14. november: Ossietzkyprisen 2018 og Fengslede Forfatteres Dag

Ahmedur Rashid Chowdury. Foto: Arne Olav Hageberg

Norsk PEN har gleden av å invitere til utdeling av Ossietzkyprisen 2018.

Årets prisvinner er Ahmedur Rashid Chowdury, også kjent som Tutul.

Ossietzkyprisen overrekkes av Kulturminister Trine Skei Grande i et eget program

onsdag 14. november kl. 19:00 i Nedjma, Litteraturhuset i Oslo.

– Markering av PEN Internationals Fengslede Forfatteres Dag, ved leder av Komiteen for fengslede forfattere Brit Bildøen.
– Velkommen og presentasjon av årets vinner, ved styreleder William Nygaard.
– Overrekkelse av prisen til Tutul, ved Trine Skei Grande, Kulturminister
– Tale til vinneren, ved Kristenn Einarsson, leder av IPAs ytringsfrihetskomité og direktør for Den norske Forleggerforening
– Samtale med prisvinner, ved journalist og forlegger Kristina Quintano.
– Opplesning av Tutuls dikt, ved Erling Kittelsen og Tutul.

Tutul får prisen for motet han i en årrekke har utvist gjennom kompromissløst å utgi litteratur som fremmer liberale og sekulære verdier i et stadig mer ekstremistisk samfunn i hjemlandet Bangladesh. Til tross for trusler og drapsforsøk har Tutul insistert på å forsvare ytringsfriheten gjennom å publisere bøker og artikler som han visste kunne koste ham livet. Fra sin eksiltilværelse i Norge har han med pågangsmot klart å føre videre sitt livsverk.

Det er med stor ydmykhet og glede at Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2018 til Tutul.

Om Tutul
Tutul ble født i Bangladesh i 1973. Han er forfatter, redaktør og forlegger. Som 17-åring etablerte Tutul og noen venner det litterære tidsskriftet Shuddhashar, der han både var redaktør og utgiver. Til å begynne med var innholdet i tidsskriftet preget av litterære og språklige temaer, med tekster skrevet av unge og uetablerte forfattere i Bangladesh. Men fokus ble raskt utvidet til også å inkludere tekster som omhandlet spørsmål som den unge redaktøren selv var opptatt av – likestilling, sekularisme og demokratiutvikling. Parallelt skrev Tutul egne noveller og dikt, og han utga i 1995 sin første diktsamling.

Som en protest mot at etablerte forlag i Bangladesh sjelden eller aldri ville utgi bøker skrevet av progressive forfattere og fritenkere, utvidet Tutul i 2003 virksomheten og etablerte et forlag med samme navn som tidsskriftet. Av forfatterne som er utgitt på forlaget Shuddhashar finner vi en stor variasjon av bøker – både klassiske verk, en rekke oversettelser av internasjonal litteratur, sakprosa innen et bredt spekter av temaer, eventyr og mytologi fra urfolksgrupper, barne- og ungdomslitteratur, poesi, med mer. Blant forfatterne som er oversatt til bangla og utgitt av Tutul på Shuddhashar finner vi blant andre Pablo Neruda, Tomas Tranströmer, Hafeez, Sylvia Plath, Faiz Ahmed Faiz og Arundhati Roy.

En betydelig andel av bøkene som Tutul utga på Shuddhashar omhandler det som i Bangladesh er kontroversielle temaer som homoseksualitet, likestilling, ateisme, kvinners seksualitet, religionskritikk, vitenskap og psykologi. Dette gikk ikke upåaktet hen hos den stadig voksende gruppen av religiøse ekstremister i Bangladesh. Konsekvensene for Tutul og mange av forfatterne som han har vært forlegger for, var og er brutal. Både Avijit Roy og Ananta Bijoy Dash, begge sekulære forfattere og bloggere som Tutul har utgitt på sitt forlag, ble drept av militante islamistiske fundamentalister i 2015. I følge PEN International har minst 9 forfattere, intellektuelle og aktivister blitt myrdet i Bangladesh siden 2015. I oktober 2015 ble Tutul selv, etter flere år med trusler og trakassering, angrepet og nær drept av to personer som oppsøkte ham med macheter og skytevåpen på hans forlagskontor i Dhaka. Tutul overlevde på mirakuløst vis, mens hans kollega Faisal Arefin Dipan, som drev forlaget Jagriti Prokashoni, ble hakket i hjel med macheter bare få timer senere. Fordi faren for et nytt angrep var stor og nødvendig beskyttelse fra politi og myndigheter fullstendig fraværende måtte Tutul forlate Bangladesh, mer eller mindre direkte fra sykehusets operasjonssal. Etter et kort opphold på flukt i Nepal kom Tutul sammen med sin kone og to døtre til Norge og Skien en kald og mørk januardag i 2016, der han var blitt invitert til å få opphold og beskyttelse som byens nye fribyforfatter.

Fra sin nye tilværelse i Norge har Tutul gjenetablert Shuddhashar, foreløpig i form av et nettbasert tidsskrift, den første utgaven ble publisert i januar 2017. Til tross for knappe ressurser og manglende finansiering har han gitt ut ni utgaver av tidsskriftet på under to år. Artiklene han har publisert fra sitt hjemmekontor i Skien ligger åpent tilgjengelig på tidsskriftets nettside. De har et like stort tematisk spenn som den gangen forlaget og redaktør Tutul befant seg i Dhaka. Den røde tråden er fremdeles ytringsfrihet, menneskerettigheter og den frie tanke.

I lederen til den niende og foreløpig siste utgaven av tidsskriftet, forklarer Tutul selv hva som er tidsskriftets verdier: «We, that is to say Shuddhashar, are doing important work: promoting freedom of expression, politics, activism, and the creative use of literature to respond to our present circumstances and imagine a different future. We are working as a platform for exiled and threatened authors, where exiled writers get the opportunity to exchange socio-political ideas with their peers and with human rights activists. Shuddhashar believes that the truth is not perfect, nor is there a definitive or absolute truth. But we firmly believe that, in order to solve problems, we have to share our human rights and communicate our thoughts. So, our authors are looking to share ideas and dialogue with their peers, human rights activists and similar experts.»

Arrangementet er åpent for alle, ingen påmelding nødvendig.

Ossietzkyprisen 2018 til Ahmedur Rashid Chowdury

Ahmedur Rashid Chowdury. Foto: Arne Hageberg

Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2018 til Ahmedur Rashid Chowdury, også kjent som Tutul. Han får prisen for motet han i en årrekke har utvist gjennom kompromissløst å utgi litteratur som fremmer liberale og sekulære verdier i et stadig mer ekstremistisk samfunn i hjemlandet Bangladesh.

Til tross for trusler og drapsforsøk har Tutul insistert på å forsvare ytringsfriheten gjennom å publisere bøker og artikler som han visste kunne koste ham livet. Fra sin eksiltilværelse i Norge har han med pågangsmot klart å føre videre sitt livsverk.

Det er med stor ydmykhet og glede at Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2018 til Tutul.

Om Tutul
Tutul, ble født i Bangladesh i 1973. Han er forfatter, redaktør og forlegger. Som 17-åring etablerte Tutul og noen venner det litterære tidsskriftet Shuddhashar, der han både var redaktør og utgiver. Til å begynne med var innholdet i tidsskriftet preget av litterære og språklige temaer, med tekster skrevet av unge og uetablerte forfattere i Bangladesh. Men fokus ble raskt utvidet til også å inkludere tekster som omhandlet spørsmål som den unge redaktøren selv var opptatt av – likestilling, sekularisme og demokratiutvikling. Parallelt skrev Tutul egne noveller og dikt, og han utga i 1995 sin første diktsamling.

Som en protest mot at etablerte forlag i Bangladesh sjelden eller aldri ville utgi bøker skrevet av progressive forfattere og fritenkere, utvidet Tutul i 2003 virksomheten og etablerte et forlag med samme navn som tidsskriftet. Av forfatterne som er utgitt på forlaget Shuddhashar finner vi en stor variasjon av bøker – både klassiske verk, en rekke oversettelser av internasjonal litteratur, sakprosa innen et bredt spekter av temaer, eventyr og mytologi fra urfolksgrupper, barne- og ungdomslitteratur, poesi, med mer. Blant forfatterne som er oversatt til bangla og utgitt av Tutul på Shuddhashar finner vi blant andre Pablo Neruda, Tomas Tranströmer, Hafeez, Sylvia Plath, Faiz Ahmed Faiz og Arundhati Roy.

En betydelig andel av bøkene som Tutul utga på Shuddhashar omhandler det som i Bangladesh er kontroversielle temaer som homoseksualitet, likestilling, ateisme, kvinners seksualitet, religionskritikk, vitenskap og psykologi. Dette gikk ikke upåaktet hen hos den stadig voksende gruppen av religiøse ekstremister i Bangladesh. Konsekvensene for Tutul og mange av forfatterne som han har vært forlegger for, var og er brutal. Både Avijit Roy og Ananta Bijoy Dash, begge sekulære forfattere og bloggere som Tutul har utgitt på sitt forlag, ble drept av militante islamistiske fundamentalister i 2015. I følge PEN International har minst 9 forfattere, intellektuelle og aktivister blitt myrdet i Bangladesh siden 2015. I oktober 2015 ble Tutul selv, etter flere år med trusler og trakassering, angrepet og nær drept av to personer som oppsøkte ham med macheter og skytevåpen på hans forlagskontor i Dhaka. Tutul overlevde på mirakuløst vis, mens hans kollega Faisal Arefin Dipan, som drev forlaget Jagriti Prokashoni, ble hakket i hjel med macheter bare få timer senere. Fordi faren for et nytt angrep var stor og nødvendig beskyttelse fra politi og myndigheter fullstendig fraværende måtte Tutul forlate Bangladesh, mer eller mindre direkte fra sykehusets operasjonssal. Etter et kort opphold på flukt i Nepal kom Tutul sammen med sin kone og to døtre til Norge og Skien en kald og mørk januardag i 2016, der han var blitt invitert til å få opphold og beskyttelse som byens nye fribyforfatter.

Fra sin nye tilværelse i Norge har Tutul gjenetablert Shuddhashar, foreløpig i form av et nettbasert tidsskrift, den første utgaven ble publisert i januar 2017. Til tross for knappe ressurser og manglende finansiering har han gitt ut ni utgaver av tidsskriftet på under to år. Artiklene han har publisert fra sitt hjemmekontor i Skien ligger åpent tilgjengelig på tidsskriftets nettside. De har et like stort tematisk spenn som den gangen forlaget og redaktør Tutul befant seg i Dhaka. Den røde tråden er fremdeles ytringsfrihet, menneskerettigheter og den frie tanke.

I lederen til den niende og foreløpig siste utgaven av tidsskriftet, forklarer Tutul selv hva som er tidsskriftets verdier: «We, that is to say Shuddhashar, are doing important work: promoting freedom of expression, politics, activism, and the creative use of literature to respond to our present circumstances and imagine a different future. We are working as a platform for exiled and threatened authors, where exiled writers get the opportunity to exchange socio-political ideas with their peers and with human rights activists. Shuddhashar believes that the truth is not perfect, nor is there a definitive or absolute truth. But we firmly believe that, in order to solve problems, we have to share our human rights and communicate our thoughts. So, our authors are looking to share ideas and dialogue with their peers, human rights activists and similar experts.»

Om Ossietzkyprisen
Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten.  Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Styret i Norsk PEN beslutter hvem som skal tildeles Ossietzkyprisen.

Prisoverrekkelse
Prisen overrekkes onsdag 14. november på Litteraturhuset i Oslo.

16. november: Ossietzkyprisen 2017 og Fengslede Forfatteres Dag

Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2017 til oberstløytnant Tormod Heier for hans bidrag til en offentlig, kritisk debatt om norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

PROGRAM:
– Musikkinnslag ved den afghanske musikeren og fribymusiker i Harstad, Hamid Sakizhada
– Velkommen og presentasjon av årets vinner ved styreleder William Nygaard
– Tale til vinneren ved leder av EOS-utvalget Eldbjørg Løwer
– Samtale med prisvinner ved journalist og leder av Norsk PENs Varslergruppe Kai Sibbern
– Markering av PEN Internationals Fengslede Forfatteres Dag ved leder av Komiteen for fengslede forfattere Brit Bildøen og komitemedlem Øivind Hånes.

Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten.  Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner bør ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken. Styret i Norsk PEN beslutter hvem som skal tildeles Ossietzkyprisen.

 STYRETS BEGRUNNELSE:
Tormod Heier
 er en motstrøm-stemme i et konsensuspreget akademisk miljø i Forsvaret. På en engasjert måte har han diskutert aktuelle temaer som Syria, Norges forhold til Russland og Norges utenlandsoperasjoner, der han blant annet har brukt sine egne erfaringer fra Afghanistan. Han har brukt sin militærfaglige kunnskap til å utfordre vedtatte sannheter og kommet med alternative innfallsvinkler og analyser av den nye kalde krigen. Han har på et militærfaglig grunnlag stilt nødvendige kritiske spørsmål ved grunnlaget for norsk deltakelse i bombingen av Libya i 2011 og gjennomføring av NATO-operasjonen, som en britisk parlamentskommisjon i ettertid har vist, skjedde på et sviktende grunnlag. Heier har kombinert akademiske bidrag med offentlig debattinnlegg, der han har krevet gransking av bombingen. Han har på en nyansert og reflektert måte behandlet viktige temaer som sensur og selvsensur i det militær-akademiske miljøet.

Tormod Heier (f. 1968) jobber på Forsvarets stabsskole, som er en del av Forsvarets høgskole. Han har sin militærfaglige utdanning fra Befalsskolen for Kavaleriet, Hærens krigsskole på Gimlemoen, og Forsvarets stabsskole. Heier har også en mastergrad fra Kings College i London samt hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet i Forsvarsdepartementet, Etterretningstjenesten, Institutt for Forsvarsstudier, og NUPI, og har erfaring fra blant annet NATOs engasjement i Afghanistan og Hærens Brigade Nord. Han er redaktør for en rekke bøker om norsk og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og foreleser ved Forsvarets høgskole, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Innlandet. Heier har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og er for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Oxford.

Sted: Litteraturhuset i Oslo
Rom: Amalie Skram, 2. etg.
Tid: Torsdag 16. november kl. 19:00.

Tormod Heier tildeles Ossietzkyprisen 2017

 

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN. 

Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2017 til oberstløytnant Tormod Heier for hans bidrag til en offentlig, kritisk debatt om norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten.  Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner bør ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken. Styret i Norsk PEN beslutter hvem som skal tildeles Ossietzkyprisen.

BEGRUNNELSE:
Tormod Heier er en motstrøm-stemme i et konsensuspreget akademisk miljø i Forsvaret. På en engasjert måte har han diskutert aktuelle temaer som Syria, Norges forhold til Russland og Norges utenlandsoperasjoner, der han blant annet har brukt sine egne erfaringer fra Afghanistan. Han har brukt sin militærfaglige kunnskap til å utfordre vedtatte sannheter og kommet med alternative innfallsvinkler og analyser av den nye kalde krigen. Han har på et militærfaglig grunnlag stilt nødvendige kritiske spørsmål ved grunnlaget for norsk deltakelse i bombingen av Libya i 2011 og gjennomføring av NATO-operasjonen, som en britisk parlamentskommisjon i ettertid har vist, skjedde på et sviktende grunnlag. Heier har kombinert akademiske bidrag med offentlig debattinnlegg, der han har krevet gransking av bombingen. Han har på en nyansert og reflektert måte behandlet viktige temaer som sensur og selvsensur i det militær-akademiske miljøet.

Tormod Heier (f. 1968) jobber på Forsvarets stabsskole, som er en del av Forsvarets høgskole. Han har sin militærfaglige utdanning fra Befalsskolen for Kavaleriet, Hærens krigsskole på Gimlemoen, og Forsvarets stabsskole. Heier har også en mastergrad fra Kings College i London samt hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet i Forsvarsdepartementet, Etterretningstjenesten, Institutt for Forsvarsstudier, og NUPI, og har erfaring fra blant annet NATOs engasjement i Afghanistan og Hærens Brigade Nord. Han er redaktør for en rekke bøker om norsk og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og foreleser ved Forsvarets høgskole, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Innlandet. Heier har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og er for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Oxford.

Når Tormod Heier får Norsk PENs Ossietzkypris for ”fremragende innsats for ytringsfriheten” i år, innebærer dette en anerkjennelse av Heiers ønske om å bidra til det som er ytringsfrihetens premiss; en offentlig opplyst samtale. At fagfolk bidrar i offentligheten med sin kunnskap, sin erfaring og eventuelle motforestillinger mot etablerte sannheter, er av uvurderlig betydning. Bare slik kan vi sikre at vi kollektivt bygger kunnskap og erkjennelser, slik at vi alle, inkludert makt og myndighet, kan ta så gode beslutninger som mulig.

Styret i Norsk PEN ser derfor gjerne at de bidrag Heier har gitt til den offentlige samtalen, blir positive eksempler for andre.

Norsk PEN gratulerer Tormod Heier med Ossietzkyprisen for 2017, og takker for at han har hatt vilje, ønske og mulighet til å dele sine kunnskaper og meninger på dette viktige – i sin natur lukkede – fagområdet.

PRISOVERREKKELSE:
Prisen overrekkes torsdag 16. november kl. 19.00 på Litteraturhuset i Oslo i et eget program der bl.a. leder av EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, holder tale til vinneren og journalist og leder av Norsk PENs varslergruppe Kai Sibbern samtaler med Heier.

Ytterligere informasjon:
William Nygaard, leder i Norsk PEN: 908 92 601
Rune Ottosen, styremedlem Norsk PEN: 915 90 876
Hege Newth, generalsekretær Norsk PEN: 93002 262

Tormod Heier, Ossietzkyprisvinner 2017: 476 42 420

William Nygaards tale under utdelingen av Ossietzkyprisen

Ossietzkyprisen 2015 – Litteraturhuset 23.11.15

William Nygaard gratulerer Ulrik Imtiaz Rolfsen med Ossietzkyprisen
William Nygaard gratulerer Ulrik Imtiaz Rolfsen med Ossietzkyprisen

På denne dagen står fengslede og truede forfattere i sentrum som PEN-bevegelsen internasjonalt ønsker å fremheve.  Disse kommer vi sterkt tilbake på.

 Aller først – og for 21. gang – Ossietzkyprisen. Og la meg nok en gang besvare, hvem var Carl von Ossietzky?

Navnet Ossietzky lyser som et intellektuelt symbol for ytringsfrihetens viktighet. Han er en påminnelse og et forbilde. Ikke minst i disse grusomme tider hvor vi klamrer oss til alle håp.

Hans kamp var mangesidig og hans engasjement som journalist i det nazifiserte Tyskland strakte seg i sak bredt og mangfoldig, fra det store til det mindre – fra teater, feminisme og moderne trafikkproblemer til politikk og pasifisme. Han startet som hverdagshelten og endte sitt liv i fattigdom etter å ha blitt fralurt sin Nobelpris i 1936 – i fangenskap.

Nettopp pasifisten Ossietzky viser at kampen for ytringsfrihet må starte med oss selv – og i hverdagen fordi knebling av ytringsfrihet går om mentaliteter. Det går om strømninger i samfunn som leder til de autoritære grep, skritt for skritt – om innskrenkende holdninger, lov og rettspraksis, økonomisk filtrering, selvsensur og nedbygging av grunnlaget for å skape og skape fritt. Og ikke minst når religion gjøres til politikk og omvendt. Når religion blir maktpolitikk. Det er da ytringsfrihetens voktere virkelig må vokte – over mentaliteter og handling. Her hjemme og ute. Det gjelder også vårt eget land, mer enn på lenge.

Ossietzky var et forbilde der ute – også fordi ingen saker var for små og han satte det lille inn i en større politisk sammenheng – om mentaliteter hos eget undertrykkende regime. Da ble han truende. Og han ble alvorlig truende da han gjennom sågar åpne kilder avdekket selve grunninstrumentet for det nye tyske rikets maktbegjær – den hemmelige militarismen og den skjulte gjenoppbygningen av overgreps- og angrepsredskap. Da ble han dømt for landssvik og hverdagskampen gikk til slutt på livet løs. Det er slike tider – vi aldri vil ha tilbake. Det er en kamp som aldri er nytteløs.

Norsk PEN vil utover sitt internasjonale arbeid gjerne involvere og prise hverdagens voktere her hjemme og vise deres betydning for å styrke det åpne norske samfunnet, også som et bidrag utover egne grenser.  I tider hvor frykt og rettslige overgrep kan true her til lands blir en prisvinner og dennes sak viktig å holde opp og frem til ytringsfrihetens forsvar. Alt starter og slutter med oss selv… Vi er en del av det hele og bærer vårt ansvar, også globalt.

I retningslinjene for Ossietzkyprisen heter det at prisen tildeles ”for fremragende innsats for ytringsfriheten til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner skal ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken.”

Ossietzkyprisen skal virke bredt og utvidende ved nettopp å favne utfordringenes mangfold – ved å prise mentaliteter som bygger og avdekke dem som truer ytringsfriheten i vårt eget land.

Ossietzky-prisen 2015 går til Ulrik Imtiaz Rolfsen”.. for hans kamp for kildevernet og pressefriheten. … en sak som reiser alvorlige presseetiske dilemmaer og av den grunn er prinsipielt viktig,” som det blant annet heter i Norsk PENs innstilling.

Ulrik Imtiaz Rolfsen mottar en liten sjekk og et bilde tegnet av Fadi Abou Hassan, palestinsk avistegner fra Syria, nå fribyforfatter i Drøbak.

Full seier til Ulrik Imtiaz Rolfsen

rolfsen i høyesterettUlrik Imtiaz Rolfsen vant over PST i Høyesterett i dag. Det er en stor dag for Rolfsen, kildevernet og pressefriheten.

Norsk PEN gratulerer Ulrik Imtiaz Rolfsen. Mandag 23. november blir han tildelt Norsk PENs Ossietzkypris for sin kamp for kildevernet og pressefriheten. Du kan høre ham i samtale med Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet kl. 19.00 på Litteraturhuset i Oslo.

Ossietzkyprisen 2015 tildeles Ulrik Imtiaz Rolfsen

kildevernsveiPRESSEMELDING FRA NORSK PEN
DATO: 29. OKTOBER 2015

 Ossietzkyprisen 2015 tildeles Ulrik Imtiaz Rolfsen

Ulrik Imtiaz Rolfsen tildeles årets Ossietzkypris for sin kamp for kildevernet og pressefriheten. Pressen har en lovfestet rett til ikke å oppgi sine kilder, selv under rettslig vitneavhør. For den frie og kritiske journalistikken er kildevernet helt avgjørende. Rolfsens sak reiser alvorlige presseetiske dilemmaer og er av den grunn prinsipielt viktig.

Pressens kildevern er en sentral del av ytringsfriheten, slik den også er beskyttet i den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 10.

Prisen vil bli overrakt under et arrangement på Litteraturhuset i Oslo mandag 23. november kl. 19.00. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

  1. juni 2015 beslagla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) upublisert materiale til en dokumentarfilm om det norske ekstremistmiljøet hjemme hos dokumentarfilmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen.
    Rolfsen-saken har vært behandlet i to rettsinstanser. Borgarting lagmannsrett forkastet Ulrik Imtiaz Rolfsens anke på Oslo tingretts avgjørelse om at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) skal få se filmopptakene som ble beslaglagt.Lagmannsretten slo fast at «Politiet gis anledning til å ta beslag i det sikrede materialet hos Ulrik Rolfsen som ikke omfattes av kildevernet». Rolfsen anket avgjørelsen og saken skal opp i Høyesterett i neste uke.

I et intervju med Aftenposten 29. juni gir Rolfsen uttrykk for at han ikke er bekymret for sin egen karriere, men er “redd for at kilder ikke lenger vil snakke med hverken ham eller pressen.”  Norsk PEN mener dette illustrerer at saken er et alvorlig angrep på kildevernet i norske medier.

Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten. 
Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten.  Prisvinner skal ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken.


Ytterligere informasjon:

William Nygaard, leder i Norsk PEN: 908 92 601
Hege Newth Nouri, generalsekretær i Norsk PEN: 930 02 262

Ossietzkyprisen 2006

ALLTID OPPREIST
har jeg tenkt om Ebba Haslund så lenge jeg har kjent henne. I dag er det mitt store privilegium å takke henne for alltid å være engasjert og informert. For at hun aldri er redd for å si sin  alltid velformulerte mening. Alltid står oppreist for det hun tror på uansett hvor sterk motvinden er.  Kanskje blir man så motstandsdyktig av å vokse opp i og leve gjennom 80% et århundre gjennomtrukket av krig og urett, fanatisme og nød, ideologiske og politiske sammenbrudd, og vår egen arts forsøk på å forgifte den  enestående kloden vi lever på.

Den USA-ledete okkupasjonen av Irak var «enda råere enn den jeg selv opplevde». sa Ebba i et avisintervju i 2004.  Ebba tilhører en generasjon som var unge da Norge ble okkupert. Motstandskampen mot Hitler var livsfarlig, men kampen mot nazismens undertrykkelse kom også til å prege livene til mange. De ble menn og kvinner hvis medmenneskelighet og medfølelse aldri sløves.  Som Ebba. Mennesker som aldri slutter å gjenkjenne ofrenes lidelser og raseri, som vet at det kunne ha vært meg… Aldri blir for gamle til å  arbeide for en fredelig verden.

Fra krigstrommene begynte å larme i Det Hvite Hus  engasjerte hun seg kraftig mot den varslede okkupasjonen av Irak. I 2003 sto hun i spissen for 409 forfatterkolleger som ba regjeringen om å holde Norge vekk fra en krig mot Irak. Aldri tidligere i Forfatterforeningens 110-årige historie hadde så mange forfattere samlet seg om et politisk utspill. Regjeringen tok høflig imot forfatterdelegasjon og appeller, men verken disse eller de overveldende demonstrasjonene i Norge og resten av verden kunne få Bondevik-regjeringen fra å rygge baklengs inn i den USA-skapte politiske hengemyra Irak som raskt ble til et blodig kaos.

I juni 2004 tok Ebba og Thorvald Steen initiativet til en ny appell til regjeringen om å trekke Norge ut av den uverdige krigen, som raskt samlet 242 kolleger.  ”Jeg hadde håpet at andre skulle begynne en ny protestbølge mot Norges deltakelse i Irak, men ingenting skjedde. Og siden Thorvald Steen og jeg er de eneste æresmedlemmene i Forfatterforeningen, føltes det naturlig for oss å sette i gang en.” Sa Ebba til Klassekampen. Typisk Ebba, heldigvis, tenkte mange, mange med meg.

I september 2005 var Ebba på barrikadene igjen.  Oppropet og folkemøtet med krav om at alle norske offiserer skulle hentes ut av Irak innen 100 dager etter valget var en del av Oslo 2005s mobilisering for en ny politisk kurs.

Ebba har aldri vært redd for å kalle en spade en spade, eller å kalle feiginger for pudler.  Også den rødgrønne regjeringen har fått  fortjent refs for servilitet overfor USA i forhold til den lovelig valgte palestinske regjeringen.  ”Vi er jo så små, men behøver vi å være dvergpudler? ” sa hun indignert i sin åpningstale ved årets Bjørnsomfestival i Molde.  Da gjorde Ebba også det hun er kjent og høyt respektert for blant kolleger;  hun knyttet sitt eget engasjement til den yrkesgruppa hun alltid har tilhørt og har gjort så mye for, – det skrivende folket.

”Under okkupasjonstiden i Norge var det våre diktere som nørte opp under motstanden. De ble våre ledestjerner. Som ung jente satt jeg motløs i det okkuperte Oslo 17. mai 1940. Da hørte jeg over den nordnorske radioen Nordahl Grieg lese sitt eget dikt: 17.mai 1940: ”I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.  Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.’

Det var min første opplevelse av hva det frie ord betyr. Etter hvert  vokste det frem i mange en fornemmelse av usårlighet.  En indre frihet. Fordi det betydde noe, hva hver enkelt av oss sa og gjorde. Inger Hagerups diktstrofer hamret det inn: ’Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen. Står tusen andre samlet i steil og naken tross: Å, døde kamerater de kuer aldri oss!’

Det særegne ved vår såkalte ’krigsdiktning’ er at den i høy grad handler om fred.  Den er gjennomsyret av lengsel tilbake til fredelige tider: ’Vi trodde på freden, fornuften, arbeidsgleden.”  Øverlands dikt skapte en forvissning om at ånd er evig.  Om at ’vi overlever alt’.  Om vi bare unngår å tape vår sjel.

Det er det man kan frykte i dag.  At vi i kampen for demokratiets verdier står i fare for å tråkke dem ned.”  sa Ebba til folket i Molde.  Ordet  KAMP er ofte knyttet til Ebbas engasjementet, enten det dreier seg om forfatternes og andre opphavsrettshaveres fagpolitiske kamp for rimelig vederlag for samfunnets bruk av deres arbeider tidlig på syttitallet, eller Kvinnepolitisk aksjon rettet mot Stortinget seint på syttitallet. I den yrkesfaglige kampen sto Ebba som Forfatterforeningens formann tydelig i spissen for opprøret mot en sendrektig stat. Like sentralt sto Ebba i den politiske stormen som raste i forfatternes organisasjoner og i offentligheten midt i syttiåra. Frontene ble til tider vel  ensformig røde eller blå,  men for mange av oss som begynte fagpolitisk arbeid i stormens øye, var det slett ingen dårlig vind å ha i ryggen da forhandlingene begynte, for motparten staten skjønte godt at forfatterne ikke var ufarlige veggpryd. Kunstnernes yrkesfaglige engasjement har aldri seinere vært sterkere, ei heller har ytringsfriheten blitt brukt mer høylydt om vår plass og rolle i samfunnet enn midt på syttitallet.

På slutten av syttitallet hadde mange kunstnere forlatt samfunnsbarrikadene, men ikke Ebba. Hun var engasjert i den likestillingspolitiske kampen hvis mål var å endre mannsamfunnet til menneskesamfunnet, sikre kvinner rett representasjon, og gi kvinner og menn likt ansvar for samfunn og hjem. Ikke kvinner bakom alt, men kvinner i alt, var parolen.  Tross alle grensesteiner som er flyttet i det norske samfunnet, er tiden ennå  ikke moden for å parkere denne parolen på historiens skraphaug.

En naturlig del av Ebbas brede engasjementet for fred, frihet, rettferd, likeverd og andre umistelige demokratiske verdier er hennes langvarige omsorg for verdens kneblete forfattere, og ikke mindre beundringsverdig; hennes innsats for oppreising for kollega Fredrik Fasting Torgersen.

Ebba begynte sin åpningstale ved årets Bjørnsonfestival med en appell for  israelske Mordechai Vanunu som fortsatt er fange i sitt hjemland etter å ha sonet 16 års fengsel for å  ha varslet om Israels atomvåpenprogram, og hun avsluttet med en appell for Fasting Torgersen.

”Mannen som tilbrakte 16 ½ år i fengsel fra 1957 av, for et drap han ifølge ny dokumentasjon ikke kan ha begått.  Mannen som i snart 50 år har kjempet for å bevise sin uskyld.  Jens Bjørneboe arbeidet utrettelig for hans sak i konflikt med det norske rettsvesen.  Forgjeves. Da jeg møtte Torgersen i 1974, trodde jeg som de fleste, at han var skyldig og hadde sonet for det. Og fortsatte å tro dette, inntil jeg leste professor Eskelands dokumentasjon.  Der viser han at ny naturvitenskapelig forskning, kullkaster alle de såkalte ’bevisene’ som naglet Torgersen til drapet.” sa Ebba
og videre:

Vår internasjonalt mest kjente forsker, Per Brantzæg, har offentlig uttalt at Torgersen-saken er trolig det største justismordet i Norges historie. Det vil si verre enn Per Lilandsaken, verre enn Fritz Moensaken.

Forfatterforeningens årsmøte vedtok i år enstemmig å støtte Fredrik Fasting Torgersen i kravet om at hans sak må opp igjen. Den ligger i hendene på Gjenopptakelses-kommisjonen for straffesaker, som i følge loven skal la enhver tvil komme tiltalte til gode.  Likevel nøler de. Om det viser seg at Høyesterett eller påtalemyndigheten atter har tatt feil, som i tilfellene Liland Og Moen, så vil det skade maktpersoners prestisje, for ikke å si tilliten til rettsapparatet. Dessverre har det alt skjedd. Jeg ber enhver som ikke har satt seg inn i saken, å gjøre det snarest.” (..)  Ba Ebba,  fordi:  ”Rettsvesenet er en hovedsten i demokratiet.  Vi er alle medansvarlige for at den ikke forvitrer. Medansvarlige for hva som skjer.”

Forfatterforeningens eneste æresmedlemmer Ebba Haslund og Thorvald Steen tok sitt ansvar da de stilte seg i spissen for kravet om gjenopptakelse av Torgersens sak.  Om dette skriver Steen bl.a. i sin kronikk i Aftenposten den 6 september 2006:

” Flere av juristene vi ønsket å ha med ville ikke skrive under – av svært utydelige grunner. Andre, også noen som har arbeidet tett med riks- og statsadvokatembetet, turte ikke å gi sin støtte fordi «det har gått prestisje i saken». Selv etter at de hadde fått «Bevisene i Torgersen-saken» levert på døren, «kunne», «ville», «skulle» man ikke. Det virket som om de var redde for å trosse en usynlig orden.”

Redd for å trosse en usynlig orden er Ebba ikke. Mens jeg har arbeidet med takken til henne i dag, har jeg fått god anledning til å tenke over hva et livsverk er. For noen er det visstnok et livsverk å suge så mye olje ut av kloden at en liten nasjon kan forbruke seg sløve i et par generasjoner. For andre er livsverket å stå med en barnevogn full av saklig informasjon og framtidsomsorg foran Stortinget i vind og blest i 30 ++ år.  Forfatteres livsverk finnes mellom to permer, på scenen, i eteren eller cyberspace. De færreste av oss skal leses og huskes i mer enn vår egen tid.  Bare et fåtall får innpass i sin ettertid, og enda færre former dikt som flyter av egen kraft gjennom alle tider og trenger gjennom alle pansre, uansett hvor tykke de er blitt av likegyldighet.  Dikt som  de  Grieg, Hagerup og Øverland  skrev, som i sin tid tente unge Ebba og var deler av grunnmuren i hennes eget livsverk.

Ebbas livsverk har mange sider,  men enten engasjementet gjelder individ eller samfunnsverdier, ute eller hjemme, henger det sammen med hennes omfattende virke som forfatter, dramatiker, oversetter, kritiker, foredragsholder eller spaltist, med hennes kamp for språk, ytringsfrihet og forfatteres kår og rettferdige behandling.

Ebba har fått mange vel fortjente priser, men den hun mottar i dag lyser med en spesiell glød. For prisen bærer  navnet til redaktøren og Nobelprisvinneren Carl von Ossietzky, den uredde fredsaktivisten og skarpe kritikeren av Hitlers diktatur,  som ble anklaget for høyforræderi og spionasje fordi han publiserte fakta om Tysklands brudd på Versailles-traktaten. Ossietzky er et symbol på personlig mot og samfunnsansvar. Han er forbildet som aldri blekner.

Hva mer kan vi ønske for Ebba som selv er et forbilde og nå hedres med prisen i hans navn?  Jo, en enkel gave, som er beskrevet slik av hennes medinitiativtaker  Steen til gjenopptakelse av saken mot Fasting Torgersen i september 2006.

” Granskingskommisjonens ansvar er stort, og takknemlig: Den har privilegiet å kunne innrømme en urett som er begått mot en mann som mater duene på Galgeberg hver dag, og venter.”

Før jul skal kommisjonen avgjørelse falle, forhåpentligvis til befrielse for Torgersen og  belønning for hans iherdige forsvarere.

Takk, Ebba.

Mette Newth,
15 november 2006

Talen ble holdt i forbindelse med overrekkelsen av Ossietzkyprisen 2006