Sahar Bayati: Iran er i ferd med å kollapse. Men vil det bli bedre?

Etter 41 år med propaganda fra Den islamske republikken Iran begynte de å bli tomme, og drapet på Soleimani var den beste anledningen for regimet til å markere seg, skriver Sahar Bayati.
Sahar Bayati. Journalist bosatt i Haugesund. Foto: ICORN/Privat

Dette innlegget er en del av en serie der vi har spurt fire iranske fribyforfattere om å fortelle om situasjonen i Iran i ukene etter USAs drap på den iranske generalen Qassem Soleimani. De andre innleggene kan du lese her.

Av: Sahar Bayati, journalist. Bor i Haugesund.

Etter 41 år med propaganda fra Den islamske republikken Iran begynte de å bli tomme, og drapet på Soleimani var den beste anledningen for regimet til å markere seg. De organiserte mange demonstrasjoner mot USA og hevdet de ville ta hevn. Deretter fulgte dager hvor en amerikansk militærbase ble bombet, men ingen ble drept og president Trump ga en advarsel. Så kom løgnen om hva som hadde skjedd med det ukrainske flyet, før regimet i Iran endelig innrømmet at de faktisk hadde skutt ned flyet.

Reaksjonene i sosiale medier endret seg etter hvert som situasjonen endret seg. Før Iran aksepterte skylden for flyet trodde mange iranere at myndighetene ikke kunne ha gjort noe slikt. Da de innrømmet det, ble mange sjokkert. Jeg oppfatter stemningen i sosiale medier som ekstremt anspent. Det forekommer mye nettmobbing mellom begge sider, både de som støtter regimet og de på andre siden. Alle er sinte og nervøse.

De siste månedene har 1500 personer blitt drept av regimet under demonstrasjoner. Internett ble stengt i høst, men ingen internasjonale medier tok dette ordentlig på alvor. Denne gangen ble jeg optimistisk og sa at nå må verden ta hensyn til saken. De kan ikke drepe flere. Men av erfaring lar jeg ikke optimismen bestå.

De siste ukene har jeg ikke hatt det bra. Det gjelder mange andre iranere jeg kjenner også. Selv om mange nordmenn viser empati føler man seg ensom og sint. Vi opplever depresjonssymptomer, søvnløshet, tretthet og mangel på motivasjon. De dårlige nyhetene treffer oss og, og mange av oss skulle ønske vi kunne være i Iran nå.

For første gang på om lag åtte år kommer Ayatolla Khamenei til offentlig fredagsbønn i dag. Hva enn han vil si der, blir ekstremt viktig for hva som skjer videre i Iran. Sist gang han gjorde det samme, ble en rekke demonstranter drept på åpen gate av det iranske prestestyret. Erfaring viser at det er slik de håndterer det: Med å stenge dørene enda mer.

Iran er i ferd med å kollapse. Regimet klarer ikke styre landet, og de klarer heller ikke å skape gode relasjoner med resten av verden. Krisen i økonomien er på sitt verste. Folk har mistet tilliten til regjeringen fordi de lyver for mye! Vi nærmer oss slutten på denne situasjonen, men vil det bli bedre? Får Iran demokrati? Eller vil vi bli et Nord-Korea?

Jeg aner ikke hva som kommer til å skje videre, det kan ikke spås. Men det er definitivt et viktig tidspunkt i vår historie.

Les flere innlegg i serien:

Mehdi Mousavi: Iran could be one of the world’s best countries. But not with this regime

Elahe Rahroniya: Regimet er som kreft. Svulsten må bort

Benyamin Farnam: 40 years of the Islamic Republic of Iran

En oppsummering av innleggene finnes på norsk her.