Internasjonal kampanje mot Kina

Norsk PEN deltar i internasjonal kampanje mot Kina

I likhet med mange andre lokale og internasjonale MR- og ytringsfrihetsorganisasjoner, planlegger Norsk og International PEN omfattende kampanjer for å fokusere på manglende ytringsfihet i Kina i forbindelse med at Beijing skal arrangere OL i august 2008.  Kina er det landet i verden som fengsler flest journalister og myndighetene har innført streng regulering og sensur av internett.

Den smule press og ikke minst mediafokus som olympiaden representer må utnyttes.  International PEN har nå etablert en internasjonal styringsgruppe der Norsk PEN er representert.  Tanken er å fokusere på ytringsfrihetsovergrep i Kina fra mars til desember i 2008 for å registrere eventuelle endringer når det gjelder myndighetenes hyppige knebling av dissidenter, skribenter, journalister og andre som søker eller videreformidler informasjon.  Kampanjer vil foregå både internasjonalt og lokalt.  International PENs komité for fengslede forfattere planlegger en rekke tiltak, inklusive et eget nettsted og en mulig observasjonsreise til sommeren.  Lokalt vil PEN-sentere følge opp med protestbrev og informasjon overfor de to viktigste målgruppene – journalister og idrettsutøvere.

Norsk PEN har utarbeidet en strategi for vårt nasjonale imformasjonsarbeid og samarbeider med organisasjonene på Menneskerettighetshuset og andre for å komme i en positiv dialog med pressens og idrettens organisasjoner.  Inntil det skjer skal Norsk PENs generalsekretær delta i begynnelsen av februar på en PEN-konferanse i Hong Kong, der planene for det internasjonale arbeidet skal drøftes videre.

The China campaign

PRESS RELEASE

The China campaign

International PEN, as several other international human rights NGOs, is currently planning a comprehensive campaign focusing on human rights and freedom of expression infringements in connection with the August 2008 Beijing Olympic games.

The kind of leverage that the Olympic games represent for the international free expression community towards Chinese authorities cannot be ignored.  Already at the bi-annual PEN Writers in Prison-conference in Istanbul last March, ideas for a China campaign were launched.  The plans were later confirmed by international PEN world congress in Berlin in May and an international steering group has now been established.

The  idea is to focus on freedom of expression infringements in China from March  and through December 2008 in order to monitor any change regarding Chinese authorities´ stifling of dissident voices.  The campaign will run both on an international and local level.  International PENs Writers in Prison committee is planning a number of activities, including a campaign web-site and a possible mission this fall.  Within their fields of expertice and local capacity, PEN centers around the world will follow up with letter campaigns and information specially targeted at journalists and atlethes.

Details for the whole campaign will be presented later this year.  In the meantime, campaign strategy and funding will be one of the themes at a regional Asia-Pacific PEN conference in Hong Kong, February 2. – 5.  The campaign steering group is also seeking information from other groups planning similar campaigns, with a particular view to possible cooperation.

29. January 2007

 

Rebiya Kadeer: Kina dreper sine egne

Rapport fra et møte med Rebiya Kadeer, president for The International Uyghur Rights and Democracy Foundation (Washington), på Menneskerettighetshuset 30.10.06.

 

Kadeer leder en av nærmere 30 eksilorganisasjoner som arbeider for uighurenes sak.  Uighurene er en etnisk minoritet i Xinjiang-provinsen i Nordvest-Kina, et område med rike naturressurser.  På 1940-tallet var det kun ca. 3% etniske kinesere i regionen, som også hadde stor grad av indre selvstyre.  Nå er selvstyret en saga blott og andelen kinesere et sted mellom 60 og 70%.

I Xinjiang-provinsen finner man ca. 90% av Kinas samlede naturressurser (gass, olje, uran og ytterligere 103 ulike mineraler). Gassrørledninger fra provinsen dekker hele Kina, mens uighurene selv må klare seg med kullkraft.  De får heller ikke arbeid på olje- og gassinstallasjonene.  Kina er helt avhengig av disse ressursene og hun mener dette er deres sterkeste motivasjon for å utrydde uighur-folket.  Det finnes enkelte internasjonale selskaper i området, bl. a. et svensk og saudi-arabisk (de har investert tungt), mens Exon, som startet operasjoner der i 1965, trakk seg ut i 2004 uten at hun vet hvorfor.

Hun sier at flere etniske minoriteter i Kina trenger hjelp for å styrke sine menneskerettigheter, også kineserne selv.  Kinesiske myndigheter var tidligere mer lydhøre overfor det internasjonale samfunn, men nå forergår det nærmest en etnisk rensing av uighur-folket.  Uighur-språket er nå satt til side til fordel for kinesisk og det foregår en omfattende tvangsflytting mellom provinsen og det sentrale Kina.  Kinesiske myndigheter bruker «krigen mot terror» som begrunnelse for tvangsflyttingen som også gjelder mange barn.  Unge jenter (16 – 19 år) tvangsflyttes mot løfter om utdanning og arbeid, til tross for at tilsvarende utdanning eksisterer i Xinjiang-provinsen.  Paralellt flyttes ca. 100.000 kinesere fra det sentrale Kina inn i provinsen mot relativt stor godtgjørelse.  En kinesisk-kontrollert «bonde-milits» bidrar til å holde ro og orden, slå ned på demonstrasjoner, etc.

Iht. offentlig statistikk er det stor spredning av AIDS og omfattende narkotikamisbruk i området.  I tillegg tvangssendes kinesiske AIDS-syke og narkotikamisbrukere til storbyene i området.

Det er ingen ytringsfrihet for uighurene som er kneblet og ikke tør snakke.  Kina har avskaffet dødsstraff for politiske dissidenter, men dette gjelder ikke for uighurene.  I 2004 ble det offentliggjort at kinesiske myndigheter hadde henrettet tilsammen 55 personer fra ulike (forbudte) uighur-organisasjoner.  I tillegg kommer store, skjulte antall overgrep i form av tortur og drap.  Hun sier at de aller fleste uighur-familier har opplevd at noen i deres familie er blitt forfulgt.  Det er også omfattende tvangsaborter, ofte svært sent i svangerskapet – rekker man ikke å abortere blir det nyfødte barnet ganske enkelt drept.

Det bor ca. 1.5 millioner uighurer i eksil i nabostatene (Russland, Kashakstan, Kirghisistan, etc.).  Bare i Kashakstan bor det over 1.000 uighur-aktivister.  Kinesiske myndigheter samarbeider med myndighetene i disse landene slik at uighur-aktivister blir pågrepet og returnert til Kina der de får dødsstraff.  I 1999 ble 25 uighurer deportert, alle ble henrettet.  Hun er redd for at alle minoriteter i Kina vil bli tilintetgjort om få år. Uighurene har ikke (som tibetanerne) hatt noen internasjonalt, kjent talsperson.

16. oktober i år inviterte provinsens øverste, politiske leder til et møte med internasjonale journalister.  Disse stillte spørsmål om hva kinesiske myndigheter ville gjøre for at uighurenes kultur skulle kunne bestå.  De fikk til svar at «de som våger å løfte hodet, og de vi ikke liker, arresterer vi.»  Lederen nektet så å svare på flere spørsmål om uighurene.  Kadeer hadde, i kjølvannet av denne episoden, hatt besøk av kun to journalister som hadde vist interesse for hennes sak og hun hadde ikke registrert noen internasjonale nyhetsoppslag om denne «pressekonferansen».

Uighurene er også muslimer men har så langt ingen støtte fra andre muslimske land, selv om de har en del støtte fra det internasjonale samfunn, primært USA, EU, Tyskland, Storbritania og Norge.  Hun ber om internasjonal hjelp og støtte slik at hennes folk fortsatt kan eksistere.

Om strategi i forhold til en Kina-kampanje i forbindelse med OL i Beijing 2008, sier hun at hun ikke ønsker et «stille diplomati» når det gjelder uighurenes sak, men mest mulig støy.  Hun mener dette er helt nødvendig dersom kinesiske myndighete i det hele tatt skal bekymre seg over press utenfra og at situasjonen nå krever at det tas dramatiske grep.  Hun sier det er en skandale at Kina har fått OL fordi Kina ikke kan leve opp til OLs idealer om frihet og likhet så lenge de dreper sine egne.  Hun mener at OL-komiteen har brutt med sine egne prinsipper gjennom tildelingen og at alle internasjonale organisasjoner som arbeider med ytringsfrihet og menneskerettigheter bør samarbeide om en internasjonal kampanje.

To eksempler på fengslede uighur-forfattere fra International PENs Writers in Prison Committee caselist:

1. Forfatteren Nurmamat Yasin skrev novellen «Den lille duen» der han beskrev uighurenes sak gjennom en allegori der han brukte to duer, den ene fri, den andre i bur, som snakket om hvor dyrebar friheten var.  Boka ble utgitt og godt mottatt av uighurene.  Kinesiske myndigheter anklaget forfatteren for oppvigleri og oppfordring til separatisme og dømte ham til 12 års fengsel.  Den etnisk-kinesiske direktøren for forlaget gikk fri, men korrekturleseren (Korash Huseyin) fikk tre års fengsel (mars 2005).  Begge er notert på International PEN/WiPC caselist, 2. halvår 2005.

2. Historikeren Tohti Muzart, uighur og historiker som forsket på uighurenes historie gjennom offisiellt, kinesisk og internasjonalt kildemateriale i Japan der han var i ferd med å ta en doktorgrad på Universitetet i Tokyo.  Dømt til 13 års fengsel i 1998.  Æresmedlem av følgende PEN-sentere: Engelsk, Perth, Catalan, Japan, American, Liechenstein og Canada.

31.10.06

Carl Morten Iversen

Rapport fra Kinaseminar 23.08.06

Rapport fra Kinaseminar og presentasjon av boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship

 

av Øystein Alme and Morten Vågen
(ISBN 91-97384445 Amaryllis 2006)

i Menneskerettighetshuset, Tordenskioldsgt 6B, Oslo, 23.08.06

Deltakere:
Øystein Alme, skribent, daglig leder av Voice of Tibet
Elin Sæther, stipendiat i samfunnsgeografi ved UiO
Åshild Kolås, leder for programmet for Konflikthåndtering og fredsbygging  ved PRIO, Norsk institutt for fredsforskning
Torbjørn Færøvik, journalist, forfatter og Kina-kjenner

Ordstyrer: Carl Morten Iversen, generalsekretær i Norsk PEN
Referent: Elisabet W. Middelthon, styremedlem i Norsk PEN

Kjell Olaf Jensen, leder i Norsk PEN, ønsket velkommen til lanseringen av boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship og til seminaret om ytringsfrihetens stilling i Kina. Temaet er særskilt aktuelt fordi Kina vil ha verdens oppmerksomhet rettet mot seg frem til 2008 da landet skal arrangere De olympiske leker.

Carl Morten Iversen presenterte deltakerne og ga ordet til Øystein Alme.

Øystein Alme redegjorde for sin bakgrunn. Han har vært leder av’Voice of Tibet’ en radio som sender over kortbølgen,  i ca. 10 år. Denne kanalen er blitt en sentral internasjonal aktør i formidling av situasjonen i Kina, en kanal som lyttes til av bl.a. Sikkerhetsrådet  i FN.  Kina har forpliktet seg til å følge de samme retningslinjer for ytrings- og pressefrihet som vi er kjent med i Norge, men kommunistpartiet styrer alle sider ved samfunnslivet. Partiledelsen har nærmest monopol på all kommunikasjon og et statsapparat til å utføre kontroll og sensur.

I boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship gir Øystein Alme et resymé av sine erfaringer i ‘Voice of Tibet’ gjennom 10 år. De mange forsøk på ’å støye’ sendingene, viser hvor redde de kinesiske myndighetene er for usensurert stoff.

Boken tar for seg Kinas nasjonale og internasjonale forpliktelser. Kina ser på kritikk av brudd på menneskerettigheter som innblanding i interne forhold, og støtter alle land (bl.a. Zimbabwe) som har de samme restriktive lover  om ytringsfrihet og sensur.

Ny teknologi har påvirket kinesernes hverdag i vesentlig grad. De har nå tilgang på internet, e-post og tekstmeldinger (SMS). De store sendemotorene (for eksempel Yahoo og Google) samarbeider imidlertid med myndighetene og har gått med på deres krav om kontroll og innsyn. Det er mange eksempler på sensur av disse mediene  og påfølgende represalier overfor brukerne av ny teknologi. De trykte mediene, avisen Tibet Daily, er til for partiet, ikke for folket.

Journalister som har skrevet om korrupsjon risikerer arrestasjon og fengsel i inntil 10 år, noe som fører til selvsensur. Likevel  tøyes grensene, og det er mer informasjon som når ut til folket via forskjellige kanaler enn for ti år siden, selv om myndighetene gjør hva de kan for å stramme til.

Det internasjonale samfunn har påvirkningskraft, og med OL i 2008 som Kinas store utstillingsvindu der de gjerne vil fremstå som en internasjonal stormakt, har frivillige organisasjoner i alle land mulighet til å påvirke myndighetene. Kina vil være mer lydhør nå enn tidligere, og partikongressen neste år vil gi viktige signaler om Kinas strategi fremover. Toget går derfor nå!

Hva er Kina redd for? Hvorfor er Kina redd for en liten radiostasjon som ’Voice of Tibet’? All informasjon som forteller noe annet enn det man hører fra statlige medier, er med på å gjøre det kinesiske folk klar over at de er ført bak lyset. Derfor sensureres og straffes alle kritiske røster.
I 2008 forventes 20000 – 25000 utenlandske journalister å besøke Kina. SILENCED – China’s Great Wall of Censorship er skrevet for å vise hvor viktig tilgang på informasjon er i Kina. Frem mot OL i 2008 er det om å gjøre å arbeide for at nasjonale og internasjonale journalister letter skal få tilgang til å skrive om viktige tema, og å forhindre sensur, represalier og grove brudd på ytringsfriheten i et land der det bor 1.3 milliarder mennesker.

Elin Sæther, stipendiat i samfunnsgeografi ved UiO, sa i sitt innlegg at SILENCED – China’s Great Wall of Censorship er en god og interessant bok som viser at Voice of Tibet er en viktig og modig radiokanal.

Utviklingen i Kina har ikke stått stille etter Mao, sa hun. Økonomien bidro tidligere til at mediene var økonomisk avhengige av stat og parti, men staten har  nå gradvis trukket tilbake subsidier og gitt større økonomisk frihet til mediene. De er blitt mer markedstilpasset. Det er blitt umulig å selge fire sider med propagandapamfletter. Avisene måtte bli mer interessante og underholdende. Dette er noe helt nytt som har utviklet seg gradvis, og foregangskvinner og –menn er journalister med stort samfunnsengasjement. Massakren på Den himmelske freds plass i 1989 førte til innstramminger i  ytringsfriheten, men utover på 90-tallet ble situasjonen lettere.

Journalistene ønsker å være en stemme nedenfra, fra folket. De ønsker å beskrive samfunnsproblemer, ikke bare positivt oppbyggelig stoff redigert av staten. De vil skrive om korrupsjon, AIDS, smitte, helsevesen m.m. Det er sterke begrensninger i hvordan man kan beskrive samfunnsproblemene. Kritikk av partipolitikken er forbudt, derfor blir det viktig å finne måter å presentere stoffet på slik at det passerer sensuren – uten selvsensur.

Det er viktig å huske at all mediedekning har et ståsted, og at vi i vesten også har en form for sensur – og selvsensur, sa Elin Sæther.

Åshild Kolås, leder for programmet for Konflikthåndtering og fredsbygging  ved PRIO, Institutt for fredsforskning, har forsket på Tibet siden 1997. Hun besøkte Kina og Tibet første gang i 1988.

Åshild Kolås innledet med å si at det er vanskelig å generalisere om ’Kina’ og ’kinesere’ og til og med om ’kinesiske myndigheter’. Ut fra personlige erfaringer etter flere feltarbeid i Tibet (sist 11 måneder i Yunnan i 2002 – 2003) vurderer hun boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship som engasjerende og god. Det er ikke lett å synliggjøre et tema som ytringsfrihet; det er også vanskelig å få oppmerksomhet omkring dette i dagens mediebilde, men hun synes Øystein Alme har klart det med denne boken.

Hun sa seg enig i bokens hovedkonklusjon: Det er et stort potensial for positive endringer i Kina i dag. Hun sa seg også enig med Elin Sæther i at det finnes mange idealistiske kinesiske journalister, men sentrale myndigheter har også interesse av å avdekke korrupsjon på provinsnivå og lavere nedover i systemet, der det foregår mye ulovlig inndriving av skatter og avgifter som sentrale myndigheter ikke tjener på. Derfor er det gjerne nasjonale medier som avdekker korrupsjon (for eksempel ved bruk av skjult kamera) hos lokale myndigheter. Dette er sentrale myndigheter innforstått med.

Myndighetene i Kina har satset mye på utbygging av internett – også utenfor de større byene. I Yunnan opplevde Åshild Kolås at det var internett-kafeer på ’hvert gatehjørne’, selv om bruken av disse kafeene for mange begrenser seg til spill mer enn forretningsdrift eller seriøs informasjonssøking. Det var et stort behov for informasjon, og lokalbefolkningen var ganske klar over at dette behovet ikke ble dekket via tilgjengelige aviser og andre nyhetsmedier, f eks. når det gjelder dekning av kritikkverdige forhold. Folk er også til en viss grad klar over at offentlige media ikke gir nøytral informasjon om det som skjer utenfor Kina. Dette ble særlig klart under SARS-epidemien da det var stor informasjonsmangel og dårlig funderte rykter fikk fritt spillerom. Informasjonen gikk gjennom jungeltelegrafen.

Da hun kom til Kina første gang i 1998 opplevde hun også andre metoder for å opprettholde ’lov og orden’. Men overgrep skjer alltid bak lukkede dører, og det er forskjell i ulike samfunn på hvor man setter opp de ’lukkede dørene’.

Siste innleder, Torbjørn Færøvik, berømmet boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship og mente den er både viktig og nyttig. Men Kina har en lang vei å gå, sa han.

Det er forskjell på et kort besøk i Beijing og Shanghai – også for journalister – og en reise over tid der en kan begynne å fatte hvor stort og fantastisk dette mangfoldige landet er. Å vandre i en gate i Shanghai er som å gå i et stort 17. mai tog. I ’gamle dager’ så man bare folk i maoklær, nå er det bare lysende reklame.

Mange ting har skjedd de siste 30 årene, både økonomisk og på det politiske plan. Men det er vanskelig å måle, for hva skal man måle med?

Graden av ytringsfrihet er i dag større enn noen gang siden kommunismen overtok i 1949. Det er en ny situasjon for meningsytringer på alle områder. Før kunne man bare tenke de farlige tankene, nå kan man si dem. Hundre millioner kinesere har nå adgang til internett. De kan lese aviser fra hele verden, de kan lytte til BBC. Mobiltelefoner er snart ’allemannseie’. Da Mao døde var det én telefon per 800 000 personer. (er dette et korrekt tall??)

Hva skjer når 1.3 milliarder mennesker får tilgang til ny teknologi?  Myndighetene vil kontrollere, men teknologien ligger alltid to-tre trinn foran. Myndighetene vil tape denne kampen. Hvert år besøker millioner av mennesker det store Kina. De reiser på kryss og tvers og setter sine spor. Kineserne er et folk som handler og tenker i et langt, historisk perspektiv. Det er bare 30 år siden Mao døde. Vi må erkjenne at det har skjedd mye positivt i Kina. For seks år siden ble det kjent at Kina skal arrangere OL i 2008. Det er bare å håpe at det vil føre til at Kina vil bli mer åpent.

Men i løpet av de neste to årene vil vi oppleve en tilstramming, vi vil se en Gorbatsjov-effekt. Lederne er 60-65 år gamle. Myndighetene vil følge mer og mer med, og de vil slå ned på alle tilløp til opposisjon.

Hvordan legge opp en strategi for å påvirke Kina i forhold til OL i 2008?

Hvordan bør internasjonale kampanjer vinkles for å være effektive?

25 000 journalister kommer til å besøke Kina i forbindelse med OL. Myndighetene kommer til å  gjennomføre en gradvis tilstramming frem mot Olympiaden – samtidig som Kina vil være nødt til å ta internasjonale signaler som gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet alvorlig. Hvis det skjer en oppmykning, er det  fordi myndighetene er pragmatiske og ser at det lønner seg.

Torbjørn Færøvik ser ikke veldig optimistisk på OL 2008 når det gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet. Kritikk fra utlandet oppfattes som en utidig innblanding i indre anliggender. Det hersker en grunnleggende usikkerhet med hensyn til hva som kan skje med så mange utenlandske – og innenlandske – besøkende, og derfor har myndighetene et stort behov for kontroll – full kontroll – under OL i 2008

Det vil være viktig å påvirke internasjonale aktører som Yahoo og Google m.fl. og rette kritisk oppmerksomhet mot deres knefall for myndighetene i  sin iver etter å oppnå tilgang til det store kinesiske marked. Man bør aktivisere og støtte opinionen utenfor Kina.

Vesten  må være klar over at påvirkningsmulighetene er begrenset. Forandringene kommer som et resultat av det som skjer i Kina, ikke utenfor. Kampanjer og stor støy kan ofte virke mot sin hensikt og for kinesere er det viktig å ikke tape ansikt. Disse kulturforskjellene må vi ta i betraktning.

Stille diplomati kan ha en langt større effekt enn offentlig diplomati. Norske politikere blåser stort opp sine samtaler under reiser i Kina, og fra norske medier kan man få det inntrykk at Norge er viktig og kan påvirke Kina

Vi i vesten bør være klar over at den økonomiske utvikling er viktigere enn menneskerettigheter. Den kinesiske landsbygda befinner seg tidlig i middelalderen – kontrasten til de høyteknologiske storbyene er ufattelig.

Konklusjon med innspill fra panelet:
De fleste har fått det bedre i Kina, men det er et stort sprik mellom utrolig fattige og ufattelig rike. En moderne kineser i storbyen bruker lett kr. 3000 på en middag, mens kr. 212 representerer årsinntekten for en annen.

Økonomisk oppmykning og ny teknologi vil være av stor betydning for den fremtidige utvikling av Kina.

Innstramming av ytringsfriheten har allerede begynt.  Det er allerede registrert 70 tilfeller av trakassering av utenlandske journalister i Beijing. Tibet er langt verre stilt enn Kina, og derfor er OL viktigere for Tibet enn for Kina.

Det skjer også en folkevandring i Kina. I løpet av de siste tretti år har  kineserne vandret fra vest mot øst, og 250 millioner mennesker kommer til å følge etter. Her må ventilen åpnes gradvis for den store prosessen som skal finne sted de neste 20 – 30 årene. Vi må ha realistiske forhåpninger om hva vi kan klare å utrette.

Forhold som kommer til å spille inn:
1.    Kløften mellom fattige og rike
2.    Ytrings- og organisasjonsfrihet vil presse seg frem – fordi så mange får liten andel i veksten.
3.     Sterk kontroll og undertrykking av folk som ønsker å arbeide for bedre rettigheter. Det skjer ingen plutselig og fullstendig omvelting, men flere strukturer er i endring.
4.    Trakassering kan være et godt tegn, for det viser at ytringene tas alvorlig.
5.    Å begynne å påvirke Kina med tanke på Olympiaden i 2008 bør begynne nå – den gradvise tilstramming er allerede begynt.

2006: Kina: Zhao Yan

His Excellency Hu Jintao
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R.China.

Procurator General Mr. Jia Chunwang
Supreme People’s Procuratorate
Beiheyan Street 147
100726 Beijing
P.R.China                                Oslo, 30 August 2006

Your Excellencies,

The Writers in Prison Committee of Norwegian PEN welcomes the announcement on 17 March 2006 that the charge of revealing state secrets has been dropped against journalist Zhao Yan, but is seriously concerned that he has not been released.

Zhao Yan, news assistant at the Beijing bureau of the New York Times and former reporter for China Reform magazine, was arrested on 17 September 2004 and charged with “providing state secrets to foreigners”. He was charged for an article published in the New York Times on 7 September 2004 revealing Jiang Zemin’s retirement from the position of Chairman of the Central Military Commission and the transfer of leadership to President Hu Jintao. The article preceded the official announcement about Jiang’s retirement, which was made on 19 September 2004. The New York Times said that Zhao had no involvement whatsoever in the article. Zhao was also indicted on the lesser charge of fraud, which is still under investigation.

Norwegian PEN demands his immediate and unconditional release in accordance with Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights, to which China is a signatory.

Hoping that you, Your Excellencies, will take immediate action to set Zhao Yan free, I remain,

Yours faithfully,

Elisabet W. Middelthon
Chair Writers in Prison Committee

Carl Morten Iversen
secretary general Norwegian PEN

Cc:
The Chinese Embassy, Oslo
The Norwegian Embassy, Beijing
Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Oslo

Sensur og ytringsfrihet i Kina

SEMINAR og BOKPRESENTASJON

Sensur og ytringsfrihet i Kina

Presentasjon av boken «Silenced» av Øystein Alme

Onsdag 23. august kl 10.00 – 12.30, Menneskerettighetshuset,
Tordenskjoldsgate 6 B, Oslo

"Silenced" av Øystein Alme handler om ytringsfrihet i Kina

«Silenced» av Øystein Alme er en innføring i kinesisk politikk og lovverk, som ytringsfrihet og sensur

Boka «Silenced», som er skrevet på engelsk og utgitt på det svenske forlaget Amaryllis, gir en innføring i kinesisk politikk og lovverk.  Forfatteren vil selv gi en kort presentasjon av boken før et ekspertpanel kommenterer innholdet.  Etter en kort pause blir det åpen debatt.

Øystein Alme, skribent, daglig leder i Voice of Tibet
Elin Sæther, stipendiat i samfunnsgeografi ved universitetet i Oslo, skriver avhandling om kritisk presse i Kina
Åshild Kolås, programdirektør, PRIO – Norsk Institutt for fredsforskning
Torbjørn Færøvik, journalist, forfatter og Kina-ekspert

Ordstyrer: Carl Morten Iversen, generalsekretær Norsk PEN

Seminaret er åpent for alle interesserte – ingen påmelding.
Boken vil være til salgs på seminaret

2006: Kina: Guo Qizhen

His Excellency Hu Jintao
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R.China

Oslo, 22 June 2006

Your Excellency,

The Writers in Prison Committee of Norwegian PEN is seriously concerned about the detention of Internet writer Guo Qizhen, who has reportedly been held since 12 May 2006 on subversion charges for his critical writings and pro-democracy activities. Guo is said to be in poor health and held without access to adequate care. International PEN considers journalist Guo Qizhen to be detained in violation of Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights.

According to PEN’s information, cyber-dissident Guo Qizhen was arrested at his home on 12 May 2006 and charged with ‘inciting subversion of state power’ on 8 June 2006. His arrest appears to be linked to his participation in a rotating hunger strike which has been taking place by pro-democracy activists since 4 February 2006 to protest against human rights violations in China. The charges are believed to be based on his anti-government articles published online on overseas websites.

Guo is currently held incommunicado without access to his family, at Cangzhou detention centre No.2 in Hebei Province, central China, and without adequate medical facilities to give him the medical treatment he needs.

As chair of Norwegian PEN’s Writer in Prison Committee I protest against the detention of Internet writer Guo Qizhen, and I call for his immediate and unconditional release in accordance with Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights, to which China became a signatory in 1998.

Hoping that you, Your Excellency, will take immediate action to set Guo Qizhen free, I remain,
Yours faithfully,

Elisabet W. Middelthon/sign.                                        Carl Morten Iversen
Chair Writers in Prison Committee, Norwegian PEN        secretary general

Cc:
The Chinese Embassy, Oslo
The Norwegian Embassy, Beijing
Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Oslo