Tyrkianytt nr. 11, desember 2017

Nr 11/desember 2017

Zaman-saken – viktig med internasjonalt nærvær

Jørgen Lorentzen var Norsk PENs representant i rettssaken mot 30 tiltalte fra avisen Zaman tidligere denne måneden. Tilbakemeldinger fra tyrkiske kolleger understreker at internasjonal tilstedeværelse er viktig. Forøvrig vises det til Lorentzens kronikk 500 dager i fengsel for syv kronikker i Aftenposten 13.12.17.

Freedom House: Tyrkia blant land med høyeste begrensning av ytringsfrihet på Internett

I rapporten Freedom on the Net 2017, publisert av New York-baserte Freedom House, er Tyrkia blant de landene hvor denne friheten er mest begrenset. I en analyse av forbud og restriksjoner på Internett i 65 forskjellige land, uttalte Freedom House at friheten på internett i 32 land er redusert sammenlignet med året før. Ukraina, Egypt og Tyrkia er landene med den største regresjonen.

Lokale myndigheter i Ankara forbød LGBTI Film Festival

De «tyske LGBTI Film Days» som skulle organiseres 16-17. november 2017 ble stanset av myndighetene. Forbudet var basert på «mulighet for provokasjoner på grunn av reaksjoner med hensyn til sosial følsomhet.” I følge den skriftlige forklaringen fra myndighetenes side kunne arrangementet «provosere en viss del av samfunnet som har ulike syn når det gjelder sosial klasse, rase og religion, og arrangementet ville kunnet utløse hat og fiendtlighet mot en annen del av samfunnet.» Det ble også antydet at terrororganisasjoner ser etter muligheter for aksjoner.

Myndighetene i Ankara stanset derfor, på ubestemt tid, alle aktiviteter og arrangementer som var planlagt i hele provinsen av frivillige organisasjoner med tilknytning til LGBTI-bevegelsen. Myndighetene viste til ”samfunnsmessig følsomhet», «offentlig oppmuntring til hat og fiendtlighet», «beskyttelse av generell helse og moral» og «beskyttelse av andres rettigheter og friheter» som grunnlag for beslutningen.

Etter forbudet i Ankara, fulgte myndighetene i Istanbul etter og uttalte at LGBTI-aktiviteter ikke vil bli tillatt. Forbudet var basert på «opposisjon mot generell moral” og argumentene var liknende de som ble benyttet i Ankara.

Büyükada-saken: Retten nekter å løslate Amnesty Internationals styreleder

Den andre høringen i saken mot 11 menneskerettighetsaktivister som ble arrestert i forbindelse med en internasjonal workshop i Büyükada i sommer, ble avholdt i Istanbul tidligere i høst. Retten nektet kravet om løslatelse fra Amnesty Internationals Tyrkiske styreleder, Taner Kılıç. Saken fortsetter 31. januar 2018.

 

Gülmen endelig løslatt etter sjette rettsrunde

Den fjerde høringen i saken mot de sultestreikende lærerne Nuriye Gülmen og Semih Özakça ble avholdt i Ankara 19. Høyesterett tidligere i høst. Gülmen som var for svak til å stille opp i retten, kommuniserte via et skype-lignende system. «Jeg vil bare ha jobben min tilbake”, sier Gülmen og påpekte at hun er under sterkt press og dømmes på grunn av «ulovlig organisasjons-medlemskap.»

Under den femte og sjette høringen hadde Gülmen sultestreiket i 265 dager. Hun deltok igjen på høringen via skype, da sykehuset hun befinner seg på ikke tillot henne å bli fraktet til rettssalen. Ankaras 19. høyesterett nektet krav om frigivelse, og besluttet at Gülmen skulle arresteres.

Gülmen og Özakça gikk opprinnelig ut i sultestreike etter å ha blitt avskjediget fra jobbene sine under den tyrkiske unntakstilstanden. Gülmen ble opprinnelig dømt til 6 år og tre måneders fengsel. Da den sjette høringen i saken ble holdt, besluttet retten å løslate læreren som ble arrestert 23. mai 2017. Retten besluttet også å frikjenne Özakça, som ble løslatt 20. oktober.

 

Rettssakene mot “akademikere for fred”

En rekke akademikere fra universiteter i Istanbul undertegnet i januar 2016 et opprop i forbindelse med konfliktene i de kurdiske provinsene i Sørøst-Tyrkia. Oppropets målsetting var å få stanset konfliktene under overskriften «Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen.»

Aktoratet la ned påstand om 7 år og seks måneders fengselsstraff for akademikere grunnet «propaganda for terroristorganisasjoner”. Akademikerne ble anklaget for å ha startet en målrettet svertekampanje mot tyrkiske rettsinstitusjoner i nasjonal og internasjonal presse og for å vekke oppmerksomhet i utlandet, med sikte på innblanding i Tyrkias innenrikssaker. Retten hevdet at akademikerne brukt sin rett til «ytrings- og tankefrihet» og «rett til kritikk» for å dekke over sine “forbrytelser”. Ti akademikere fra Istanbul Universitet og Galatasaray University ble framstilt i retten i Istanbul. Totalt 32 akademikere ble dømt i fire ulike domstoler 7. desember 2017 og 12 akademikere vil måtte møte for to forskjellige domstoler 21. desember 2017.

Fredserklæringen fra akademikerne – “Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen» – ble offentliggjort den 11. januar 2016 på en pressekonferanse. 1128 akademikere fra 89 universiteter samt over 355 akademikere og forskere fra utlandet har signert fredserklæringen. I de første høringene, som vil fortsette i 2018, vil i alt 148 akademikere fra 15 universiteter måtte møte i retten. Akademikerne har uttalt: «Vi insisterer på vårt krav om fred.» Retten har nektet kravet om frifinnelse og høringene er nå utsatt til 12. april 2018.

Regresjon i ytrings- og pressefrihet sterkest i Tyrkia

I følge den ferske rapporten The Expression Agenda Report 2016-2017 fra organisasjonen Article 19 er Tyrkia det landet ytringsfriheten ble sterkest svekket i perioden mellom årene 2006 og 2016.

I følge rapporten, som tok opp korrupsjon, internettsensur, rettsstatsprinsipper, trakassering av journalister, sosiale klasser og likestilling mellom kjønnene i 172 land i perioden 2006 til 2016, ble 152 journalister fengslet i Tyrkia fram til april i år. Etter kuppforsøket i fjor ble mer enn 170 medieinstitusjoner stengt og 2500 journalister ble arbeidsledige. “Anklager” og «trusler” mot de som kritiserer president Erdoğan, ble også karakterisert som «bekymringsfulle» saker i Tyrkia i rapporten. «Dessverre avslører våre funn at ytringsfriheten også er angrepet i demokratiske regimer, akkurat som i autoritære regimer”, uttalte Article 19s direktør Thomas Hughes.

 

Free Journalists Initiative: 168 journalister i fengsel

Organisasjonen Free Journalists Initiative kunngjorde sin rapport om rettighetsbrudd mot pressen i november på et pressemøte organisert av Human Rights Association (IHD) i Diyarbakır. Ifølge rapporten, som registrerer 168 arresterte journalister pr. 1. desember, ble det rettet søksmål mot 28 journalister og 1 nyhetsbyrå og rettsforfølgelsen mot 31 journalister fortsatte. Tre journalister ble dømt til 4 år og ni måneders fengsel og tre journalister ble dømt til 106 000 tyrkiske lira (ca. 250 000 kroner) i bot.

 

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc.
En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Oversatt fra engelsk og redigert av Carl Morten Iversen

Tyrkianytt fra Norsk PEN nr. 9, oktober 2017

Nye medier ble stengt, nye høringer i Cumhuriyet-saken, parlamentsmedlemmer fra HDP er fengslet, 14 journalister ble arrestert mens tyrkiske myndigheter nekter at medlemmer av media og journalister er i fengsel «på grunnlag av noe de har skrevet».

Nye dekreter utstedt: 3 nye medier stengt

På bakgrunn av unntakstilstanden er to nye lovbestemte dekreter offentliggjort. Samtidig er 928 offentlig ansatte, inkludert 120 akademikere, sluppet ut av fengsel. Tre medier – den eneste kurdiskspråklige dagsavisen i Tyrkia, Rojeva Medya, Şûjin – kvinners nyhetswebside og Dicle Media News Agency, ble stengt etter at Nasjonalt sikkerhetsråd hevdet at de hadde engasjert seg i aktiviteter mot nasjonal sikkerhet.

Tyrkisk straffelov, lov om antiterror og lov om nasjonal etterretningstjeneste ble endret. Etterforskning av parlamentsmedlemmer kan nå igangsettes både før og etter valg. Tillatelse til etterforskning gis av statsadvokatens kontor i Ankara. I tilfelle av «terrorrelaterte forbrytelser» ble øvre grense for “interneringsperioden” (tilsvarer norsk varetekt) økt fra 3 år til 5 år. En nasjonal koordineringskomité (MIKK) er etablert. Sammen med “National Intelligence Agency” (MIT) vil den være underlagt president Erdogan.

 

Gülmen og Özakça ble ikke løslatt

Lærerne Nuriye Gülmen og Semih Özakça, som har sultestreiket i 190 dager og vært fengslet siden 23. mai, var nylig i retten i Ankara sammen med Acun Karadağ, en annen oppsagt lærer. Under den første høringen besluttet retten å forlenge fengslingen av de to lærerne. Høringen ble gjenopptatt 28. september. Gülmen og Özakça var ikke til stede på høringen av «sikkerhetsmessige» årsaker. Ca. to hundre advokater var i retten for å forsvare de tiltalte. Videre har hele 1030 advokater sendt inn et såkalt godkjenningsdokument til retten. Men rettsrådet begrenset forsvaret til tre advokater for hver saksøkt. Rettssalen ble blokkert av politiet før høringen, da en gruppe som inkluderte parlamentsmedlemmer fra CHP og HDP ønsket å offentliggjøre en pressemelding. Publiseringen ble stanset og 24 personer ble arrestert.

Anti-opprørspolitiet intervenerte mens advokatene ventet utenfor rettssalen da høringen startet. Gülmen og Özakça, som ble avskjediget fra sine stillinger under unntakstilstanden, hadde startet en “sit-in”-demonstrasjon foran Menneskerettighetsmonumentet på Yüksel Avenue i november og de fortsatte sin protest med en sultestreik 9. mars. De er blitt arrestert og sluppet fri flere ganger i forbindelse med demonstrasjonen, der de krever å få tilbake jobbene sine. 22. mai ble de arrestert og satt i fengsel med den begrunnelse at «de vil skade rettsprosessen hvis de ikke er fengslet”. Lærerne er anklaget for «medlemskap i en militant terrororganisasjon (navn ikke oppgitt) og for brudd på lov nr. 2911 om forsamlings- og demonstrasjonsfrihet, gjennom påstått propaganda for en terrororganisasjon». Etter at Gülmen og Özakça startet sultestreiken er noen av artiklene, samt nyhetsmeldinger og meldinger i sosiale medier som er blitt skrevet om dem, presentert som bevis på at de har «bånd til en terroristorganisasjon». Menneskerettighetsmonumentet som er blitt et symbol på deres protester er også blokkert av politiet .

Nylig ble også Gülmen og Özakças 16 advokater bragt inn til avhør. 14 av disse 16 ble arrestert. Advokatene ble arrestert to dager før Gülmen og Özakças høring 14. september. Advokatene ble holdt i varetekt i ni dager. Advokatenes tilstedeværelse i rettssakene mot Dilek Doğan og Berkin Elvan som ble myrdet av politiet, samt av Hasan Ferit Gedik som ble myrdet av narkotikakarteller, deres deltakelse i andre rettsaker og deres forsvar for Gülmen og Özakça, oppgis som årsak til fengslingen.

 

Angrep mot HDP viseformann Aysel Tuğluks mors begravelse

Begravelsen til moren til HDPs fengslede Aysel Tuğluks – Hatun Tuğluks – ble nylig angrepet av demonstranter. Hatun Tuğluk døde 13. september, 78 år gammel. Selve begravelsen foregikk på İncek Cemetery etter en seremoni. Aysel Tuğluk hadde spesialtillatelse til å delta på seremonien, da hun har vært fengslet i Kandıra-fengselet de siste 9 månedene. Under seremonien ble begravelsesfølget fysisk og verbalt angrepet. Angriperne skal ha ropt: «Vi vil ikke tillate begravelse av terrorister her. Dette er ikke en armensk kirkegård «. Ağrıs medborgermester Sırrı Sakık, som tidligere er blitt avskjediget fra sin stilling av innenriksdepartementet, sier angriperne ropte “vi vil ikke tillate begravelser av kurdere, alevitter og armenere her! Hvis dere begraver dem, vil vi ta dem ut og rive dem fra hverandre! ‘»

I tillegg til HDP-medlemmene har akademikere, journalister, forfattere, CHP og AKP-medlemmer reagert mot det provoserende angrepet. Myndighetene i Ankara har beskrevet hendelsen som «et forsøk på å håne”, og kunngjort at rettslige og administrative prosedyrer blir igangsatt i forbindelse med hendelsen. Tre personer er nå arrestert.

 

Andre og tredje høring i Cumhuriyet-saken

Tre skribenter og administratorer av Cumhuriyet var i retten i forbindelse med den andre høringen av Cumhuriyet-saken der publikasjonspolitikken nå er bakgrunnen for anklagene. Høringen fant sted i en rettssal inne i Silivri-fengselet. Pressemeldingen fra nasjonale og internasjonale presseorganisasjoner som har overvåket saken, ble ikke tillatt offentliggjort av myndighetene. Teksten til pressemeldingen som ble stoppet, ble lest opp av HDPs Istanbul-representant til parlamentet, Filiz Kerestecioğlu, på vegne av journalistene.

Aktor krevde videreføring av fengslingen av de seks tiltalte, og sa at «en domstolskontroll ikke vil være tilstrekkelig fordi det er mistanke om at de tiltalte vil forlate landet, samt fare for obstruksjon av bevis». Retten besluttet derfor å forlenge fengslingen av de seks tiltalte; redaktør Murat Sabuncu, styreformann Akın Atalay, skribent Kadri Gürsel, reporter Ahmet Şık, regnskapsmedarbeider Emre İper og Ahmet Kemal Aydoğdu som er anklaget for sine tweets.

Dommen har forårsaket store protester, og førte også til en felles uttalelse som ble offentliggjort av OSSEs representant for mediefrihet, Harlem Desir, og FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, David Kaye, som blant annet sier: «Beslutningen om å holde dem [de saksøkte av Cumhuriyet-rettssaken] i fengsel er ikke bare i konflikt med demokratiet, men ignorerer også alle de internasjonale forpliktelsene landet har undertegnet «.

Den tredje høringen i denne rettssaken fant sted 25. september. Etter et langt rettsmøte der enkelte av aktors vitner fortalte at de var blitt tvunget til å gi vitneprov, besluttet dommerne at de fengslede skulle bli sittende inntil saken gjenopptas 31.10. Skribenten Kadri Gürsel ble imidlertid løslatt.

 

14 journalister ble arrestert i august

Free Journalists Initiative har offentliggjort sin månedlige rapport om rettighetsbrudd mot journalister. Ifølge rapporten ble 30 journalister tatt inn til avhør i forrige måned og 14 av dem ble arrestert. Antallet journalister i fengsel er nå 180. 4 nyhetsnettsteder ble stengt av myndighetene. Tre presseorganisasjoner ble stengt, og de 14 journalistene var alle i retten i august.

 

Rettssaker mot borgere som er anklaget for «organisasjonspropaganda» fortsetter

Den andre høringen i rettssaken vedrørende sivil ulydighet som gjelder Norsk PENs samarbeidspartner Şanar Yurdatapan, samt Doğan Özkan og Z. Serinkaya, som alle har tatt del i journalisten Erol Önderoğlus “kriminelle” aktiviteter, og ble arrestert for å være erstatningredaktører i avisen Özgür Gündem, fant sted tidligere i september. Retten vedtok da ytterligere utsettelse av høringen til 21. desember.

 

Arrestert ble undersøkt med håndjern etter mageblødning

En arrestert menneskerettighetsforsvarer, Nalan Erken, ble arrestert etter å ha blitt tatt i varetekt i Büyükada. Erkem pådro seg en mageblødning i Silivri-fengselet. Hennes advokat uttalte at Erkem ble bragt til fengselssykehuset med håndjern og håndjernene ble aldri fjernet under den medisinske undersøkelsen. “Å bruke håndjern på medisinsk syke fanger er et alvorlig menneskerettighetsbrudd,» uttalte advokaten.

 

Fengslingen av parlamentsmedlemmer fra HDP fortsetter

Et anklage er rettet mot HDPs Diyarbakır-representant i parlamentet, Çağlar Demirel, med påstanden om at hun har utført “en terroristorganisasjons propaganda». Demirel ble dømt til 7,5 års fengsel i juli på grunnlag av påstanden om «medlemskap i en væpnet terrororganisasjon». Hun anklages nå også for innholdet i en tale hun tidligere har holdt. Hun risikerer fengselsstraff i opptil 5 år dersom hun mister sin immunitet som parlamentsmedlem.

HDPs tidligere talsperson Ayhan Bilgen er blitt løslatt på prøve etter protester fra hans advokater, men risikerer en straff på opptil 25 år i fengsel på bakgrunn av anklager om «terroristorganisasjons-medlemskap», «oppfordring til å begå forbrytelser» og å «oppfordre publikum til å arrangere ulovlige forsamlinger og demonstrasjoner». Bilgen har vært inn og ut av fengsler og rettsaler siden januar, men skal nå være arrestert på nytt etter krav fra aktor.

Parlamentsmedlemmer fra Folkets demokratiske parti (HDP) har startet en såkalt ”Conscience and Justice Watch» foran rettsbygningen med krav om løslatelse av de arresterte parlamentsmedlemmene.

Talsmannen for HDP-partiet Osman Baydemir, ga følgende uttalelse: «Våre ledere og 10 parlamentsmedlemmer blir holdt i ulovlig fangenskap i 306 dager av den politiske makten…….”

 

IHOP lanserer oppdatert rapporteringsregler og forskrifter under unntakstilstanden

Organisasjonen Felles plattform for menneskerettigheter (IHOP) oppdaterte sin rapport om beredskapsregler og -forskrifter, som har vært i bruk i et år etter kuppforsøket sommeren 2016. I løpet av 14 måneder ble det utstedt 28 lovdekret. De lovbestemte dekretene har ført til permanente endringer i en rekke lover uten at dette har vært underlagt politisk kontroll.

Av disse dekretene ble bare 5 drøftet i GNAT General Assembly før de ble vedtatt. Minst 60.000 mennesker ble arrestert. Ifølge tallene som ble publisert av Innenriksdepartementet for perioden april til august 2017, ble 20.345 konti i sosiale medier etterforsket, og av de 8.789 brukerne som ble identifisert, ble 1.198 ble tatt inn til avhør.

Innen 31. august 2017 ble113.440 tjenestemenn, hvorav 4.240 er dommere og aktorer og 5.717 er akademikere, fratatt sine stillinger uten noen rettsavgjørelse. Blant disse ble 1.852 gjeninnsatt i sine stillinger.

 

Tyrkiske myndigheter: “Ingen journalister er fengslet i Tyrkia pga. hva de har skrevet?”

Visestatsministeren Bekir Bozdağ har holdt en tale på International Culture Tourism and Democracy Congress Media Workshop, der antydet at det er en feilaktig oppfatning av Tyrkia når det påstås at “journalister og utgivere er i fengsel». Bozdağ sa at “det er ikke en eneste person som er i fengsel eller etterforskes på grunnlag av noe de har skrevet”.

Ifølge den siste rapporten som ble publisert av Union of Journalists of Turkey er det for tiden 161 medlemmer av media og journalister i fengsel i Tyrkia. Regjeringens medlemmer og president Erdoğan hevder imidlertid at «ingen journalister i fengsel».

 

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc.
En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her.
Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com