Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på.

Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.

Trine Angelskår, leder for Kina-utvalget i Norsk PEN

30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.

I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina. De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet. De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettlighet, rettferdighet og ytringsfrihet.

Liu Xiaobo i avgjørende rolle

En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris. Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.

Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad. Da soldatene kom frem til plassen hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kollegaer spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle fram en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.

Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet. Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.

Verre i dag enn i 1989

I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989. Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkningen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å “vedlikeholde stabiliteten”. Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er “64” (altså sjette måned, fjerde dag), “VIIV” (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket “mellom vår og sommer”.

Charter 08

Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina. I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere. Dagen før manifestet ble publisert, valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.

I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikke-voldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina. Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året. Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks. Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling ble også lagt på is.

Nå: Mulig frihandelsavtale

Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas “kjerneinteresser.” Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni. I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 3. juni og i avis  5. mai 2019.

Snowden-saken: Staten forsøker å kneble en historisk viktig fri stemme

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN

Snowden-saken: Staten forsøker å kneble en historisk viktig fri stemme

21. april 2016 stevnet Edward Snowden, med Norsk PEN som anerkjent partshjelp, Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksøkingens formål er å rettslig fastslå at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden til USA, dersom han kommer til Norge. Snowdens påståtte lovbrudd består i å ha varslet om masseovervåking i regi av det amerikanske etterretningsbyrået NSA. Hans handlinger er av politisk karakter, og det er da på det rene etter den norske utleveringsloven og internasjonal rett at han ikke kan utleveres til USA.

18. mai leverte Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet et tilsvar på saksøkers stevning. I tilsvaret søker Staten v/regjeringsadvokaten å avvise søksmålet på formelt grunnlag. Det hevdes at saken må håndteres i henhold til straffeprosess og at saksøkers sivile søksmål ikke kan igangsettes på formelt grunnlag.

Norsk PEN registrerer at Staten ikke berører sakens kjerne: Spørsmålet om Edward Snowdens handlinger er av politisk karakter, og at han derfor må garanteres trygt leide til Norge for å motta Ossietzky-prisen uten fare for å bli utlevert til USA.

At Staten på formelt grunnlag forsøker å unngå en rettslig prøving av utleveringsloven og Edward Snowdens trygge adgang til landet, bekrefter sakens viktighet ut fra et ytringsfrihetsperspektiv. Den kan føre til knebling av en historisk viktig fri stemme.

Ved å tildele Edward Snowden Ossietzky-prisen ønsker Norsk PEN å skape debatt om folkerettslige rammer for internasjonal overvåkning for trygging av individets personlige rettigheter, beskytte og forsterke varslerens rolle nasjonalt som internasjonalt og å prise Snowdens uegennyttige, personlige integritet og mot ved å advare oss alle mot ulovlig overvåkning.

Det rettslige spor som forfølges av saksøker er mot forvaltningens myndighetsutøvelse. I brev fra Oslo Tingrett av 19.05.2016, gis saksøker anledning til å levere eventuelle merknader til Statens tilsvar innen 26. mai.

Saken følges av våre advokater Halvard Helle og Emanuel Feinberg ved Advokatfirmaet Schjødt.

Kontakt Norsk PEN:
William Nygaard, styreleder: 90892601
Hege Newth Nouri, generalsekretær; 93002262

Kontakt Advokatfirmaet Schjødt:
Halvard Helle, partner: 22018800
Emanuel Feinberg, advokat: 22018800

Press Release: Edward Snowden files lawsuit against the Norwegian Government


PRESS RELEASE 21.04.2016:

Edward Snowden files lawsuit against the Norwegian Government

Edward Snowden tildeles Ossietzkyprisen for 2016

 

Norwegian PEN has awarded Edward Snowden the Ossietzky Prize for 2016, for his contribution to defend freedom of expression. He has been invited to receive the award in Oslo on Friday 18 November, and we will do our utmost to ensure that Snowden may receive the prize in person.

On behalf of Snowden and Norwegian PEN, Advokatfirmaet Schjødt has filed a petition to Oslo City Court in order to allow Snowden to travel to Norway without fear of extradition to the US, where he faces decades of imprisonment under the “Espionage Act.”

A prosecution against Snowden under the US Espionage Act constitutes a political offense within the meaning of Norwegian and international law.  Accordingly, the lawsuit asserts that extradition of Edward Snowden would be contrary to law, and that the court should so declare. The Espionage Act prohibits Edward Snowden, or any whistle-blower in his position, from raising any defence that he acted in the public interest, that the disclosures benefited society, or that the disclosed information had been improperly withheld by the government. Therefore, Snowden’s conviction under the Espionage Act would be a foregone conclusion, and he would face decades in prison in isolating conditions.

Edward Snowden and Norwegian PEN are represented by Schjødt-attorneys Halvard Helle and Emanuel Feinberg.

The grounds for awarding the prize:
Edward Snowden has revealed the questionable, extensive global surveillance and espionage conducted by states on their citizens and on single countries. Snowden’s disclosure of NSA’s surveillance of millions of phone calls resulted in a ruling in the US court of appeals, that the NSA’s storage of telephone metadata is indeed illegal, because it was not approved by Congress. Nonetheless, Snowden has not met any understanding from the US authorities. They uphold the indictment for espionage and theft of government property, and demand he be extradited to the US.

With this year’s Ossietzky Prize Norwegian PEN wants to highlight that surveillance may only be carried out within the framework of internationally accepted legal standards for the protection of individual civil liberties. By awarding the prize to Edward Snowden, Norwegian PEN wish to pay respect to the unique role he has undertaken as a whistle blower. The award will expose the need for an international debate on surveillance regarding the boundaries set by international and national law. The prize is also a recognition of the whistleblower’s personal courage during the revelations of governmental/public and  secret encroachment  on the personal integrity of individuals.

Contact Norwegian PEN:
William Nygaard, President: + 47 90892601
Hege Newth Nouri, Secretary General: +47 93002262

Contact Advokatfirmaet Schjødt:
Halvard Helle, Partner, + 47 22018800
Emanuel Feinberg, Senior Associate: +47 22018800

Pressemelding: Edward Snowden saksøker den norske stat

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN, 21.04.2016

Edward Snowden saksøker den norske stat

Edward Snowden tildeles Ossietzkyprisen for 2016
Edward Snowden tildeles Ossietzkyprisen for 2016

Norsk PEN har tildelt Ossietzkyprisen for 2016 til Edward Snowden, for hans innsats for å forsvare ytringsfriheten. Norsk PEN har invitert Edward Snowden til Oslo for å motta prisen i Universitetets Aula fredag 18. november. Edward Snowden har et sterkt ønske om å komme til Norge for å motta prisen personlig.

Norsk PEN har gitt Advokatfirmaet Schjødt i oppdrag å tilrettelegge rettslig for at Snowden kan reise trygt til Norge for å motta prisen, uten å risikere utlevering til USA. Advokatfirmaet Schjødt har i denne forbindelse på vegne av Edward Snowden tatt ut stevning mot staten ved Justisdepartementet. Norsk PEN ved styreleder William Nygaard har trådt inn i saken som partshjelper.

Formålet er å få rettslig fastslått at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden til USA, dersom han kommer til Norge. Snowdens påståtte lovbrudd består i å ha varslet om masseovervåking i regi av det amerikanske etterretningsbyrået NSA. Hans handlinger er klart av politisk karakter, og det er da klart etter den norske utleveringsloven og internasjonal rett at han ikke kan utleveres til USA.

Snowden og Norsk PEN er representert av Schjødt-advokatene Halvard Helle og Emanuel Feinberg.

Begrunnelse for pristildeling:
Edward Snowden har varslet om tvilsom og omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland og privatpersoner.

Snowdens avsløring av NSAs overvåkning av millioner av telefonsamtaler resulterte i at amerikansk domstol (US Court of Appeals) i fjor fant overvåkningen ulovlig fordi den ikke var godkjent av kongressen. Likevel har ikke Snowden møtt noen forståelse hos amerikanske myndigheter. De opprettholder siktelsen for spionasje og tyveri av statlig eiendom og krever ham utlevert fra Russland, hvor han nå bor i eksil. I USA risikerer han mange tiår i fengsel.

Kontakt Norsk PEN:
William Nygaard, styreleder: 90892601
Hege Newth Nouri, generalsekretær; 930 02 262

Kontakt Advokatfirmaet Schjødt:
Halvard Helle, partner, 22 01 88 00
Emanuel Feinberg, advokat: 22 01 88 00

Ytringsfrihet i overvåkingens tid – Elleve spørsmål til Regjeringen

Hvor mye overvåking utsettes vi for? Og hvorfor? Dagens uoversiktlige situasjon er lite tilfredsstillende og rammer i seg selv ytringsfriheten i Norge.

JON WESSEL-AAS
WILLIAM NYGAARD
ELISABETH EIDE
REIDUN KJELLING NYBØ
THOMAS SPENCE
KNUT OLAV ÅMÅS
KJERSTI LØKEN STAVRUM

Hvordan kan vi trygge ytringsfriheten i overvåkingens tid? Spørsmålet er helt sentralt for å sikre kvaliteten i vår offentlige debatt, og det står dessverre fremdeles ubesvart – to og et halvt år etter Edward Snowdens avsløring av omfattende og ukontrollert amerikansk overvåking.

Kunnskapen om USAs og Storbritannias omfattende overvåking og kartlegging av oss alle, vissheten om at det skjer uavhengig av landegrenser – og ikke minst, opplysningen om at Norge er en del av den særlige gruppen som jobbet tett sammen om dette, de såkalte «Ni øyne», har skapt berettiget bekymring hos mange – men også en urovekkende taushet fra ledende politikere.

Hvordan kan vi alle være sikre på at vi kan kommunisere fortrolig, for eksempel mellom kilde og journalist uten at dette registreres og lagres, i tilfelle det kan komme til nytte en gang?

Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen har fått ros for sin åpenhet om at han ønsker å kontrollere all tele- og datatrafikk til og fra Norge. Man kan også si at det gir ytterligere grunn til undring at etterretningen ber om slik helt tøylesløs overvåking.

Vi mener at ytringsfriheten, det vil si den reelle følelsen av frihet til å ytre seg, vil lide som følge av slike meldinger fra etterretningstjenesten og usikkerheten om status for overvåkingen som har oppstått etter Snowdens avsløringer.

Norske myndigheters fullmakter til å bedrive hemmelig kommunikasjonskontroll har også blitt kraftig utvidet i Norge i løpet av det seneste tiåret. Vi mener derfor at det er behov for en prinsipiell gjennomgåelse av status for overvåkingen.

Vi mener videre at debatten om ytringsfrihetens reelle vilkår er havnet i skyggen av ønskene om stadig mer overvåking begrunnet i frykt for terror. I ettermiddag har vi derfor samlet norske politikere til å møte blant andre FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, David Kaye og OSSEs representant for pressefrihet, Dunja Majatovic, til et seminar på Litteraturhuset i Oslo for å løfte denne viktige debatten som angår alle. I den forbindelse vil vi derfor rette følgende spørsmålene til Regjeringen:

  1. Er dagens kontroll- og overvåkningsregime forenlig med en åpen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven skal sikre oss?

  2. Kan pressen love sine kilder reelt kildevern, når rommet for fortrolig kommunikasjon innskrenkes?

  3. Hvilke lovmessige skranker har vi mot overvåkning av journalisters kildekommunikasjon?

  4. Etterretningssjefen ønsker å overvåke all grensekryssende datatrafikk. Vil dette blir innført?

  5. Hvor mange nordmenn ble utsatt for elektronisk kommunikasjonskontroll i fjor – og hvilken økning er det sammenlignet med tidligere år?

  6. Kan nordmenn føle seg trygge på at e-post med sensitive stikkord ikke blir registrert?

  7. Hvilke initiativ har norske myndigheter tatt overfor USA etter kjennskapen om NSAs overvåking av nordmenn, slik statsministeren refererte til i oktober 2013 – og har USA respondert?

  8. FN har opprettet en spesialutsending for å sikre folks privatliv i den digitale tidsalder. Vil Norge utlevere alt materiale denne utsendingen ber om, slik alle medlemsland oppfordres til?

  9. FN understreker at ingen skal bli utsatt for tilfeldig og ulovlig overvåking. Vil Norge ta imot FNs spesialutsending og iverksette de tiltak spesialutsendingen eventuelt anbefaler for å få en slutt på en slik vilkårlig overvåking?

  10. Politidirektoratet skriver i sin rapport Datakrimstrategien at «Mer omfattende datalagring vil ha en forebyggende effekt. Det er viktig å sikre digitale spor kontinuerlig, helst før datakriminaliteten finner sted». Mener regjeringen en slik «for sikkerhets skyld»-tilnærming vil være hensiktsmessig?

Vi ser – i likhet med mange andre – klare paralleller mellom dagens uavklarte vilkår for overvåking og den gang den såkalte Lund-kommisjonen ble opprettet for å avdekke omfanget av den ulovlige overvåkingen av nordmenn på 70-tallet. Vi legger derfor til et siste spørsmål: Vil Regjeringen vurdere å opprette en kommisjon i 2016 om overvåkingens rolle, rammer og konsekvenser for ytringsfriheten og dermed for vårt demokrati?

Artikkelforfatterne er hhv leder av norsk avdeling av Den internasjonale juristkommisjon, styreleder og nestleder i Norsk PEN, generalsekretær Norsk Redaktørforening (konst.), leder Norsk Journalistlag, direktør Fritt Ord og generalsekretær Norsk Presseforbund.

Opptak fra seminaret ‘Ytringsfrihet i overvåkningens tid’

overvåkningsseminar

Det var stinn brakke på seminar Ytringsfrihet i overvåkningens tid mandag 18. januar.

Opptak av seminaret kan sees her.

Programmet

DEL I 17.00-18.15
Is surveillance a problem for press freedom – what’s the problem?
Denne delen av programmet foregår på engelsk.

William Nygaard ønsker velkommen
Programleder: Jon Wessel-Aas, advokat, styremedlem i ICJ-Norge

Innlegg fra:
Dunja Mijatovic, OSSEs representant på pressefrihet
David Kaye, FNs spesialrapportør på ytringsfrihet
[Ingen fra regjeringen fant anledning til å stille. Hadia Tajik meldte forfall samme dag.]

Pause

DEL II 18.30-19.25
«Frimodige ytringer om statsstyrelsen og en hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver» – men vil bli registrert?
Programleder: Terje Svabø, journalist

Panel:
Bård Vegar Solhjell, Stortingets utenriks- og forsvarskomite for SV
Anders B. Werp, justispolitisk talsperson for Høyre på Stortinget
Arild Grande, mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget
Ola Elvestuen, nestleder i Venstre
Olga Stokke, journalist i Aftenposten
Harald Klungtveit, journalist og redaktør i Filter nyheter
Vidar Strømme, advokat og styreleder i ICJ-Norge.

DEL III 19.25-19.30
Krav fra Norsk PEN/Norsk Redaktørforening/Norsk Presseforbund/Norsk Journalistlag/ICJ-Norge
Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund presenterer krav til norske myndigheter.

18. januar: Ytringsfrihet i overvåkningens tid

Ytringsfrihet i overvåkningens tid

Seminar arrangert av Norsk PEN, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Den internasjonale juristkommisjonen, norsk avdeling.

18. januar kl. 17.00-19.30
Amalie Skram, Litteraturhuset i Oslo

Er dagens kontroll- og overvåkningsregime forenlig med en åpen og opplyst offentlig samtale? Hvilken realitet har pressens kildevern, når rommet for fortrolig kommunikasjon innskrenkes? Har vi foretatt en gjennomgående, prinsipiell vurdering av hva de mange utvidelsene av myndighetens overvåkningsfullmakter betyr for ytringsfriheten?

 DEL I 17.00-18.15
Is surveillance a problem for press freedom – what’s the problem?
Denne delen av programmet foregår på engelsk.

William Nygaard ønsker velkommen

Programleder: Jon Wessel-Aas, advokat, styremedlem i ICJ-Norge

Innlegg fra:
Dunja Mijatovic, OSSEs representant på pressefrihet
David Kaye, FNs spesialrapportør på ytringsfrihet
Hadia Tajik, leder for Stortingets justiskomité
[Justisminister Anders Anundsen er invitert,
men har meldt tilbake at han ikke har anledning.
Statsministerens kontor er også blitt spurt om det er andre representanter for regjeringen som kan stille. Tilbakemeldingen var negativ.]

Pause

DEL II 18.30-19.25
«Frimodige ytringer om statsstyrelsen og en hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver» – men vil bli registrert?

Programleder: Terje Svabø, journalist

Panel:
Bård Vegar Solhjell, Stortingets utenriks- og forsvarskomite for SV
Anders B. Werp, justispolitisk talsperson for Høyre på Stortinget
Arild Grande, mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget
Ola Elvestuen, nestleder i Venstre
Olga Stokke, journalist i Aftenposten
Harald Klungtveit, journalist og redaktør i Filter nyheter
Vidar Strømme, advokat og styreleder i ICJ-Norge.

DEL III 19.25-19.30
Krav fra Norsk PEN/Norsk Redaktørforening/Norsk Presseforbund/Norsk Journalistlag/ICJ-Norge
Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund presenterer krav til norske myndigheter.

Ytringsfrihet i overvåkningens tid

Dunja Majatovic and David Kaye

Er dagens kontroll- og overvåkningsregime forenlig med en åpen og opplyst offentlig samtale? Hvilken realitet har pressens kildevern, når rommet for fortrolig kommunikasjon innskrenkes? Har vi foretatt en gjennomgående, prinsipiell vurdering av hva de mange utvidelsene av myndighetens overvåkningsfullmakter betyr for ytringsfriheten?

FNs spesialrapportør på ytringsfrihet, David Kaye, og OSSEs representant for pressefrihet, Dunja Mijatovic, kommer til seminaret Ytringsfrihetens i overvåkningens tid for å holde innlegg under overskriften: Is surveillance a problem – what’s the problem?

Norsk PEN, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Den internasjonale juristkommisjonen, norsk avdeling inviterer til seminaret mandag 18. januar kl. 17, Litteraturhuset i Oslo.

Det er oss bekjent første gang at både FNs spesialrapportør på ytringsfrihet og OSSEs representant på pressefrihet stiller sammen på et seminar i Oslo.

Vi har invitert norske politikere, advokater og journalister til å delta på seminaret.
Program blir offentliggjort primo januar.

Turkey: New Report Highlights Declining Space for Freedom of Expression in the Digital Sphere

 ‘In Turkey the internet is seen as a place where things can be done independently, and they want to take the internet under control because they fear that.’ – Journalist Yasemin Çongar

LONDON, 16 December 2015 – Freedom of expression in the digital sphere has deteriorated dramatically in Turkey since the Gezi Park protests in March 2013 when peaceful demonstrations organised through social media were harshly repressed, according to a new report released today by PEN International and PEN Norway, the third in a wide-ranging series monitoring and assessing such violations in the country since 2012.

The report – Surveillance, Secrecy and Self-Censorship: New Digital Freedom Challenges in Turkey – documents how Turkish authorities have stepped up their crackdown on freedom of expression online.  It highlights the persecution of individual journalists and other writers for their online writing; amendments to laws which have increased the ability of authorities to censor online material; the practice of mass surveillance; and the pressures placed on internet businesses operating in Turkey to censor material or provide information on users to authorities, to name but a few of the challenges.

‘We are gravely concerned about the extraordinary degree of control that Turkish authorities are attempting to exercise over legitimate public discussions online which are well within the interest of the Turkish people. The fact that even as we launch this report one of our colleagues, journalist and PEN Turkey member Can Dündar is behind bars for carrying out his work as a journalist, demonstrates the decline of freedom of freedom of expression,’ said Jennifer Clement, PEN International president

‘We call on Turkish authorities to respect their obligation to  protect the right to freedom of expression online and to release Can Dündar, Erdem Gül  and all others imprisoned for their legitimate exercise of fundamental rights.

The report is a frank assessment of the recent regime of online censorship and mass surveillance against a backdrop of longstanding, serious abuses of the judicial process and attacks on freedom of expression by Turkish authorities, taking the form of politically-charged anti-terror and corruption investigations and trials.

‘There isn’t a great deal of mystery around how these legal instruments will be used. The removal of a lot of content is going to be requested; a wall is going to be built in the path of journalism. They have constructed a system of internet regulation that is far from what should be present in a state where the rule of law holds sway; now it’s time for that system to be implemented.’ Doğan Akın, owner and editor-in-chief of T24.

Blocks on social media and websites, online surveillance and repressive legislation which results in numerous arrests, detentions and trials have become commonplace. According to statistics for 2014 released by the European Court of Human Rights (ECHR), Turkey single-handedly surpassed the 46 other states in the Council of Europe (CoE) in terms of cases involving violations of the right to freedom of expression.

‘The report on digital censorship in Turkey shows a shocking lack of trust from the regime towards its citizens and justifies the deep fear of injustice and suppression being felt in the country’. William Nygaard, President Norwegian PEN. 

The net effect of this system of repressive legislation and surveillance is to drive journalists and other writers into self-censorship.  As investigative journalist İsmail Saymaz told PEN:

‘Of course [surveillance] has had an impact. For one, people speak on the phone less; they constantly create new email accounts and communicate via them. Until recently, they would engage in behaviour like refraining from keeping CDs around the house or periodically wiping their computers’ hard drives…We eventually got used to living this way. We had to somehow try to continue engaging in journalism regardless.’

The report, based on interviews with Turkish journalists and other writers, supplemented by detailed desk research, concludes with detailed recommendations to the Turkish government, the international community and to internet businesses operating in Turkey, requesting much-needed legislative reform, how to improve transparency and accountability and to ensure that surveillance practices do not violate human rights.

‘Freedom of expression is a fundamental human right not only in international law, but is also the bedrock of democracy.  Where this right is denied, all other human rights are at risk.’ Salil Tripathi, Chair of PEN International’s Writers in Prison Committee.

PEN International and its Centres around the world have been documenting freedom of expression violations and campaigning on behalf of writers in Turkey for several decades. From the 1985 visit of Harold Pinter and Arthur Miller on behalf of PEN International to campaign against the torture of writers and others in prison; to continued calls for investigations into the 2007 murder of Turkish-Armenian editor and PEN member Hrant Dink; to campaigning against the prosecution of writers Orhan Pamuk in 2005 and Elif Shafak in 2006; to the 2012 PEN delegation to Turkey calling for reform of laws stifling Turkey’s writers, publishers, translators, and journalists, PEN’s work continues in Turkey today.

The report is available to read in full here.

Verdens pressefrihetsdag 2014 markeres 29. april

INVITASJON til


VERDENS PRESSEFRIHETSDAG 2014

Tirsdag 29. april 2014, kl. 09.00-12.30, i Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo

PROGRAM

Åpning ved Tora Aasland, leder for Den norske UNESCO-kommisjonen

Per Anders Johansen, journalist i Aftenposten, er møteleder for dagen.

PRESSEFRIHET OG PROPAGANDA UNDER KONFLIKTEN I UKRAINA – kl. 09.00 – 10.

Samtale med de ukrainske journalistene Mustafa Nayyem og Sergey Leschenko.

Mustafa Nayyem er undersøkende journalist og blogger i Ukrainska Pravda. Han er en av grunnleggerne av og journalistene i internettkanalen Hromadske.tv, som har vært en viktig nyhetskilde for det såkalte Euromaidan. Nayyems appeller på Facebook var med på å initiere de proeuropeiske demonstrasjonene på Euromaidan. Han vil motta Fritt Ords pressepris for 2014 i juni i år.

Sergey Leschenko er en av de mest profilerte undersøkende journalistene i Ukraina. Han skriver også for online-avisen Ukrainska Pravda, hvor han også er stedfortredende redaktør. I samme avis er Leschenko en av de mest aktive bloggerne. Han fikk Fritt Ords pressepris i 2013.

OVERVÅKNING OG PRESSEFRIHET I NORGE – kl. 10.30–11.00

Advokat Jon Wessel-Aas legger frem hovedpunktene i en kommende rapport om myndighetenes adgang til kontroll og overvåking av elektroniske kommunikasjonssystemer i Norge og utfordringene dette skaper for det rettslige vernet av ytrings- og informasjonsfriheten. Hva er utfordringene i dag? Rapporten inngår i forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge».

Debatt:
Jon Fitje Hoffmann
, fagdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Eldbjørg Løwer
, leder av EOS-utvalget – Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste
Arne Jensen
, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Jon Wessel-Aas
, advokat

LANSERING AV UNDERSØKELSEN OM UNGDOMS BRUK AV SOSIALE OG REDIGERTE MEDIER, OG DERES FORHOLD TIL YTRINGSFRIHET, PERSONVERN OG OVERVÅKNING – 11.45–12.30

Undersøkelsen er en delundersøkelse i Fritt Ords Ytringsfrihetsbarometer i samarbeid med presseorganisasjonenes prosjekt «Hvor har du det fra? – Kampanjen for journalistikken».

Jens Ludvigsen, seniorkonsulent i TNS Gallup, legger frem resultatene av den kvalitative undersøkelsen.

Debatt:
Anne Jacobsen
, analysesjef i Amedia
Eivind Lid
, påtroppende leder for Institutt for Journalistikk
Jens Ludvigsen
, seniorkonsulent i TNS Gallup
Liv Holm Heide
, leder i Elevorganisasjonen

Arrangører:
Fritt Ord, Norsk Journalistlag, Norsk PEN, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, IPI Norge og Den norske UNESCO-kommisjonen