Ti år siden fredsprisen: Vi hedrer Liu Xiaobo

Norsk PEN har denne uken hedret den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo med video, markering og kronikk.

Skjermbilde fra videoen for Liu Xiaobo, laget av Norsk PEN.

Hele PEN-familien har denne uka mintes Liu Xiaobo og hans utrettelige innsats for frihet og menneskerettigheter i Kina. Under hashtaggen #LiuXiaoboAnniversary har PEN-sentre over hele verden aksjonert.

Det har også vi i Norsk PEN gjort.

Markering foran Stortinget

Tirsdag 8. desember holdt vi en markering foran Stortinget, der styreleder Kjersti Løken Stavrum holdt appell til minne om Liu Xiaobo, og leste diktet «2. juni 1989», skrevet av Liu Xia. Jessica Chiu fra Hongkomiteen i Norge leste diktet på kinesisk. Agnete G. Haaland leste Liu Xiaobos Nobeltale in absentia. Vi husket også på skribentene og de politiske fangene som sitter fengslet i Kina i dag, blant dem: Gui Minhai, Yang Hengjun, Qin Yongmin og Kunchok Tsephel Gopey Tsang. Se video fra markeringen her.

Video

Norsk PEN har laget en video for å minnes, med teksting på engelsk og kinesisk. Videoen viser en tom stol, laget av studenter ved ___ til utdelingen av Nobels fredspris. En tom stol ble nemlig symbolet på fengslede skribenter etter fredspris-utdelingen. Stolen står i vannkanten. Vannet viser til hvordan kinesiske myndigheter skyndet seg å spre Lius aske på et ukjent sted i Gulehavet, bare to dager etter at han døde. Se videoen her.

Kronikk

Trine Angelskår, leder for Norsk PENs Kina-utvalg, hadde 10. desember et innlegg i VG om de ti årene som har gått etter at Nobels fredspris ble tildelt Liu Xiaobo.  – Nobelkomiteen håpet at fredsprisen til Liu Xiaobo skulle styrke ytringsfriheten i Kina. Ti år senere er situasjonen mye verre, skriver Angelskår i innlegget. Les hele kronikken her.

 

8. desember: Markering for Liu Xiaobo utenfor Stortinget

Norsk PEN inviterer til å markere at det er ti år siden Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris, og å minnes hans innsats for et demokratisk Kina.

Tid: 8. desember 2020 klokken 16-16.30
Sted: Eidsvolls plass (foran Stortinget)
I mer enn 20 år jobbet Liu Xiaobo for at Kina skulle bli et friere og mer demokratisk land som respekterer menneskerettighetene.
Den 10. desember er det ti år siden Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris. Da satt han i fengsel i Kina for å ha deltatt i utformingen av Charta 08, et politisk manifest som krever grunnleggende friheter i Kina.
Liu Xiaobo fikk ikke reise til Norge for å ta imot prisen. En symboltung tom stol ble satt opp på scenen i Oslos rådhus i stedet.
Vi tar med oss en tom stol og minnes Liu Xiaobo og hans utrettelige innsats for et fritt og demokratisk Kina.
Velkommen til minnemarkering for menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo.
Program:
  • Kjersti Løken Stavrum holder appell, avslutter med diktet «2. juni 1989» av Liu Xia
  • Jessica Chiu leser diktet «2. juni 1989» av Liu Xia på kinesisk
  • Agnete Haaland leser Liu Xiaobos nobeltale in absentia
Markeringen arrangeres av Norsk PEN.
Husk å holde metersavstanden, bruk håndsprit og ta på munnbind.
Fengslede forfattere i Kina i dag

Fortsatt sitter en rekke menneskerettighetsforkjempere i fengsel i Kina i dag. PEN setter i forbindelse med markeringen fokus på fire av dem.

  • Gui Minhai
  • Kunchok Tsephel Gopey Tsang
  • Qin Yongmin
  • Yang Hengjun
Gui Minhai

Gui Minhai is a Swedish poet, writer, member of the Independent Chinese Centre (ICPC), and bookseller. Gui developed a love of poetry while studying history at Peking University. He later relocated to Sweden in the late 1980s to continue his studies, earning a PhD in Chinese history at the University of Gothenburg.

During the mid-2000s, Gui’s writing shifted from academic essays to commentaries on Chinese politics, including stories of political intrigue surrounding the Chinese Communist Party’s political leadership. He became an active member of the publishing industry in Hong Kong, establishing several publishing houses specialising in books that were banned in the mainland.

Gui was one of five Hong Kong booksellers who were forcibly disappeared in 2015. In October 2015, Gui was reportedly abducted from his vacation home in Thailand and renditioned to the PRC by the security services, where he has remained in detention in the time since. On 24 February 2020, Gui was formally sentenced to 10 years’ imprisonment on national security charges.

Chimengül Awut

Chimengül Awut is a renowned Uyghur poet, translator, and editor who has received awards for her writing at events sponsored by the PRC government.

In July 2018, Chimengül was reportedly sent to Xinjiang’s re-education camps, where there are reports of over a million Uyghurs and other minorities being detained. Owing to the extrajudicial nature of the camps, she was not found guilty of committing a crime through any formal legal process and as such there is no information available for her release, with all contact with the outside world prohibited by the security services.

Chimengül’s health and wellbeing remain unknown. Even for those released from the camps, widespread surveillance and coercive restrictions in Xinjiang have resulted in an overwhelming climate of fear throughout the region.

Kunchok Tsephel Gopey Tsang

Kunchok Tsephel Gopey Tsang is a Tibetan writer, language teacher and human rights defender. Born in the Gannan Tibetan Autonomous Prefecture in the Gansu Province, Kunchok left the PRC in 1989 to pursue education through the Tibetan language in North India before returning to the PRC in 1994 where he was immediately detained and tortured for two months before being released without ever being charged with a crime.

In the late 1990s, Kunchok continued his education, studying English and Mandarin Chinese at the Beijing Minzu University and at the North Western Minzu University in Gansu. In 2004, he used his education as a Tibetan and English language teacher, and along with renowned Tibetan poet Kyabchen Dedrol, established Choemei, the first website that was dedicated to the promotion of Tibetan literature in the PRC.

In 2009, Kunchok was charged with ‘disclosing state secrets’ at a closed hearing and sentenced to 15 years’ imprisonment. Recent reports have emerged that Kunchok has developed painful medial conditions while being detained.

Qin Yongmin

Qin Yongmin is a writer, member of the Independent Chinese Centre (ICPC), and lifelong human rights defender. He first became politically engaged in the 1970s, when he participated in the Democracy Wall Movement and co-founded The Bell, an independent magazine that published essays that were critical of CCP policies during Mao’s rule.

Over the following decades, Qin has worked fearlessly, and at great personal cost, to use his writing to promote human rights and to seek greater dialogue between the PRC government and Chinese civil society. His many achievements include the drafting of the Peace Charter, which sought to promote human rights and political reform in the PRC, and the establishment of the Human Rights Watch in China activist group and the Rose China website, which published online lecture series and pro-democracy writing.

In 2015 Qin was detained for three years before being sentenced to 13 years’ imprisonment in July 2018. At 67 years old, Qin has will have spent the majority of his life in detention by the time of his scheduled release in 2028. Recent reports of Qin’s detention have highlighted his deteriorating health and that he has been denied access to reading and writing materials.

Yang Hengjun

Yang Hengjun is an Australian novelist, blogger and political commentator who was committed to the advancement of human rights and political reform in China.

A keen commentator on Chinese politics and the virtues of democratic pluralism, Yang’s writing was regularly featured in the The Diplomat and his blog posts garnered a significant following on Chinese social media, earning himself the nickname of ‘Democracy Peddler’. He was also novelist and has written a trilogy of fictional spy novels known as the Fatal Series.

When visiting the PRC with his family in January 2019, Yang was abducted by the security services, and on 7 October 2020 he was formally charged with espionage. If convicted, Yang faces a potential sentence ranging from three years’ imprisonment to the death penalty.

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på.

Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.

Trine Angelskår, leder for Kina-utvalget i Norsk PEN

30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.

I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina. De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet. De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettlighet, rettferdighet og ytringsfrihet.

Liu Xiaobo i avgjørende rolle

En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris. Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.

Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad. Da soldatene kom frem til plassen hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kollegaer spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle fram en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.

Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet. Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.

Verre i dag enn i 1989

I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989. Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkningen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å “vedlikeholde stabiliteten”. Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er “64” (altså sjette måned, fjerde dag), “VIIV” (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket “mellom vår og sommer”.

Charter 08

Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina. I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere. Dagen før manifestet ble publisert, valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.

I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikke-voldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina. Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året. Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks. Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling ble også lagt på is.

Nå: Mulig frihandelsavtale

Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas “kjerneinteresser.” Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni. I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 3. juni og i avis  5. mai 2019.

GI LIU XIA ET NYTT LIV I EUROPA!

Norsk PEN og fire norske skribentorganisasjoner oppfordrer statsminister Erna Solberg og den norske regjeringen til å ta ansvar for den kinesiske poeten Liu Xia.

Skriv under på oppropet her.

I snart åtte år har Liu Xia blitt holdt i husarrest, isolert fra omverdenen. Ektemannen Liu Xiaobo, som ble fengslet umiddelbart etter at tildelingen av Nobels Fredspris for 2010 ble kjent, døde i fjor sommer. Men hans enke Liu Xia lever fortsatt under streng overvåking. Situasjonen er kritisk. Helsen hennes har forverret seg, og følgende uttalelse tyder på at hun er i ferd med å resignere:

«Nå har jeg ingenting å være redd for. Om jeg ikke kan reise, vil jeg dø i hjemmet mitt. Xiaobo er borte, og det finnes ingenting her i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve. Å bruke døden som trass kunne ikke ha vært lettere for meg

Vi mener at Norge har et spesielt ansvar for Liu Xias liv og helse. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen. Da fredsprisvinneren ble alvorlig syk og trengte medisinsk hjelp i utlandet, løftet ikke vår regjering en finger. Både EU og USA krevde at kinesiske myndigheter måtte løslate Liu Xiaobo og la paret reise ut, men norske myndigheter forholdt seg tause. Tysk PEN har sammen med tyske myndigheter arbeidet målbevisst for at Liu Xia skal få bosette seg i Tyskland. Den norske regjeringen kan nå være behjelpelige med dette ved å oppfordre kinesiske myndigheter til å la Liu Xia få starte et nytt liv i Europa.

Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere v/Brit Bildøen (leder), Johanne Fronth-Nygren, Øivind Hånes, Jørgen Lorentzen og Mari Moen Holsve
Norsk PEN v/William Nygaard
Den norske Forfatterforening v/Heidi Marie Kriznik
Norsk Oversetterforening v/Ika Kaminka
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening v/Geir Hønneland
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/Taran Bjørnstad

OPPROP TIL STØTTE FOR LIU XIA

2018 China: Liu Xia

WORLD POETRY DAY 2018: Liu Xia is a poet, artist, and founding member of the Independent Chinese PEN Centre. Xia has been held under unofficial house arrest in her Beijing apartment since her late husband, the poet Liu Xiaobo, was named the winner of the Nobel Peace Prize in October 2010. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity. Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee calls for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 21.03.18

Your Excellency,

Today, on World Poetry Day, our thoughts are with poet Liu Xia who has been held in unofficial house arrest during her husbands long imprisonment, and after his death still lives under strong surveillance. There are reports that Liu Xia’s mental and physical health continue to suffer due to her detention. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity.

Together with our PEN colleagues worldwide we call for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and call for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted. Liu Xia should be granted access to all necessary medical care.

We urge Chinese authorities to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), which provides for freedom of legitimate expression, and freedom of movement and reminding them that as a signatory to the ICCPR China is obliged to ‘refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
Chinese Embassy of Norway

2017: China: Liu Xia

In deep concern for the health and well-being of poet and artist Liu Xia, Norwegian PEN calls for all restrictions upon her to be lifted immediately and unconditionally if, as it is feared, she remains under unofficial house arrest.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 08.08.2017

Your Excellency,

We in Norwegian PEN are, together with PEN members all over the world, lamenting the death of writer and Nobel Laureate Liu Xiabo. Following his death, we hoped to see that the restrictions placed on his wife Liu Xia would be lifted. As far as we know, this has not happened. We have reports saying that attempts to contact her have been prevented by the Chinese authorities, despite assertions that she is free.

In deep concern for the health and well-being of poet and artist Liu Xia, Norwegian PEN calls for all restrictions upon her to be lifted immediately and unconditionally if, as it is feared, she remains under unofficial house arrest.

Since Liu Xia was placed under unofficial house arrest without charge or legal due process, we allow ourselves to point out that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, Chinese authorities are obliged to “refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose”. The treaty provides for freedom of legitimate expression, the right not to be arbitrarily detained and the right to a fair trial.

We hope that Liu Xia will be granted her rights and will get a fair chance to take up a normal life after all she has been going through.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen                                                         William Nygaard
Chair of Writers in Prison Committee         President

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

China: Free Liu Xiaobo and grant him all necessary medical care

In a letter to the Chinese President Xi Jinping, Norwegian PEN urges the Chinese authorities to release Liu Xiaobo and his wife Liu Xia, and provide Xiaobo with all necessary medical care.

President Xi Jinping
c/o Embassy of the Peoples Republic of China, Oslo, Norway

Oslo, 28 June 2017

Dear President Xi Jinping,

Chinese poet and human rights defender Liu Xiaobo was arrested on 8 December 2008 and sentenced to 11 years in prison for his dissident writings and peaceful activism. His imprisonment for “inciting subversion of state power” related to his part as the leading author behind “Charter ‘08”, a manifesto calling for protection of universal human rights and democratic reform in China.

In October 2010, Liu Xiaobo was awarded the Nobel Peace Prize for his continued and non-violent struggle for human rights in China. In prison and unable to attend the award ceremony in Oslo, he was represented by an empty chair.

Norwegian PEN is grateful for Liu Xiao´s temporary release from prison, but saddened by the fact that he has been diagnosed with terminal cancer.  In spite of his “temporary release” he is still being guarded by the authorities and his wife is still in house arrest.

We hereby urge the Chinese authorities to allow Liu Xiaobo to travel and seek medical treatment outside China if he so wishes.

We also urge the Chinese authorities to release his wife, Liu Xia, from her house arrest in order for her to be with her husband at this critical time in their lives.

Sincerely yours,

William Nygaard
President
Norwegian PEN

Løslat Liu Xiaobo og gi ham nødvendig medisinsk behandling

Norsk PEN ber statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende om å oppfordre kinesiske myndigheter til å løslate Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia, samt sikre at Xiaobo får den beste medisinske behandlingen, i Kina eller utenlands dersom han ønsker det.

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende

Oslo, 28. juni 2017

Kjære Erna Solberg og Børge Brende,

Den kinesiske poeten og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble arrestert 8. desember 2008, og dømt til 11 års fengsel for sine dissidentskrifter og sin fredelige aktivisme. Hans fengsling for “forsøk på omvelting av statsmakten” var relatert til hans rolle som den ledende forfatteren bak «Charter’08», et manifest som krever beskyttelse av universelle menneskerettigheter og demokratiske reformer i Kina.

I oktober 2010 ble Liu Xiaobo som kjent tildelt Nobels fredspris for sin fortsatte ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina. I fengsel og ute av stand til å delta på prisutdelingen i Oslo, var han representert av en tom stol.

Norsk PEN konstaterer at Liu Xiaobos midlertidig er ute av fengselet, men det er dramatisk og meget trist at han er blitt diagnostisert med livstruende kreft. Dessuten er han fremdeles under myndighetenes bevoktning, og hans kone er fortsatt i husarrest.

Etter fredspristildelingen og fram til statsministerens besøk i Kina i desember 2016, har Norges forhold til Kina vært problematisk. Nå som forholdet er blitt normalisert, ber vi den norske regjeringen overbringe en henstilling til de kinesiske myndighetene der dere ber om at Liu Xiaobo får anledning til å reise og søke medisinsk behandling utenfor Kina hvis han ønsker det.

Vi ber også om at de kinesiske myndighetene oppfordres til å løse hans kone, Liu Xia, fra husarrest, slik at hun kan være sammen med og bistå sin mann i denne kritiske perioden i hans og hennes liv.

Med vennlig hilsen,

William Nygaard
Styreleder, Norsk PEN

Norsk PENs brev til president Xi Jingping.

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Felles kronikk om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med statsministerens besøk til landet 7.-9. april 2017

Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Den norske Tibet-komité
Norsk PEN
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Statsministeren og Utenriksdepartementet har gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under den forestående reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et ”krevende” tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres ”kanaler og mekanismer” for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i den norske politikken overfor Kina. Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne ”trusselen” velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter: at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske standpunkter. De ”kanaler og mekanismer” som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.

Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativt i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn da. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensinger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet, diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

I tillegg har forventningene vært økende til at både næringsliv og stat skal respektere menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å ”jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler”. Samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi klar beskjed om at regjeringen forventer at norsk næringsliv fremmer menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter når norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:

”Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.”

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de ”kanaler og mekanismer” som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. april 2017.

Anders Heger: We gave the Nobel price to Liu Xiaobo, not because we are against the Chinese, but because we are for the Chinese

Anders Heger: The critics of this years Nobel Peace Prize have missed an essential point.  There is something strangely arrogant in the notion that what´s real and accepted in other societies, is furthest from ourselves.  Liu Xiaobo represents Chinese culture in the same way as the publishers of Apollinaires represent Turkish culture: In the way that dissidents, always and forever, have been more important for the development of a society than anyone in power.  Authorities manifest what was and what has been.  Dissidents alert us about what is coming.»