Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på.

Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.

Trine Angelskår, leder for Kina-utvalget i Norsk PEN

30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.

I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina. De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet. De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettlighet, rettferdighet og ytringsfrihet.

Liu Xiaobo i avgjørende rolle

En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris. Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.

Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad. Da soldatene kom frem til plassen hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kollegaer spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle fram en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.

Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet. Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.

Verre i dag enn i 1989

I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989. Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkningen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å “vedlikeholde stabiliteten”. Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er “64” (altså sjette måned, fjerde dag), “VIIV” (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket “mellom vår og sommer”.

Charter 08

Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina. I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere. Dagen før manifestet ble publisert, valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.

I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikke-voldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina. Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året. Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks. Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling ble også lagt på is.

Nå: Mulig frihandelsavtale

Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas “kjerneinteresser.” Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni. I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 3. juni og i avis  5. mai 2019.

GI LIU XIA ET NYTT LIV I EUROPA!

Norsk PEN og fire norske skribentorganisasjoner oppfordrer statsminister Erna Solberg og den norske regjeringen til å ta ansvar for den kinesiske poeten Liu Xia.

Skriv under på oppropet her.

I snart åtte år har Liu Xia blitt holdt i husarrest, isolert fra omverdenen. Ektemannen Liu Xiaobo, som ble fengslet umiddelbart etter at tildelingen av Nobels Fredspris for 2010 ble kjent, døde i fjor sommer. Men hans enke Liu Xia lever fortsatt under streng overvåking. Situasjonen er kritisk. Helsen hennes har forverret seg, og følgende uttalelse tyder på at hun er i ferd med å resignere:

«Nå har jeg ingenting å være redd for. Om jeg ikke kan reise, vil jeg dø i hjemmet mitt. Xiaobo er borte, og det finnes ingenting her i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve. Å bruke døden som trass kunne ikke ha vært lettere for meg

Vi mener at Norge har et spesielt ansvar for Liu Xias liv og helse. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen. Da fredsprisvinneren ble alvorlig syk og trengte medisinsk hjelp i utlandet, løftet ikke vår regjering en finger. Både EU og USA krevde at kinesiske myndigheter måtte løslate Liu Xiaobo og la paret reise ut, men norske myndigheter forholdt seg tause. Tysk PEN har sammen med tyske myndigheter arbeidet målbevisst for at Liu Xia skal få bosette seg i Tyskland. Den norske regjeringen kan nå være behjelpelige med dette ved å oppfordre kinesiske myndigheter til å la Liu Xia få starte et nytt liv i Europa.

Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere v/Brit Bildøen (leder), Johanne Fronth-Nygren, Øivind Hånes, Jørgen Lorentzen og Mari Moen Holsve
Norsk PEN v/William Nygaard
Den norske Forfatterforening v/Heidi Marie Kriznik
Norsk Oversetterforening v/Ika Kaminka
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening v/Geir Hønneland
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/Taran Bjørnstad

OPPROP TIL STØTTE FOR LIU XIA

2018 China: Liu Xia

WORLD POETRY DAY 2018: Liu Xia is a poet, artist, and founding member of the Independent Chinese PEN Centre. Xia has been held under unofficial house arrest in her Beijing apartment since her late husband, the poet Liu Xiaobo, was named the winner of the Nobel Peace Prize in October 2010. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity. Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee calls for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 21.03.18

Your Excellency,

Today, on World Poetry Day, our thoughts are with poet Liu Xia who has been held in unofficial house arrest during her husbands long imprisonment, and after his death still lives under strong surveillance. There are reports that Liu Xia’s mental and physical health continue to suffer due to her detention. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity.

Together with our PEN colleagues worldwide we call for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and call for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted. Liu Xia should be granted access to all necessary medical care.

We urge Chinese authorities to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), which provides for freedom of legitimate expression, and freedom of movement and reminding them that as a signatory to the ICCPR China is obliged to ‘refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
Chinese Embassy of Norway

2017: China: Liu Xia

In deep concern for the health and well-being of poet and artist Liu Xia, Norwegian PEN calls for all restrictions upon her to be lifted immediately and unconditionally if, as it is feared, she remains under unofficial house arrest.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 08.08.2017

Your Excellency,

We in Norwegian PEN are, together with PEN members all over the world, lamenting the death of writer and Nobel Laureate Liu Xiabo. Following his death, we hoped to see that the restrictions placed on his wife Liu Xia would be lifted. As far as we know, this has not happened. We have reports saying that attempts to contact her have been prevented by the Chinese authorities, despite assertions that she is free.

In deep concern for the health and well-being of poet and artist Liu Xia, Norwegian PEN calls for all restrictions upon her to be lifted immediately and unconditionally if, as it is feared, she remains under unofficial house arrest.

Since Liu Xia was placed under unofficial house arrest without charge or legal due process, we allow ourselves to point out that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, Chinese authorities are obliged to “refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose”. The treaty provides for freedom of legitimate expression, the right not to be arbitrarily detained and the right to a fair trial.

We hope that Liu Xia will be granted her rights and will get a fair chance to take up a normal life after all she has been going through.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen                                                         William Nygaard
Chair of Writers in Prison Committee         President

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

China: Free Liu Xiaobo and grant him all necessary medical care

In a letter to the Chinese President Xi Jinping, Norwegian PEN urges the Chinese authorities to release Liu Xiaobo and his wife Liu Xia, and provide Xiaobo with all necessary medical care.

President Xi Jinping
c/o Embassy of the Peoples Republic of China, Oslo, Norway

Oslo, 28 June 2017

Dear President Xi Jinping,

Chinese poet and human rights defender Liu Xiaobo was arrested on 8 December 2008 and sentenced to 11 years in prison for his dissident writings and peaceful activism. His imprisonment for “inciting subversion of state power” related to his part as the leading author behind “Charter ‘08”, a manifesto calling for protection of universal human rights and democratic reform in China.

In October 2010, Liu Xiaobo was awarded the Nobel Peace Prize for his continued and non-violent struggle for human rights in China. In prison and unable to attend the award ceremony in Oslo, he was represented by an empty chair.

Norwegian PEN is grateful for Liu Xiao´s temporary release from prison, but saddened by the fact that he has been diagnosed with terminal cancer.  In spite of his “temporary release” he is still being guarded by the authorities and his wife is still in house arrest.

We hereby urge the Chinese authorities to allow Liu Xiaobo to travel and seek medical treatment outside China if he so wishes.

We also urge the Chinese authorities to release his wife, Liu Xia, from her house arrest in order for her to be with her husband at this critical time in their lives.

Sincerely yours,

William Nygaard
President
Norwegian PEN

Løslat Liu Xiaobo og gi ham nødvendig medisinsk behandling

Norsk PEN ber statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende om å oppfordre kinesiske myndigheter til å løslate Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia, samt sikre at Xiaobo får den beste medisinske behandlingen, i Kina eller utenlands dersom han ønsker det.

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende

Oslo, 28. juni 2017

Kjære Erna Solberg og Børge Brende,

Den kinesiske poeten og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble arrestert 8. desember 2008, og dømt til 11 års fengsel for sine dissidentskrifter og sin fredelige aktivisme. Hans fengsling for “forsøk på omvelting av statsmakten” var relatert til hans rolle som den ledende forfatteren bak «Charter’08», et manifest som krever beskyttelse av universelle menneskerettigheter og demokratiske reformer i Kina.

I oktober 2010 ble Liu Xiaobo som kjent tildelt Nobels fredspris for sin fortsatte ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina. I fengsel og ute av stand til å delta på prisutdelingen i Oslo, var han representert av en tom stol.

Norsk PEN konstaterer at Liu Xiaobos midlertidig er ute av fengselet, men det er dramatisk og meget trist at han er blitt diagnostisert med livstruende kreft. Dessuten er han fremdeles under myndighetenes bevoktning, og hans kone er fortsatt i husarrest.

Etter fredspristildelingen og fram til statsministerens besøk i Kina i desember 2016, har Norges forhold til Kina vært problematisk. Nå som forholdet er blitt normalisert, ber vi den norske regjeringen overbringe en henstilling til de kinesiske myndighetene der dere ber om at Liu Xiaobo får anledning til å reise og søke medisinsk behandling utenfor Kina hvis han ønsker det.

Vi ber også om at de kinesiske myndighetene oppfordres til å løse hans kone, Liu Xia, fra husarrest, slik at hun kan være sammen med og bistå sin mann i denne kritiske perioden i hans og hennes liv.

Med vennlig hilsen,

William Nygaard
Styreleder, Norsk PEN

Norsk PENs brev til president Xi Jingping.

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Felles kronikk om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med statsministerens besøk til landet 7.-9. april 2017

Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Den norske Tibet-komité
Norsk PEN
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Statsministeren og Utenriksdepartementet har gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under den forestående reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et ”krevende” tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres ”kanaler og mekanismer” for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i den norske politikken overfor Kina. Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne ”trusselen” velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter: at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske standpunkter. De ”kanaler og mekanismer” som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.

Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativt i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn da. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensinger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet, diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

I tillegg har forventningene vært økende til at både næringsliv og stat skal respektere menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å ”jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler”. Samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi klar beskjed om at regjeringen forventer at norsk næringsliv fremmer menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter når norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:

”Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.”

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de ”kanaler og mekanismer” som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. april 2017.

Anders Heger: We gave the Nobel price to Liu Xiaobo, not because we are against the Chinese, but because we are for the Chinese

Anders Heger: The critics of this years Nobel Peace Prize have missed an essential point.  There is something strangely arrogant in the notion that what´s real and accepted in other societies, is furthest from ourselves.  Liu Xiaobo represents Chinese culture in the same way as the publishers of Apollinaires represent Turkish culture: In the way that dissidents, always and forever, have been more important for the development of a society than anyone in power.  Authorities manifest what was and what has been.  Dissidents alert us about what is coming.»

Anders Heger:

Nobelprisen til Liu Xiaobo er ikke gitt fordi vi er mot Kina, men fordi vi er for

Anders Heger: «Kritikerne av årets Nobel-tildeling har gått glipp av et vesentlig poeng: Det er noe underlig arrogant i å gå ut fra at det som er mest ekte i en annen samfunnstilstand, er det som er mest fjernt fra oss selv. Liu Xiaobo representerer kinesisk kultur, på samme måte som Apollinaires forlegger representerer tyrkisk kultur: Slik den opposisjonelle, alltid og til alle tider, har vært viktigere enn makthaveren for en sivilisasjons utvikling. Myndighetene manifesterer det som var og har vært. Dissidenten varsler det som skal komme.»  Les hele Hegers kommentar fra 11.12.10 på denne lenken.

Nobels Fredspris:

En tom stol for Liu Xiaobo

Skotske kunststudenter lager “en stol for Liu Xiaobo”

En spesialbestillt “tom stol” reiser fra Skotland til Oslo for å markere en av de mest kontroversielle fredspristildelinger på flere tiår.

Etter at tildelingen av Nobels Fredspris til den fengslede, kinesiske skribenten og dissidenten, Liu Xiaobo, ble kjent, ble det også klart at kinesiske myndigheter ikke ville la ham reise til Oslo for å motta prisen.  Men en gruppe lærere og kunststudenter ved Lomond School i Helensburgh, Skotland,  bestemte seg for å fokusere på Lius fravær på Nobelseremonien ved å lage en spesiell “stol for Liu Xiaobo”.  Stolen er nå på vei til Oslo og vil bidra til å visualisere Liu Xiaobos fravær i Oslo under PEN og Amnestys frokostseminar 10. desember.

Idéen til “en stol for Liu Xiaobo” ble unnfanget kort tid etter at nyheten om at Liu Xiaobo var mottager av årets fredspris ble kjent.  Norsk PEN hadde allerede vært i kontakt med sine skotske kolleger for å bestille en “tom stol”, men spurte nå om det var mulig å designe en spesiell Liu Xiaobo-stol som kunne brukes i forbindelse med Nobelprisaktivitetene i Oslo.

Leder i Skotsk PEN, Drew Campbell, sier at alle som har sett den første, originale “tomme stolen” ble inspirert av dette spesielle kunstverket.  “Jeg visste at lærere og studenter ved Lomond School ville ha lyst til å engasjere seg i et nytt stol-prosjekt, og de designet så denne stolen med et bilde av og sitater fra Liu Xiaobo.”

Det er flere prominente PEN-medlemmer som er blitt tildelt Nobelprisen i Litteratur opp gjennom årene, blant annet årets vinner Mario Vargas Llosa, men Liu er den første som er blitt tildelt Nobels Fredspris.  Han er  blant grunnleggerne av Det Uavhengige Kinesiske PEN-senteret i 2000 og ble dømt til 11 års fengsel 1. juledag i fjor for å ha brukt 224 kinesiske skrifttegn i 7 setninger.

Lederen i PEN Internationals Writers in Prison Committee, Marian Botsford Fraser, sier at Liu skrev at “vi må slutte å betrakte ord som kriminelle.”  “Han sitter nå fenglset i 11 år for dette utsagnet og fordi han tror på en demokratisk utvikling i Kina.  Vi håper Fredsprisen til Liu Xiaobo vil kunne bidra til en slik utvikling.”

Skotland/Oslo 8. desember 2010
Kilde: Skotsk PEN