En mer inkluderende samfunnsdebatt — ja, takk!

Av Nancy Herz, leder Ungdommens ytringsfrihetsråd.

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Det var tilfeldigheter som fikk meg til å sende inn mitt første innlegg til lokalavisen. Siden det første innlegget i Haugesunds Avis i 2013 har jeg skrevet flere titalls tekster i både lokale og nasjonale medier. Det å vite at noen leste og lyttet motiverte meg til å skrive mer, og det samme gjorde viten om at i andre land risikerer noen livet for å gjøre det samme.

I Norge risikerer vi ikke fengsel eller dødsstraff for å bruke stemmen vår, men det er likevel begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre. En av disse begrensningene er netthets, trusler og sjikane som gjør at unge kvier seg for å delta i samfunnsdebatten. Hvorfor er det slik? Gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd håper jeg å være med på å finne ut av det – og å skape en mer åpen samfunnsdebatt med plass til flere unge stemmer. Prosjektet skjer i regi av Norsk PEN og Fritt Ord, og jeg håper unge folk fra hele landet med ulike identiteter og erfaringer vil søke!

Det er nemlig ikke lenge siden jeg snakket med en engasjert venninne som fortalte meg at «jeg ville skrive noe om den saken, men orker ikke hets akkurat nå». Det er trist å høre, men det er gjenkjennelig.

Undersøkelser viser at unge deltar sjeldnere i samfunnsdebatter enn andre aldersgrupper. Rådet vil finne ut hvorfor, men jeg tror at en del av svaret ligger i frykten for hets og trusler og det faktum at det er vanskelig å komme unna på grunn av sosiale medier.

Sjikane rammer også ungdommer ulikt. Unge som er mørkere i huden enn meg, som har en annen kjønnsidentitet eller kjønnslegning enn meg eller en annen funksjonsvariasjon opplever hets og trusler på andre måter.

Samfunnsdebattant Andreas Hasle beskrev dette godt da han i 2018 skrev:

«Å delta i debatten har alltid kostet mer for noen enn for andre, men med sosiale medier blir det stadig vanskeligere å slippe unna. Det hever terskelen. Kanskje har vi tiet i hjel den neste Deeyah Khan, Amal Aden eller Lan Marie Berg allerede før de har hevet stemmen. Det har ikke Norge råd til.»

Når noen grupper ikke deltar i samfunnsdebatten overlater vi muligheten til å forme samfunnet og sette dagsorden til de få. Dette er et demokratisk problem. Mitt ønske for arbeidet med Ungdommens ytringsfrihetsråd er å skape en mer åpen samfunnsdebatt, hvor unge ikke må vurdere om de orker å bli hetset før de bruker stemmen sin. Denne åpenheten kan uttrykkes på følgende måter:

  • Åpenhet i å ikke diskreditere meningsmotstanderne sine opplevelser og å ta dem på alvor.
  • Åpenhet i språket: ikke bidra til å skape et debattklima hvor vi snakker om «oss» og «dem».
  • Åpenhet i form av å gi folk muligheten til å ombestemme seg og endre mening.
  • Åpenhet i form av å løfte frem nye stemmer.
  • Åpenhet i form av å ikke bruke hersketeknikker.

Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor.

Jeg valgte å bruke min stemme slik at flere kan bruke sin både ute i offentligheten og på hjemmebane. Det håper jeg flere vil gjøre.

 Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 27. juni 2020.

 

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd

Forfatteren vet hvordan det er å ytre seg som ung i den offentlige samtalen: – Vi skal lytte til unges opplevelser og løfte de frem i debatten.
Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Av: Katarina Goldfain Johnsen

Nancy Herz, forfatter og menneskerettighetsaktivist, skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk PEN og Fritt ord, der vi inviterer opp til 15 ungdommer og unge voksne til å si sitt om situasjonen for unges ytringsfrihet i dag.

Utlysningen er ute, med søknadsfrist 1. juli.

– Vi håper unge med ulik bakgrunn, erfaring og engasjement søker seg til Ungdommens ytringsfrihetsråd. Først da får vi et bredt perspektiv på tematikken, det både trenger og ønsker vi, sier Herz.

Skamløs

Herz er for mange kjent som forfatter av boka «Skamløs», sammen med Sofia Srour og Amina Bile. «De skamløse jentene» startet for alvor debatten om negativ sosial kontroll i mediene, og har siden da mottatt blant annet Fritt ords honnørpris og Skamløsprisen. Herz har engasjert seg i temaer som retten til å leve fritt og ytringsfrihet, og deltar ofte i samfunnsdebatten.

– Jeg sa ja til å lede Ungdommens ytringsfrihetsråd fordi ytringsfrihet står mitt hjerte nærmest. Noen vil kanskje spørre hvorfor vi skal diskutere dette i Norge når vi har det så bra sammenlignet med andre deler av verden. Det er riktig at man ikke blir dømt til døden for å bruke stemmen her, men vi vet likevel at det finnes begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre, sier hun og nevner sjikane av minoriteter, kvinner og unge.

Vil ikke delta

Sistnevnte er for eksempel aldersgruppen som deltar minst i den offentlige debatten, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse (2019).  Ungdommens ytringsfrihetsråd skal bruke mye tid på å diskutere hvorfor det er slik. Herz tror sjikane på nett har mye å si.

– Flere forteller meg at de unngår å delta fordi de frykter netthets. Det kjenner også jeg på innimellom. Det er trist når det blir sånn.

– Ikke alle har en organisasjon eller et politisk parti i ryggen, og da kan det føles ensomt å stå fram med sin mening.

Håper på mange deltakere

Herz håper å få til en endring gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet skal møtes fire ganger i løpet av høsten 2020 og våren 2020.

– Da vil vi diskutere utfordringer for ytringsfriheten i Norge i dag, dele erfaringer og lære mer fra fagfolk om det å bruke ytringsfriheten. Rådet skal selv være med på å forme mandatet sitt og sluttresultatet. Sammen skal vi prøve å utarbeide konkrete løsninger som gir en mer åpen og inkluderende samfunnsdebatt. Jeg håper det blir givende for deltakerne, sier Herz.

– Hvem kan søke om plass i Ungdommens ytringsfrihetsråd?

– Alle med engasjement! Det er det viktigste man tar med seg inn. At man bryr seg om noe, har brukt eller har lyst til å bruke stemmen sin i samfunnsdebatten.  Jeg oppfordrer alle til å søke, vi skal finne et fellesskap i hverandre og trenger en kombinasjon av ulike stemmer, sier Herz.

– Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor, sier Herz.

Utlysningen finner du her. Søknadsfrist er 1. juli, og sammensetningen av Ungdommens ytringsfrihetsråd vil være klar i første halvdel av august.

12. juni: Trenger vi en ny ytringsfrihetskommisjon?

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok nylig til orde for en ny ytringsfrihetskommisjon. Det er 20 år siden den forrige kommisjonen leverte sin innstilling. Hva skal i så fall den nye kommisjonens mandat være – endre rammeverk eller lovverk?

Tid/Sted: Kunstnernes Hus, 12. juni kl. 19.00

 

Se opptaket fra arrangementet

Debatt med:

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister
Nancy Herz, skribent
Jon Wessel-Aas, advokat
Bård Vegar Solhjell, nestleder i styret i Fritt Ord, generalsekretær WWF

Samtaleleder: Kjersti Løken Stavrum

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Arrangementet på Facebook 

10. mai: Ytringsfrihet og skam. Om skam, ære og det frie ord

Onsdag 10. mai kl. 18.00 i Nedjma, Litteraturhuset Oslo.

TV-serien «Skam» har satt temaet på dagsordenen igjen, og de prisbelønnede «skamløse jentene» har satt i gang en aldri så liten revolusjon. Er skam til hinder for ytringsfriheten? Lar vi være å si eller mene noe fordi det er skamfullt?

Med Noman Mubashir, Abubakar Hussain, Nancy Herz, Assad Nassir og Namra Saleem.

Arrangementet er åpent og gratis, ingen påmelding.

Se programmet på Facebook.