Årets fokusfanger: Uganda, Egypt, Sri Lanka, Mexico og Tyrkia

Stella Nyanzi, Shakthika Sathkumara, Galal El-Behairy, Lydia Cacho og Nedim Türfent er årets fokusfanger i 2019.
Årets fokusfanger: Lydia Cacho Ribeiro, Galal El-Behairy, Stella Nyanzi, Nedim Türfent og Shakthika Sathkumara. Foto: PEN International

“Teach the nation poetry.

Handcuffs cannot contain the potency of poems.

Arrest warrants cannot disappear memorized verses

Poetry can never be detained in gaol.”

– Dr. Stella Nyanzi

Årlig markerer Norsk PEN sammen med PEN-sentre verden over sin støtte til skribenter, journalister og forfattere som trues av myndigheter eller andre på grunn av sine ytringer.

Årets fokusfanger er akademikeren Stella Nyanzi, Uganda, forfatter og poet Shakthika Sathkumara, Sri Lanka, poet og lyriker Galal El-Behairy, Egypt, journalist og forfatter Lydia Cacho, Mexico og journalist og poet Nedim Türfent, Tyrkia. Fokusfangene velges ut av PEN International og representerer et mangfold i bakgrunn, sak og verdensdeler.

Blant fjorårets fem fokusfanger ble tre løslatt etter PENs aksjoner.  Ukrainske Oleg Sentsov, egyptiske Wael Abbas og bangladeshiske Shahidul Alam har alle sluppet ut av fengsel i året som har gått. Engasjement nytter!

Vil du gjøre noe? Skriv protestbrev til myndighetene i landet og krev fangene løslatt, del informasjon om fokusfangene i dine kanaler. Norsk PEN har også et krisefond for forfattere i akutt nød som du kan støtte.

Les om hver av fokusfangene:

Dr. Stella Nyanzi er en ugandisk akademiker, skribent og aktivist. Hun soner for tiden en 18 måneder lang fengselsdom for et dikt 
hun skrev på Facebook. I diktet leverer hun ramsalt kritikk av Ugandas president. Nyanzi ble dømt for internettrakassering og støtende kommunikasjon for diktet. Lovene om internettrakassering i Uganda er blitt kritisert fra mange hold. Nyanzi har fortsatt syv måneder igjen i fengsel.

Gjøre noe for Stella Nyanzi? Se hvordan her

Nedim Türfent, Tyrkia, er journalist og poet. Han ble pågrepet og anklaget for terrorisme, etter å dekket et militærangrep i kurdiskdominerte områder sørøst i Tyrkia. Türfent ble plassert i isolasjon i to år. Rettssaken var ikke rettferdig. 19 vitner har i ettertid fortalt at de ble torturert til å vitne mot ham. Türfent ble dømt til åtte år og ni måneder i fengsel i to rettsinstanser. Den tyrkiske grunnlovsdomstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har ikke tatt stilling til saken ennå.

Gjøre noe for Nedim Türfent? Se hvordan her.

Shakthika Sathkumara er en prisbelønnet forfatter og poet fra Sri Lanka. Han ble anholdt 1. april i år for en novelle kalt Ardha («Halv»), som ifølge påtalemyndigheten «oppfordrer til religiøst hat». PEN International har lest novellen, og mener ikke denne oppfordrer til vold. PEN mener Sathkumaras anholdelse skjer utelukkende på grunn av hans benyttelse av ytringsfriheten.

Sathkumara satt varetektfengslet i over 120 dager, og ble løslatt mot kausjon i august. Neste høring i saken er 10. desember.

Gjøre noe for Shakthika Sathkumara? Se hvordan her

Galal El-Behairy er poet, lyriker og aktivist fra Egypt. Kritiske tekster mot regjeringen, skrevet av El-Behairy, ble brukt av en artist i en låt i 2018. Sangen gikk viralt, og en uke senere ble El-Behairy satt i varetekt. Den første tiden fikk ingen kontakt med ham. El-Behairy ble siden dømt for å ha fornærmet militæret og å spre falske nyheter. Han soner nå dommen på tre år i det beryktede høysikkerhetsfengselet Tora. Ifølge advokaten har El-Behairy tydelige tegn etter alvorlig tortur.

Gjøre noe for Galal El-Behairy? Se hvordan her

Lydia Cacho er skribent, journalist og aktivist fra Mexico. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid med å avdekke korrupsjon, narkosmugling, kjønnsbasert vold og organisert kriminalitet i over 30 år. For det samme arbeidet har hun også blitt truet på livet, ulovlig arrestert og angrepet en rekke ganger. Etter et innbrudd i hjemmet hennes, der to menn tok seg inn, stjal kildemateriale og drepte hundene i huset, flyktet Cacho inn i en eksiltilværelse.

Gjøre noe for Lydia Cacho? Se hvordan her.

Onsdag 13. november markerer Norsk PEN Fengslede Forfatteres Dag og deler ut årets Ossietzkypris. Arrangementet er åpent og gratis for alle. Les mer.

Den 7. desember arrangerer Norsk PENs Komité for fengslede forfattere postkortaksjon. Her vil det være mulig å skrive direkte til flere av årets fokusfanger og andre forfattere, journalister og bloggere for å gi en oppmuntring. Hjertelig velkommen!

Sultestreik er mot og vilje

Artikkel av PEN-medlem Gunnar Gjengset og generalsekretær Hege Newth om den sultestreikende ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov. Han har sultestreiket i snart 4 måneder, tilstanden hans er kritisk. Artikkelen ble publisert på Dagsavisen den 4. september 2018. 

4. september 2018

Sultestreik er mot og vilje

Den ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov har sultestreiket i over hundre dager.

I over hundre dager har den ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov sultestreiket fra sin fengselscelle i Russland. Helsetilstanden hans er svært kritisk. Gjennom sin advokat har han likevel formidlet at han vil fortsette sultestreiken helt til alle ukrainske politiske fanger blir løslatt fra russiske fengsler. Sentsov, som er best kjent for filmen «Gamer» fra 2011, ble i juli 2015 arrestert på Krim, anklaget for forsøk på terrorisme. Internasjonalt ble anklagene stemplet som fabrikkerte. PEN International mener at han ble fengslet utelukkende på grunn av sin opposisjon mot Russlands annektering av Krim. Likefullt ble han av den russiske militærdomstol dømt til 20 års fengsel. Han soner nå sin dom på fjerde året.

Under rettssaken fikk Sentsov støtte fra en rekke menneskerettighetsorganisasjoner og flere internasjonalt kjente filmskapere, som Pedro Almodovar, Ken Loach, Bela Tars og Wim Wenders, uten at dette førte frem. Sentsov gikk til sultestreik 14. mai i år i håp om at det kommende Fotball-VM skulle bidra til å legge press på de russiske makthaverne. Sultestreiken har nå vart i mer enn tre måneder. Sentsov er naturlig nok svært avkreftet og får kunstig næring ved hjelp av sonder.

Sammen med PEN International og PEN-sentre over hele verden, fordømmer Norsk PEN fengslingen av Oleg Sentsov. Flere brev er skrevet til russiske myndigheter der vi krever at han løslates umiddelbart. Samtidig ønsker vi å kaste lys over sultestreiken som legalt politisk våpen.

Sultestreik er en sterk form for protest. Dersom vi blir berøvet vår naturlige rett til fritt å ytre oss, faller retten til å oppleve oss som individ bort. Vi går til kamp om vi mangler brød og ordets frihet er det første som ryker i en krig. Derfor sies det at sannhet er krigens første offer. Det er følgelig slik at de som tyr til det ultimate offer, nemlig en sultestreik som våpen, går til krig for oss alle, når ytringsfriheten blir tatt fra oss. Sultestreiken er den mest effektive måten å vise all verden at vi kan avstå fra vårt daglige brød, når ytringsfriheten står på spill. Dette er sultestreikens etikk. Men sultestreikens estetikk er langt fra gloriøs.

I januar 1970 ble Norsk PENs medlem Gunnar Gjengset arrestert i Sovjetunionen, etter å ha deltatt i protester i Leningrad mot det sovjetiske regimets fengsling av forfatteren Yuli Galanskov og general og – interessant nok i dag – Krim-tatar general Piotr Grigorenko. De var begge fengslet for å ha skrevet kritisk om Leonid Breshnjevs regime i et Sovjet som målbevisst forverret det frie ords vilkår etter tøværet under Khrustsjov. For sine protester ble Gjengset dømt til ett år i straffeleir, men ble etter internasjonalt press og etter å ha gjennomført en sultestreik, løslatt etter en drøy måneds internering.

I boka «Under jernteppet», Aschehoug 1997, skriver Gjengset om sine opplevelser fra sultestreik og fangenskap. Og han forteller at det minste offeret er mangelen på mat. Etter 2-3 døgn vennes man til følelsen av sult – og for ikke å bukke under, lærer man seg å takle den. Men følgelidelsene er det få som kjenner til, og verst av dem er Tiden og Tomheten. Det hele blir bokstavelig – hva skal man fylle tiden med? Den sultestreikende blir ustoppelig eksponert for de lekreste matretter. Eller – simpel fengselskost fremstår som et fristende måltid. Likevel opplever den streikende daglige triumfer når han vinner over sulten, og samtidig over myndighetene.

Myndighetene svarer med fullstendig isolasjon. Den sultestreikende må ikke få vite om streiken blir kjent og eventuelt får støtte nasjonalt og internasjonalt. Men det vil streikeren alltid få vite. Et fengsel kan sperre kroppen inne, men ordet flyr fritt. Og hva skal de innsatte (og ansatte) ellers fylle fengsels-tomrommet med, annet enn spredning av livsviktige nyheter, samizdat, som det het i Sovjet. Nyheter kommer som hvisk, som skjulte beskjeder inn – i den boken som ganggutten har hentet, små papirlapper ut – skriblet ned på dopapir – diskret gjemt i den tomme koppen, for man må jo drikke – ellers dør man temmelig kvikt. Med advokaten lages et eget meldingssystem, og man lærer seg fort de kanaler som fins.

Derfor er det så livsviktig at vi som står utenfor forsyner den fengslede med ord om at vi vet om deg, vi kjenner kampen din, vi reiser oss i sympati og en dag skal vi dele et måltid – men nå er det først og fremst ordet vi deler. Vi må samle oss i kampen om det frie ord, og i dag sitter Oleg Sentsov på en celle nær nordkalotten og sulter seg langsomt ihjel for å forsvare det frie ordet. Han trenger vår støtte, og vi vet at støtte hjelper. For en vakker dag ble det også slutt på The Trouble i Nord-Irland, alle de som døde i sultestreiker, døde ikke forgjeves. Den ukrainske piloten Nadeshda Savtsjenko ble sluppet fri og returnert til Russland i 2016 etter en sultestreik. Det samme gjaldt medlemmer av Pussy Riot og aksjonister for Greenpeace, som ble sluppet fri før Olympiaden i Sotsji i 2014. I sommer gjennomførte folkevalgte i Serpukov, en liten by i Moskva-regionen, en 56 dager lang sultestreik mot en giftig søppelfylling nær en barneskole. Fyllinga ble kondemnert. President Putin må minnes om at makten er forgjengelig, men ordet består. Og vi kan minne om at det Sovjet som Gunnar Gjengset protesterte mot, er borte i dag.

Derfor fortsetter Norsk PEN, PEN International og en rekke andre menneskerettighetsorganisasjoner å protestere med full styrke mot fengslingen av filmskaperen Oleg Sentsov, ukraineren som er fengslet i russisk fengsel, og som nå har sultestreiket over 100 dager. Vi krever at han snarest slippes fri. For uten det frie ordet blir friheten en illusjon.

Brev til utenriksminister Søreide om Oleg Sentsov

Kjære Utenriksminister Ine Eriksen Søreide,

Oslo, 20. august 2018 

MEDISINSK STØTTE TIL OLEG SENTSOV OG LØSLATELSE AV ULOVLIG FENGSLEDE UKRAINERE I RUSSLAND

 

Som godt kjent, er det i morgen, 21. august d.å., 100 dager siden den ukrainske filmregissøren og forfatteren Oleg Sentsov innledet sin sultestreik med krav om frigivelse av ukrainske fengslede etter krigshandlinger på Krim og Ukraina. Det er kjent at Sentsovs helsetilstand er kritisk og raskt forverrende.

Dagen vil bli markert med demonstrasjoner utenfor russiske ambassader i flere europeiske land og fulgt opp med bred medieoppmerksomhet. Sentsov er dømt til 20 års fengsel for sin aktivisme og har sonet sin dom i Russlands nordligste fengsel siden mai 2014.

 

Det internasjonale engasjement i saken er intenst og vil tilta for å redde Sentsovs liv.  Vi i PEN, sammen med en bred internasjonal bevegelse, ser det som vår menneskelige og politiske plikt å sikre at vi gjør det som står i vår makt for å påvirke russiske myndigheter til å gripe inn og redde hans liv ved medisinsk hjelp.

 

Den finske utenriksministeren har allerede anmodet russiske myndigheter om å aksjonere for å gi Sentsov den nødvendige medisinske behandling som han har krav på. Den finske utenriksministeren har også uttrykt at det forventes at russiske myndigheter løslater alle ulovlig fengslede ukrainske statsborgere.

 

Utover det som allerede er uttalt i saken fra norsk hold anmoder vi vår utenriksminister om å gjøre som sin finske kollega – om kraftfullt å appellere til russiske myndigheter for sikre den medisinske bistand for å trygge hans liv, samt å be om at ulovlig fengslede ukrainere løslates.

 

Med vennlig hilsen,

 

William Nygaard

Leder Norsk PEN

Kopi til Stortingets utenriks- og forsvarskomité