4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Norsk PEN og Ytringsfrihetsutvalget i Forleggerforeningen inviterer til seminar om Tyrkia:

4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Tid: kl 16.30
Sted: Litteraturhuset, Oslo

Natt til 16. juli 2016 råder det kaos i Tyrkia. Rett etter midnatt oppfordrer president Erdogan sine tilhengere til å bryte portforbudet militæret har utstedt. Kuppforsøket er over og utrenskingene og fengslingene er i gang. Nilas Johnsen har skrevet boka «Erdogan. Tyrkias nye sultan» og tar oss med på innsiden av Erdogans Tyrkia, og situasjonen for ytringsfrihet og ulovlige fengslinger.

I september 2016 blir Ahmet Altan arrestert for å ha kommet med grunnlovsstridige kommentarer og våren 2018 blir han dømt til fengsel på livstid. I dag sitter han i fengsel under streng sensur, men i februar kom hans siste bok, skrevet i fengsel, ut på norsk. «Eg får aldri sjå verda igjen» handler om når politiet hentet han, rettsaken, dommen og livet i fengsel. Altan blir representert av sin venn og oversetter til engelsk, Yasemin Çongar.

Samtalen blir ledet av Tyrkia-ekspert og direktør i Heddastiftelsen, Jørgen Lorentzen.

Arrangementet er åpent for alle og gratis. Samtalen vil være på engelsk.

Arrangementet på Facebook.

15. februar: Får han sjå verda igjen?

Dato: 15.02.2019
Tid: 17.00 – 17.45
Stad: Alver, Litteraturhuset Bergen
Pris: Gratis

ENDRING I ARRANGEMENTET:

Yasemin Çongar har dessverre måtte avlyse. VG-journalist Nilas Johnsen, som er aktuell med boka Erdogan: Tyrkias nye sultan, steppar inn for Congar for å samtale med Jørgen Lorentzen om Tyrkia, Ahmet Altan, og si nye bok. Samtalen blir på norsk.

Som alle opposisjonelle i Tyrkia gjekk Ahmet Altan alltid til sengs i redsel for at at det skulle ringe på døra ved daggry.

Ein morgon i 2016 gjorde det det. Sidan har den kjende forfattaren og journalisten vore i fengsel, urettmessig dømt på livstid for å deltatt i kuppforsøket i Tyrkia i 2016. No kjem hans siste bok, skriven i fengsel, Eg kjem aldri til å sjå verda igjen, på norsk. Altan, som sjølv er invitert til festivalen, blir representert av hans ven og omsettar til engelsk, Yasemin Çongar. Ho møter tyrkiakjennar og direktør i Heddastiftelsen Jørgen Lorentzen til samtale.

«They may have the power to imprison me, but no one has the power to keep me in prison. I am a writer.»

I samarbeid med LittfestBergen og Forleggerforeningen/Samlaget.

Samtalen vil vere på engelsk.

Gratis

Rettssaken mot Cumhuriyet, dag for dag

På vegne av Norsk PEN dekket Jørgen Lorentzen rettssaken mot de 17 ansatte i avisa Cumhuriyet 24. juli til 28. juli i Istanbul.

Nedenfor har vi samlet informasjon fra Jørgen Lorentzen underveis i rettssaken.

Du kan høre Jørgen Lorentzen fortelle fra rettssaken til Studio 2 på P2 24. juli.
Eller lese kronikken Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes?, som sto på trykk i Aftenposten 27. juli.

Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes

Sjefredaktør Murat Sabuncu i den uavhengige avisen Cumhuriyet forklarer seg for retten.
Tegning: Murat Baso

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Av Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkiagruppe

Hvordan skal man reagere når hverdagen er blitt omgjort til galskap? Når de tingene du har gjort hver eneste dag i 20 -30 år plutselig er blitt kriminelt? Når du i tillegg må stå ovenfor dommen og forsvare det livet du har levd og den jobben du har gjort?

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Under den nå pågående rettssaken mot 17 journalister fra den velkjente og respekterte avisen Cumhuriyet er det nettopp det hverdagslige som beskrives og mistenkes. Saken begynte på mandag og avsluttes i morgen. Det er disse 17 journalistene, redaktørene, tegnerne og styremedlemmene som i tur og orden (ikke alle, for to av dem har rømt landet) står foran dommeren og forteller om artikler de har skrevet, om telefoner de har tatt, personer de har møtt og intervjuet, om beslutninger om overskrifter som redaktøren har tatt, om redaksjonsmøter og diskusjoner om prioriteringer av saker, om strategier for mediehuset Cumhuriyet.

Vi hører om detaljer og hverdagsliv, om saker og ting som alle aviser i hele verden gjør hver eneste dag.

Store demonstrasjoner
Galskapen er at dette hverdagslivet plutselig er flyttet inn i et rettslokale. Ikke hvilket som helst rettslokale, men et av verdens største, rettspalasset Caglayan i Istanbul, som er i ferd med å gå gjennom sakene til de over 40 000 arresterte og tiltalte etter kuppforsøket i fjor. Aldri noensinne har så mange journalister og skribenter stått på listene over tiltalte, og myndighetene fortsetter å arrestere skribenter selv nå ett år etter kuppforsøket. Mandagen åpnet med store demonstrasjoner utenfor rettslokalet. Over tusen mennesker var møtt frem for å vise sin solidaritet med de fengslede journalistene. Deretter var det et kaos uten like da flere hundre mennesker forsøkte å presse seg frem for å komme inn i et rettslokale som tar 75 personer. Etter flere timers forsinkelse med mye hyling og skriking, kom saken endelig i gang mandag ettermiddag. Det var en sterk opplevelse å se de 11 tiltalte som har sittet fengslet siden oktober/november i fjor komme inn til trampeklapp og tilrop fra salen:

Familie som vinker og kysser i luften til mennene som vinker og smiler tilbake. Alle vil forsøke å si til hverandre at vi har det bra, alt er fint! Det var også sterkt å se hvordan de 11 mennene kastet seg om halsen på hverandre, for de har ikke sett hverandre siden de ble sperret inne.

Journalistikk på tiltalebenken
I to dager har jeg hørt på vitnemål fra de tiltalte. Det har skiftet mellom det dypt tragikomiske til det rent komiske, men mest av alt det hverdagslige, rapporteringer fra hverdagen som journalist. I den omfattende tiltalen på 368 sider er all bevisførsel relatert til tekster publisert i avisen gjennom de siste årene.

Derfor er det journalistikkens vesen og arbeidsformer som er på tiltalebenken.

Hovedanklagen mot avisen er at gjennom det som der er blitt skrevet så har den bidratt til å «diskreditere og nøytralisere den tyrkiske republikken og regjeringen» og dermed må anses for å «støtte en terrororganisasjon uten å være medlem».

I denne sammenheng dreier det seg da om støtte både til PKK (den kurdiske geriljaen) og Gulen-bevegelsen.

Det er ingen spesiell grunn til at disse 17 er på tiltalebenken, eller at det er kun 11 av dem som er fengslet. Det kunne like godt være 11 andre fra avisen. For det er gjennom tilfeldighetenes spill at den tyrkiske regjeringen kan skremme alle de andre fra kritisk aktivitet. Ingen vet hvem som blir fengslet eller tiltalt, og ingen vet når staten eventuelt slår til. Grensen mellom de som er innenfor og de som er utenfor er veldig tynn.

Gulen-kritiker tiltalt
Et eksempel på hvordan tilfeldighetene rår er arrestasjonen av kronikøren Ahmet Sik. Avisens ansatte bestemte seg for å sende et nyttårsbilde av hele redaksjonen og sende til de journalistene som var blitt fengslet to måneder tidligere. Ahmet Sik var med på dette bildet og vinket til sine kolleger i fengsel. Dagen etter, 30. desember, ble han selv arrestert. Da bildet kom frem på nyttårsaften til de Cumhuriyet-innsatte i gigantfengselet Silivri, så satt Sik selv i fengsel og mottok bildet hvor han står og vinker. Det er grunn til å legge til at Ahmet Sik lenge har vært den som sterkest har kritisert Gulen i tyrkisk offentlighet, til og med har han skrevet bok om det. Nå er han selv tiltalt for å støtte bevegelsen!

Kafkaaktig galskap i retten
Et annet eksempel er at mannen som utarbeidet tiltalen mot Cumhuriyet, Mehmet Ekici, nå selv er blitt tiltalt for å støtte Gulen-bevegelsen. Den anklagende er selv blitt anklaget.

Det er som om man ser på både den nye anklageren og dommerne at de sitter og svetter og er engstelige for hva de sier og uttrykker. Er de for ettergivende og vennligsinnet i sine refleksjoner og spørsmål, kan de selv risikere å bli fengslet. Det hele er blitt et politisk teater hvor alle vet hvilke roller de spiller og at det er lite de kan gjøre med det. Rettssalen i dag er fylt opp av den tyrkiske intelligentsia og selv dommerne har høyere utdanning. Likevel er det en nedverdigende

En journalists hverdag
I dag er det sjefredaktøren Murat Sabuncu (etter at Can Dündar måtte flykte) som har forklart seg.

«I min karrière har jeg skrevet hundrevis av artikler og aldri har jeg lovprist noen politiske ledere», forklarer han og fortsetter med å legge vekt på at avisens stolthet er dens uavhengighet gjennom hele den tyrkiske republikkens historie siden 1923.

Det er smertefullt å høre Sabuncu forklare seg om overskrifter (brukt i avisen) som er nevnt i tiltalen, artikler han har skrevet, mennesker han har snakket med.

Flere ganger må han gjøre det klart at det er en journalists oppgave å snakke med folk! Som de andre, er heller ikke Sabuncu redd for å sette ord på hva som her skjer – dette er en rettssak mot journalistikk!

«Vi er satt i fengsel for historier vi har fortalt», påpeker han, «intet annet».

167 journalister og skribenter er fengslet i Tyrkia i dag, det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes i et land som sakte beveger seg mot stupet. Innimellom er det glimt av håp, for eksempel at hele 1100 advokater har signert som forsvarere for de 17 tiltalte. I stor grad fordi tre av de tiltalte, medlemmer av styret i Cumhuriyet, selv er advokater. Tydelige uttrykk for at solidaritet og samhold finnes fortsatt.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
For Norge og Europa er det viktigere enn noensinne å være tydelig i sin kritikk av rettsgalskapen som pågår i landet. Tyskland har skjerpet sin kritikk, fra Norge er det foreløpig stille.

Det er absolutt grunn for den norske regjeringen å klage Tyrkia inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Er det noe president Erdogan frykter så er det den. Allerede har flere tusen klaget sakene sine inn hit, og også Cumhuriyet-saken er klaget inn for domstolen. Saken mot Cumhuriyet vil fortsette frem til fredag, og det er lite sannsynlig at det blir avsagt noen dom i saken. Derfor er forsvarets viktigste krav at de 11 som sitter i fengsel blir frigitt mens saken pågår. Kun tilfeldighetene vil vise hva som skjer.

Jørgen Lorentzen rapporterer fra rettsaken mot journalistene og redaktørene i tyrkiske mediehuset Cumhuriyet. Saken avsluttes i morgen, fredag.

Kronikken ble publisert i Aftenposten 27. juli 2017.

PM: Tyrkisk rettsparodi

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN

Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkia-gruppe, observerte tidligere denne måneden tre ulike rettssaker mot skribenter og journalister i Istanbul.  I en kronikk i Aftenposten forrige uke sier han blant annet at sakene “er begynnelsen på en lang dags ferd mot en mørk natt i tyrkisk juridisk historie.”

Samtlige rettssaker tiltrakk seg mange internasjonale observatører.  “Det internasjonale nærværet er viktig, og det hjelper”, sier Lorentzen etter hjemkomsten til Norge.  Men myndighetene liker ikke den oppmerksomheten rettssakene får internasjonalt.  Derfor gjør de alt de kan for å forhindre observasjon.  Saker blir utsatt eller forsinket, man skylder på feil på lydanlegget, man skifter rettssal til en som er så liten at observatører knapt får plass, etc.

De tre sakene er

Sakene mot en rekke journalister som deltok i en “gjesteredaktør”-kampanje til støtte for den stengte prokurdiske avisen Özgür Gündem.  Disse sakene ble utsatt for annen gang

Saken mot forfatteren Asli Erdogan.  Denne ble også utsatt til slutten av oktober, men hun, og medtiltalte Necime Alpay, fikk opphevet et pålagt reiseforbud.

Saken mot forfatter og journalist Ahmet Altan og broren Mehmed Altan som er tiltalt for å kjenne noen med tilknytning til kuppet i Tyrkia i fjor sommer.  De to har sittet fengslet uten dom siden 10. september i fjor og saken ble sist uke utsatt igjen.  Lorentzens kronikk forklarer mer om bakgrunnen for denne saken.

Ahmet Altan har også skrevet en 100-siders forsvarstale som han fikk lese opp i retten: A portrait of the Indictment as Judicial Porn.

«Det mest betenkelige er at det tyrkiske rettsvesenet nå har begynt å bruke det «ubevisste» i sin bevisførsel, for hovedanklagen i tiltalen mot Ahmet Altan er at han dagen før kuppet 15 juli i fjor deltok i et timelangt TV-show hvor han sendte ut «ubevisste beskjeder» om kuppet dagen etter!”, sier Lorentzen i en avsluttende kommentar.

Norsk PENs styreleder, William Nygaard, legger til at “rettssituasjonen i Tyrkia utvikler seg stadig mer foruroligende. PEN vil i tiden som kommer følge utviklingen med årvåkenhet og sikre at de internasjonale samfunn holdes orientert»

  1. juni 2017

Eventuelle spørsmål kan rettes til:
Jørgen Lorenzen, mobil: 464 23 318
William Nygaard, mobil: 908 92 601

Turkey's judicial madness

 

The case against Ahmed Altan and his brother Mehmed Altan is the beginning of a long day’s journey into a dark night in Turkish legal history.

«What does the indictment say? We are said to know the men who are alleged to know the men who are alleged to have directed the coup.»

Judicial pornography

This is the beginning of the well-known Turkish author, Ahmed Altan’s defense against the accusations directed at him, implying that he has a connection to the coup attempt in Turkey on July 15 last year. He even calls his defense speech for «A portrait of an indictment as judicial porn». We cannot be sure that the judges in Turkey understand the allusion to James Joyce.

The trial started Monday, June 19, with chaos outside the courtroom, where many international observers, family, friends, acquaintances and supporters wanted to observe the proceedings.

After waiting for a long time, the case was moved to another courtroom in this Kafkaesque palace, Caglayan in Istanbul (the world’s largest) before it was postponed for several hours due to the sound system. That’s how they work to get rid of bothersome listeners. In the end, we started in a small room in order to exclude half of the attendants.

Madness

And, dear reader, I ask you to continue reading, in order to be involved in the legal madness that is about to start in Turkey. For the case against Ahmed Altan and brother Mehmed Altan, also author and journalist, is the beginning of a long day’s journey into a dark night in the Turkish legal history.

Following the coup attempt last summer, not one single sentence has yet been passed, and the cases are only now starting. There are over 100,000 cases related to the event queued up for the constitutional!

In the case of the brothers Altan, 17 people are grouped together in one case to make it more effective. Several of these 17 have nothing in common and do not know each other, they are randomly merged. Only some of them are present in the courtroom, many of them have fled and already live in exile.

Twitter is the new power medium

The Altan brothers were arrested on 10. September last year and have been in custody since, in the famous prison Silivri, one hour’s drive west of Istanbul.

If you happen to be there, you will be presented to guards who can proudly showcase the world’s biggest prison! Not only that, but it is also the prison in the world which, as per today, has the most journalists and writers imprisoned, currently more than 170 people.

The Altan brothers were informed about the arrest through a twitter message containing a list of «journalists to be arrested.» The following day, this was repeated in the pro-Erdogan newspapers, and subsequently the police arrived and arrested the Altan brothers.

The indictment was announced in newspapers

Just as bad with the indictment. They were told that it was secret until it was published, some time ago, in all pro government newspapers – once more. Only then did Ahmed Altan know what he was charged with. And with what?  To know someone!

«First, let me ask this,» Ahmed Altan opened in court, «how can knowing someone be accepted as the evidence of a crime?»

The main foundation for the brothers’ participation in the coup on July 15 is that they both participated in a live TV show the day before. The program is ironically called Özgür Düsünce (Free Thought). The program can still be viewed in its entirety on youtube.

Talked about the coup

During the program they were talking about President Erdogan, that he cannot stay in power much longer, that there will be a new election in two years, and then Erdogan’s days may be numbered. Likewise, they also talked about the possibilities of a coup, and that coups are a part of Turkish history.

This talk about a coup means that the prosecutor believes they must have known about the coup the following day and that they must have been participating. The free thought and speech has become the paranoid state’s confirmation of a coup. It’s tempting to add that we, who have seen James Bond, know that if you’re a coup maker, you do not talk about it on a talk show the day before.

Consequently, Ahmed and his brother are accused of wanting to “overthrow the Turkish government, prevent the government from performing its duties, be a member of an armed terrorist organization and spread propaganda for a terrorist organization.» For this, they may risk a penalty of three times the life sentence + 5 years. The fact that the state adds five years demonstrates how it plays on the irrational and at random.

A judicial parody

The accusations against Ahmed Altan is over 200 pages, but that is easy when several of the witness statements and charges have been copied in several times. The court obviously did not care about proofreading.

Similarly, Ahmed Altan’s defense speech is 60 pages, and fortunately for us foreigners, translated into English. Altan´s text is in itself a literary piece of work about a judicial parody that could easily be a historical document from this era in Turkish history. Because ultimately, it is the literature that survives!

Writing about women, men and God

If anyone has asked the question who is this Ahmed Altan really? I can add that several of his books have been translated into English, and recently, while the author himself was in jail, his last book, “Endgame” was published.

It is difficult not to read the book as an allegory of today’s Turkey, while it is unmistakably Altan in the descriptions of the sexually released woman and the difficult interaction between man and woman. The passages of the conversation with God about who is really the best writer, God or the author himself, are cleverly done in a country where you should write intelligently about religion if you want to survive.

High spirits

Whoever wins the endgame is not yet settled. In a conversation I had outside the courtroom with the son and daughter of Ahmed Altan, they say that their father is in a good mood and in good condition.

Still they are only allowed to meet him one hour every Friday, and all they say is recorded and can be used against their father. But, as also his son and daughter say, his books are free, they are still translated into a variety of languages and travel freely around the world.

Judgment of the judges

In his defense speech, Altan ends with citing the English writer John Fowles – that all judges in the world will ultimately be judged for their decisions!

The judges of Turkey have a lot to answer for. Every day, between 300 and 500 cases from Turkey arrive at the Strasbourg Human Rights Court. And here, in the palace of Istanbul, we have only just begun.

On June 21st, there was a case against nine people associated with the Kurdish-friendly newspaper Özgür Gündem, and then on June 22nd the case against the writer Asli Erdogan and Necmiye Alpay, and then, in the coming days and weeks and months, cases against over 100,000 others – journalists, writers, teachers, nurses, attorneys and judges.

The judges will have a busy time and ultimately they will not judge, because the judges, as Altan finish his defence, “are the one who will be judged.”

Jørgen Lorentzen
Norwegian PEN

Tyrkias rettslige galskap

Den internasjonale delegasjonen som følger saken mot brødrene Altan utenfor rettspalasset Caglayan i Istanbul. På plakatene står det (f.v.): Frigi Altan-brødrene. Vi krever at de slippes fri. Altanbrødrene må slippes fri. Foto: Jørgen Lorentzen

«Hva er vi tiltalt for? Vi er tiltalt for å kjenne noen menn som visstnok skal kjenne noen menn som kjenner til dem som visstnok skal stå bak kuppet. Er jeg skyldig hvis jeg kjenner naboen, som har en bror som skal ha drept sin kone?»

Juridisk pornografi

Slik lyder begynnelsen på den kjente, tyrkiske forfatteren Ahmed Altans forsvarstale mot anklagene som er rettet mot ham om at han skal ha noe med kuppforsøket i Tyrkia 15. juli i fjor å gjøre. Selv kaller han forsvarstalen sin for «Et portrett av en tiltale som juridisk pornografi». Vi kan ikke være sikre på at dommerne her nede forstår allusjonen til James Joyce.

Rettssaken begynte mandag 19. juni med kaos utenfor rettslokalet, med en rekke internasjonale observatører, familie, venner, bekjente og støttespillere som vil inn og høre på.
Etter å ha ventet lenge, ble saken flyttet til et annet rettslokale i dette kafkaske rettspalasset Caglayan i Istanbul (verdens største) før det ble utsatt i flere timer på grunn av lydanlegget. Slik jobber de for å bli kvitt brysomme tilhørere. Til slutt kom vi i gang i et lite lokale for å utestenge halvparten av de fremmøtte.

Galskap

Og, kjære leser, jeg ber deg fortsette å lese, for her skal dere bli involvert i en rettslig galskap som er i ferd med å starte i Tyrkia. For saken mot Ahmed Altan og broren Mehmed Altan, også forfatter og journalist, er begynnelsen på en lang dags ferd mot en mørk natt i tyrkisk juridisk historie.

Etter kuppforsøket i fjor sommer er ennå ikke én dom felt, og sakene er først nå i ferd med å begynne. I kø står over 100.000 saker relatert til hendelsen!

I saken mot brødrene Altan er 17 personer gruppert sammen i én sak for å gjøre det mer effektivt. Flere av disse 17 har ingen ting til felles og kjenner hverandre ikke, de er tilfeldig slått sammen. Bare noen av dem er til stede i rettssalen, mange av dem er flyktet og allerede i eksil.

Twitter er det nye makt-mediet

Brødrene Altan ble arrestert 10. september i fjor og har sittet i varetekt siden, i det berømte fengslet Silivri, en times kjøretur vest for Istanbul.

Stikker du tilfeldigvis innom der, vil du bli presentert for vakter som stolt kan vise frem verdens største fengsel! Ikke bare det, men det er også det fengslet i verden som pr. i dag har flest journalister og forfattere fengslet, nå over 170 personer.

Selve arrestasjonen ble Altan-brødrene informert om gjennom en twittermelding som inneholdt en liste over «journalister som skal bli arrestert». Dagen etter ble dette gjentatt i pro-Erdogan aviser, og først deretter kom politiet og arresterte Altan-brødrene.

Tiltalen bekjentgjort i aviser

Like ille var det med tiltalen. De fikk beskjed om at den var hemmeligstemplet inntil den for en tid tilbake ble publisert i samtlige pro-regjeringsaviser – nok en gang. Først da fikk Ahmed Altan vite hva han var tiltalt for. Og hva er det? For å kjenne noen!

«La meg begynne med å spørre», åpnet Ahmed Altan i retten, «når ble det å kjenne noen akseptert som et bevis for en kriminell handling

Hovedbegrunnelsen for brødrenes deltagelse i kuppforsøket 15. juli er at de begge deltok i et direktesendt TV-show dagen før. Programmet heter ironisk nok Özgür Düsünce, på norsk Fri Tanke. Programmet kan fremdeles i sin helhet sees
på YouTube
.

Snakket om kupp

Her snakker de om at president Erdogan ikke kan sitte ved makten svært mye lenger, at det vil komme et valg om to år og da er kanskje Erdogans dager talte. Likeledes snakker de også om mulighetene for et kupp, og at kupp er en del av den tyrkiske historien.

Dette snakket om kupp gjør at statsadvokaten mener de må ha visst om kuppet dagen etter, og at de dermed må ha vært deltagende. Den frie tanke og tale er blitt til den paranoide statens bekreftelse på kuppmakeri. Det er fristende å legge til at vi som har sett James Bond, vet at er man kuppmaker, så sitter man ikke og snakker om det på et talkshow dagen før.

Av dette er Ahmed og broren anklaget for å ville «styrte den tyrkiske regjeringen, hindre regjeringen fra å gjøre sine oppgaver, være medlem av en bevæpnet terroristorganisasjon og spre propaganda for en terroristorganisasjon». For dette kan de risikere en straff på tre ganger livsvarig fengsel + 5 år. At staten legger til fem år, viser hvordan den spiller på det irrasjonelle og tilfeldige.

En rettsparodi

Tiltalen mot Ahmed Altan er på over 200 sider, men det kan den fort bli når flere av vitnemålene og anklagene er kopiert inn flere ganger. Domstolen har tydeligvis ikke brydd seg om korrekturlesning.

Likeledes er Ahmed Altans forsvarstale på 119 sider, og heldigvis for oss fremmøtte utlendinger, oversatt til engelsk. Altans tekst er i seg selv et litterært verk over en rettsparodi som lett kan bli stående som et historisk dokument over denne epoken i tyrkisk historie. For til slutt er det litteraturen som overlever!

Skriver om kvinner, menn og Gud

Hvis noen har stilt seg spørsmålet hvem er egentlig denne Ahmed Altan? så kan jeg legge til at fire av hans bøker er oversatt til norsk, og nå, for en måned siden, mens forfatteren selv satt i fengsel, kom hans siste bok på norsk.

Oversatt av Ingrid Austveg Evans er Den siste leken en fryd å lese, om en forfatter som kommer til en landsby som i sin helhet styres av én mann, Mustafa.

Det er vanskelig ikke å lese boken som en allegori over dagens Tyrkia, samtidig som den er umiskjennelig altansk i beskrivelsene av den seksuelt frigjorte kvinnen og det vanskelige samspillet mellom mann og kvinne. Passasjene med samtalen med Gud om hvem som egentlig er den beste forfatter, Gud eller forfatteren selv, er smart gjort i et land hvor man skal skrive intelligent om religion hvis man vil overleve.

Ved godt mot

Hvem som vinner den siste leken er ennå ikke avgjort. I en samtale jeg hadde utenfor rettslokalet med sønnen og datteren til Ahmed Altan, kan de fortelle at faren er ved godt mot og har det etter forholdene bra.

Selv får de kun lov til å møte ham én time hver fredag, og alt de sier blir tatt opp og kan brukes mot faren. Men, som også sønn og datter sier, hans bøker er frie, de blir fortsatt oversatt til en rekke språk og reiser fritt rundt i verden.

Dommen over dommerne

I sin forsvarstale avslutter Altan med å sitere den engelske forfatteren John Fowles – om at alle dommere i verden til syvende og sist vil bli dømt for sine beslutninger!

Dommerne i Tyrkia vil ha mye å stå til rette for. Hver dag kommer det inn mellom 300 og 500 saker fra Tyrkia til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og her, i rettspalasset i Istanbul, har vi så vidt begynt.

Onsdag (21. juni) var det saken mot ni personer knyttet til den kurdiskvennlige avisen Özgür Gündem, torsdag fortsetter saken mot forfatteren Asli Erdogan, og deretter, på rekke og rad, saker mot over 100.000 andre – journalister, forfattere, lærere, sykepleiere, advokater og dommere.

Dommerne vil få en travel tid, og til syvende og sist er det ikke de som vil dømme, men som vil bli dømt.

Kronikken sto på trykk i Aftenposten 21. juni 2017.