppet. Flertallet av de 58 parlamentarikerne fra det pro-kurdiske partiet HDP er varetektsfengslet. En FN-rapport påpeker at av de omlag 1200 sivile dødsfall under sikkerhetsstyrkenes aksjoner i de kurdiske områdene siden 2015 er ikke ett eneste dødsfall etterforsket. 6800 akademikere er siktet for medlemskap i «Hizmet» og mer enn 6000 av disse er sparket fra jobben. 2300 journalister er sagt opp og av disse er 216 satt i varetekt. 66 aviser, 36 radiostasjoner, 28 TV-kanaler, 26 forlag, 19 tidsskrifter og 5 nyhetsbyråer er stengt av myndighetene. Formuer, eiendeler og annet aktivum tilhørende de som er rammet av tiltakene er i stor utstrekning konfiskert av staten, eller rett og slett plyndret av Erdoğans tilhengere.

Det folket skal ta stilling til 16. april dreier seg om økt mulighet for presidenten til å regjere ved dekreter, utpeke og avsette ministre og oppløse parlamentet med påfølgende svekkelse av maktfordelingen mellom dømmende, lovgivende og utøvende makt. Systemet viser også sitt sanne ansikt når vi ser på de betingelsene nasjonalistpartiet (MHP) har stilt for å støtte forslaget: Økt sentralisering av makten, ingen lokal «autonomi» (eksempelvis for kurderne), og fastholding av at alle Tyrkias innbyggere er «tyrkere».

Det blir avgjørende viktig at Erdoğan og hans partifeller ikke sikres seier i folkeavstemningen, hvis et nytt diktatur skal unngås. For å få gjennomslag må han ha et simpelt flertall på 50 % + 1 stemme, og de siste opinionsundersøkelsene anslår at han ikke har mer enn 48%. Det går derfor rykter om at Erdoğan i frykt for å tape vil avlyse folkeavstemningen og komme med andre fremstøt for å få støtte fra folket.

For den demokratiske opposisjonen i Tyrkia er noe av det viktigste å ikke bli glemt. Flere kjente internasjonale personligheter har undertegnet opprop til forsvar for menneskerettighetene i Tyrkia. Alle kontakter til fengslete samvittighetsfanger, forfulgte journalister, akademikere og andre demokratiske opposisjonelle er viktig. Det er grunn til å anmode alle i Norge med kontakter i Tyrkia om å styrke slike kontakter, samt sende støtteerklæringer og oppfordre dem til å stemme nei 16. april. Mer enn noen gang før er det viktig med markante protester, ikke bare på grunn av at menneskerettighetene i Tyrkia er rammet, men også ved den internasjonale utryggheten som konsekvensene av et nytt diktatur i Midt-Østen vil skape.

Norsk PENs Tyrkia-gruppe:

Brit Bildøen
Anders Heger
Jørgen Lorentzen
Ragnar Næss
Eugene Schoulgin
William Nygaard, leder

***Artikkelen står på trykk i Aftenposten 29. mars 2017***

Celebrating Honorary Member Can Dündar

280full-can-dundarBorn in 1961 in Ankara, Can Dündar is a journalist, columnist, and documentarian.  After completing his studies in journalism in Ankara, Dundar went on to obtain a Master’s degree from the London School of Journalism, and a Ph.D. in Political Science from the Middle East Technical University in Ankara.

Alongside his work as a journalist, Dündar has published over 20 books, produced numerous television programs, and has written and contributed to screenplays and documentaries, most notably Mustafa (2008), chronicling the life of Turkish leader Mustafa Kemal Atatürk, which Dündar wrote and directed.

Dündar’s primary contribution, however, has been his unwavering dedication to a rigorous brand of journalism that unapologetically demands honesty, transparency, and accountability from its government and political parties.  It is this very dedication, however, that has unfortunately led him into a position of conflict with the Erdoğan regime – a position in which Dündar, at one point, was forced to choose between freedom of speech and freedom itself.

Dündar has contributed to various print publications over the years, including Hürriyet, Nokta, Sabah, and Milliyet, before being appointed in February 2015 as the editor-in-chief of the center-left newspaper Cumhuriyet.  In January 2014, evidence emerged exposing Turkish National Intelligence Agency (MİT) trucks intercepted at the Syrian border, illegally shipping arms to Syrian rebels.  The story’s publication in May 2015 immediately situated Dündar and the daily’s Ankara bureau chief, Erdem Gül, as prime targets in a regime that is increasingly stifling the freedom of its press.

President Erdoğan filed an individual criminal complaint against Cumhuriyet; as a result, Dündar and Gül were arrested in November 2015 in Istanbul, and charged with espionage, collecting and disclosing state secrets, and supporting an armed terrorist organization.  Dündar and Gül spent over 90 days in pre-trial detention, including periods in isolation and solitary confinement, and although the journalists were freed in late February under a constitutional court ruling, the indictment ultimately led to a conviction on May 6, 2016, in which Dündar was sentenced to a reduced 5 years and 10 months imprisonment, and Gul was sentenced to 5 years.  This devastating decision was immediately followed by an equally drastic event: an attempt on Dündar’s life the same day, on the courthouse steps, during which his wife, Dilek, aided in detaining the shooter.

In August 2016, Can Dündar stepped down from his position as editor-in-chief of Cumhuriyet, though he will still be active as a columnist, and tireless in his personal and professional efforts to protect the freedom of the press in Turkey.  Throughout his persecution, arrest, detention, trial, and appeal, Dündar was adamant in his position to remain in Turkey, to fight from within its borders to preserve media integrity and protect their rights to a free press.  Now, however, upon his release pending appeal, Dündar has left Turkey for the moment, dismayed and unconvinced that he would be able to receive a fair trial under the current regime.  Dündar has stated that, “the state of emergency [is] being used the government as a pretext to control the judiciary”, and as such, it would be highly unlikely for him to receive a just, impartial, or public hearing, offering very little hope of the overturn of his conviction.

The already hostile climate for dissidents and opposition in Turkey was exponentially exacerbated by the coup attempt in July 2016.  Reporters Without Borders (RSF) names Turkey the “world leader in imprisoned journalists”, and their World Press Freedom Index for 2016 ranks the country as 151st of 180.  The organization reports: “[i]n the draconian state of emergency imposed after the abortive coup, the authorities have closed more than 100 media outlets critical of the government, placed 42 journalists in provisional detention and banned many others from travelling abroad”.

Spring 2016 saw the publication of We Are Arrested: A Journalist’s Notes from a Turkish Prison, Dündar’s account of Cumhuriyet’s decision to publish the controversial story, and his subsequent arrest and imprisonment, and the social and political events that led up to and followed the failed July coup.  

In March 2016, Norwegian PEN organized a protest outside of Parliament in support of Dündar, Gül, and several other imprisoned or at-risk journalists in Turkey, such as Aslı Erdoğan.  At this time, Norwegian PEN also announced its decision to adopt Can Dündar as an honorary member, in celebration of his monumental contributions to the protection of freedom of speech and human rights, particularly in the face of severe persecution, threats, and imprisonment.

Dündar has also been honored with the International Press Freedom Award (Committee to Protect Journalists, CPJ, 2016), and the Prize for the Freedom of Future of the Media (together with Erdem Gül, Leipzig Media Foundation, 2016).  Cumhuriyet also received the Reporters without Borders prize in the media category for 2015.

Perhaps Dündar’s merit is best expressed by the words of Jennifer Clement, President of PEN International:

“Can Dündar belongs to that elite of extraordinarily brave journalists who risk everything so the world can know the truth.”

Turkey: New Report Highlights Declining Space for Freedom of Expression in the Digital Sphere

 ‘In Turkey the internet is seen as a place where things can be done independently, and they want to take the internet under control because they fear that.’ – Journalist Yasemin Çongar

LONDON, 16 December 2015 – Freedom of expression in the digital sphere has deteriorated dramatically in Turkey since the Gezi Park protests in March 2013 when peaceful demonstrations organised through social media were harshly repressed, according to a new report released today by PEN International and PEN Norway, the third in a wide-ranging series monitoring and assessing such violations in the country since 2012.

The report – Surveillance, Secrecy and Self-Censorship: New Digital Freedom Challenges in Turkey – documents how Turkish authorities have stepped up their crackdown on freedom of expression online.  It highlights the persecution of individual journalists and other writers for their online writing; amendments to laws which have increased the ability of authorities to censor online material; the practice of mass surveillance; and the pressures placed on internet businesses operating in Turkey to censor material or provide information on users to authorities, to name but a few of the challenges.

‘We are gravely concerned about the extraordinary degree of control that Turkish authorities are attempting to exercise over legitimate public discussions online which are well within the interest of the Turkish people. The fact that even as we launch this report one of our colleagues, journalist and PEN Turkey member Can Dündar is behind bars for carrying out his work as a journalist, demonstrates the decline of freedom of freedom of expression,’ said Jennifer Clement, PEN International president

‘We call on Turkish authorities to respect their obligation to  protect the right to freedom of expression online and to release Can Dündar, Erdem Gül  and all others imprisoned for their legitimate exercise of fundamental rights.

The report is a frank assessment of the recent regime of online censorship and mass surveillance against a backdrop of longstanding, serious abuses of the judicial process and attacks on freedom of expression by Turkish authorities, taking the form of politically-charged anti-terror and corruption investigations and trials.

‘There isn’t a great deal of mystery around how these legal instruments will be used. The removal of a lot of content is going to be requested; a wall is going to be built in the path of journalism. They have constructed a system of internet regulation that is far from what should be present in a state where the rule of law holds sway; now it’s time for that system to be implemented.’ Doğan Akın, owner and editor-in-chief of T24.

Blocks on social media and websites, online surveillance and repressive legislation which results in numerous arrests, detentions and trials have become commonplace. According to statistics for 2014 released by the European Court of Human Rights (ECHR), Turkey single-handedly surpassed the 46 other states in the Council of Europe (CoE) in terms of cases involving violations of the right to freedom of expression.

‘The report on digital censorship in Turkey shows a shocking lack of trust from the regime towards its citizens and justifies the deep fear of injustice and suppression being felt in the country’. William Nygaard, President Norwegian PEN. 

The net effect of this system of repressive legislation and surveillance is to drive journalists and other writers into self-censorship.  As investigative journalist İsmail Saymaz told PEN:

‘Of course [surveillance] has had an impact. For one, people speak on the phone less; they constantly create new email accounts and communicate via them. Until recently, they would engage in behaviour like refraining from keeping CDs around the house or periodically wiping their computers’ hard drives…We eventually got used to living this way. We had to somehow try to continue engaging in journalism regardless.’

The report, based on interviews with Turkish journalists and other writers, supplemented by detailed desk research, concludes with detailed recommendations to the Turkish government, the international community and to internet businesses operating in Turkey, requesting much-needed legislative reform, how to improve transparency and accountability and to ensure that surveillance practices do not violate human rights.

‘Freedom of expression is a fundamental human right not only in international law, but is also the bedrock of democracy.  Where this right is denied, all other human rights are at risk.’ Salil Tripathi, Chair of PEN International’s Writers in Prison Committee.

PEN International and its Centres around the world have been documenting freedom of expression violations and campaigning on behalf of writers in Turkey for several decades. From the 1985 visit of Harold Pinter and Arthur Miller on behalf of PEN International to campaign against the torture of writers and others in prison; to continued calls for investigations into the 2007 murder of Turkish-Armenian editor and PEN member Hrant Dink; to campaigning against the prosecution of writers Orhan Pamuk in 2005 and Elif Shafak in 2006; to the 2012 PEN delegation to Turkey calling for reform of laws stifling Turkey’s writers, publishers, translators, and journalists, PEN’s work continues in Turkey today.

The report is available to read in full here.

Erdogan og det tyrkiske valget

Erdoan
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan

Valg på tyrkisk – skattestraffer, overgrep og mediekontroll

Idag, 1. november er det valg i Tyrkia, og det autoritære lederskapet strammer tøylene. Leder for en bølge av undertrykkelse er tidligere statsminister, nå president Recep Tayyip Erdogan. Hans underminering av ytringsfrihet og rettsikkerhet i landet skjer ikke bare ad hoc, men er nærmest kronisk både i omfang og form. Hans forhold til lov, orden og ansvar for de mest elementære menneskelige rettigheter er, for nordiske borgere, så ufattelig manipulerende og neglisjerende – og i tillegg utført i full offentlighet – at vi har vanskelig for å tro at det er sant. Og hans overgrep eskalerer.

Blant Erdogans virkemidler for å kvele opposisjon kan nevnes skattelegging av mediekonsern som ytrer seg kritisk til hans AK-parti, ofte med konkurs som konsekvens, avsetting av statsadvokater og politietterforskere som våger å ta i korrupsjonsanklagene mot ham, hans familie og kretsen rundt ham, ordre til medier om å kvitte seg med kritiske redaktører, ordre fra redaktører om å kvitte seg med kritiske journalister og slik kan vi fortsette. Nå foran valget lar han sitt politi raide TVstudioer som er kritiske mot AK-pariet, lar dem spraye personalet med tåregass i deres egne lokaler, arrestere dem og stenge studioene. Samtidig som han gir sine støttespillere frie tøyler er listen over ulovlige virkemidler skremmende lang.

Dette er mannen som ber NATO om krisemøte og får offisiell aksept for Tyrkias bombing av IS trass i at alle vet at det er kurderne og PKK som blir hovedmålene for hans angrep. Kurdiske styrker er som kjent de eneste som til dags dato har klart å påføre IS alvorlige nederlag på bakken. Hvor lenge kan Vesten la denne løgnhalsen og manipulatoren av en president få herje med våre mest elementære krav til ytringsfrihet og menneskerettigheter? Denne farlige mannen gjør oss alle medansvarlige. Slik kan vi rett og slett ikke ha det!

William Nygaard
Styreleder i Norsk PEN

Eugene Schoulgin
visepresident i PEN International