2020 Kina: Tashi Wangchuk

Butikkeier Tashi Wangchuk har nå sittet fire år i kinesisk fengsel. Hans forbrytelse: Å be om at tibetansk brukes mer i undervisning og hos myndighetene. Tashi kommer fra byen Kyegudo, og advarte mot at det tibetanske språket forsvinner for mandarin i skoleverket og hos regionale styringsmakter.

Da han i 2015 stilte opp i en video hos New York Times, ble det for mye for Kina. Tashi ble arrestert, torturert og dømt til fem år i fengsel for «oppfordring til separatisme».

Under bildet følger brevet Norsk PEN og Fengslede forfatteres komité sender til president Xi Jinping i Kina om Tashis sak.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

Your Excellency,

The Norwegian PEN and its Writers in Prison Committee is hereby calling for the release of Tibetan language advocate Tashi Wangchuk.

Tashi Wangchuk, a Tibetan small-business owner, has spent the last four years in detention for his peaceful advocacy for the Tibetan language to be taught in schools and used in local government. He was secretly arrested on January 27th, 2016, after featuring in a New York Times report highlighting his efforts to lobby local authorities for Tibetan language education. Tashi was not afforded a trial until almost two years later, when he received a one-day trial on charges of “inciting separatism.” After the trial, which was not open to the public and in which Tashi had limited access to his lawyer, he received a five-year sentence. Today, on the fourth anniversary of his arrest, Tashi remains in prison for his language-rights advocacy.

We are deeply concerned over how Tashi’s arrest and trial were marked by a lack of due process, including the fact that Tashi was reportedly tortured prior to his trial. In January 2019, Tashi’s lawyer reported that he was denied access to his client, despite the fact that he intended to discuss Tashi’s time-sensitive options for filing a petition for his release.

We would additionally like to emphasize that Tashi’s peaceful advocacy is consistent with the Chinese Constitution and its national laws, as well as with international law. Tashi himself has repeatedly indicated that his advocacy involves the pursuit of rights that are already present within the Chinese national system. To put it more simply, Tashi has committed no cognizable crime.

We believe that the right of everyone to learn, teach, and develop their native language must be protected. As such, we call upon the government of the People’s Republic of China to release Tashi Wangchuk, and to honor its own domestic and international obligations to uphold ethnic minorities’ rights to learn and develop their own spoken and written languages.

On behalf of the Norwegian Writers in Prison Committee,

Øivind Hånes
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

Oslo, January 28th 2020

10. mars: I lomma på Kina?

SAMTALE før visningen av The Last Dalai Lama?
+ fotoutstilling

I samarbeid med Den norske Tibet-komite og Human Rights Human Wrongs.

Sted: Debattscenen, Cinemateket
Tid: 10. mars kl 14-15.00

Gratis adgang.

I takt med Kinas økonomiske fremgang øker landets ambisjoner om innflytelse på verdensbasis. Totalitære og udemokratiske prinsipper eksporteres og internasjonale institusjoner som Haag-domstolen og FN ignoreres. Mange land demper sin kritikk av Kinas menneskerettighetsbrudd i bytte mot økonomisk samarbeid.

Med pisk og gulrot har Kinas lange arm også nådd Skandinavia. Endelig kan norske statsledere reise til Beijing, med ivrige næringslivsledere på slep, velkomne til bords etter seks år i «fryseboksen». Er det i det hele tatt mulig å føre likeverdig dialog med en totalitær stormakt som Kina, eller er tiden inne for vestlige demokratier til å samle seg om en felles politikk?

Panel: Stein Ringen, professor ved Oxford University og forfatter av boken «The Perfect Dictatorship: China in the 21st Century, Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker og Jørgen Lohne, journalist og tidligere utenrikskorrespondent i Beijing.

SAMTALE  “I lomma på Kina?” før visningen av “The Last Dalai Lama?” + fotoutstilling med Christian Houge. Gratis adgang.

FOTOUTSTILLING med fotograf Christian Houge.

Med personlig invitasjon fra HH Dalai Lama fikk fotografen Christian Houge (f. 1972) en unik tilgang til eksiltibetaneres dagligliv, gjennom klosterliv, ritualer, utdanning og festivaler. Den norske Tibetkomite viser i samarbeid med den kritikerroste fotografen en miniutstilling i Cinemateket gjennom hele festivalen 7.-13. mars 2018

Facebook: https://www.facebook.com/events/461315924271816/

Web: http://hrhw.no/index.php/event/i-lomma-pa-kina/

 

10 mars  15:00–16:30

FILMVISNING

The Last Dalai Lama?
2017, USA, 82 min
Director: Mickey Lemle
Producer: Mickey Lemle

The Last Dalai Lama er en slags update på filmen om den buddhistiske lederen regissør Mickey Lemle lagde for 24 år siden. Gjennom intervjuer og arkivmateriale kommer vi tett på Lamaen og på situasjonen i Tibet. I løpet av et langt liv har han rørt mange. Vi møter komponisten Philip Glass og til og med George W. Bush som ble så fasinert av Dalai Lamas fredfullhet at han malte et portrettmaleri av ham. Til tross for sin høye alder, er Lamaen involvert i forskningsprosjekter rettet mot opplysning om følelser.

For å hindre at de kinesiske myndighetene selv skulle utnevne en Dalai Lama som kan brukes til å herske over det tibetiske folket, har Dalai Lama sagt at han ikke vil bli gjenfødt. Betyr dette at den fjortende Dalai Lama er den siste?

http://hrhw.no/index.php/event/the-last-dalai-lama/

Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

Norwegian PEN meets Dalai Lama

A delegation of members from Norwegian PEN and PEN International had a brief meeting with the Dalai Lama this morning during his visit to Oslo. The delegation, Norwegian PEN president William Nygaard, board member Peter Normann Waage and PEN International’s Vice President Eugene Schoulgin, welcomed the Dalai Lama to Norway and regretted that the Norwegian government had declined to meet with him.

«We told the Dalai Lama that the Norwegian people support him,» said Nygaard after the meeting, adding that he, on PENs behalf, was very grateful that the Dalai Lama took the time to meet representatives from the world´s biggest freedom of expression organization, before meeting with Norwegian politicians in the Parliament building. PEN referred to the defense of his case and of imprisoned Tibetans throughout more than thirty years, and said that Tibetan PEN is among the most significant PEN centers.  The Dalai Lama was glad to hear this. PEN also expressed gratitude towards the Dalai Lama for making Tibetan culture a part of the world´s cultural heritage.

The Dalai Lama was happy to be back in Norway and paid no attention to the lack of willingness the Norwegian government now has demonstrated to follow up on earlier statements. The Dalai Lama raised the Chinese people’s need for comprehensive freedom of expression. «Had it not been for the censorship in China, the Chinese people themselves could have made up their minds about what is right and what is wrong,» stressed the Dalai Lama.

At the end of the meeting, the Dalai Lama was invited back to Norway. If nothing else he could go fishing to learn more about the Norwegian culture. He laughed heartily and stressed that he happily would eat the fish, as long as he didn’t have to kill it.

9th May 2014

Norsk PEN møter Dalai Lama

En delegasjon med medlemmer fra Norsk PEN og PEN International fikk i morges et kort møte med Dalai Lama under hans Oslo-besøk.  Delegasjonen, Norsk PENs lederWilliam Nygaard og styremedlem Peter Normann Waage og PEN Internationals visepresident Eugene Schoulgin, uttrykte glede over at Dalai Lama besøker Norge og beklaget at det offisielle Norge ikke tok ham imot.

«Vi fortalte Dalai Lama at det norske folk står på hans side», sa Nygaard etter møtet.   Nygaard la til at han på PEN´s vegne var svært takknemlig over at Dalai Lama tok seg tid til et møte med representanter for verdens største ytringsfrihetsorganisasjon, før Tibets åndelige leder skulle møte norske politikere på Stortinget.  PEN fortalte om forsvaret av hans sak og av fengslede tibetanere gjennom mer enn tretti år og at tibetansk PEN er blant de viktige PEN-sentrene. Dalai Lama ble glad for å høre dette. Det ble også uttrykt takknemlighet over at Dalai Lama hadde gjort den tibetanske kulturen til en del av verdenskulturen.

Dalai Lama var glad for å være tilbake i Norge og så helt bort fra den manglende vilje til å følge opp tidligere uttalelser som den norske regjeringen har demonstrert.   Overfor PEN-delegasjonen tok Dalai Lama opp det kinesiske folks behov for ytringsfrihet.  «Hadde det ikke vært for sensuren i Kina kunne kineserne selv ha gjort seg opp en mening om hva som er rett og hva som galt», understreket Dalai Lama.

Han ble til slutt invitert tilbake- om ikke annet så på fisketur for å lære mer om den norske kulturen. Han lo hjertelig og understreket at han gjerne spiste fisken, bare han slapp å ta livet av den.

9. mai 2014

Se også oppslag på Dagbladets nettside.

2013 Kina-Tibet: Kunchok Tsephel Gopey Tsang

Norway, 15. November 2013

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

CC. Tibet Autonomous Region Party
Secretary
Chen Quanguo
Tibet Autonomous Regional Office, No.1
Kang’angdonglu,
Lhasa,
Tibet 850000
People’s Republic of China

Chinese Embassy in Oslo, Norway
Tuengen Alle 2B, Vinderen 0244
Oslo, Norway
webmaster@chineseembassy.no

Your Excellencies,

I write to you as the chair of the Writers in Prison Committee of Norwegian PEN, the local section of PEN International, the writer`s and free expression organisation with 140 centres in over 100 countries around the world, including China and many other countries in your region.

Kunchok Tsephel Gopey Tsang is a Tibetan internet writer and cofounder/editor of the Tibetan language website Chomei (The Lamp) www.tibetcm.com, convicted of “disclosing state secrets” on 12 November 2009, currently serving a 15year prison sentence.

PEN is seeking information about the precise reasons for the imprisonment of Kunchok Tsephel Gopey Tsang, and calling for his immediate and unconditional release if he is held – as PEN International believes is very likely to be the case – solely for the peaceful
exercise of his right to freedom of expression.

PEN would like to remind Chinese authorities that Article 35 of the constitution of the People’s Republic of China provides for freedom of speech and that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, which provides for freedom of legitimate
expression, the right not to be arbitrarily detained and the right to a fair trial, they are obliged to «refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose”.

PEN is also urging the Chinese authorities to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights without delay.

Yours sincerely,

Trine Kleven
Chair, Norwegian PENs Writers in Prison Committee

Voice of Tibet says China ‘jamming’ quake condolences

The Voice of Tibet (VOT) radio service slammed the Chinese authorities Thursday for jamming condolence messages from exiled Tibetans over the deadly earthquake in northwest China.

The Oslo-based VOT said it had been including messages of support, solidarity and grief since Monday with its shortwave transmissions — which are regularly jammed — in both Tibetan and Mandarin.

After all broadcasts were blocked for two days, VOT decided to isolate the condolences from its regular Tibetan news and current affairs and send them in a separate daily transmission.

«We informed the Chinese authorities of this and asked them to allow the transmissions, but again on Wednesday these special broadcasts were jammed,» said VOT’s editor-in-chief Karmna Yeshi, based in Dharamshala, the seat of the Tibetan government-in-exile in northern India.

«All we wanted was to give a platform for Tibetans and other sympathisers to convey their messages to the victims of the earthquake, rescue workers and aid agencies,» Yeshi said.  «Unfortunately, our appeal to allow this on humanitarian grounds was ignored by the Chinese,» he added.

Last week’s 6.9-magnitude quake, which killed nearly 2,200 people, hit a remote region of the Tibetan plateau in northwestern China.  The Dalai Lama, Tibet’s exiled spiritual leader, had appealed to the government in Beijing to let him into China for the first time in 51 years to visit the quake zone in the region of Qinghai, where he was born. So far, Beijing has declined to respond directly to the request.  The condolences transmitted by VOT included messages from the Dalai Lama, other senior lamas, Tibet support groups and individual Tibetan exiles.  VOT’s director in Oslo, Oystein Alme, said the Chinese jamming was a «grave violation» of basic human rights.

«There are on and off buttons also on Chinese radios. Why are the Chinese authorities so afraid they can not even allow the Tibetans to hear condolence messages from the outside world?» Alme said in a statement.
VOT has been airing daily programmes in both Tibetan and Chinese on short wave to Tibet and China as well as India, Bhutan and Nepal since 1996.

Chungdak Koren og Francis Sejersted

Ossietzky-prisen 2008 til Chungdak Koren og Francis Sejersted

Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten, Ossietzkyprisen, blir torsdag 13. november tildelt
leder for Den Norske Tibetkomitéen, Chungdak Koren og professor Francis Sejersted.

Norsk PEN deler i år ut to Ossietzkypriser. Den ene går til Chungdak Koren for hennes arbeid for tibetanerenes rettigheter i Norge. Den andre til Francis Seiersted for hans virke for yttringsfrihetens sak, både i Institusjonen Fritt Ord, Ytringsfrihetskommisjonen og Nobelkomitéen.

De to prismottakerene demonstrerer hver på sin måte betydningen av det frie ord, og viser gjennom mangeårig praksis hvordan ytringsfriheten er avhengig av at det finnes uredde og tålmodige enkeltindivider som tar den i bruk og forsvarer den.

Oslo, 11. november 2008

Prisutdelingen finner sted på Litteraturhuset (Nedjma), Wergelandsveien 29, Oslo, 13. november kl 12.00 presis.

In solidarity with the people of Tibet

25. April 2008

 

Chungdak Koren
The Norwegian Tibet Committee
Tordenskjoldsgate 6 B
0160 Oslo

Dear Chungdak Koren

The board of Norwegian PEN wishes to express its solidarity and support, both with the people of Tibet, and with the work of the Norwegian Tibet Committee, during their ongoing fight for free expression and respect for universal human rights.  Now that this conflict has re-surfaced on the eve of the 2008 Beijing Olympics, it is increasingly important that human rights- and freedom of expression organizations and activists worldwide show their solidarity with the people of Tibet and their organizations.

On this background, the board of Norwegian PEN, supports the Norwegian Tibet Committee´s demands that

·    an international, independant investigation of the recent demonstrations in Tibet be carried out by the United Nations

·    the Olympic Torch Relay will not include visits to Tibet as this will further escalate this conflict

·    Norwegian politicians and official guests find efficient ways to demonstrate their concern with the present human rights situation in China, for instance by not attending the opening ceremony of the Beijing Olympics.

Sincerely

Anders Heger/s.                                                Carl Morten Iversen
President                                                          Secretary General

Copy: Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Støtteuttalelse til Tibet-komitéen

25. April 2008

Chungdak Koren
The Norwegian Tibet Committee
Tordenskjoldsgate 6 B
0160 Oslo

 

Dear Chungdak Koren

The board of Norwegian PEN wishes to express its solidarity and support, both with the people of Tibet, and with the work of the Norwegian Tibet Committee, during their ongoing fight for free expression and respect for universal human rights.  Now that this conflict has re-surfaced on the eve of the 2008 Beijing Olympics, it is increasingly important that human rights- and freedom of expression organizations and activists worldwide show their solidarity with the people of Tibet and their organizations.

On this background, the board of Norwegian PEN, supports the Norwegian Tibet Committee´s demands that

·    an international, independant investigation of the recent demonstrations in Tibet be carried out by the United Nations

·    the Olympic Torch Relay will not include visits to Tibet as this will further escalate this conflict

·    Norwegian politicians and official guests find efficient ways to demonstrate their concern with the present human rights situation in China, for instance by not attending the opening ceremony of the Beijing Olympics.

 

Sincerely

Anders Heger/s.                                                Carl Morten Iversen
President                                                          Secretary General

Copy: Norwegian Ministry of Foreign Affairs