Faremo misforstår Norsk PENs anmodning

PRESSEMELDING

Justisministeren misforstår Norsk PENs anmodning om å gi Edward Snowden asyl.

Varsleren Edward Snowden har søkt asyl i Norge og fått søknaden avslått på formellt grunnlag.

Snowden er ikke forfatter og Norsk PEN kunne derfor ikke benytte den initiativretten vi har overfor UDI og som kun gjelder fribyforfattere.  Vi valgte derfor å sende en anmodning til justisminister Grete Faremo for å finne en politisk løsning på Snowdens situasjon.  Dette er blitt gjort tidligere, jfr. vårt brev til statsråden.  Siste avsnitt i vårt brev lyder slik:

«Med henvisning til artikkel 14 i FNs Menneskerettighetserklæring som Norge er tilsluttet, der det i første ledd står at «enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse», ber vi justisminister Grete Faremo instruere UDI om å vurdere Edward Snowdens asylsøknad på nytt, i tråd med den behandlingen de i sin tid ga de afghanske tolkene som hadde arbeidet for de norske styrkene i Afghanistan.»

Norsk PEN har mao. aldri påstått at Snowden er forfatter eller at vi har noen rett til å be UDI innvilge ham asyl som overføringsflyktning.  Vi har imidlertid bedt Faremo instruere UDI gjennom en politisk beslutning slik at han kan innvilges asyl til Norge.  Denne anmodningen har Faremo ignorert, og har i stedet valgt å sende den over til UDI «for vurdering og besvarelse», vel vitende om at anmodningen der vil bli blankt avvist.

Det var altså ikke dette Norsk PEN anmodet om, men vi konstaterer at det ikke finnes politisk vilje i Norge til å bistå en varsler som har avdekket svært graverende overvåking av norske borgere.

Oslo 4. juli 2013

Kommentarer eller nærmere informasjon:
Carl Morten Iversen, generalsekretær: 926 88 023
William Nygaard, styreleder: 908 92 601

Norsk PEN ber Faremo ta ansvar for afghanske tolker

Oslo, 13. juni 2013
Statsråd Grete Faremo
Justisdepartementet
Postboks 8005 dep
0030 Oslo


NORSK ANSVAR FOR AFGHANSKE TOLKER

Norsk PEN deltok i mai i markeringen av 10-årsjubileet for Afghansk PEN og Forfatternes Hus i Kabul. Under vårt besøk hadde vi møte med representanter for ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner, med forfattere, kunstnere, tolker, journalister og politikere. Vi møtte sterke personer med framtidshåp for seg og sitt land. Men gjennomgående opplevde vi en underliggende bekymring for sikkerhetssituasjonen i landet. Mange ser med stor uro på at de internasjonale styrkene trekkes ut, samtidig som posisjonering og maktkamp intensiveres i forkant av valg på ny president og provinsforsamlinger neste år.  Når styrkene trekkes ut,  bør støtten til det sivile samfunn trappes opp, ikke svekkes, slik vi nå ser tegn til.

I møte med UNHCR i Kabul og i gjennom kontakt med andre organisasjoner, som UNICEF og Norwegian Regfugee Council, ble det særlig henvist til den negative utviklingen som har vært i Faryab-provinsen siden uttrekningen av den norske ISAF-styrken i september i fjor.

Som en del av Talibans våroffensiv har det vært en sterk økning i angrep på områder under kontroll av de afghanske sikkerhetsstyrkene eller gjenværende internasjonale styrker. De siste månedene har det vært en rekke angrep fra væpnede opposisjonsstyrker på landsbyer og militære sikkerhetsinstallasjoner i distriktene Ghormach og Qaisar i Faryab-provinsen.

Norsk PEN ser med stor bekymring på den avvisende holdningen regjeringen har vist overfor de 50 afghanske tolkene som har søkt om beskyttelse i Norge, etter å ha bidratt på avgjørende måte til den norske innsatsen i Faryab. Så langt får bare 21 av dem komme til Norge, etter en avgjørelse helt uten klagerett. Til sammenlikning åpner danskene nå for å hente 200 tolker til normal asylprosedyre med full klagerett i Danmark.

Som medarbeidere til NATOs ISAF-styrker, stemples mange tolker som overløpere og vantro. UDI gjennomførte intervjuer med tolkene i fjor sommer, før uttrekningen og før den forverrede situasjonen i provinsen. Noen tolker hadde allerede i fjor sommer mottatt trusselbrev fra islamister og andre opprørsgrupper. Etter at sikkerhetssituasjonen er blitt markert dårligere, har flere tolker blitt utsatt for trusler og trakassering. Noen har blitt presset til å flykte fra provinsen.

I Storbritannia og Danmark tar regjeringene et langt større ansvar for sine afghanske tolker. 22. mai inngikk den danske regjeringen og tre opposisjonspartier en avtale for å sikre at «ingen tolker og andre lokalt ansatte, som har bistått den danske innsats i Afghanistan, bliver latt i stikken i forbindelse med reduksjonen av det internasjonale engasjement i Afghanistan».

Samme dag tilbød den britiske regjering opphold til samtlige 1200 tolker som har arbeidet for britene. Tolkene tilbys opphold i 5 år, starthjelp for å komme i gang med sitt nye liv i Storbritannia og kan seinere søke om permanent opphold.

Norsk PEN stiller seg  spørrende til  at de afghanske tolkene skal nektes samme behandling som i Storbritannia og Danmark.

Danskene velger i 2013 å behandle afghanske tolker på linje med den beskyttelse de ga irakiske medarbeidere i 2007. Tolker og andre spesielle medarbeidere får komme til Danmark for å gjennomføre normal asylprosess. Det innebærer at danske utlendingsmyndigheter må gi den enkelte et eventuelt begrunnet avslag og at søkeren har full klageadgang.

Norsk PEN oppfordrer regjeringen ved Justisdepartementet om å følge danskenes eksempel og utstede visa til de afghanske tolkene, og la dem fremme sitt behov for beskyttelse gjennom normal asylprosedyre.  Norsk PEN mener flere afghanske tolker må kunne hentes til trygghet fra forfølgelse, uten at dette skal gå på bekostning av andre sårbare flyktninger.

 

Med vennlig hilsen

William Nygaard
Leder


Kopi:

Direktør Frode Forfang
Utlendingsdirektoratet