Spionasjetiltalen mot Assange må fordømmes - forsvar ytringsfriheten

Gjennom en utilsiktet lekkasje er det blitt kjent at amerikanske påtalemyndigheter har tatt ut en hemmelig tiltale mot grunnleggeren av WikiLeaks: Julian Assange. Han har siden 2012 levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har siktet ham for brudd på kausjonsbestemmelsen. Opprinnelig ble Assange fengslet i London i forbindelse med at svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Det som ligger til grunn for den nåværende hemmelige tiltalen er knyttet til spørsmål om ytringsfrihet.

Begrunnelsen for at Assange søkte asyl er nettopp frykten for å bli tiltalt for spionasje med risiko for en dom på mer enn 30 års fengsel. Julian Assange har et skjebnefellesskap med Chelsea Manning, som fikk en tilsvarende dom for omfattende lekkasjer mens hun tjenestegjorde i de amerikanske væpnede styrker under Irak-krigen. Lekkasjene Manning var ansvarlig for, og som WikiLeaks gjorde kjent for verden, ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverden. Også tradisjonelle medier gikk sammen med WikiLeaks og publiserte historier som ellers ikke ville ha vært kjent.

Det er viktig å huske hva som er sakens kjerne: Medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer. Det er også å viktig å huske på forbindelsen mellom situasjonen til Assange og saken til Edward Snowden. Ett av anklagepunktene mot Assange er at det var WikiLeaks som assisterte Snowden under hans flukt fra USA. Grunnen til at Snowden er i eksil i Moskva er hans omfattende lekkasjer som viste omfanget av den amerikanske etterretningstjenestens overvåking av all elektronisk kommunikasjon på global basis. Snowden har selv sagt at han som varsler frivillig reiser til USA hvis han får en åpen rettssak i ordinær rett.

Saken til Chelsea Manning, som endte med en dom på mer enn 30 års fengsel, viser at både Snowden og Assange med rette frykter en rettssak i spesialdomstoler etter en spiontiltale. Det var derfor de søkte asyl. Manning er i dag fri takket være en benådning av president Obama. Også Obama-administrasjonen vurderte å ta ut tiltale mot Julian Assange. Obama droppet saken fordi det ikke kunne tas ut tiltale uten samtidig å tiltale andre medier som hadde publisert lekkasjer fra WikiLeaks, inkludert mediehus som New York Times: Tradisjonelle medier er åpenbart beskyttet av First Amendment i grunnloven.

Når det nå er kjent at det under president Trump er tatt ut en hemmelig tiltale mot Assange, er dette en potensiell trussel mot all publisistisk virksomhet med grunnlag i lekkasjer. Nære medarbeidere til presidenten har kommet med sterke, hatefulle ytringer mot Assange, og underbygger spionanklagene med anklager om at WikiLeaks er en «etterretningstjeneste». Advokatene til Assange og en rekke talspersoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet i USA har advart mot konsekvensen av ytterligere innskrenkninger i ytringsfriheten i USA. Dette er bare det siste av flere angrep på medier og ytringsfriheten i USA under Trump-administrasjonen.

En tiltale mot virksomheten til WikiLeaks vil bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk. Alle medier, spesielt de som i en lang periode selv publiserte avsløringer takket være WikiLeaks-lekkasjer, må nå stå opp og forsvare Julian Assange mot en rettsprosess som kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten, ikke bare i USA, men globalt.

Av Rune Ottosen,
styremedlem i Norsk PEN

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 5. desember 2018.

30. oktober: En mer åpen debatt om utfordringer og dilemmaer i norsk sikkerhetspolitikk?

Trenger vi en mer åpen debatt om utfordringer og dilemmaer i norsk sikkerhetspolitikk?

Tid: Tirsdag 30. oktober kl. 19.00-21.00
Sted: Rabalder café & bakeri, Longyearbyen

Debatt med:

Bård Wormdal, journalist og forfatter av bøkene Spionbasen og Satelittkrigen 
Rune Ottosen, styremedlem i Norsk PEN og professor emeritus ved
instituttet for journalistikk ved OsloMET
Kai Sibbern, styremedlem i Norsk PEN og journalist med 40 års fartstid i NRK

Norsk PENs Varslerutvalg besøker Artica Svalbard og vi arrangerer i samarbeid et debattmøte som vil ta opp temaene: Satellittene på Svalbard, overvåking, nordområdene og storpolitikk. Norsk PEN er opptatt av åpenhet og ytringskultur. En bekymring som ligger til grunn for dette arrangementet er at norske politikere viker unna for å diskutere endring i sikkerhetspolitikken på en åpen og ærlig måte. Innebærer såkalte rullerende systemer med tropper på norsk jord i praksis en endring av norsk basepolitikk? Hvor involvert er norsk etterretning i USAs geopolitiske strategi?

Utvalget består av journalistene Kai Sibbern som har 40 års fartstid i NRK og Rune Ottosen, professor emeritus ved
instituttet for journalistikk ved OsloMET. De har invitert
med seg forfatteren Bård Wormdal som har skrevet bøkene Spionbasen og Satelittkrigen hvor sistnevnte omhandler brudd
på Svalbardtraktaten.

Det vil også være innspill fra lokale aktører. Arrangementet er på norsk.

Varsleren Edward Snowden har avslørt at Wormdal har noen gode poenger. Dette og mange andre viktige spørsmål vil bli belyst på debattmøte.

Arrangementet på Facebook.