Rettssaken mot Cumhuriyet, dag for dag

På vegne av Norsk PEN dekket Jørgen Lorentzen rettssaken mot de 17 ansatte i avisa Cumhuriyet 24. juli til 28. juli i Istanbul.

Nedenfor har vi samlet informasjon fra Jørgen Lorentzen underveis i rettssaken.

Du kan høre Jørgen Lorentzen fortelle fra rettssaken til Studio 2 på P2 24. juli.
Eller lese kronikken Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes?, som sto på trykk i Aftenposten 27. juli.

Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes

Sjefredaktør Murat Sabuncu i den uavhengige avisen Cumhuriyet forklarer seg for retten.
Tegning: Murat Baso

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Av Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkiagruppe

Hvordan skal man reagere når hverdagen er blitt omgjort til galskap? Når de tingene du har gjort hver eneste dag i 20 -30 år plutselig er blitt kriminelt? Når du i tillegg må stå ovenfor dommen og forsvare det livet du har levd og den jobben du har gjort?

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Under den nå pågående rettssaken mot 17 journalister fra den velkjente og respekterte avisen Cumhuriyet er det nettopp det hverdagslige som beskrives og mistenkes. Saken begynte på mandag og avsluttes i morgen. Det er disse 17 journalistene, redaktørene, tegnerne og styremedlemmene som i tur og orden (ikke alle, for to av dem har rømt landet) står foran dommeren og forteller om artikler de har skrevet, om telefoner de har tatt, personer de har møtt og intervjuet, om beslutninger om overskrifter som redaktøren har tatt, om redaksjonsmøter og diskusjoner om prioriteringer av saker, om strategier for mediehuset Cumhuriyet.

Vi hører om detaljer og hverdagsliv, om saker og ting som alle aviser i hele verden gjør hver eneste dag.

Store demonstrasjoner
Galskapen er at dette hverdagslivet plutselig er flyttet inn i et rettslokale. Ikke hvilket som helst rettslokale, men et av verdens største, rettspalasset Caglayan i Istanbul, som er i ferd med å gå gjennom sakene til de over 40 000 arresterte og tiltalte etter kuppforsøket i fjor. Aldri noensinne har så mange journalister og skribenter stått på listene over tiltalte, og myndighetene fortsetter å arrestere skribenter selv nå ett år etter kuppforsøket. Mandagen åpnet med store demonstrasjoner utenfor rettslokalet. Over tusen mennesker var møtt frem for å vise sin solidaritet med de fengslede journalistene. Deretter var det et kaos uten like da flere hundre mennesker forsøkte å presse seg frem for å komme inn i et rettslokale som tar 75 personer. Etter flere timers forsinkelse med mye hyling og skriking, kom saken endelig i gang mandag ettermiddag. Det var en sterk opplevelse å se de 11 tiltalte som har sittet fengslet siden oktober/november i fjor komme inn til trampeklapp og tilrop fra salen:

Familie som vinker og kysser i luften til mennene som vinker og smiler tilbake. Alle vil forsøke å si til hverandre at vi har det bra, alt er fint! Det var også sterkt å se hvordan de 11 mennene kastet seg om halsen på hverandre, for de har ikke sett hverandre siden de ble sperret inne.

Journalistikk på tiltalebenken
I to dager har jeg hørt på vitnemål fra de tiltalte. Det har skiftet mellom det dypt tragikomiske til det rent komiske, men mest av alt det hverdagslige, rapporteringer fra hverdagen som journalist. I den omfattende tiltalen på 368 sider er all bevisførsel relatert til tekster publisert i avisen gjennom de siste årene.

Derfor er det journalistikkens vesen og arbeidsformer som er på tiltalebenken.

Hovedanklagen mot avisen er at gjennom det som der er blitt skrevet så har den bidratt til å «diskreditere og nøytralisere den tyrkiske republikken og regjeringen» og dermed må anses for å «støtte en terrororganisasjon uten å være medlem».

I denne sammenheng dreier det seg da om støtte både til PKK (den kurdiske geriljaen) og Gulen-bevegelsen.

Det er ingen spesiell grunn til at disse 17 er på tiltalebenken, eller at det er kun 11 av dem som er fengslet. Det kunne like godt være 11 andre fra avisen. For det er gjennom tilfeldighetenes spill at den tyrkiske regjeringen kan skremme alle de andre fra kritisk aktivitet. Ingen vet hvem som blir fengslet eller tiltalt, og ingen vet når staten eventuelt slår til. Grensen mellom de som er innenfor og de som er utenfor er veldig tynn.

Gulen-kritiker tiltalt
Et eksempel på hvordan tilfeldighetene rår er arrestasjonen av kronikøren Ahmet Sik. Avisens ansatte bestemte seg for å sende et nyttårsbilde av hele redaksjonen og sende til de journalistene som var blitt fengslet to måneder tidligere. Ahmet Sik var med på dette bildet og vinket til sine kolleger i fengsel. Dagen etter, 30. desember, ble han selv arrestert. Da bildet kom frem på nyttårsaften til de Cumhuriyet-innsatte i gigantfengselet Silivri, så satt Sik selv i fengsel og mottok bildet hvor han står og vinker. Det er grunn til å legge til at Ahmet Sik lenge har vært den som sterkest har kritisert Gulen i tyrkisk offentlighet, til og med har han skrevet bok om det. Nå er han selv tiltalt for å støtte bevegelsen!

Kafkaaktig galskap i retten
Et annet eksempel er at mannen som utarbeidet tiltalen mot Cumhuriyet, Mehmet Ekici, nå selv er blitt tiltalt for å støtte Gulen-bevegelsen. Den anklagende er selv blitt anklaget.

Det er som om man ser på både den nye anklageren og dommerne at de sitter og svetter og er engstelige for hva de sier og uttrykker. Er de for ettergivende og vennligsinnet i sine refleksjoner og spørsmål, kan de selv risikere å bli fengslet. Det hele er blitt et politisk teater hvor alle vet hvilke roller de spiller og at det er lite de kan gjøre med det. Rettssalen i dag er fylt opp av den tyrkiske intelligentsia og selv dommerne har høyere utdanning. Likevel er det en nedverdigende

En journalists hverdag
I dag er det sjefredaktøren Murat Sabuncu (etter at Can Dündar måtte flykte) som har forklart seg.

«I min karrière har jeg skrevet hundrevis av artikler og aldri har jeg lovprist noen politiske ledere», forklarer han og fortsetter med å legge vekt på at avisens stolthet er dens uavhengighet gjennom hele den tyrkiske republikkens historie siden 1923.

Det er smertefullt å høre Sabuncu forklare seg om overskrifter (brukt i avisen) som er nevnt i tiltalen, artikler han har skrevet, mennesker han har snakket med.

Flere ganger må han gjøre det klart at det er en journalists oppgave å snakke med folk! Som de andre, er heller ikke Sabuncu redd for å sette ord på hva som her skjer – dette er en rettssak mot journalistikk!

«Vi er satt i fengsel for historier vi har fortalt», påpeker han, «intet annet».

167 journalister og skribenter er fengslet i Tyrkia i dag, det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes i et land som sakte beveger seg mot stupet. Innimellom er det glimt av håp, for eksempel at hele 1100 advokater har signert som forsvarere for de 17 tiltalte. I stor grad fordi tre av de tiltalte, medlemmer av styret i Cumhuriyet, selv er advokater. Tydelige uttrykk for at solidaritet og samhold finnes fortsatt.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
For Norge og Europa er det viktigere enn noensinne å være tydelig i sin kritikk av rettsgalskapen som pågår i landet. Tyskland har skjerpet sin kritikk, fra Norge er det foreløpig stille.

Det er absolutt grunn for den norske regjeringen å klage Tyrkia inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Er det noe president Erdogan frykter så er det den. Allerede har flere tusen klaget sakene sine inn hit, og også Cumhuriyet-saken er klaget inn for domstolen. Saken mot Cumhuriyet vil fortsette frem til fredag, og det er lite sannsynlig at det blir avsagt noen dom i saken. Derfor er forsvarets viktigste krav at de 11 som sitter i fengsel blir frigitt mens saken pågår. Kun tilfeldighetene vil vise hva som skjer.

Jørgen Lorentzen rapporterer fra rettsaken mot journalistene og redaktørene i tyrkiske mediehuset Cumhuriyet. Saken avsluttes i morgen, fredag.

Kronikken ble publisert i Aftenposten 27. juli 2017.

Snowden og Norsk PEN anker

varslerdagen juni_heading copy

I dag avsa Oslo tingrett sin kjennelse i Edward Snowdens søksmål mot staten ved Justis- og beredskapsdepartementet, med Norsk PEN som anerkjent partshjelp.

Oslo tingrett avviser søksmålet.

– Det er klart vi anker kjennelsen, sier William Nygaard, leder i Norsk PEN. – Hvis ikke Edward Snowden får prøvet sin utleveringssak, vil dette være et politisk og juridisk nederlag som vil vekke internasjonal oppsikt.

#SnowdentoOslo
Norsk PEN, RootsAction og Networkers SouthNorth har lansert en internasjonal underskriftskampanje #SnowdentoOslo, som er et opprop til den norske regjeringen. Vi oppfordrer regjeringen til å garantere NSA-varsleren Edward Snowden trygg innreise til Norge for å motta Ossietzkyprisen 18. november. Dette innebærer at Norge også må garantere at Snowden blir beskyttet under oppholdet og at han ikke utleveres til USA.
19 593 har pr. i dag undertegnet aksjonen:

http://act.rootsaction.org/p/dia/action3/common/public/?action_KEY=12310

Bakgrunn:
Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2016 til varsleren Edward Snowden. Norsk PEN inviterer Edward Snowden til Oslo for å motta prisen i Universitetets Aula i Oslo fredag 18. november, og vil arbeide for at han er til stede under prisseremonien i egen person.

21. april 2016 stevnet Edward Snowden, med Norsk PEN som anerkjent partshjelp, Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet.

Presseorganisasjonene gikk inn som partshjelp i saken 23. mai.

Formålet er å rettslig fastslå at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden til USA, dersom han kommer til Norge. Snowdens påståtte lovbrudd består i å ha varslet om masseovervåking i regi av det amerikanske etterretningsbyrået NSA. Hans handlinger er av politisk karakter, og det er da på det rene etter den norske utleveringsloven og internasjonal rett at han ikke kan utleveres til USA.

I sitt tilsvar søkte Staten v/regjeringsadvokaten å avvise søksmålet på formelt grunnlag. Det hevdes at saken må håndteres i henhold til straffeprosess og at saksøkers sivile søksmål ikke kan igangsettes på formelt grunnlag.

Norsk PEN mener at Staten ikke berører sakens kjerne: Spørsmålet om Edward Snowdens handlinger er av politisk karakter, og at han derfor må garanteres trygt leide til Norge for å motta Ossietzky-prisen uten fare for å bli utlevert til USA.

At Staten på formelt grunnlag forsøker å unngå en rettslig prøving av utleveringsloven og Edward Snowdens trygge adgang til landet, bekrefter sakens viktighet ut fra et ytringsfrihetsperspektiv. Den kan føre til knebling av en historisk viktig fri stemme.

Ved å tildele Edward Snowden Ossietzky-prisen ønsker Norsk PEN å skape debatt om folkerettslige rammer for internasjonal overvåkning for trygging av individets personlige rettigheter, beskytte og forsterke varslerens rolle nasjonalt som internasjonalt og å prise Snowdens uegennyttige, personlige integritet og mot ved å advare oss alle mot ulovlig overvåkning.

Saken følges av våre advokater Halvard Helle og Emanuel Feinberg ved Advokatfirmaet Schjødt.

Kontakt Norsk PEN:
William Nygaard, styreleder: 90892601
Hege Newth Nouri, generalsekretær; 93002262

Kontakt Advokatfirmaet Schjødt:
Halvard Helle, partner: 22018800
Emanuel Feinberg, advokat: 22018800

2016 Tyrkia: Can Dündar og Erdem Gül

Tyrkisk rett har avgjort at rettssaka mot journalistane Can Dündar og Erdem Gül skal gå for lukka dører. Norsk PEN er bekymra for at dette vil føre til svekka rettstryggleik for dei to, og har i dag sendt nye protestbrev til den tyrkiske presidenten og til justisministeren.

President Recep Tayyip Erdoğan
Cumhurbaşkanlığı Sarayı
06560, Beştepe
Ankara, Turkey

Oslo, 01.04.2016

Your Excellency,

On behalf of Norwegian PEN I need to express serious concern at the Turkish Court’s decision to close the trial of journalists Can Dündar and Erdem Gül to the public and press. We believe this undermines their right to a fair trial and is yet another example of attempts by the Turkish authorities to supress all critical reporting. Norwegian PEN urges the court to reopen the trial to public scrutiny and guarantee due process for the defendants.

Our Writers in Prison Committee has chosen Can Dündar as an Honorary Member of Norwegian PEN. As far as we can see, he has solely exercised freedom of expression in his duties as journalist, and we call on the Turkish authorities to drop all charges against him and other Cumhuriyet staff members. There must be an end to bringing cases against writers and journalists engaging in legitimate political criticism, as Turkey has the obligation to respect the right to freedom of expression under the European Convention on Human Rights (ECHR) and the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), to which it is a state party.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs