Strålende anmeldelser av den nye fribyantologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr»

«Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!» Dette skriver Klassekampens anmelder Carline Tromp i sin omtale av antologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr», som torsdag 23. mai 2019 ble lansert
foran en fullsatt sal
på Verdensteatret i Lillehammer, under Norsk Litteraturfestival.

Boken, som har hatt Johanne Fronth-Nygren som redaktør, inneholder tekster av 13 fribyforfattere bosatt i Norge, og har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Bangladesh, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død.

De tretten forfatterne som er representert i boken er:
Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abraha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury (Tutul), Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Hayder, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdin, og oversetterne som har gjort tekstene deres tilgjengelige for oss på norsk, er: Øyvind Berg, Hege Susanne Bergan, Johanne Fronth-Nygren, Nina Zandjani, Oda M. Vinsnes, Paal-Helge Haugen, Gunstein Bakke, Erling Kittelsen, Linda Kjosaas, Arne Ruste, Mohammad Izadi, Anne Karin Torheim og Walid al-Kubaisi.

Antologien er utgitt på Aschehoug forlag etter initiativ fra og i samarbeid med Norsk PEN. Utgivelsen har mottatt tilskudd fra Kulturrådet, Fritt Ord og Kopinor.

En av årets viktigste bøker?
«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er blitt svært godt mottatt av flere anmeldere. Store oppslag i blant annet Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen vitner om at fribyforfatternes stemmer og historier er et viktig og etterlengtet tilskudd til den norske litterære offentligheten.

Ingunn Økland, anmeldelse i Aftenposten: «Norges skjulte mangfold»
«I skyggen av en kritthvit bokbransje har vi et mangfold av forfattere her til lands. (…) Mange norske lesere synes det blir i overkant mye hverdagsliv og selvsentrering i vår samtidslitteratur. I så fall anbefaler jeg boken Å kysse en ørken. Å kysse en myr.»

Carline Tromp, anmeldelse i Klassekampen: «Splinter av verden»
«Det er dette som gjør denne utgivelsen så viktig – den utvider blikket, åpner nye veier inn i litteraturen. (…) Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!»

Kristina Quintano, anmeldelse i Shuddhashar:
«Forfatter og aktivist Carsten Jensen sa i sin Bjørnsonforelesning på Lillehammer i år at vi i Vesten på mange måter mangler ord til å beskrive krigens konsekvenser. Vi har ikke erfart den, vi kan ikke godt nok beskrive hva det er vi ser og føler og opplever. Likevel er det nettopp dette de tretten forfatterne i denne antologien klarer. De bruker ordene til å beskrive hendelser og følelser og drømmer de aller fleste av oss ikke har noen forutsetning for å beskrive.»

Andrew Kroglund, anmeldelse i Transit magasin: «Med hodet som fotball. 13 fribyforfattere viser i ny antologi hvorfor ord og litteratur kan redde oss»
«Noen ganger gir bøker deg ny innsikt. Andre ganger lykkes de å vekke sterke følelser i deg. Når de gjør begge deler, samtidig, blir ordene viktige våpen for å endre og for å forstå verden. 13 fribyforfattere klarer nettopp det i boka Å kysse en ørken, å kysse en myr»

Omtale i Dagsavisen, og intervju med forfatter Gunel Movlud: «Hun er uønsket av alle i hjemlandet. Også sin egen mor.»

«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er den fjerde fribyantologien Norsk PEN har tatt initiativ til. De tre foregående er: «De stemmeløses røst» (redaktør: Kjell Olaf Jensen, Cappelen Damm 2008), «Under samme himmel» (redaktører: Bente Christensen og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2012) og «Instruks i å skrive horedikt» (redaktører: Asbjørn Øverås og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2014).


Forfattere og oversettere under lanseringen på Lillehammer 23. mai 2019.


Kulturminister Trine Skei Grande, med et nyervervet eksemplar av antologien. (Foto: Benyamin Farnam)


Aftenposten viet to sider til sin anmeldelse 25.05.2019.

Ytringsfriheten taper i statsbudsjettet – støtten til forfulgte forfattere kuttes

I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å redusere kvoten for flyktninger fra andre land enn Syria fra 1120 til 120. Dette vil ramme flyktninger som kommer til Norge på denne kvoten.  Blant disse er skribenter som er blitt truet for bruk av sin ytringsfrihet og som er blitt invitert til norske byer som fribyforfattere under fribyordningen. 

Fribyordningen for forfulgte forfattere må ikke rammes. Forfattere, skribenter, journalister, bloggere og tegnere er frie internasjonale stemmer. Forfulgte forfattere kommer til Norge som en del av en sammensatt gruppe kvoteflyktninger. Skal fribyordningen fortsatt være en garanti for at skribenter kan ytre seg fritt, må kvoten for flyktninger fra land utenom Syria ikke reduseres, men komme i tillegg til kvoten for syriske flyktninger.

Fribyforfatterne representerer de talløse uavhengige, kritiske og skapende ytrerne verden over som blir forfulgt, fengslet eller for alltid brakt til taushet.

– Ved at Norge tar imot forfulgte forfattere, tar vi ikke bare et viktig standpunkt i forsvar av ytringsfrihet, men bidrar konkret til å hjelpe eller redde mennesker og sikre at deres stemmer blir hørt, sier William Nygaard, styreleder i Norsk PEN.

Det dramatiske kuttforslaget står i sterk kontrast til dagens kunngjøring av Nobelprisen i litteratur til den tidligere fribyforfatteren Svetlana Aleksijevitsj. Aleksijevitsj har selv opplevd trakassering og forfølgelse i sitt hjemland Hviterussland som følge av sitt forfatterskap, og ble tatt imot i Gøteborg som fribyforfatter i 2006.

Justisdepartementets forslag til kutt er i konflikt med Utenriksdepartementets satsning på menneskerettigheter og ytringsfrihet slik den er beskrevet i Meld.St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken og på Utenriksdepartementets nettside: Regjeringen anser ytringsfrihet som avgjørende for realiseringen av menneskerettighetene, og vil gi arbeidet med ytringsfrihet økt prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Blant Utenriksdepartementets prioriterte innsatsområder er: Bidra til økt beskyttelse av journalister og andre mediearbeidere, bloggere, forfattere og utøvere av frie kunstneriske uttrykk.

– Dersom regjeringen mener alvor med sin satsning på menneskerettigheter og ytringsfrihet, må den stå ved løftene om å øke beskyttelsen av forfattere, mediearbeidere og utøvere av frie kunstneriske uttrykk og sikre at forfulgte forfattere får anledning til å søke tilflukt i Norge også i årene fremover, sier Nygaard.

Om fribyordningen
En friby er en by som har påtatt seg å være vertskap for en forfulgt forfatter i opptil to år. Fribyene er tilknyttet organisasjonen ICORN (International Cities of Refuge Network), som administrerer ordningen. Byene forplikter seg til å ta imot en forfulgt forfatter med eventuell familie i to år og sørge for bolig og nødvendig livsopphold.

Det finnes i dag over 50 fribyer som er tilknyttet ICORN. 14 av byene er i Norge: Bergen, Bø, Drøbak, Harstad, Haugesund, Kristiansand, Levanger, Lillehammer, Molde, Oslo, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Fribyforfatterne
For at en person skal komme inn under fribyordningen, må han/hun være forfatter med en viss litterær produksjon og bevislig være truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære virke. Definisjonen «forfatter» inkluderer forfattere av både skjønnlitterære og faglitterære verk og skuespill, poeter, redaktører, oversettere, forleggere, journalister, bloggere, filmskapere, tekstforfattere og avistegnere.

Ytterligere informasjon:
Elisabeth Eide, nestleder i Norsk PEN: 995 38 384
Elisabeth Dyvik, programdirektør i ICORN: 475 10 557

Tegningen er laget av Fadi Abou Hassan, fribytegner i Drøbak.

Oslo – en by for forfulgte forfattere

Oslo, 5. juni 2014

Til

Kultur- og utdanningskomiteen
Oslo kommune

Oslo – en by for forfulgte forfattere

Norsk PEN viser til bibliotekmeldingen«Borgernes bibliotek. Bibliotekplan for Oslo kommune i perioden 2014 til 2018» som kulturbyråd Hallstein Bjercke la frem i mars i år. Bibliotekmeldingen er ikke lagt ut på høring, men Norsk PEN ønsker likevel å dele noen betraktninger med Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune.

Norsk PEN berømmer at meldingen fokuserer på bibliotekets rolle og samfunnsoppdrag og samtidig legger opp til at biblioteket skal være borgernes bibliotek der deres behov skal stå i første rekke. Bibliotekmeldingen legger opp til en målbevisst satsing som må følges opp i de kommende budsjettprosessene.

Deichmanske med koordinatoransvar
Videre registrerer Norsk PEN med glede at bibliotekmeldingen vektlegger Oslo kommunes ansvar for forfulgte forfattere, og at koordinatoransvaret for fribyordningen fortsatt skal ligge hos Deichmanske bibliotek. Bibliotekene er basert på ytringsfrihet og demokrati, det er derfor helt naturlig at dette ansvaret tilfaller Deichmanske bibliotek. Norsk PEN vil også benytte anledningen til å berømme Deichmanske bibliotek for å utføre dette viktige oppdraget svært etterrettelig og godt.

En by for forfulgte forfattere
Målsettingene om å sette Oslo på kartet som en by for forfulgte forfattere og at fribyarbeidet skal innlemmes i bibliotekets ambisjoner er betydningsfulle og signaliserer en by som arbeider aktivt for menneskers rett til å ytre seg fritt. Ved å være en friby tar Oslo ikke bare et viktig standpunkt i forhold til ytringsfrihet, men bidrar også konkret til å hjelpe og redde mennesker. For forfatterne betyr fribyordningen at de kommer seg i trygghet, og at vedkommende sikres ro til å gjenoppta sitt arbeide. Som fribyforfatter representerer han eller hun de talløse andre forfattere verden over som er forfulgt, fengslet eller for alltid er blitt brakt til taushet.

Fribyen Oslo – også på nett
Norsk PEN ser på dette arbeidet som meget viktig.  Vi mener at Oslo som friby må ha som ambisjon at alle byens borgere bør kjenne til byens innsats for forfulgte forfattere. Vi savner informasjon om fribyen Oslo på kommunens nettside og på Deichmanske biblioteks nettside. En profilering av fribyen, fribyforfatterne og informasjon om ordningen og hvorfor dette arbeidet er viktig for Oslo by, ville bidra til å sette Oslo på kartet som en by for forfulgte forfattere.

Informasjon om fribyordningen
At Oslo er en friby for forfulgte forfattere bør alle byens borgere være meget stolt av. Målsettingen om å innlemme fribyarbeidet i bibliotekets ambisjoner bør derfor utvides og omfatte alle kommunens etater. I dag opplever forfatterne og alle vi som arbeider med ordningen at svært få ansatte kjenner til fribyordningen i de ulike kommunale systemene. Alle kommunalt ansatte bør gjøres kjent med at Oslo er et fristed for forfulgte forfattere, at Oslo inviterer en forfulgt forfatter til et toårig opphold som garanterer bolig, livsopphold og viktigst: garanterer frihet og anledning til å skrive. Samtidig bør det vektlegges hva fribyordningen innebærer av forpliktelser, rettigheter og muligheter, både for byen og forfatteren.

Biblioteket som brobygger
Bibliotekmeldingen slår fast at biblioteket skal bidra til å styrke Oslo som en flerkulturell og internasjonal hovedstad. Norsk PEN bifaller dette fordi biblioteket er sannsynligvis det eneste møtestedet i byen som går på tvers av kulturelle, etniske, generasjonsmessige og sosiale skiller. Det er et offentlig, ikke-kommersielt rom for inkluderende møter.

Norsk PEN reagerer derfor på forslaget om å nedlegge filialene Nordtvet og Bjerke. Filialene ligger i et av byens mest befolkningstette områder, der en stor andel av innbyggerne har minoritetsbakgrunn. Det hevdes at det «på sikt» skal opprettes «en ny filial som skal erstatte Bjerke og Nordtvet», denne filialen skal legges på Økern. Norsk PEN understreker at nedleggelse av filialer ikke representerer en satsing på bibliotek eller er et gode for brukerne. En nedleggelse av filialene vil frata de som bruker og trenger biblioteket mest, enkel og daglig tilgang til bibliotekets tjenester.

Norsk PEN mener at ambisjonene om å styrke Oslo som en flerkulturell og internasjonal hovedstad best ivaretas ved å opprettholde filialstrukturen slik den er i dag, og heller styrke den med ytterligere filialer. Vi minner om tall fra nordiske hovedsteder det er naturlig å sammenlikne oss med: Helsingfors har 588 600 innbyggere og 36 bibliotek, København har 582 208 og 20 bibliotek, Stockholm 847 073 innbyggere og 41 bibliotek, Oslo har 586 860 og 17 bibliotek (vedlegg 9 til saksfremlegget: Sammenligning med andre nordiske hovedsteder 2010).

Om fribyordningen
Oslo var blant de første byene i Norge som vedtok å bli friby. En friby inviterer en forfulgt forfatter og påtar
seg å være vertskap for forfatteren i to år. Byene forplikter seg til å ta imot en forfulgt forfatter med evt. ektefelle og barn og sørge for bolig og nødvendig livsopphold.

 

Forfatteren kommer til landet som overføringsflyktning med de rettigheter og forpliktelser dette innebærer. Byene skal oppnevne en koordinator som har ansvar for å bistå forfatteren i å utøve sitt virke, samt å utvikle sitt forfatterskap. Det legges vekt på å involvere forfatterne i lokale, nasjonale og internasjonale litterære miljøer.

Fra og med 2001 gir staten ved Utenriksdepartementet årlig kr.100.000 til hver friby som skal dekke utgifter forfatterne har i forbindelse med sitt virke. Norsk P.E.N. administrerer denne ordningen og har samtidig en rådgivnings- og kontaktrolle overfor de aktuelle byene og departementet. Norsk P.E.N. har ansatt en nasjonal koordinator som skal bistå koordinatorene i byene og fribyforfatterne i arbeidet med å ivareta forfatternes muligheter for å skrive, publisere og formidle.
Det finnes i dag over 40 fribyer som er tilknyttet ICORN. Tolv av disse er i Norge; Bergen, Bø, Drøbak, Haugesund, Kristiansand, Lillehammer, Molde, Oslo, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim.
Fribyene er tilknyttet organisasjonen
ICORN, International Cities of Refuge Network, som administrerer ordningen.

Om Norsk PEN
Norsk P.E.N. er den norske avdelingen av International P.E.N., verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, stiftet i 1921. Norsk P.E.N. ble stiftet som nasjonal underavdeling i 1922. Norsk P.E.N. er landets eneste organisasjon som arbeider utelukkende med ytringsfrihetsspørsmål.

Med vennlig hilsen

William Nygaard/s.
leder

 

Carl Morten Iversen
generalsekretær

Les biblotekmeldingen her.

Molde blir friby

Molde kommunestyre vedtok 30/6 å melde seg på nettverket av fribyer for forfulgte forfattere, og holdt derved formannskapets løfte om å melde seg på i løpet av første halvår 2005.

Norsk PEN har allerede levert søknad om status som fribyforfatter for kriminologen, lyrikeren og dramatikeren Gilles Dossou-Gouin fra Benin til UDI. Bjørnsonfestivalen i Molde håper at Dossou-Gouin kommer til Molde i tide til å holde åpningstalen ved årets festival, som starter 24. august. Gilles Dossou-Gouins kone er programanalytiker, og paret har to mindreårige sønner.

Molde becomes Norways 6th City of Asylum

PRESS RELEASE

Molde becomes Norways 6th City of Asylum

The city authorities in Molde, Norway, decided on June 30. to join the international network of Cities of Asylum for persecuted writers.

Norwegian PEN has already approached Norwegian immigration authorities and applied for status as CoA-writer for poet and playwright Gilles Dossou-Gouin from Benin.  The city of Molde and its literary festival “Bjørnsonfestivalen” hope that Dossou-Gouin will arrive in Molde in time to give the opening speech at this years festival, due to start on August 24.  Dossou-Gouin will stay in Molde for two years with his wife and two small children.

1. July 2005