Altan-brødrene fortsatt fengslet: - Falske terroranklager, sier 22 menneskerettsorganisasjoner

Altan-brødrene og fire andre journalister og skribenter er fortsatt siktet for å støtte terrorisme etter ankerettssak i Istanbul.
Mehmet og Ahmet Altan. Foto: English PEN

Ahmet Altan, Nazlı Ilıcak, Yakup Şimşek, Fevzi Yazıcı og Şükrü Tuğrul Özşengül holdes fortsatt fengslet, og anklagene mot alle opprettholdes.

Nedenfor følger en uttalelse fra menneskerettighetsorganisasjonen Article 19. Norsk PEN er blant 22 organisasjoner som har tilsluttet seg kravet om å frafalle siktelsene mot alle seks, og løslate de som sitter fengslet.

Les bakgrunn og tidslinje for saken her.

Altans & others still in jail as retrial commences on new bogus terrorism charges

On 8 October, the retrial of journalists, writers and media workers Ahmet Altan, Mehmet Altan, Nazlı Ilıcak, Yakup Şimşek, Fevzi Yazıcı and Şükrü Tuğrul Özşengül on terrorism charges began at the High Penal Court No. 26 in Istanbul. The retrial on these charges was ordered by the Supreme Court of Appeals in July 2019. ARTICLE 19 and Reporters Without Borders (RSF) observed the opening hearing of the retrial. The court issued an interim decision ordering the continued detention of all defendants apart from Mehmet Altan, who had previously been released following decisions by the Constitutional Court and the European Court of Human Rights that his rights had been violated. The cases of Ahmet Altan and Nazlı Ilıcak have been prioritised by the European Court of Human Rights, but are still pending. The undersigned organisations call for all defendants to be released, for the trial to be halted and all charges dropped given the lack of credible evidence presented in the indictment or referred to in the Supreme Court of Appeals decision.

No prima facie case

In July 2019, the Supreme Court of Appeals quashed the defendants’ convictions for ‘attempting to overthrow the constitutional order through violence and force’. The decision stated there could be no causal link established between the evidence presented and the crime, an argument also made by ARTICLE 19 in an expert opinion presented to the trial court. The Supreme Court of Appeals did not issue any new charges against Mehmet Altan but held that Ahmet Altan and Nazlı Ilıcak should be charged with ‘aiding a terrorist organisation’ and the other defendants, Yakup Şimşek, Fevzi Yazıcı, Şükrü Tuğrul Özşengül should be charged with ‘membership of a terrorist organisation’. The undersigned organisations believe that these new terrorism charges violate the defendants’ right to freedom of expression and that the evidence which has been relied upon to pursue them is as unrelated to terrorism as it was to the sedition charges. We are concerned that the retrial forms yet another phase of the systematic judicial harassment of journalists in Turkey.

Concerns of bias at the trial

Concerns about the appearance of bias were raised by defence lawyers during the hearing. The panel of judges was the same as those who had refused to implement the earlier judgment of the Constitutional Court: that Mehmet Altan’s rights had been violated due to his pre-trial detention. The defence lawyers for Mehmet Altan have also been filing motions with the Council of Judges and Prosecutors for the removal of the panel of judges on the grounds that they were not impartial during the previous trial. ARTICLE 19 and RSF monitored all hearings in that trial and believe the case to have been politically-motivated and that the defendants’ rights to a fair trial were violated before and during proceedings.

Inconsistent Judgments at the Constitutional Court

In January 2018, the Constitutional Court ruled that there had been a violation of the right to liberty and security, and the right to freedom of expression in the case of Mehmet Altan, but in July 2019 the court ruled that there had been no violation of these rights in the case of Ahmet Altan. While the evidence presented against Ahmet and Mehmet Altan is not strictly identical, it is hard to see how the evidence presented against Ahmet Altan, which consists mainly of his articles and speeches, could justify any criminal charges let alone terrorism-related charges. Indeed, five Constitutional Court judges dissented on the case of Ahmet Altan, including the presiding judge. While the European Court of Human Rights has considered the Constitutional Court capable of being an effective remedy to human rights violations, we believe that in this case the Constitutional Court has not provided an effective remedy due to the inconsistency of decision making. We are also concerned about the lack of implementation of its decision regarding Mehmet Altan by the trial court.

Impact of European Court of Human Rights’ ruling on the trial

The European Court of Human Rights issued a decision in Mehmet Altan’s case in March 2018. The Court found that the applicant’s rights to liberty and security and to freedom of expression had been violated. In so doing, it endorsed the decision of the Constitutional Court that Mehmet Altan’s pre-trial detention had been unjustified. This decision has had a clear impact on the outcome of the trial of Mehmet Altan: the Supreme Court of Appeals referred to the rulings of both the Constitutional Court and the European Court of Human Rights in support of its decision to quash Mehmet Altan’s conviction on charges of ‘attempting to overthrow the constitutional order through violence and force’. The European Court has yet to rule on the applications of Ahmet Altan and other journalists and members of civil society, such as Osman Kavala, who has been in pre-trial detention for over 700 days detained on politically motivated charges. We believe that a ruling from the European Court could have a decisive impact on the current criminal proceedings against them. Head of Europe and Central Asia at ARTICLE 19, Sarah Clarke said:

“We are increasingly seeing disturbingly inconsistent decisions issued by the Constitutional Court, raising the spectre of political interference. At the same time, the rights of Ahmet Altan and others continue to be flagrantly violated. We believe the role of the ECtHR in identifying rights violations in these cases is critical and we hope to see the court review these cases as a matter of urgency, especially in light of the dissenting opinions at the Constitutional level in the case of Ahmet Altan”

We, the undersigned organisations call on the Turkish authorities to release, halt the trial and drop these baseless charges against the defendants immediately. 

  • ARTICLE 19
  • Amnesty International
  • Articulo 21
  • Cartoonists Rights Network International (CRNI)
  • Civic Space Studies Association
  • Danish PEN
  • European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF)
  • English PEN
  • Freedom House
  • German PEN
  • Global Editors Network (GEN)
  • Human Rights Watch
  • International Federation of Journalists (IFJ)
  • International Press Institute (IPI)
  • Norwegian PEN
  • Osservatorio Balcani e Caucaso Transeuropa (OBCT)
  • P24 (Platform for Independent Journalism)
  • PEN America
  • PEN International
  • Reporters Without Borders (RSF)
  • South East Europe Media Organisation (SEEMO)
  • Swedish PEN

Altan-saken: Bakgrunn og tidslinje

Mehmet og Ahmet Altan sitter fortsatt fengslet, etter å ha blitt pågrepet i sine hjem i 2016. Under følger en oppsummering på engelsk over bakgrunn og tidslinje for saken.


  • 22/23 September 2016: Mehmet and Ahmet Altan taken into pretrial detention.
  • 8 November 2016: Applications challenging their detention are made to the Constitutional Court.
  • 12 January 2017: After the Constitutional Court had failed to rule on any cases for many months in the state of emergency period, applications are also made to the European Court of Human Rights regarding the pre-trial detention.
  • 11 January 2018: The Constitutional Court rules on the case of Mehmet Altan, stating that there was insufficient evidence presented to justify holding him in pre-trial detention and that his right to freedom of expression had been violated. The 26th Istanbul Assize Court refuses to implement the decision and does not release Mehmet Altan, in flagrant violation of the rule of law.
  • 16 February 2018: All six defendants in the case are convicted at the 26th Istanbul Assize Court of ‘attempting to overthrow the constitutional order through violence and force’ and sentenced to life in prison.
  • 20 March 2018: The European Court of Human Rights issues a decision in the case of Mehmet Altan, stating that there had been a violation of the rights to liberty and security and to freedom of expression, in line with the Constitutional Court ruling.
  • 27 June 2018: The cases are accepted by the 2nd Criminal Chamber of the Istanbul Regional Court of Justice, acting as an appellate court, and Mehmet Altan is released based on the Constitutional Court ruling.
  • 8 January 2019: Office of the General Prosecutor of the Supreme Court of Appeals issues a judicial opinion stating the Ahmet Altan, Mehmet Altan and Nazlı Ilıcak should have been charged with ‘aiding a terrorist organisation’ rather than ‘attempting to overthrow the constitutional order’.
  • 3 May 2019: The Constitutional Court rules on the case of Ahmet Altan, deciding that his rights had not been violated. Five judges dissent, notably including the head judge, who argues in his dissenting opinion that Ahmet Altan’s right to freedom of expression had been violated.
  • 5 July 2019: The Supreme Court of Appeals issues a judgment overturning the convictions. Referring to the Constitutional Court and European Court of Human Rights, they rule to acquit Mehmet Altan, while Ahmet Altan receives the charge of ‘aiding a terrorist organisation’.
  • 8 October 2019: At the opening hearing of the retrial, the judge does not release Ahmet Altan on bail, despite the lower charges and amount of time already served.

What evidence was referred to in the Supreme Court of Appeals decision?

Alleged evidence against Mehmet Altan

  • Witness statements of ex-directors of the [armed terrorist] organization [FETÖ/PYD]
  • His speech on a TV program entitled «Free Thinking» along with the other defendants Nazlı Ilıcak and Ahmet Altan
  • His articles entitled “the Meaning of Sledgehammer” (17/12/10) and “Turbulence” (20/07/16)

The Supreme Court of Appeals also referred to the Constitutional Court ruling, which stated that the detention order was based on his allegedly having a bank account in Bank Asya and possessing an ‘F-series’ US dollar bill.

Alleged evidence against Ahmet Altan

  • That he was the founder and editor-in-chief of the shuttered Taraf newspaper, which the prosecutor alleges was used by the armed terrorist organisation [FETÖ/PYD]
  • That he was a writer on “” which the prosecutor alleges was the publication of the armed terrorist organisation [FETÖ/PYD]
  • His articles entitled “I Am Here Talk to Me” (03/03/2015), “Absolute Fear” (12/05/2016), “Sweep over” (14/06/2016) and “Mont Montezuma» (10/07/2016)
  • Phone records allegedly demonstrating that he communicated with senior executives of the armed terrorist organization
  • His speech on July 14, 2016 on Can Erzincan TV at the program «Free Thought» with other defendants Nazlı Ilıcak and Mehmet Altan.

Alleged evidence against Nazlı Ilıcak:

  • That she was a writer in the terrorist organization’s various publications
  • Her articles in the book titled «Is there ‘The Cemaat’ under every stone?»(2012), which are considered to be intended to maintain the visible legitimacy of this organization.
  • Using her personal twitter account for the purpose of creating public opinion in favor of the terrorist organization, including on the day of the coup attempt,
  • According to witness statements of ex-senior managers of this organization, she communicated with the media structure of the FETÖ/PYD armed terrorist organization and, according to the HTS records, she communicated with the with the senior executives of this aforementioned organization.
  • Her notes seized at her residence written about the members of the organization.

Alleged evidence against Yakup Şimşek:

  • Having served in high-level positions such as brand marketing director and various departments of Zaman Newspaper,
  • That he opened a bank account in Bank Asya upon instructions of the leader of the alleged terrorist organization,
  • That he opened a bank account on behalf of his children at Bank Asya,
  • His alleged contact with the top executives of the terrorist organization,
  • That he contributed to the preparation of an advertisement entitled «The Scream of Silence» published in October 2015 which included the speculative subliminal messages.
  • That books of the leader of the terrorist organisation were seized at his residence

Alleged evidence against Fevzi Yazıcı:

  • That he served as senior director and graphic design officer of Zaman Newspaper,
  • Attended the meetings of the leader of the alleged terrorist organization during his stay in United States of America between the years of 1999-2003,
  • That he opened a bank account in the Bank Asya upon instructions of the leader of the organization,
  • That he was a member of the Trade Union Pak Medya-İş, closed down by the Decree Law no 667,
  • That he contributed to the preparation of the advertising titled «The Scream of Silence» published in October 2015 which included the speculative subliminal messages.

Alleged evidence against Şükrü Tuğrul Özşengül

  • That he was a columnist on »» website, allegedly a media organ of the terrorist organization,
  • That he was a presenter on the program “Bağzı (some) Things” on TV channel “Samanyolu News«,
  • His alleged contact with the senior executives of the terrorist organization and with the user of the “fuat avni” twitter account, intended to make propaganda for the purposes of the terrorist organization.
  • His article entitled »Don’t get angry, I’ll say something” dated on 07/03/2016, intended to support the aforementioned organization,
  • A post on his twitter account dated on 30/12/2014 which said the following:  »there is a very serious smell of military coup in the air»,
  • His speech in the program “Freedom Time” broadcasted on STV channel, on the day of the coup attempt, where he allegedly praised the military coup during the coup attempt and allegedly intended to prevent the people from going to the streets against the coup d’état through his speeches,
  • His alleged attempt to mask the members of the coup d’état and legitimize the coup attempt by saying that the coup was carried out by other groups within the armed forces.

Note: In the first trial no witness statements were heard and no cross examination of the defendants took place. The content of the articles referred to in evidence was not discussed in court, except in the oral defence statements by the defendants. The phone records were not presented in court. The dollar bill in the case of Mehmet Altan was presented, however the meaning of this and how it proves a link to the terrorist organisation was not established. As such, the evidence presented in the Supreme Court of Appeals decision, similar to the evidence in the first trial, appears to consist entirely of conduct which is not itself criminal, or, on its face, evidence of a link with a terrorist organisation.

Internasjonalt opprop: Løslat Osman Kavala og hans 15 medtiltalte

Norsk PEN og en lang rekke ytringsfrihets- og presseorganisasjoner fordømmer den tyrkiske domstolens beslutning 8. oktober om fortsatt fengsling av Osman Kavala og de 15 medtiltalte i den såkalte Gezipark-saken. Vi ber om at siktelsene mot de 16 henlegges og at de tiltalte løslates umiddelbart.


We, the undersigned freedom of expression and media freedom organisations, strongly condemn the court’s interim decision on the Gezi Park trial to continue the detention of civil society leading figure Osman Kavala at the end of the third hearing of the case, on 8 October 2019.

The judicial panel of the 30th High Criminal Court sitting at Silivri High Security Facility in Istanbul upheld the prosecutor’s request for the continuing detention of Kavala in Silivri. The next hearing was set for 24-25 December 2019. We believe that the decision against Kavala’s release and the very continuation of this trial contravenes international human rights standards and is a clear demonstration of the lack of a functioning judicial system in Turkey.

We call for the case against all 16 defendants to be dropped and for Kavala and human rights defender Yiğit Aksakoğlu to be compensated for the time they have spent in prison.

Doubts over the independence of the court panel were cast by many, including lawyer Can Atalay, defendant in this case. While giving oral evidence at court in his defence, Atalay commented that the changes in the judicial panel made by the Council of Judges and Prosecutors are indications of the lack of impartiality of the judiciary. As such, he argued that it was in contravention of Articles 36 (right to a Fair Trial) and 37 (right to a Natural Judge) of the Turkish Constitution, and in violation of the right to a fair trial as enshrined in Article 6 of the European Convention on Human Rights.

Kjersti Løken Stavrum, President of Norwegian PEN said:

The lack of independence of the judicial panel has been proved beyond doubt today. In a case where there is neither evidence nor cause to detain the defendant Kavala in prison for one more day, the decision was given for his continued detention. By the time of the next hearing in December, Kavala will have spent over two years in prison for no tangible legal reason. We call for the entire case to be dropped and for this surreal and illegal process to be brought to a close.

Sarah Clarke, Head of Europe and Central Asia for ARTICLE 19, said:

A decision on Kavala’s case remains pending before the European Court of Human Rights. Today’s proceedings underscore the disintegration of the rule of law and domestic remedy in Turkey, as the defendant – who has already spent over 700 days in detention – is ordered to remain in pre-trial detention– on completely baseless charges. We urge the European Court of Human Rights to speedily rule in this case.

We urge the Turkish Ministry of Justice to put an end to such practices where punishment is meted out ahead of possible conviction and to commit to the abolition of extended pretrial detention, as the Government outlined in the recent Judicial Reform Strategy, by immediately freeing Kavala.

We also call upon all diplomatic missions and all other international observers to attend the next hearing on 24-25 December 2019 to records the proceedings and show their continuing support for the defendants.

Article 19

Articolo 21

Civic Space Studies Association

Danish PEN

ECPMF (European Centre for Press and Media Freedom)

English PEN

EFJ (European Federation of Journalists)

Freedom House

German PEN

GEN Global Editors Network

IFJ International Federation of Journalists

Norwegian PEN

OBCT (Osservatorio Balcani e Caucaso Transeuropa)

P24 (Punto 24)

PEN America

PEN Canada

PEN International

SEEMO (South East Europe Media Organisation)

Swedish PEN

Wales PEN Cymru

Tyrkisk Kafka i retten

På vegne av Norsk PEN har vår Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford og styreleder Kjersti Løken Stavrum vært i Istanbul for å overvære den såkalte Gezi-rettssaken. Også omtalt som «En sak uten bevis». De tiltalte, deriblant filantropen Osman Kavala, risikerer 3000 år pluss livstid uten mulighet for anke.

Saken er av alle kontroversielle saker i Tyrkia den det er knyttet størst internasjonal oppmerksomhet til.

De 16 tiltalte i Gezi-saken i Istanbul kan ikke bruke tiltalen for å forstå hva de skal ha gjort galt, skriver PENs leder Kjersti Løken Stavrum i sin rapport fra rettssalen 24. juni 2019:

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, oppsummerte Hakan Altinay, en av de 16 tiltalte i Gezi-saken i ettermiddag.

Vi som fulgte saken i den enorme rettssalen i Silivri-fengselet utenfor Istanbul har spurte oss om det samme. Det eneste vi vet er at de er tiltalt for å organisere og finansiere et forsøk på statskupp og at de risikerer nærmere 3000 år + livstid i fengsel, hver av dem. I tillegg kommer et krav om flere hundre millioner kroner i erstatning for skadeverk.

TILTALEN inneholder ingen bevis. De tiltalte vet ikke hvordan de skal forsvare seg. Utgangspunktet er opptøyene i Gezi-parken i 2013. Først nå, seks år etter, har påtalemyndighetene sydd sammen en sak og samlet sammen 16 tiltalte. Saken er omtalt som «En sak uten bevis».

OPPTØYENE skal ha vært motivert av et forsøk på statskupp fra de 16. Men flere av dem har aldri møtt hverandre før. En av dem, den 68 år gamle arkitekten Ayse Mucella Yacipi, påpekte at hun fremdeles er avhengig av å jobbe for å forsørge seg selv, hun har ingen eiendommer – og «hvordan skulle jeg finansiert et forsøk på statskupp?!» spurte hun retorisk.

BAKTEPPET for saken er det aller verste. Tyrkia er et land som sklir utfor med hensyn på rettssikkerhet og pressefrihet. Derfor hadde også nærmere tusen tyrkiske og internasjonale advokater, diplomater og observatører som oss i Norsk PEN møtt opp for å følge saken på nært hold.

BARE 12 PLASSER var satt av til pressen, bakerst i hjørnet i den enorme rettssalen (på størrelse med en idrettshall). Dessuten endres reglene for pressen fra gang til gang i disse rettssakene. Det stilles nye krav til hvilke pressekort som gjelder og hvor mange internasjonale journalister som kan være til stede.

DOMMEREN startet med å si at han antok at alle hadde lest tiltalen (over 600 sider) og hoppet dermed over tiltalepunktene. Siden sa de tre dommerne absolutt ingenting. De stilte ingen spørsmål og de avklarte ingenting. Dette alene fikk flere av de utenlandske juristene til å heve øyebryn.

ENGASJEMENTET for denne saken er stort. Da den mest profilert tiltalte, Osman Kavala, kom inn i rettssalen, reiste alle tilhørerne seg og klappet og heiet mens han vinket til alle. Kavala har sittet 601 dager i varetekt i dag – ingen har sittet så lenge uten lov og dom i fengsel i moderne Tyrkia. Da han og Yigit Aksakoglu – som har sittet i varetekt i 220 dager – hadde lest opp sitt forsvar, så jeg at flere diplomater måtte tørke øynene. Det er for så vidt betryggende.

HVA SKJER videre? I går ble en av de varetektsfengslede, Yigit Aksakoglu, sluppet fri i påvente av neste rettsrunde 18. og 19. juli. Osman Kavala sitter fremdeles. Etter over 600 dager er han den som har sittet lengst i varetekt i modere tid i Tyrkia. Ellers diskuteres saken intenst mellom jurister, diplomater og internasjonale observatører. Ingen av analysene baserer seg imidlertid hva som er lagt frem av bevis eller hva som er kommet frem i retten. Alle vurderinger handler om bakteppet for saken, den politiske situasjonen i Tyrkia og hva som tjener Erdogan. Det er en politisk Kafka-prosess vi er vitne til i rettssalen.

Her er ti gode sitater fra de fem første vitnemålene i saken:

1) Den eneste logikken i tiltalen er at sidetallene kommer i riktig rekkefølge. (Yigit Aksakoglu)

2) Da jeg ble tiltalt for deler av den samme tiltalen for fem år siden (og frikjent, min anm), ble jeg bekymret for landets fremtid. Det hadde jeg rett i. Nå er jeg dessuten tiltalt for å ville styrte regjeringen. (Ayse Mucella Yacipi)

3) Deler av tiltalen er skrevet av jurister så langt tilbake som 2013 – og flere av disse er selv under etterforskning nå. (Osman Kavala)

4) George Soros som skal ha finansiert (og som skal stå bak) dette kuppforsøket, har ingen snakket med. Navnet hans er ikke en gang nevnt i tiltalen. (Osman Kavala)

5) Hvis vi skulle ha finansiert opptøyene i Gezi-parken, burde man kunnet finne spor av transaksjoner. (Osman Kavala)

6) Jeg kjenner ingen av de andre tiltalte (som han skal ha organisert kuppforsøket sammen med). Den lengste samtalen jeg har hatt med Kavala var her i fengselskorridoren. (Yigit Aksakoglu)

7) Dere har varetektsfengslet oss såpass lenge bare for å gi troverdighet til saken. (Yigit Aksakoglu).

8) Dere har tiltalte, men ingen bevis. (Yigit Aksakoglu)

9) Hvordan kan dere rettferdiggjøre livstid i fengsel for å ha støttet en kunstutstilling? (Hakan Altinay)

10) Dagens understatement: Å bli anklaget for å organisere et statskupp uten bevis, taler ikke til dette landets fordel. (Hakan Altinay)

også video der Kjersti Løken Stavrum oppsummerer rettssaken.

Turkey: Gezi Park case must be dismissed


Taksim Square – Gazi Park Protests, ?stanbul- Photo: Alan Hilditsch

24 June 2019 – PEN centres in fourteen countries today joined PEN International and Norwegian PEN in calling for the Turkish authorities to immediately and unconditionally release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu and drop all charges against them and their 14 co-defendants including prominent figures in the Taksim resistance such as Mücella Yapıcı, Tayfun Kahraman and Can Atalay. All defendants face life imprisonment on the charge of ‘attempting to overthrow the government’ during the Gezi Park protests of 2013. Representatives of PEN International, Norwegian PEN and PEN Turkey will be monitoring the hearings at Silivri High Security Prison’s courthouse near Istanbul on 24 and 25 June, 2019.

‘We condemn the Turkish authorities’ efforts to prosecute 16 civil society figures for their alleged role in the 2013 Gezi Park protests. Such spurious charges, for which the defendants face life in prison without the possibility of parole, should be dropped. The distinct lack of evidence in this case underlines its deeply political nature and serves as a stark reminder of the Turkish authorities’ readiness to silence dissenting voices,’ said Jennifer Clement, President of PEN International.

A 657-page long indictment, released on 19 February 2019 and accepted by Istanbul’s 30th High Criminal Court on 4 March 2019, accuses the defendants of being responsible for crimes allegedly committed by protestors across Turkey during May and June 2013 and reframes the overwhelmingly peaceful protests as a conspiracy to overthrow the government. The indictment lists the plaintiffs as the then-Prime Minister Recep Tayyip Erdoğan, his entire cabinet at the time and 746 other complainants. Evidence consists mainly of intercepted telephone calls from the defendants, extensive details of foreign travel over a number of years and social media posts. The evidence further consists of surveillance camera photographs of publisher and civil society leader Osman Kavala meeting various people. With the exception of the phone calls, the majority of the evidence is dated after the protests took place.

Two of the defendants, Osman Kavala and rights-defender Yiğit Aksakoğlu, have been held in pre-trial detention in Silivri prison since 1 November 2017 and 17 November 2018 respectively. Three of the defendants – actor and director Memet Ali Alabora, actor Pınar Öğün and novelist and playwright Meltem Arıkan – are notably accused of having provoked the Gezi park protests with their play Mi Minör, staged in December, 2012. All defendants have been charged with ‘attempting to overthrow the government or partially or wholly preventing its functions’ under Article 312 of Turkey’s Criminal Code, the most severe sentence under Turkish law.

‘No evidence contained in the indictment successfully links any of the accused to a concerted effort to bring down the government, nor does it establish that any of the defendants were aware of plots to do so. Not only have the rights of liberty and security of Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu been violated under Turkey’s constitution and the European Convention on Human Rights, but said violations appear to infringe the Convention’s Article 18, in that these detentions and the bringing of the case overall has a purely political motivation,’ said Kjersti Løken Stavrum, President of Norwegian PEN.

‘Osman Kavala has been arbitrarily deprived of his liberty for 20 months; Yiğit Aksakoğlu for over seven months. Prominent figures in the Taksim resistance as well as writers, actors and filmmakers are in the witness box. We call on the Turkish authorities to release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu immediately and unconditionally, to drop charges against all defendants in this case and to urgently end their crackdown on civil society,’ said Caroline Stockford, Turkey Adviser to Norwegian PEN.

Additional information
In May 2013 a peaceful protest against an urban development plan was staged in Istanbul’s Taksim Gezi Park, one of the few green spaces in the city. Local protests quickly spread and turned into the biggest civil protest in Turkey’s history, with over 3 million people taking to the streets across 81 cities. Nine people lost their lives and thousands were injured, as police repeatedly used aggressive tactics and excessive force against protestors. While thousands of people were arrested during the course of the protests, most cases that went to trial ended in acquittal. Four years later, however, the Turkish authorities began to arrest those they suspected of organising the protests in an apparent attempt to secure public support and solidify power.

Civil society leader, philanthropist, publisher, and human rights defender Osman Kavala, who is accused of financing the Gezi movement, was first detained on 18 October 2017 at Istanbul’s Atatürk airport upon returning from the city of Gaziantep, south-eastern Turkey. On 1 November 2017, a Court in Istanbul ruled that he be remanded in Silivri Prison, where he has been detained since. On 22 May 2019, Turkey’s Constitutional Court rejected an application to end his continued pre-trial detention. His case is pending before the European Court of Human Rights.

The defendants, in alphabetical order of surnames, are:
Yiğit Aksakoğlu (Civil society professional) – held in pretrial detention
Memet Ali Alabora (Director, actor) – abroad
Hakan Altınay (Chair of Open Society Foundation) – in Turkey, subject of travel ban
Meltem Arıkan (Novelist, playwright) – abroad
Can Atalay (Lawyer and human rights defender) – in Turkey
Can Dündar (Journalist, author) – abroad
İnanç Ekmekci – abroad
Yiğit Ekmekçi (Chair of Anadolu Kültür) – in Turkey, subject of travel ban
Hikmet Germiyanoğlu (NGO consultant) – in Turkey
Tayfun Kahraman (Urban planner) – in Turkey
Osman Kavala (Director of Open Society Foundation) – in pretrial detention
Çiğdem Mater (Film producer) – in Turkey, subject of travel ban
Pınar Öğün (Actor) – abroad
Mine Özerden (Civil society and arts project coordinator) – in Turkey, subject of travel ban
Mücella Yapıcı (Architect and engineer) – in Turkey
Gökçe Yılmaz – in Turkey
Report by English PEN – ‘The Gezi protests: the impact on freedom of expression in Turkey’

The Gezi Park Protests: the impact on freedom of expression in Turkey

Danish PEN
English PEN
French PEN
German PEN
Kurdish PEN
Norwegian PEN
PEN America
PEN Belgium/Flanders
PEN Canada
PEN International
PEN Netherlands
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
Scottish PEN
Swedish PEN
Wales PEN Cymru

Media enquiries
PEN International
Norwegian PEN  

26 free expression groups urge acquittal of Özgür Gündem guest editors in Turkey

From left: Ahmet Nesin, Şebnem Korur Fincancı, Erol Önderoğlu.

The below-named freedom of expression organisations denounce the lengthy judicial harassment suffered by Reporters Without Borders representative and IPI member Erol Önderoğlu, Turkey’s Human Rights Foundation Chair Şebnem Korur Fincancı and journalist Ahmet Nesin and call for their full acquittal at the hearing on April 15, 2019, when a verdict is expected.

The three defendants are charged with “engaging in propaganda for a terrorist organisation”, “incitement to commit a crime” and “praising criminal activities and those engaged in them” for standing in as guest editors in the “Editors-in-Chief on Watch” solidarity campaign for the shuttered pro-Kurdish daily Özgür Gündem.

We further denounce the ongoing detention and prosecution of scores of journalists in Turkey as an autocratic attempt to silence all dissenting voices and to prevent independent journalists from carrying out their profession.

We offer our support and solidarity to our colleagues Önderoğlu, Korur Fincancı and Nesin, who have been subjected to a trial lasting almost three years, and we call on the Turkish government to cease such oppression of journalists, academics and writers.

“This case is about an act of collegial solidarity that should never have resulted in criminal proceedings. Turkey must cease violating the rights of journalists to disseminate the news and of the public to receive balanced reporting,”, Caroline Stockford, Turkey Advocacy Coordinator at the International Press Institute, said.

«By targeting prominent human rights defenders, the authorities aim to decimate what little remains of civil society in Turkey. They will not succeed. We stand united with our colleagues and insist that this relentless judicial harassment cease,» said Sarah Clarke, Head of Europe and Central Asia at ARTICLE 19.

«When the very act of solidarity for repressed journalism is criminalised in Turkey, international solidarity for our colleagues becomes even more crucial.” – Nora Wehofsits, Advocacy Officer at the European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF)

«International public opinion should know that Turkey is not merely Erdogan’s Turkey. Like Erol Önderoğlu, Şebnem Korur Fincancı and Ahmet Nesin, there are many people and courageous initiatives that need to be heard about and be supported. This is why providing the international public with continuous and in-depth coverage on Turkey is so important today», Chiara Sighele, OBC Transeuropa.

“We stand united in support of Erol Önderoğlu, Şebnem Korur Fincancı and Ahmet Nesin. We promise that we will do our utmost to support the journalists and to put pressure on the Turkish government to cease the prosecution and detention of journalists“, said Kjersti Løken Stavrum, Vice President of Norwegian PEN.

Özgür Gündem has long been targeted by Turkish authorities for its journalism. Last month the European Court of Human Rights (ECHR) ruled that Turkey had violated the right to freedom of expression in systematically bringing terrorism-related criminal cases against Özgür Gündem’s owner, Ali Gürbüz, between 2004 and 2005.

Articolo 21
Association of European Journalists
CRNI (Cartoonists Rights Network International)
CPJ (Committee to Protect Journalists)
Danish PEN
ECPMF (European Centre for Press and Media Freedom)
EFJ (European Federation of Journalists)
English PEN
Freedom House
Front Line Defenders
German PEN
IFJ (International Federation of Journalists)
IPI (International Press Institute)
Norwegian PEN
OBC Transeuropa
PEN America
PEN Belgium/Flanders
PEN Canada
PEN Germany
PEN International
PEN Netherlands
P24 (Platform for Independent Journalism)
SEEMO (South East Europe Media Organisation)
Swedish PEN
Wales PEN Cymru

Resolution: Turkey: The myth of domestic legal remedy

Nearly 50 MPs join IPI-led resolution calling for restoration of rule of law and release of Turkey’s journalists

A total of 47 MEPs and 13 press freedom and free expression organizations led by the International Press Institute (IPI) have joined a resolution underscoring the lack of effective domestic legal remedies for journalists targeted in Turkey’s media crackdown.

The resolution follows a roundtable held under Chatham House Rules on January 29, 2019, at the European Parliament on “Turkey: The Myth of Domestic Legal Remedy. Organized by IPI and MEP Rebecca Harms, the event was attended by MEPs, representatives of the European Commission, the Council of Europe, the European Court of Human Rights and representatives of human rights NGOs as well as journalists and legal experts from Turkey. The roundtable examined the lack of independence and impartiality of Turkey’s judiciary and the failure of Europe-wide institutions to acknowledge to inability of Turkish courts to provide an effective remedy for rights violations.

IPI research shows that over 150 journalists in Turkey remain behind bars, many of whom have suffered egregious violations of their right to a fair trial.

The resolution calls on Turkey to uphold domestic and international guarantees for freedom of expression and personal liberty and security as well as basic rights of defendants in criminal proceedings, including to the presumption of innocence, to appear physically before a judge in a timely manner and to receive a fair hearing conducted by an independent and impartial judicial panel. It also urges Turkey to free all journalists held due to their work.

IPI Turkey Advocacy Coordinator Caroline Stockford said:

“This resolution, which is supported by numerous MEPs and which highlights the severe challenges that Turkey’s journalists face in exercising and defending their basic rights, comes at a crucial time.  We invite Turkey to act upon these recommendations so as to restore press freedom and respect the principles of freedom of expression and the right to disseminate the news.”


The lack of visible improvements in freedom of the media in Turkey since the state of emergency was lifted on 18 July 2018 is of great concern. The mass arrests, detention and sentencing of Turkey’s journalists continue to be used as methods to stifle dissenting voices across society.

According to data from the International Press Institute (IPI), 155 journalists and media executives were in prison as of 29 January 2019. This figure makes Turkey the country with the highest number of imprisoned journalists in the world.

Points of concern to the signatories of this resolution are, among others:

  • the lack of independence and impartiality of the judiciary in Turkey;
  • the lack of a speedy recourse to justice both domestically and before the European Court of Human Rights;
  • the practice in Turkey of criminalizing journalism by committing journalists to lengthy pretrial detention;
  • the  slow production of indictments in journalist cases in Turkey and the use of journalistic material as evidence to convict journalists; and
  • the failure of public prosecutors in Turkey to exhaustively prove the legal criteria in place to establish the charge of “membership of a terrorist organization” in the case of journalists.


To the Government of Turkey:

  1. Turkey must fulfil its obligations under national and international law to protect journalists’ rights
  • to liberty and security;
  • to freedom of expression;
  • to the right to receive and disseminate the news; and
  • to a fair trial including:
    • the presumption of innocence;
    • the right to appear physically before a judge in a timely manner; and
    • the right to receive a fair hearing within a reasonable timeframe, conducted by an independent and impartial judicial panel.

2. The judiciary in Turkey must require public prosecutors to produce indictments in a timely manner, especially in cases where the defendant is held in pretrial detention. Evidence in indictments against journalists must be required to be proven beyond reasonable doubt of criminal activity.

3. Turkey must release all journalists held in pretrial detention in whose cases journalistic evidence is cited as proof of criminal activity.

4. All journalists imprisoned on unsubstantiated allegations or as a result of the practice of journalism should be immediately freed.

5. The Turkish judiciary should take all steps to fulfil its obligation to ensure that rulings in freedom of expression cases are in line with decisions by the European Court of Human Rights and relevant international standards, especially as regards the right to personal freedom and the right to a fair trial.

6. Turkey must ensure that journalists’ right to freedom of expression; their right to engage in critical, well-founded reporting in the public interest; and their right to disseminate the news are protected in order to restore the plurality of voices and alternative news sources for the people of Turkey.

7. The Public Advertising Authority (Basın İlan Kurumba) must ensure that public advertising revenue is given out, in accordance with its own guidelines, to pro-government and independent media alike. It must not deprive the few remaining independent printed daily newspapers in Turkey of much-needed state advertising revenue.

8. Turkey must fulfil its responsibility to provide journalists with the personal security to which they are entitled under the constitution and allow them to carry out their work without fear of arbitrary arrest or detention, and must condemn any threats to journalists’ safety expressed in public by officers of the state or private persons.

9. The Reform Action Group formed of ministers of state in Turkey is invited to act upon these recommendations as they undertake the impending reform of Turkey’s judiciary.

To regional actors:

10. European institutions and decision-makers should reinforce these recommendations in their discussions with Turkish ministers in 2019.



Ana Gomes, S&D
Ana Miranda, Greens/EFA
Angela Rosa Vallina de la Noval, GUE/NGL
Anna Maria Corazza Bildt, EPP
Anne-Marie Mineur, GUE/NGL
Antanas Guoga, EPP
António Marinho e Pinto, ALDE
Barbara Lochbihler, Greens/EFA
Barbara Spinelli, GUE/NGL
Benedek Javor, Greens/EFA
Boris Zala, S&D
Brando Benifei, S&D
Carolina Punset, ALDE
Costas Mavrides, S&D
David Martin, S&D
Dennis de Jong, GUE/NGL
Dimitrios Papadimoulis, GUE/NGL
Eva Joly, Greens/EFA
Georgi Pirinski, S&D
Helmut Scholz, GUE/NGL
Isabella de Monte, S&D
Jean Lambert, Greens/EFA
Jordi Solé, Greens/EFA
José Bové, Greens/EFA
Josef Weidenholzer, S&D
Jose Inacio Faria, EPP
Josep-Maria Terricabras, Greens/EFA
Julie Ward, S&D
Knut Fleckenstein, S&D
Kostas Chrysogonos, GUE/NGL
Luke Ming Flanagan, GUE/NGL
Margrete Auken, Greens/EFA
Maria Grapini, S&D
Maria Heubuch, Greens/EFA
Mark Demesmaeker, ECR
Maximilien Dardel, GUE/NGL
Merja Kyllönen, GUE/NGL
Monica Macovei, ECR
Petra Kammerevert, S&D
Petras Austrevicius, ALDE
Rebecca Harms, Greens/EFA
Richard Sulík, ECR
Sabine Verheyen, EPP
Tanja Fajon, S&D
Theresa Griffin, S&D
Tilly Metz, Greens/EFA
Vallina de la Noval, GUE/NGL

Other/international organizations
Simone Susskind (Deputy, Brussels Parliament)
The International Press Institute (IPI)
Article 19
Committee to Protect Journalists (CPJ)
Euro Med Rights
European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF)
European Federation of Journalists (EFJ)
Journalists’ Union of Turkey (TGS)
Media and Law Studies Association (MLSA)
PEN Germany
PEN International
PEN Norway
Wales PEN Cymru

2019 Tyrkia: Nedim Türfent

‘No matter what the price or consequence might be, we will never compromise from the magical creations of writing and of the written word. We would like to repeat once again our gratitude to PEN members, who have stood by us on this path.’ Nedim Türfent

A news editor and reporter at the pro-Kurdish Dicle News Agency (DİHA), Nedim Türfent was arrested on 12 May 2016 after covering clashes between the Turkish army and the armed Kurdistan Workers’ Party (PKK) in the predominantly Kurdish southeast of Turkey. Nedim Türfent spent nearly two years in solidarity confinement, during which time he was transferred to several prisons. In a letter addressed to Turkish columnists and dated 8 May 2017, he reported harrowing detention conditions in his four-meter-long prison cell, where he was denied access to TV, radio, books or newspapers and forced to read ‘the back of detergent boxes’ to pass time. He was formally charged with ‘membership of a terrorist organisation’ and ‘spreading terrorist propaganda’ 10 months after his arrest. Despite clear evidence of flagrant fair trial violations, Nedim Türfent was sentenced to eight years and nine months in prison for ‘membership of a terrorist organisation’ and ‘spreading terrorist propaganda’ on 15 December 2017. While waiting for a ruling on his case, Nedim Türfent spends his time studying Turkish, English and German and writing poetry.

In an open letter to the Turkish Minister of Justice Abdulhamit Gül, Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee urges the Turkish authorities to release Nedim Türfent immediately and unconditionally.


Minister of Justice Abdulhamit Gül
Ministry of Justice
Adalet Bakanlığı
06659 Ankara

Oslo, 5th of January, 2019

Dear Sir,

I am writing to you on behalf of Norwegian PENs Committee for Writers in Prison.

On the 15th of December 2018 it was one year since news editor and reporter, Nedim Türfent, was sentenced to eight years and nine months in prison on trumped-up terrorism charges following an unfair trial, during which scores of witnesses said they had been tortured into testifying against him. Prior to his arrest in 2016, Nedim Türfent was covering Turkish military operations in southeast Turkey. He spent almost two years in solidarity confinement in harrowing detention conditions. His sentence was upheld on the 19th of June 2018 and his lawyers have lodged an appeal before the Constitutional Court. Determined to keep writing, Nedim Türfent started composing poetry while detained.

Norwegian PEN believes that Nedim Türfent is being imprisoned solely for the peaceful exercise of his right to freedom of expression and calls for his immediate and unconditional release.

We are also calling on the Turkish authorities to end the prosecution and detention of journalists simply on the basis of the content of their writing or alleged affiliations, and to immediately release all those held in prison for exercising their rights to freedom of opinion and expression.

Yours sincerely,

Øivind Hånes

Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
The Turkish Embassy in Oslo

24 January: The persecuted - and the situation in Turkey

When:  Thursday 24. January at 19:00 hrs.
Where: Litteraturhuset Oslo

opptaket fra arrangementet

Abdullah Bozkurt, President of the Stockholm Centre for Freedom (SCF), former  Ankara bureau chief for Today’s Zaman
Seher Aydar, board member of Solidaritet med Kurdistan and deputy representative for Rødt at the Parliament.
Joakim Parslow, associate professor of Middle East Studies in the Department of Culture Studies and Oriental Languages at the University of Oslo

Moderator: Eugene Schoulgin, author and member of Norwegian PEN’s Turkey Group.

Abdullah Bozkurt is a journalist and author of the book “Turkey Interrupted: Derailing Democracy”. He worked in Today’s Zaman and Muhabir News Agency that was shut down by Turkish government in July 2016. Bozkurt now lives as a political refugee in Stockholm, where he is also the President of the Stockholm Centre for Freedom (SCF), a monitoring group that tracks rights violations in Turkey.

Seher Aydar is board member of Solidaritet med Kurdistan and deputy representative for Rødt at the Parliament.

Joakim Parslow is associate professor of Middle East Studies in the Department of Culture Studies and Oriental Languages at the University of Oslo. His research focuses on legal and governmental thought in the Republic of Turkey.

The seminar will be in English. The seminar is free of charge and open for all.

The program on Facebook

Rapport: Pressefrihet og rettssikkerhet i dagens Tyrkia

 ”Det er en hårfin linje mellom journalistikk og terrorisme”

Turkey’s Media Under Siege (Berlin, November 28) @IPI

Seminar i Berlin 28. november 2018, Haus der Europäischen Union International Press Institute (IPI) inviterte den 28. november i samarbeid med den tyske avisa Die Welt til et nettverksarrangement i Berlin. Seminaret bød på paneldiskusjoner med ledende advokater, journalister og menneskerettighetsaktivister fra Tyrkia og Europa.

Konferansen hadde tittelen UNDER BELEIRING og formålet var å diskutere de skadene og problemene som er oppstått i kjølvannet av unntakstilstanden og påfølgende lovendringer. IPI er en internasjonal organisasjon som arbeider for pressefrihet og uavhengig journalistikk og består av redaktører, journalister og medieaktører fra hele verden. Ved å støtte hverandre og fremme felles verdier, kan man være pådriver for fri flyt av informasjon og nyheter.

Markus Spillmann – nestleder i IPI og mangeårig redaktør av den sveitsiske avisa Neue Zürcher Zeitung – innledet med å presentere et generelt bilde av situasjonen for nyhetsjournalistikk, ytringsfrihet og rettssikkerhet i dagens Tyrkia. Forholdene er som kjent begredelige og blir bare verre. Siden kuppforsøket i juli 2016 har intet mindre enn 53 aviser har blitt lagt ned og 162 journalister sitter fengslet. Uavhengige medier motarbeides med alle midler, og kritiske  journalister som ikke er fengslet har som regel utreiseforbud fra landet. Polariseringen i samfunnet er kolossal. Regimets maksime lyder: De som ikke er med er mot.

Første del av seminaret ble ledet av Caroline Stockford, juridisk koordinator hos IPI i Wien. Under en samtale med en av president Erdoğans nærmeste rådgivere tidligere i år fikk hun følgende beskjed: ”Det er en hårfin linje mellom journalistikk og terrorisme.” Når dette er regjeringens uttalte syn på uavhengig nyhetsformidling, skjønner vi både hvor viktig og hvor farlig journalistikken kan være. Fri flyt av informasjon er livsnødvendig for et demokrati og livsfarlig for makthavere som ønsker å knuse en opposisjon. 90 % av tyrkiske medier kontrolleres i dag av apparatet rundt president Erdoğan. Propagandaen er massiv, og det lille som er igjen av motstand gis stadig verre eksistensvilkår. Distribusjon av nyhetsmedier er også svært vanskelig. Hvordan kan man formidle nyheter og informasjon under slike forhold?

Mustafa Kuleli – generalsekretær i den tyrkiske journalistforeningen – sa at det i praksis har blitt så godt som umulig å drive en fri presse i Tyrkia. Dersom man kritiserer myndighetene blir man raskt svartelistet. Å være journalist har i seg selv blitt farlig og er dessuten en profesjon som ikke lønner seg. Gjennomsnittslønnen for uavhengige journalister ligger i dag på 300 – tre hundre – Euro i måneden. Er det verdt risikoen overfor seg selv og familien? Det har oppstått en ond sirkel som resulterer i stadig dårligere kvalitet på publikasjonene. På tross av dette opplever journalistforeningen en økende medlemsvekst, en trend som har pågått over flere år. Dette gir grunn til en forsiktig optimisme. Spørsmålet man må stille seg er hvordan man kan løse problemene med en stadig dårligere økonomi. Kuleli mener svaret ligger i flere ting, blant annet opplæringsprogrammer for digital publisering, mobilisering av økonomisk støtte fra andre europeiske land, samt ved å bygge en kjerne av lesere utenfor Tyrkias grenser. Man må formidle overfor utlandet at dersom man vil vite hva som foregår i Tyrkia, må man abonnere på digitale publikasjoner laget av uavhengige tyrkiske journalister. Svært mange tyrkere bor i utlandet. Det samlede antallet overstiger seks millioner og halvparten av disse – omlag tre millioner – bor i Tyskland. Dersom man klarer å skape et solidaritetsnettverk for uavhengig tyrkisk journalistikk ligger det et betydelig potensial i denne gruppen. Kuleli avsluttet med å si at han på tross av alle tilbakeslag likevel er optimist.

Bülent Mumay er tidligere digital redaktør i avisa Cumhyriet og fokuserte på alle vanskelighetene som har oppstått i forbindelse med produksjon og distribusjon av aviser.

Dette handler ikke bare om faren for å bli fengslet eller om pengeproblemer.  Skattemyndighetene lager utallige vanskeligheter for utgiverne, og dette er ikke noe som skjer kun med de opposisjonelle avisene – dette rammer alle aviser og publikasjoner, også de regjeringstro avisene får trøbbel. Disse regjeringstro avisene kritiserer ikke presidenten direkte for dette, men påpeker at mye burde ha vært annerledes. Problemene er endeløse, ikke minst på grunn av den aggressive polariseringen som regjeringen gir konstant næring til. Det finnes snart ikke nøytrale eller uavhengige medier i Tyrkia. Nasjonen har blitt delt i to; det er som om ekvator har lagt seg som en mur på midten av hele landet. På nittitallet fantes det nasjonalistiske aviser, men også politiske nøytrale aviser. Folkeavstemningen tidligere i år handlet om autokrati eller fortsatt demokrati. Mange mennesker skjønte ikke konsekvensene av hva de faktisk skulle stemme over. Resultatet er at Erdoğan nå har kontrollen over både den lovgivende, utøvende og dømmende makten. En klassisk oppskrift på innføring av diktatur. Mangelen på fri journalistikk gjør at folk flest ikke aner hva som skjer med de kritiske stemmene i landet.

Mumay kommenterte Kulelis idé om å skaffe finansiering fra utlandet med å si at selv om det finnes penger til drift i utlandet så er ikke det nok. Man kan ikke basere seg kun på dette. Selv om man skulle hente inn penger fra bidragsytere i Europa, vil det fortsatt være svært vanskelig å jobbe uavhengig. Små aviser trenger absolutt støtte, men man trenger først og fremst å mobilisere landets egne innbyggere. Den jevne tyrker skjønner ikke at den økonomiske krisen skyldes Erdoğans vanstyre, og svært mange regjeringstro journalister er ikke i stand til å skrive noe som ligner på fornuftige betraktninger om økonomi. Dersom Cumhyriet la ned sin papirutgave og kun lagde nettavis, ville denne bare bli stengt og journalistene ville få  utreiseforbud. Men dersom for eksempel BBC og Deutsche Welle produserte en tyrkisk versjon av sine nyheter, ville dette være mye vanskeligere å stenge. Fox News har vært etablert i Tyrkia i flere år, og de kan kritisere Erdoğan på en helt annen måte enn tyrkiske medier.

Nurcan Baysal er en kurdisk journalist og menneskerettighetsaktivist. I januar 2018 ble hun arrestert av tyrkisk politi i sitt hjem i Diyarbakır. Årsaken var hennes Twitter-meldinger som kritiserte Tyrkias militære operasjoner i Syria. Tungt bevæpnede sikkerhetsstyrker stormet uten forvarsel huset hennes og arresterte henne. I februar ble hun funnet skyldig i å spre falsk informasjon om tyrkiske sikkerhetsstyrker. Hun ble dømt til ti måneder i fengsel, men ble løslatt på betingelse av at hun ikke begår nye lovbrudd de neste fem årene. Baysal forklarte at det er ille nok å være tyrkisk journalist, men enda verre å være kurdisk sådan. Erdoğans regjering brøt forhandlingene med PKK i 2016, og dialogen er erstattet med full konfrontasjon. Baysal fortalte om hvordan hun har sett kurdiske journalister ligge døde på gata Diyarbakır. Eskaleringen av konflikten startet ikke med kuppforsøket, men med bruddet i forhandlingene mellom PKK og myndighetene. Man kan bli satt rett inn for å skrive gale ting på sosiale medier. Falske nyheter florerer og er vanskelige å avkrefte. Det er forbudt å ta med seg kamera i konfliktsoner. Omverdenen aner stort sett ikke hva som foregår i de kurdiske områdene sørøst i Tyrkia da det er meget vanskelig å komme seg inn der.

Çiğdem Toker er en respektert og erfaren journalist i avisa Sözcü som er Tyrkias fjerde største. Hennes fagfelt er økonomi. Under dette innlegget sviktet teknikken som ga oss utmerket simultanoversettelse gjennom hele konferansen, men den avsluttende delen av innlegget hennes handlet om at entusiasmen for journalistikken ikke lenger er tilstede i det tyrkiske samfunnet. Journalistikk blir sidestilt med opposisjon. Men for at journalistikk skal ha verdi må den selvsagt kunne være kritisk. Poenget er at folk har en soleklar rett til å få vite hva som foregår. Uten fri journalistikk, intet demokrati. Kriminalisering av journalister er i seg selv kriminelt, og Erdoğans mediemaskineri benytter enhver anledning til å kriminalisere opposisjonen. Journalistikkens kjerne er å undersøke og rapportere. Stille de spørsmålene som trengs for å få fakta på bordet, uansett hvor ubehagelig dette måtte være for et lands myndigheter.

Fatih Polat er sjefredaktør i Evrensel, en av de ytterst få opposisjonelle avisene som er igjen i landet. Han snakket om fengslingen av en kurdisk journalist som var på jobb i det kurdiske området. Sammen med flere andre observatører overvar han den påfølgende rettssaken. Forsvaret hadde meldt inn 24 vitner. 17 av disse fortalte at de hadde fått trusler om likvidering dersom de ikke trakk sine vitnemål. Dette er en skrekkelig, men helt vanlig praksis: Myndighetene truer vitner på livet. Anklagene er stort sett latterlige og fulle av fantasiske og surrealistiske påstander. En fengslet journalist fikk forlenget sin straff fordi han ville lære seg tysk på cella og fikk tak i ei lærebok i tysk. Dette var i seg selv ikke grunnlag for straff, men myndighetene reagerte på at det i denne læreboka forekom et kart der Tyrkia var inntegnet i for liten skala i forhold til resten av Europa: Det var fornærmende. Det er med andre ord ingen grenser for hva tyrkiske myndigheter kan oppfatte som krenkende. En uavhengig presse trenger et sivilsamfunn som støtter demokratiske prosesser som ikke er bundet til regjeringsapparatet. Så hvor går man herfra? Kanskje ved å si som Goethe: Dersom du fortsetter å gjøre det du tror på, vil løsninger komme.


Andre del av seminaret startet med en sekvens der Caroline Stockford, Erk Acarer og Fatih Polat snakket om en pågående aksjon for hvordan man kan støtte den opposisjonelle pressen i dagens tyrkiske virkelighet gjennom å abonnere på disse avisene.

Caroline Stockford kom nå med sitatet som er gjengitt over, nemlig at det er en hårfin linje mellom terrorisme og journalistikk. At dette kommer fra en av presidentens aller nærmeste rådgivere inngir selvsagt all grunn til å tro at de mener alvor. Stockford sa videre at IPI følger Tyrkia meget tett og gjør hva de kan for å hjelpe dem som er rammet. De reiser blant annet rundt i landet og følger rettssaker, noe som blir stadig mer komplisert og tidkrevende fordi myndighetene har begynt å fjerne rettssakene fra storbyenes rettssaler og heller legge dem til steder i provinsene, langt unna Istanbul og Ankara. Dette er fordi de håper at det da skal bli færre internasjonale observatører. Hun sa også at de opposisjonelle avisene så godt som aldri får annonser fra firmaer, fordi disse firmaene da frykter å miste kontrakter med regjeringsvennlige oppdragsgivere. Avisene minner derfor mer og mer om skoleaviser og  pamfletter. I tillegg til Cumhyriet er det Evrensel og BirGün som fortsatt eksisterer av frie aviser av betydning, og når man hører at opplagstallene er 14 000 for Evrensel og 5000 for BirGün innser man at dette ikke er all verden i et land med over 80 millioner innbyggere. Cumhyriet har for øvrig et opplag på rundt 60 000, noe som heller ikke kan kalles tapetsering av det offentlige rom.

Erk Acarer er journalist i BirGün. Han påpekte hvor vanskelig det er å tie med ting som man føler må sies, og likevel ikke kan si fordi det vil skaffe deg alvorlig trøbbel. Så hvorfor regner myndighetene dette som så farlig og må stoppes for enhver pris? Dersom du er oppegående journalist og informerer offentligheten om ting som regneringen ikke liker, vil du bli kalt enten en som støtter terrorisme eller stemplet som vaskekte terrorist. Dersom du skriver forsøksvis nyansert om PKK, er du terrorist og kan miste jobben og bli fengslet. Myndighetene kriminaliserer med dette journalisters ærlige arbeid. Under byggingen av den nye gigantiske flyplassen i Istanbul (for øvrig tegnet av et norsk arkitektfirma) som skulle ha åpnet i oktober florerte arbeidsulykkene på grunn av manglende sikkerhet og et vanvittig tidspress. Mange arbeidere døde og ble alvorlig skadet under arbeidene, og det brøt ut demonstrasjoner blant arbeiderne. Myndighetene svarte kontant med å arrestere over 400 arbeidere og fagforeningsledere. Over 30 av disse sitter etter det man veit fortsatt fengslet.

Fatih Polat er redaktør for Evrensel. Han oppsummerte nåværende status med å si at de siste par årene har 10 000 journalister mistet jobbene sine og 12 000 er arbeidsløse. Hver tredje journalist i landet er uten arbeid. Det er pandemonium av sensur, pengeproblemer, rettssaker og menneskelige tragedier. I tillegg til alt dette kommer den generelle økonomiske krisen i Tyrkia, hvor landets valuta har halvert seg på tre år. Det er lett å tenke at dette bare kan gå én vei. Ikke bare pengestøtte er avgjørende men også den mentale støtten og solidariteten fra utlandet oppleves som svært viktig.

Sammen gjorde disse tre oppmerksom på kampanjen som nå er lansert om at mennesker bosatt utenfor Tyrkias grenser kan tegne støtteabonnement på avisene Evrensel og BirGün. Lenke til denne finnes her:

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at Evrensel og BirGün med dette avløser Cumhyriet som fokus for denne kampanjen.


Tredje og siste del av seminaret ble ledet av Daniel-Dylan Böhmer og var viet Europas rolle i ivaretakelsen av grunnleggende rettigheter i Tyrkia. Böhmer er utenriksredaktør i Die Welt med Asia og Midtøsten som spesialfelt.

Nevşin Mengü er en frilansjournalist som tidligere jobbet som nyhetsanker i CNN Türk. Hun drøftet spørsmålet om hva omverdenen kan gjøre for å avhjelpe den svært vanskelige situasjonen. Hun påpekte at argumentene mot Tyrkia i dag er de samme som de i en årrekke har vært mot Iran. Skal man sanksjonere? Inkludere? Isolere? Alt dette har både fordeler og ulemper. Antakelig er det en kombinasjon av det hele som kan føre fram. Under valgkampen før folkeavstemningen appellerte Erdoğan til nasjonalfølelsen. Han demoniserte Europa og mante til kamp mot EU. Men når representanter fra EU kommer til Tyrkia er tonen en helt annen og halen logrer. Det er en politikk med to ansikter. Mengü mente at Tyrkia allerede har blitt et nytt Türkmenistan, om enn ikke så irreversibelt. Hovedproblemet er den voldsomme polariseringen. Hvis du ikke er Erdoğanist i dagens Tyrkia er du enten i fengsel eller arbeidsløs. Det finnes ikke lenger et politisk sentrum. Den som ikke er med er mot.

Sarah Clarke er rådgiver i PEN International og snakket om alle rettssakene hun i Tyrkia har bivånet som internasjonal observatør. Hun mente at dersom alle disse prosessene har noe til felles, må det være at anklagene stort sett er fri fantasi og rent oppspinn. Saken mot forfatteren Ahmet Altan, som endte med livstidsdom, hadde en tiltale på intet mindre enn 247 sider. Hun påpekte at det er noe Kafkask over disse prosessene. Man veit ikke hva man er tiltalt for, og når man endelig får opplest tiltalen er den hinsides enhver virkelighet; man veit ikke om man skal le eller gråte. 68 år gamle Altan satt isolert i åtte måneder før rettssaken kom opp og er nå innelåst 23 timer i døgnet på sin celle resten av livet. Hva dette gjør med et menneske kan man bare gjette seg til.

Rıza Türmen er en svært erfaren aktør i tyrkisk offentlighet. Han har bakgrunn som dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (ECHR) i Strasbourg, har også vært Tyrkias  ambassadør til flere land og sitter i dag i det tyrkiske parlamentet som representant for det sosialdemokratiske partiet CHP – Det Republikanske Folkepartiet. Han fokuserte på unntakstilstanden som har ført til at 150 000 høyt kvalifiserte mennesker har mistet jobben og  passene deres er inndratt. Du våkner en morgen og finner navnet ditt på ei liste. I samme sekund veit du at livet ditt er ødelagt. EU ba Tyrkia om å nedsette en kommisjon for å behandle alle disse sakene individuelt, men talte for døve ører. Spørsmålet det hele koker ned til er følgende: Hvor langt er EU villig til å gå for å forsvare demokratiske verdier i Tyrkia? Dette er ekstremt komplisert diplomati fordi det eksisterer så mange divergerende interesser i de ulike medlemslandene, og ikke minst fordi Erdoğan holder Europa i et jerngrep med trusselen om å la alle flyktningene fra Asia og Afrika få fritt leide gjennom Tyrkia og dermed inn i EU, noe som vil helle rakettbensin på høyrepopulistenes bål, felle regjeringer ved neste valg og true hele det europeiske samarbeidet.

Tora Pekin er en av Tyrkias mest prominente advokater og forsvarte medarbeiderne i avisa Cumhyriet under rettssakene mot dem. Han takket for all solidariteten som strømmet inn fra utlandet under rettssaken – dette var utrolig viktig for å holde moralen oppe. Det er en massiv utfordring å stå imot de tyrkiske regjeringsvennlige mediene, og han mente at det er svært viktig for det som er igjen av fri tyrkisk presse å være synlige i europeiske parlamenter. Lage allianser, søke forbindelser som på en eller annen måte kan forhindre at den opposisjonelle pressen forsvinner fullstendig. Dette er kanskje enda mer betydningsfullt enn støtte fra regjeringer som sådan. Han trakk fram at to unge journalister måtte forlate Cumhyriet fordi de skrev om noe så ukontroversielt som  Panama-papirene. Årsaken var at det fantes forbindelser til Tyrkia som ikke tålte dagens lys i den tyrkiske offentlighet. På spørsmål fra salen om han selv fryktet å bli arrestert svarte Pekin at han ikke opplevde det som en trussel slik situasjonen er i dag. Mange advokater har blitt arrestert, men dette er folk som har forsvart personer som har begått terrorhandlinger eller blitt definert som Gülenister.

Tony Fisher er en høyt respektert engelsk jurist som leder menneskerettighetskomiteen i

Law Society of England and Wales. Han snakket om demoniseringen av opposisjonen og de destruktive følgene av dette. Myndighetene slynger ut anklager om terrorisme og fabrikkerer rettssaker uten grunnlag. 1500 advokater er arrestert siden kuppet, men mange av disse har havnet her fordi de – som Tora Pekin påpekte – har blitt definerte som Gülenister. Han påpekte at det faktisk hjelper at det internasjonale samfunnets flomlys skinner på Erdoğan og hans medsammensvorne. Situasjonen i Tyrkia har brakt jurister og dommere over hele Europa sammen. De kritiserer Tyrkia for et nærmest totalt fravær av respekt for lov og rett, og dette legger press på tyrkiske domstoler. Dette trykket må ikke opphøre.

Siste taler var Deniz Yücel, som fra 2007 til 2015 var redaktør i den Berlin-baserte avisa Die Tageszeitung (taz) før han i 2015 ble ansatt som Tyrkia-korrespondent for Die Welt. Yücel ble arrestert og satt i varetekt av tyrkiske myndigheter den 14. februar 2017, mistenkt for spionasje, oppvigleri og for å støtte en terrororganisasjon. Denne fengslingen fikk enorm oppmerksomhet i Tyskland. Både Angela Merkel og president Joachim Gauck gikk knallhardt ut og mente at dette betød slutten på Tyrkia som rettsstat. Yücel ble etter intenst internasjonalt press satt fri 16. februar 2018. Han ble aldri presentert for noen formell siktelse.

Yücel mente at dersom vi hadde vært samlet her for halvannet år siden, ville det ha vært mange flere mennesker i salen. Det kan synes som om folk i Tyskland har gått litt lei av Tyrkia, og det er kanskje ikke så rart – interessen for de fleste saksområder taper seg etter en viss tids eksponering i mediene – men samtidig må man huske at Tyrkia ikke er et fjernt land som Uganda eller Myanmar. Tyrkia er Tyskland nært, det bor tre millioner tyrkere i Tyskland, så interessen for Tyrkia er i utgangspunktet helt annerledes i Tyskland enn i alle andre europeiske land.

Yücel påpekte veldig tydelig at Tyskland reagerte kraftig og umiddelbart på at han ble fengslet. Dette har selvsagt å gjøre med at Yücel er et kjent navn i tysk offentlighet, og at han er korrespondent for en av landets mest profilerte aviser. Han ser tendenser til at mange tyskere har begynt å gi opp Tyrkia og tenker at landet er på vei til å bli et nytt Türkmenistan, at landet har kommet til et punkt der det ikke lenger kan reddes. Et påfallende sykdomstegn hos den tyrkiske regjeringen er at de går ut ifra at også andre regjeringer og nasjoner tenker som dem; de ser utelukkende verden med polariserte briller. Men slik er det heldigvis ikke. Man må huske at nesten halve befolkningen i Tyrkia er imot regjeringen. Vil vi la disse menneskene i stikken? Solidaritet begynner med empati og fortsetter med handling. Man trenger ikke bo i Tyrkia for å støtte det som er igjen av fri presse der, man kan også yte verdifull hjelp fra utlandet.


Etter konferansen inviterte Caroline og IPI på lunsj i den tradisjonsrike restauranten Zollpackhof som ligger i en grønn oase nær regjeringskvartalet. Deniz Yücel bestilte Schweinshaxe (et stykke ovnsbakt svineknoke av monstrøs størrelse) og øl. Det var vanskelig ikke å bli slått av symbolikken i dette menyvalget.

Referent: Øivind Hånes