Uverdig behandling av afghansk tolk – sendt ut av Norge i natt

Norske myndigheter gjemmer seg bak formaliteter i stedet for å ta ansvar for den afghanske tolken Faizullah Muradi. Dette til tross for at sentrale politikere har understreket Norges spesielle ansvar for dem som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan og derfor har et beskyttelsesbehov.

Norsk PEN oppfordrer justisminister Anders Anundsen om å bruke sin mulighet til å gripe inn og vise at norske myndigheter holder ord.

– Det er i saker som denne vi skal prøves på om vi virkelig tar ansvar for mennesker som har satt sitt eget liv i fare gjennom å bistå norske styrker med helt nødvendige tolkebistand, sier PENs leder, William Nygaard.

Han viser til hvordan mange bilder dokumenterer tolken Faizullah Muradi side om side med norske soldater, tungt bevæpnet og iført norsk uniform. Muradi fikk våpenopplæring og deltok i kamp. Flere av hans tidligere soldat-kolleger har skriftlig dokumentert hvilken viktig jobb han gjorde for de norske styrkene,noe som har fått Taliban til å stemple ham som forræder.

Muradi mottok drapstrusler og trusler om kidnapping av familiemedlemmer, dersom han ikke ga Taliban opplysninger om hvilke oppdrag han deltok i for de norske styrkene.  Under flukten til Norge ble han holdt igjen av italiensk politi. Muradi ble nektet å forlate landet før han hadde vitnet mot menneskesmuglerne som hadde hjulpet ham inn i Europa via Italia. Rettsprosessen mot smuglerne tok to år.

Da han endelig kommer til Norge, velger norske myndigheter å se fullstendig bort fra årsaken til at Muradi ble utsatt for trusler.

Utlendingsmyndighetene velger å møte en som har bidratt til å trygge norske soldaters oppdrag med en rent formalistisk avvisning. Det avgjørende er ikke at Muradi kan trenge beskyttelse på grunn av sin innsats for norske styrker. Det avgjørende er blitt at hans fluktrute til Norge gikk gjennom Italia, og at han der ble registrert som asylsøker og holdt tilbake av italiensk politi. Norske myndigheter velger å gjemme seg bak Dublin-forordningen, som sier at det europeiske land en asylsøker først er registrert i, er ansvarlig for å behandle hans sak.

Men det var ikke for italienske styrker Faizullah Muradi har satt egen sikkerhet i fare. Det var for norske styrker han tjenestegjorde, og det var for den norske innsatsen hans jobb var avgjørende. Pål Lønseth, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet i Justisdepartementet, understreket i fjor vinter det spesielle ansvar Norge har for dem som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan, og dermed pådratt seg et beskyttelsesbehov.

Frp-politiker og medlem av Justiskomiteen på Stortinget, Jan Arild Ellingsen, understreket også det særlige ansvaret Norge har for tolker som har bistått norske styrker. Ellingsens klare oppfordring til Justisdepartementet for et drøyt år siden, var å være rundhåndet med tanke på den risiko tolkene har tatt på vegne av det norske oppdraget i Afghanistan.

Norsk PEN mener Anundsen nå må følge sin partifelles oppfordring og se forbi formalisme. Ivaretakelsen av afghanske tolker dreier seg ikke om forordningstolkning og formaljuss, men om hvorvidt norske myndigheter står ved sitt ord til mennesker som  har risikert livet  for å bistå norske soldater. Da er det minste Norge kan gjøre, å gi Muradis søknad om beskyttelse en reell behandling  her i landet.

Oslo 23.05.14

Norsk PEN ber Faremo ta ansvar for afghanske tolker

Oslo, 13. juni 2013
Statsråd Grete Faremo
Justisdepartementet
Postboks 8005 dep
0030 Oslo


NORSK ANSVAR FOR AFGHANSKE TOLKER

Norsk PEN deltok i mai i markeringen av 10-årsjubileet for Afghansk PEN og Forfatternes Hus i Kabul. Under vårt besøk hadde vi møte med representanter for ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner, med forfattere, kunstnere, tolker, journalister og politikere. Vi møtte sterke personer med framtidshåp for seg og sitt land. Men gjennomgående opplevde vi en underliggende bekymring for sikkerhetssituasjonen i landet. Mange ser med stor uro på at de internasjonale styrkene trekkes ut, samtidig som posisjonering og maktkamp intensiveres i forkant av valg på ny president og provinsforsamlinger neste år.  Når styrkene trekkes ut,  bør støtten til det sivile samfunn trappes opp, ikke svekkes, slik vi nå ser tegn til.

I møte med UNHCR i Kabul og i gjennom kontakt med andre organisasjoner, som UNICEF og Norwegian Regfugee Council, ble det særlig henvist til den negative utviklingen som har vært i Faryab-provinsen siden uttrekningen av den norske ISAF-styrken i september i fjor.

Som en del av Talibans våroffensiv har det vært en sterk økning i angrep på områder under kontroll av de afghanske sikkerhetsstyrkene eller gjenværende internasjonale styrker. De siste månedene har det vært en rekke angrep fra væpnede opposisjonsstyrker på landsbyer og militære sikkerhetsinstallasjoner i distriktene Ghormach og Qaisar i Faryab-provinsen.

Norsk PEN ser med stor bekymring på den avvisende holdningen regjeringen har vist overfor de 50 afghanske tolkene som har søkt om beskyttelse i Norge, etter å ha bidratt på avgjørende måte til den norske innsatsen i Faryab. Så langt får bare 21 av dem komme til Norge, etter en avgjørelse helt uten klagerett. Til sammenlikning åpner danskene nå for å hente 200 tolker til normal asylprosedyre med full klagerett i Danmark.

Som medarbeidere til NATOs ISAF-styrker, stemples mange tolker som overløpere og vantro. UDI gjennomførte intervjuer med tolkene i fjor sommer, før uttrekningen og før den forverrede situasjonen i provinsen. Noen tolker hadde allerede i fjor sommer mottatt trusselbrev fra islamister og andre opprørsgrupper. Etter at sikkerhetssituasjonen er blitt markert dårligere, har flere tolker blitt utsatt for trusler og trakassering. Noen har blitt presset til å flykte fra provinsen.

I Storbritannia og Danmark tar regjeringene et langt større ansvar for sine afghanske tolker. 22. mai inngikk den danske regjeringen og tre opposisjonspartier en avtale for å sikre at «ingen tolker og andre lokalt ansatte, som har bistått den danske innsats i Afghanistan, bliver latt i stikken i forbindelse med reduksjonen av det internasjonale engasjement i Afghanistan».

Samme dag tilbød den britiske regjering opphold til samtlige 1200 tolker som har arbeidet for britene. Tolkene tilbys opphold i 5 år, starthjelp for å komme i gang med sitt nye liv i Storbritannia og kan seinere søke om permanent opphold.

Norsk PEN stiller seg  spørrende til  at de afghanske tolkene skal nektes samme behandling som i Storbritannia og Danmark.

Danskene velger i 2013 å behandle afghanske tolker på linje med den beskyttelse de ga irakiske medarbeidere i 2007. Tolker og andre spesielle medarbeidere får komme til Danmark for å gjennomføre normal asylprosess. Det innebærer at danske utlendingsmyndigheter må gi den enkelte et eventuelt begrunnet avslag og at søkeren har full klageadgang.

Norsk PEN oppfordrer regjeringen ved Justisdepartementet om å følge danskenes eksempel og utstede visa til de afghanske tolkene, og la dem fremme sitt behov for beskyttelse gjennom normal asylprosedyre.  Norsk PEN mener flere afghanske tolker må kunne hentes til trygghet fra forfølgelse, uten at dette skal gå på bekostning av andre sårbare flyktninger.

 

Med vennlig hilsen

William Nygaard
Leder


Kopi:

Direktør Frode Forfang
Utlendingsdirektoratet

Reisebrev fra Kabul

Kjære dere,

Vi er vel etablert i Kabul nå, stort rom med to skrivebord, internett og TV, i et gjestehus som virker svært trygt.

De fleste her er mer pessimistiske enn før, for ikke å snakke om redde for hva som vil skje når styrkene dras ut – ikke fordi de synes de har gjort en god jobb, men fordi det kan bli verre. Forhandlingene med Taliban er i stampe, selvmordsbombene fortsetter, og alle som har arbeidet med «utlendinger», frykter for sine liv i 2014.

Demonstrasjonene mot den amerikanske filmen har vært relativt rolige her, og de hadde ebbet ut da vi kom. I en av dem bar folk store røde hjerter.

Forfatternes Hus i Kabul er i nye lokaler. De er ikke dårligere enn de forrige, og strøket er kanskje tryggere (ikke lenger nabo til L’Atmosphere, den franske restauranten for prominente utlendinger), dessuten ligger det i gangavstand fra gjestehuset vårt. Waheed (Waheed Warasta, daglig leder for huset) har sluttet i Tolo TV og jobber nå nokså full tid for Afghansk PEN. Sist mandag var det jubileumsarrangement for Malalai, en klubb for unge jenter som liker litteratur og skriver dikt. Aldri har jeg
sett så mange av kvinnekjønnet (ca 25) innom dørene. Et tilsvarende antall menn/gutter var også til stede, og det vanket resitasjon – unge jenter – og menn i alle aldre. I starten sang sju jenter den afghanske nasjonalsangen, som dels er skrevet av Habibullah Rafi, et av grunnleggermedlemmene av Afghansk PEN. Den slutter med tre ganger «Gud er stor». Resten av teksten skjønte vi ikke. Det vanket bløtkake og CD-er ble utdelt til alle som var på podiet, inkludert oss gjester.

Interessant nok var også en indisk-aghansk pasjtutalende sikh til stede, han leste også dikt, og inviterte oss til Kabuls eneste gurdwara (tempel), så dit skal vi fredag. Waheed sier han har vært opptatt av å inkludere minoriteter, og dette var et synlig resultat – jeg beundrer ham for det og for hans generelle mot.

Vi intervjuer folk og planlegger et par reiser ut av byen.

Hilsen

Elisabeth