Tyrkisk Kafka i retten

På vegne av Norsk PEN har vår Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford og styreleder Kjersti Løken Stavrum vært i Istanbul for å overvære den såkalte Gezi-rettssaken. Også omtalt som «En sak uten bevis». De tiltalte, deriblant filantropen Osman Kavala, risikerer 3000 år pluss livstid uten mulighet for anke.

Saken er av alle kontroversielle saker i Tyrkia den det er knyttet størst internasjonal oppmerksomhet til.

De 16 tiltalte i Gezi-saken i Istanbul kan ikke bruke tiltalen for å forstå hva de skal ha gjort galt, skriver PENs leder Kjersti Løken Stavrum i sin rapport fra rettssalen 24. juni 2019:

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, oppsummerte Hakan Altinay, en av de 16 tiltalte i Gezi-saken i ettermiddag.

Vi som fulgte saken i den enorme rettssalen i Silivri-fengselet utenfor Istanbul har spurte oss om det samme. Det eneste vi vet er at de er tiltalt for å organisere og finansiere et forsøk på statskupp og at de risikerer nærmere 3000 år + livstid i fengsel, hver av dem. I tillegg kommer et krav om flere hundre millioner kroner i erstatning for skadeverk.

TILTALEN inneholder ingen bevis. De tiltalte vet ikke hvordan de skal forsvare seg. Utgangspunktet er opptøyene i Gezi-parken i 2013. Først nå, seks år etter, har påtalemyndighetene sydd sammen en sak og samlet sammen 16 tiltalte. Saken er omtalt som «En sak uten bevis».

OPPTØYENE skal ha vært motivert av et forsøk på statskupp fra de 16. Men flere av dem har aldri møtt hverandre før. En av dem, den 68 år gamle arkitekten Ayse Mucella Yacipi, påpekte at hun fremdeles er avhengig av å jobbe for å forsørge seg selv, hun har ingen eiendommer – og «hvordan skulle jeg finansiert et forsøk på statskupp?!» spurte hun retorisk.

BAKTEPPET for saken er det aller verste. Tyrkia er et land som sklir utfor med hensyn på rettssikkerhet og pressefrihet. Derfor hadde også nærmere tusen tyrkiske og internasjonale advokater, diplomater og observatører som oss i Norsk PEN møtt opp for å følge saken på nært hold.

BARE 12 PLASSER var satt av til pressen, bakerst i hjørnet i den enorme rettssalen (på størrelse med en idrettshall). Dessuten endres reglene for pressen fra gang til gang i disse rettssakene. Det stilles nye krav til hvilke pressekort som gjelder og hvor mange internasjonale journalister som kan være til stede.

DOMMEREN startet med å si at han antok at alle hadde lest tiltalen (over 600 sider) og hoppet dermed over tiltalepunktene. Siden sa de tre dommerne absolutt ingenting. De stilte ingen spørsmål og de avklarte ingenting. Dette alene fikk flere av de utenlandske juristene til å heve øyebryn.

ENGASJEMENTET for denne saken er stort. Da den mest profilert tiltalte, Osman Kavala, kom inn i rettssalen, reiste alle tilhørerne seg og klappet og heiet mens han vinket til alle. Kavala har sittet 601 dager i varetekt i dag – ingen har sittet så lenge uten lov og dom i fengsel i moderne Tyrkia. Da han og Yigit Aksakoglu – som har sittet i varetekt i 220 dager – hadde lest opp sitt forsvar, så jeg at flere diplomater måtte tørke øynene. Det er for så vidt betryggende.

HVA SKJER videre? I går ble en av de varetektsfengslede, Yigit Aksakoglu, sluppet fri i påvente av neste rettsrunde 18. og 19. juli. Osman Kavala sitter fremdeles. Etter over 600 dager er han den som har sittet lengst i varetekt i modere tid i Tyrkia. Ellers diskuteres saken intenst mellom jurister, diplomater og internasjonale observatører. Ingen av analysene baserer seg imidlertid hva som er lagt frem av bevis eller hva som er kommet frem i retten. Alle vurderinger handler om bakteppet for saken, den politiske situasjonen i Tyrkia og hva som tjener Erdogan. Det er en politisk Kafka-prosess vi er vitne til i rettssalen.

Her er ti gode sitater fra de fem første vitnemålene i saken:

1) Den eneste logikken i tiltalen er at sidetallene kommer i riktig rekkefølge. (Yigit Aksakoglu)

2) Da jeg ble tiltalt for deler av den samme tiltalen for fem år siden (og frikjent, min anm), ble jeg bekymret for landets fremtid. Det hadde jeg rett i. Nå er jeg dessuten tiltalt for å ville styrte regjeringen. (Ayse Mucella Yacipi)

3) Deler av tiltalen er skrevet av jurister så langt tilbake som 2013 – og flere av disse er selv under etterforskning nå. (Osman Kavala)

4) George Soros som skal ha finansiert (og som skal stå bak) dette kuppforsøket, har ingen snakket med. Navnet hans er ikke en gang nevnt i tiltalen. (Osman Kavala)

5) Hvis vi skulle ha finansiert opptøyene i Gezi-parken, burde man kunnet finne spor av transaksjoner. (Osman Kavala)

6) Jeg kjenner ingen av de andre tiltalte (som han skal ha organisert kuppforsøket sammen med). Den lengste samtalen jeg har hatt med Kavala var her i fengselskorridoren. (Yigit Aksakoglu)

7) Dere har varetektsfengslet oss såpass lenge bare for å gi troverdighet til saken. (Yigit Aksakoglu).

8) Dere har tiltalte, men ingen bevis. (Yigit Aksakoglu)

9) Hvordan kan dere rettferdiggjøre livstid i fengsel for å ha støttet en kunstutstilling? (Hakan Altinay)

10) Dagens understatement: Å bli anklaget for å organisere et statskupp uten bevis, taler ikke til dette landets fordel. (Hakan Altinay)

Se
også video der Kjersti Løken Stavrum oppsummerer rettssaken.

Turkey: Gezi Park case must be dismissed

                                            

Taksim Square – Gazi Park Protests, ?stanbul- Photo: Alan Hilditsch

24 June 2019 – PEN centres in fourteen countries today joined PEN International and Norwegian PEN in calling for the Turkish authorities to immediately and unconditionally release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu and drop all charges against them and their 14 co-defendants including prominent figures in the Taksim resistance such as Mücella Yapıcı, Tayfun Kahraman and Can Atalay. All defendants face life imprisonment on the charge of ‘attempting to overthrow the government’ during the Gezi Park protests of 2013. Representatives of PEN International, Norwegian PEN and PEN Turkey will be monitoring the hearings at Silivri High Security Prison’s courthouse near Istanbul on 24 and 25 June, 2019.

‘We condemn the Turkish authorities’ efforts to prosecute 16 civil society figures for their alleged role in the 2013 Gezi Park protests. Such spurious charges, for which the defendants face life in prison without the possibility of parole, should be dropped. The distinct lack of evidence in this case underlines its deeply political nature and serves as a stark reminder of the Turkish authorities’ readiness to silence dissenting voices,’ said Jennifer Clement, President of PEN International.

A 657-page long indictment, released on 19 February 2019 and accepted by Istanbul’s 30th High Criminal Court on 4 March 2019, accuses the defendants of being responsible for crimes allegedly committed by protestors across Turkey during May and June 2013 and reframes the overwhelmingly peaceful protests as a conspiracy to overthrow the government. The indictment lists the plaintiffs as the then-Prime Minister Recep Tayyip Erdoğan, his entire cabinet at the time and 746 other complainants. Evidence consists mainly of intercepted telephone calls from the defendants, extensive details of foreign travel over a number of years and social media posts. The evidence further consists of surveillance camera photographs of publisher and civil society leader Osman Kavala meeting various people. With the exception of the phone calls, the majority of the evidence is dated after the protests took place.

Two of the defendants, Osman Kavala and rights-defender Yiğit Aksakoğlu, have been held in pre-trial detention in Silivri prison since 1 November 2017 and 17 November 2018 respectively. Three of the defendants – actor and director Memet Ali Alabora, actor Pınar Öğün and novelist and playwright Meltem Arıkan – are notably accused of having provoked the Gezi park protests with their play Mi Minör, staged in December, 2012. All defendants have been charged with ‘attempting to overthrow the government or partially or wholly preventing its functions’ under Article 312 of Turkey’s Criminal Code, the most severe sentence under Turkish law.

‘No evidence contained in the indictment successfully links any of the accused to a concerted effort to bring down the government, nor does it establish that any of the defendants were aware of plots to do so. Not only have the rights of liberty and security of Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu been violated under Turkey’s constitution and the European Convention on Human Rights, but said violations appear to infringe the Convention’s Article 18, in that these detentions and the bringing of the case overall has a purely political motivation,’ said Kjersti Løken Stavrum, President of Norwegian PEN.

‘Osman Kavala has been arbitrarily deprived of his liberty for 20 months; Yiğit Aksakoğlu for over seven months. Prominent figures in the Taksim resistance as well as writers, actors and filmmakers are in the witness box. We call on the Turkish authorities to release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu immediately and unconditionally, to drop charges against all defendants in this case and to urgently end their crackdown on civil society,’ said Caroline Stockford, Turkey Adviser to Norwegian PEN.

Additional information
In May 2013 a peaceful protest against an urban development plan was staged in Istanbul’s Taksim Gezi Park, one of the few green spaces in the city. Local protests quickly spread and turned into the biggest civil protest in Turkey’s history, with over 3 million people taking to the streets across 81 cities. Nine people lost their lives and thousands were injured, as police repeatedly used aggressive tactics and excessive force against protestors. While thousands of people were arrested during the course of the protests, most cases that went to trial ended in acquittal. Four years later, however, the Turkish authorities began to arrest those they suspected of organising the protests in an apparent attempt to secure public support and solidify power.

Civil society leader, philanthropist, publisher, and human rights defender Osman Kavala, who is accused of financing the Gezi movement, was first detained on 18 October 2017 at Istanbul’s Atatürk airport upon returning from the city of Gaziantep, south-eastern Turkey. On 1 November 2017, a Court in Istanbul ruled that he be remanded in Silivri Prison, where he has been detained since. On 22 May 2019, Turkey’s Constitutional Court rejected an application to end his continued pre-trial detention. His case is pending before the European Court of Human Rights.

The defendants, in alphabetical order of surnames, are:
Yiğit Aksakoğlu (Civil society professional) – held in pretrial detention
Memet Ali Alabora (Director, actor) – abroad
Hakan Altınay (Chair of Open Society Foundation) – in Turkey, subject of travel ban
Meltem Arıkan (Novelist, playwright) – abroad
Can Atalay (Lawyer and human rights defender) – in Turkey
Can Dündar (Journalist, author) – abroad
İnanç Ekmekci – abroad
Yiğit Ekmekçi (Chair of Anadolu Kültür) – in Turkey, subject of travel ban
Hikmet Germiyanoğlu (NGO consultant) – in Turkey
Tayfun Kahraman (Urban planner) – in Turkey
Osman Kavala (Director of Open Society Foundation) – in pretrial detention
Çiğdem Mater (Film producer) – in Turkey, subject of travel ban
Pınar Öğün (Actor) – abroad
Mine Özerden (Civil society and arts project coordinator) – in Turkey, subject of travel ban
Mücella Yapıcı (Architect and engineer) – in Turkey
Gökçe Yılmaz – in Turkey
Report by English PEN – ‘The Gezi protests: the impact on freedom of expression in Turkey’

The Gezi Park Protests: the impact on freedom of expression in Turkey

Signatories
Danish PEN
English PEN
French PEN
German PEN
Kurdish PEN
Norwegian PEN
PEN America
PEN Belgium/Flanders
PEN Canada
PEN International
PEN Netherlands
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
Scottish PEN
Swedish PEN
Wales PEN Cymru

Media enquiries
PEN International        mike.halmshaw@pen-international.org
Norwegian PEN            cevirimiz@gmail.com

26 free expression groups urge acquittal of Özgür Gündem guest editors in Turkey

From left: Ahmet Nesin, Şebnem Korur Fincancı, Erol Önderoğlu.

The below-named freedom of expression organisations denounce the lengthy judicial harassment suffered by Reporters Without Borders representative and IPI member Erol Önderoğlu, Turkey’s Human Rights Foundation Chair Şebnem Korur Fincancı and journalist Ahmet Nesin and call for their full acquittal at the hearing on April 15, 2019, when a verdict is expected.

The three defendants are charged with “engaging in propaganda for a terrorist organisation”, “incitement to commit a crime” and “praising criminal activities and those engaged in them” for standing in as guest editors in the “Editors-in-Chief on Watch” solidarity campaign for the shuttered pro-Kurdish daily Özgür Gündem.

We further denounce the ongoing detention and prosecution of scores of journalists in Turkey as an autocratic attempt to silence all dissenting voices and to prevent independent journalists from carrying out their profession.

We offer our support and solidarity to our colleagues Önderoğlu, Korur Fincancı and Nesin, who have been subjected to a trial lasting almost three years, and we call on the Turkish government to cease such oppression of journalists, academics and writers.

“This case is about an act of collegial solidarity that should never have resulted in criminal proceedings. Turkey must cease violating the rights of journalists to disseminate the news and of the public to receive balanced reporting,”, Caroline Stockford, Turkey Advocacy Coordinator at the International Press Institute, said.

«By targeting prominent human rights defenders, the authorities aim to decimate what little remains of civil society in Turkey. They will not succeed. We stand united with our colleagues and insist that this relentless judicial harassment cease,» said Sarah Clarke, Head of Europe and Central Asia at ARTICLE 19.

«When the very act of solidarity for repressed journalism is criminalised in Turkey, international solidarity for our colleagues becomes even more crucial.” – Nora Wehofsits, Advocacy Officer at the European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF)

«International public opinion should know that Turkey is not merely Erdogan’s Turkey. Like Erol Önderoğlu, Şebnem Korur Fincancı and Ahmet Nesin, there are many people and courageous initiatives that need to be heard about and be supported. This is why providing the international public with continuous and in-depth coverage on Turkey is so important today», Chiara Sighele, OBC Transeuropa.

“We stand united in support of Erol Önderoğlu, Şebnem Korur Fincancı and Ahmet Nesin. We promise that we will do our utmost to support the journalists and to put pressure on the Turkish government to cease the prosecution and detention of journalists“, said Kjersti Løken Stavrum, Vice President of Norwegian PEN.

Özgür Gündem has long been targeted by Turkish authorities for its journalism. Last month the European Court of Human Rights (ECHR) ruled that Turkey had violated the right to freedom of expression in systematically bringing terrorism-related criminal cases against Özgür Gündem’s owner, Ali Gürbüz, between 2004 and 2005.

ARTICLE 19
Articolo 21
Association of European Journalists
CRNI (Cartoonists Rights Network International)
CPJ (Committee to Protect Journalists)
Danish PEN
ECPMF (European Centre for Press and Media Freedom)
EFJ (European Federation of Journalists)
English PEN
Freedom House
Front Line Defenders
German PEN
IFJ (International Federation of Journalists)
IPI (International Press Institute)
Norwegian PEN
OBC Transeuropa
PEN America
PEN Belgium/Flanders
PEN Canada
PEN Germany
PEN International
PEN Netherlands
P24 (Platform for Independent Journalism)
SEEMO (South East Europe Media Organisation)
Swedish PEN
Wales PEN Cymru

Resolution: Turkey: The myth of domestic legal remedy

Nearly 50 MPs join IPI-led resolution calling for restoration of rule of law and release of Turkey’s journalists

A total of 47 MEPs and 13 press freedom and free expression organizations led by the International Press Institute (IPI) have joined a resolution underscoring the lack of effective domestic legal remedies for journalists targeted in Turkey’s media crackdown.

The resolution follows a roundtable held under Chatham House Rules on January 29, 2019, at the European Parliament on “Turkey: The Myth of Domestic Legal Remedy. Organized by IPI and MEP Rebecca Harms, the event was attended by MEPs, representatives of the European Commission, the Council of Europe, the European Court of Human Rights and representatives of human rights NGOs as well as journalists and legal experts from Turkey. The roundtable examined the lack of independence and impartiality of Turkey’s judiciary and the failure of Europe-wide institutions to acknowledge to inability of Turkish courts to provide an effective remedy for rights violations.

IPI research shows that over 150 journalists in Turkey remain behind bars, many of whom have suffered egregious violations of their right to a fair trial.

The resolution calls on Turkey to uphold domestic and international guarantees for freedom of expression and personal liberty and security as well as basic rights of defendants in criminal proceedings, including to the presumption of innocence, to appear physically before a judge in a timely manner and to receive a fair hearing conducted by an independent and impartial judicial panel. It also urges Turkey to free all journalists held due to their work.

IPI Turkey Advocacy Coordinator Caroline Stockford said:

“This resolution, which is supported by numerous MEPs and which highlights the severe challenges that Turkey’s journalists face in exercising and defending their basic rights, comes at a crucial time.  We invite Turkey to act upon these recommendations so as to restore press freedom and respect the principles of freedom of expression and the right to disseminate the news.”

RESOLUTION ON INEFFECTIVE DOMESTIC LEGAL REMEDY FOR TURKEY’S JOURNALISTS

The lack of visible improvements in freedom of the media in Turkey since the state of emergency was lifted on 18 July 2018 is of great concern. The mass arrests, detention and sentencing of Turkey’s journalists continue to be used as methods to stifle dissenting voices across society.

According to data from the International Press Institute (IPI), 155 journalists and media executives were in prison as of 29 January 2019. This figure makes Turkey the country with the highest number of imprisoned journalists in the world.

Points of concern to the signatories of this resolution are, among others:

  • the lack of independence and impartiality of the judiciary in Turkey;
  • the lack of a speedy recourse to justice both domestically and before the European Court of Human Rights;
  • the practice in Turkey of criminalizing journalism by committing journalists to lengthy pretrial detention;
  • the  slow production of indictments in journalist cases in Turkey and the use of journalistic material as evidence to convict journalists; and
  • the failure of public prosecutors in Turkey to exhaustively prove the legal criteria in place to establish the charge of “membership of a terrorist organization” in the case of journalists.

RECOMMENDATIONS

To the Government of Turkey:

  1. Turkey must fulfil its obligations under national and international law to protect journalists’ rights
  • to liberty and security;
  • to freedom of expression;
  • to the right to receive and disseminate the news; and
  • to a fair trial including:
    • the presumption of innocence;
    • the right to appear physically before a judge in a timely manner; and
    • the right to receive a fair hearing within a reasonable timeframe, conducted by an independent and impartial judicial panel.

2. The judiciary in Turkey must require public prosecutors to produce indictments in a timely manner, especially in cases where the defendant is held in pretrial detention. Evidence in indictments against journalists must be required to be proven beyond reasonable doubt of criminal activity.

3. Turkey must release all journalists held in pretrial detention in whose cases journalistic evidence is cited as proof of criminal activity.

4. All journalists imprisoned on unsubstantiated allegations or as a result of the practice of journalism should be immediately freed.

5. The Turkish judiciary should take all steps to fulfil its obligation to ensure that rulings in freedom of expression cases are in line with decisions by the European Court of Human Rights and relevant international standards, especially as regards the right to personal freedom and the right to a fair trial.

6. Turkey must ensure that journalists’ right to freedom of expression; their right to engage in critical, well-founded reporting in the public interest; and their right to disseminate the news are protected in order to restore the plurality of voices and alternative news sources for the people of Turkey.

7. The Public Advertising Authority (Basın İlan Kurumba) must ensure that public advertising revenue is given out, in accordance with its own guidelines, to pro-government and independent media alike. It must not deprive the few remaining independent printed daily newspapers in Turkey of much-needed state advertising revenue.

8. Turkey must fulfil its responsibility to provide journalists with the personal security to which they are entitled under the constitution and allow them to carry out their work without fear of arbitrary arrest or detention, and must condemn any threats to journalists’ safety expressed in public by officers of the state or private persons.

9. The Reform Action Group formed of ministers of state in Turkey is invited to act upon these recommendations as they undertake the impending reform of Turkey’s judiciary.

To regional actors:

10. European institutions and decision-makers should reinforce these recommendations in their discussions with Turkish ministers in 2019.

SIGNED:

MEPs:

Ana Gomes, S&D
Ana Miranda, Greens/EFA
Angela Rosa Vallina de la Noval, GUE/NGL
Anna Maria Corazza Bildt, EPP
Anne-Marie Mineur, GUE/NGL
Antanas Guoga, EPP
António Marinho e Pinto, ALDE
Barbara Lochbihler, Greens/EFA
Barbara Spinelli, GUE/NGL
Benedek Javor, Greens/EFA
Boris Zala, S&D
Brando Benifei, S&D
Carolina Punset, ALDE
Costas Mavrides, S&D
David Martin, S&D
Dennis de Jong, GUE/NGL
Dimitrios Papadimoulis, GUE/NGL
Eva Joly, Greens/EFA
Georgi Pirinski, S&D
Helmut Scholz, GUE/NGL
Isabella de Monte, S&D
Jean Lambert, Greens/EFA
Jordi Solé, Greens/EFA
José Bové, Greens/EFA
Josef Weidenholzer, S&D
Jose Inacio Faria, EPP
Josep-Maria Terricabras, Greens/EFA
Julie Ward, S&D
Knut Fleckenstein, S&D
Kostas Chrysogonos, GUE/NGL
Luke Ming Flanagan, GUE/NGL
Margrete Auken, Greens/EFA
Maria Grapini, S&D
Maria Heubuch, Greens/EFA
Mark Demesmaeker, ECR
Maximilien Dardel, GUE/NGL
Merja Kyllönen, GUE/NGL
Monica Macovei, ECR
Petra Kammerevert, S&D
Petras Austrevicius, ALDE
Rebecca Harms, Greens/EFA
Richard Sulík, ECR
Sabine Verheyen, EPP
Tanja Fajon, S&D
Theresa Griffin, S&D
Tilly Metz, Greens/EFA
Vallina de la Noval, GUE/NGL

Other/international organizations
Simone Susskind (Deputy, Brussels Parliament)
The International Press Institute (IPI)
Article 19
Committee to Protect Journalists (CPJ)
Euro Med Rights
European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF)
European Federation of Journalists (EFJ)
Journalists’ Union of Turkey (TGS)
Media and Law Studies Association (MLSA)
PEN Germany
PEN International
PEN Norway
Wales PEN Cymru

2019 Tyrkia: Nedim Türfent

‘No matter what the price or consequence might be, we will never compromise from the magical creations of writing and of the written word. We would like to repeat once again our gratitude to PEN members, who have stood by us on this path.’ Nedim Türfent

A news editor and reporter at the pro-Kurdish Dicle News Agency (DİHA), Nedim Türfent was arrested on 12 May 2016 after covering clashes between the Turkish army and the armed Kurdistan Workers’ Party (PKK) in the predominantly Kurdish southeast of Turkey. Nedim Türfent spent nearly two years in solidarity confinement, during which time he was transferred to several prisons. In a letter addressed to Turkish columnists and dated 8 May 2017, he reported harrowing detention conditions in his four-meter-long prison cell, where he was denied access to TV, radio, books or newspapers and forced to read ‘the back of detergent boxes’ to pass time. He was formally charged with ‘membership of a terrorist organisation’ and ‘spreading terrorist propaganda’ 10 months after his arrest. Despite clear evidence of flagrant fair trial violations, Nedim Türfent was sentenced to eight years and nine months in prison for ‘membership of a terrorist organisation’ and ‘spreading terrorist propaganda’ on 15 December 2017. While waiting for a ruling on his case, Nedim Türfent spends his time studying Turkish, English and German and writing poetry.

In an open letter to the Turkish Minister of Justice Abdulhamit Gül, Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee urges the Turkish authorities to release Nedim Türfent immediately and unconditionally.

*****************************************************

Minister of Justice Abdulhamit Gül
Ministry of Justice
Adalet Bakanlığı
06659 Ankara
Turkey

Oslo, 5th of January, 2019

Dear Sir,

I am writing to you on behalf of Norwegian PENs Committee for Writers in Prison.

On the 15th of December 2018 it was one year since news editor and reporter, Nedim Türfent, was sentenced to eight years and nine months in prison on trumped-up terrorism charges following an unfair trial, during which scores of witnesses said they had been tortured into testifying against him. Prior to his arrest in 2016, Nedim Türfent was covering Turkish military operations in southeast Turkey. He spent almost two years in solidarity confinement in harrowing detention conditions. His sentence was upheld on the 19th of June 2018 and his lawyers have lodged an appeal before the Constitutional Court. Determined to keep writing, Nedim Türfent started composing poetry while detained.

Norwegian PEN believes that Nedim Türfent is being imprisoned solely for the peaceful exercise of his right to freedom of expression and calls for his immediate and unconditional release.

We are also calling on the Turkish authorities to end the prosecution and detention of journalists simply on the basis of the content of their writing or alleged affiliations, and to immediately release all those held in prison for exercising their rights to freedom of opinion and expression.

Yours sincerely,

Øivind Hånes
author

Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
The Turkish Embassy in Oslo

24 January: The persecuted - and the situation in Turkey

When:  Thursday 24. January at 19:00 hrs.
Where: Litteraturhuset Oslo

Se
opptaket fra arrangementet

Participants:
Abdullah Bozkurt, President of the Stockholm Centre for Freedom (SCF), former  Ankara bureau chief for Today’s Zaman
Seher Aydar, board member of Solidaritet med Kurdistan and deputy representative for Rødt at the Parliament.
Joakim Parslow, associate professor of Middle East Studies in the Department of Culture Studies and Oriental Languages at the University of Oslo

Moderator: Eugene Schoulgin, author and member of Norwegian PEN’s Turkey Group.

Abdullah Bozkurt is a journalist and author of the book “Turkey Interrupted: Derailing Democracy”. He worked in Today’s Zaman and Muhabir News Agency that was shut down by Turkish government in July 2016. Bozkurt now lives as a political refugee in Stockholm, where he is also the President of the Stockholm Centre for Freedom (SCF), a monitoring group that tracks rights violations in Turkey.

Seher Aydar is board member of Solidaritet med Kurdistan and deputy representative for Rødt at the Parliament.

Joakim Parslow is associate professor of Middle East Studies in the Department of Culture Studies and Oriental Languages at the University of Oslo. His research focuses on legal and governmental thought in the Republic of Turkey.

The seminar will be in English. The seminar is free of charge and open for all.

The program on Facebook

Rapport: Pressefrihet og rettssikkerhet i dagens Tyrkia

 ”Det er en hårfin linje mellom journalistikk og terrorisme”

Turkey’s Media Under Siege (Berlin, November 28) @IPI

Seminar i Berlin 28. november 2018, Haus der Europäischen Union International Press Institute (IPI) inviterte den 28. november i samarbeid med den tyske avisa Die Welt til et nettverksarrangement i Berlin. Seminaret bød på paneldiskusjoner med ledende advokater, journalister og menneskerettighetsaktivister fra Tyrkia og Europa.

Konferansen hadde tittelen UNDER BELEIRING og formålet var å diskutere de skadene og problemene som er oppstått i kjølvannet av unntakstilstanden og påfølgende lovendringer. IPI er en internasjonal organisasjon som arbeider for pressefrihet og uavhengig journalistikk og består av redaktører, journalister og medieaktører fra hele verden. Ved å støtte hverandre og fremme felles verdier, kan man være pådriver for fri flyt av informasjon og nyheter.

Markus Spillmann – nestleder i IPI og mangeårig redaktør av den sveitsiske avisa Neue Zürcher Zeitung – innledet med å presentere et generelt bilde av situasjonen for nyhetsjournalistikk, ytringsfrihet og rettssikkerhet i dagens Tyrkia. Forholdene er som kjent begredelige og blir bare verre. Siden kuppforsøket i juli 2016 har intet mindre enn 53 aviser har blitt lagt ned og 162 journalister sitter fengslet. Uavhengige medier motarbeides med alle midler, og kritiske  journalister som ikke er fengslet har som regel utreiseforbud fra landet. Polariseringen i samfunnet er kolossal. Regimets maksime lyder: De som ikke er med er mot.

Første del av seminaret ble ledet av Caroline Stockford, juridisk koordinator hos IPI i Wien. Under en samtale med en av president Erdoğans nærmeste rådgivere tidligere i år fikk hun følgende beskjed: ”Det er en hårfin linje mellom journalistikk og terrorisme.” Når dette er regjeringens uttalte syn på uavhengig nyhetsformidling, skjønner vi både hvor viktig og hvor farlig journalistikken kan være. Fri flyt av informasjon er livsnødvendig for et demokrati og livsfarlig for makthavere som ønsker å knuse en opposisjon. 90 % av tyrkiske medier kontrolleres i dag av apparatet rundt president Erdoğan. Propagandaen er massiv, og det lille som er igjen av motstand gis stadig verre eksistensvilkår. Distribusjon av nyhetsmedier er også svært vanskelig. Hvordan kan man formidle nyheter og informasjon under slike forhold?

Mustafa Kuleli – generalsekretær i den tyrkiske journalistforeningen – sa at det i praksis har blitt så godt som umulig å drive en fri presse i Tyrkia. Dersom man kritiserer myndighetene blir man raskt svartelistet. Å være journalist har i seg selv blitt farlig og er dessuten en profesjon som ikke lønner seg. Gjennomsnittslønnen for uavhengige journalister ligger i dag på 300 – tre hundre – Euro i måneden. Er det verdt risikoen overfor seg selv og familien? Det har oppstått en ond sirkel som resulterer i stadig dårligere kvalitet på publikasjonene. På tross av dette opplever journalistforeningen en økende medlemsvekst, en trend som har pågått over flere år. Dette gir grunn til en forsiktig optimisme. Spørsmålet man må stille seg er hvordan man kan løse problemene med en stadig dårligere økonomi. Kuleli mener svaret ligger i flere ting, blant annet opplæringsprogrammer for digital publisering, mobilisering av økonomisk støtte fra andre europeiske land, samt ved å bygge en kjerne av lesere utenfor Tyrkias grenser. Man må formidle overfor utlandet at dersom man vil vite hva som foregår i Tyrkia, må man abonnere på digitale publikasjoner laget av uavhengige tyrkiske journalister. Svært mange tyrkere bor i utlandet. Det samlede antallet overstiger seks millioner og halvparten av disse – omlag tre millioner – bor i Tyskland. Dersom man klarer å skape et solidaritetsnettverk for uavhengig tyrkisk journalistikk ligger det et betydelig potensial i denne gruppen. Kuleli avsluttet med å si at han på tross av alle tilbakeslag likevel er optimist.

Bülent Mumay er tidligere digital redaktør i avisa Cumhyriet og fokuserte på alle vanskelighetene som har oppstått i forbindelse med produksjon og distribusjon av aviser.

Dette handler ikke bare om faren for å bli fengslet eller om pengeproblemer.  Skattemyndighetene lager utallige vanskeligheter for utgiverne, og dette er ikke noe som skjer kun med de opposisjonelle avisene – dette rammer alle aviser og publikasjoner, også de regjeringstro avisene får trøbbel. Disse regjeringstro avisene kritiserer ikke presidenten direkte for dette, men påpeker at mye burde ha vært annerledes. Problemene er endeløse, ikke minst på grunn av den aggressive polariseringen som regjeringen gir konstant næring til. Det finnes snart ikke nøytrale eller uavhengige medier i Tyrkia. Nasjonen har blitt delt i to; det er som om ekvator har lagt seg som en mur på midten av hele landet. På nittitallet fantes det nasjonalistiske aviser, men også politiske nøytrale aviser. Folkeavstemningen tidligere i år handlet om autokrati eller fortsatt demokrati. Mange mennesker skjønte ikke konsekvensene av hva de faktisk skulle stemme over. Resultatet er at Erdoğan nå har kontrollen over både den lovgivende, utøvende og dømmende makten. En klassisk oppskrift på innføring av diktatur. Mangelen på fri journalistikk gjør at folk flest ikke aner hva som skjer med de kritiske stemmene i landet.

Mumay kommenterte Kulelis idé om å skaffe finansiering fra utlandet med å si at selv om det finnes penger til drift i utlandet så er ikke det nok. Man kan ikke basere seg kun på dette. Selv om man skulle hente inn penger fra bidragsytere i Europa, vil det fortsatt være svært vanskelig å jobbe uavhengig. Små aviser trenger absolutt støtte, men man trenger først og fremst å mobilisere landets egne innbyggere. Den jevne tyrker skjønner ikke at den økonomiske krisen skyldes Erdoğans vanstyre, og svært mange regjeringstro journalister er ikke i stand til å skrive noe som ligner på fornuftige betraktninger om økonomi. Dersom Cumhyriet la ned sin papirutgave og kun lagde nettavis, ville denne bare bli stengt og journalistene ville få  utreiseforbud. Men dersom for eksempel BBC og Deutsche Welle produserte en tyrkisk versjon av sine nyheter, ville dette være mye vanskeligere å stenge. Fox News har vært etablert i Tyrkia i flere år, og de kan kritisere Erdoğan på en helt annen måte enn tyrkiske medier.

Nurcan Baysal er en kurdisk journalist og menneskerettighetsaktivist. I januar 2018 ble hun arrestert av tyrkisk politi i sitt hjem i Diyarbakır. Årsaken var hennes Twitter-meldinger som kritiserte Tyrkias militære operasjoner i Syria. Tungt bevæpnede sikkerhetsstyrker stormet uten forvarsel huset hennes og arresterte henne. I februar ble hun funnet skyldig i å spre falsk informasjon om tyrkiske sikkerhetsstyrker. Hun ble dømt til ti måneder i fengsel, men ble løslatt på betingelse av at hun ikke begår nye lovbrudd de neste fem årene. Baysal forklarte at det er ille nok å være tyrkisk journalist, men enda verre å være kurdisk sådan. Erdoğans regjering brøt forhandlingene med PKK i 2016, og dialogen er erstattet med full konfrontasjon. Baysal fortalte om hvordan hun har sett kurdiske journalister ligge døde på gata Diyarbakır. Eskaleringen av konflikten startet ikke med kuppforsøket, men med bruddet i forhandlingene mellom PKK og myndighetene. Man kan bli satt rett inn for å skrive gale ting på sosiale medier. Falske nyheter florerer og er vanskelige å avkrefte. Det er forbudt å ta med seg kamera i konfliktsoner. Omverdenen aner stort sett ikke hva som foregår i de kurdiske områdene sørøst i Tyrkia da det er meget vanskelig å komme seg inn der.

Çiğdem Toker er en respektert og erfaren journalist i avisa Sözcü som er Tyrkias fjerde største. Hennes fagfelt er økonomi. Under dette innlegget sviktet teknikken som ga oss utmerket simultanoversettelse gjennom hele konferansen, men den avsluttende delen av innlegget hennes handlet om at entusiasmen for journalistikken ikke lenger er tilstede i det tyrkiske samfunnet. Journalistikk blir sidestilt med opposisjon. Men for at journalistikk skal ha verdi må den selvsagt kunne være kritisk. Poenget er at folk har en soleklar rett til å få vite hva som foregår. Uten fri journalistikk, intet demokrati. Kriminalisering av journalister er i seg selv kriminelt, og Erdoğans mediemaskineri benytter enhver anledning til å kriminalisere opposisjonen. Journalistikkens kjerne er å undersøke og rapportere. Stille de spørsmålene som trengs for å få fakta på bordet, uansett hvor ubehagelig dette måtte være for et lands myndigheter.

Fatih Polat er sjefredaktør i Evrensel, en av de ytterst få opposisjonelle avisene som er igjen i landet. Han snakket om fengslingen av en kurdisk journalist som var på jobb i det kurdiske området. Sammen med flere andre observatører overvar han den påfølgende rettssaken. Forsvaret hadde meldt inn 24 vitner. 17 av disse fortalte at de hadde fått trusler om likvidering dersom de ikke trakk sine vitnemål. Dette er en skrekkelig, men helt vanlig praksis: Myndighetene truer vitner på livet. Anklagene er stort sett latterlige og fulle av fantasiske og surrealistiske påstander. En fengslet journalist fikk forlenget sin straff fordi han ville lære seg tysk på cella og fikk tak i ei lærebok i tysk. Dette var i seg selv ikke grunnlag for straff, men myndighetene reagerte på at det i denne læreboka forekom et kart der Tyrkia var inntegnet i for liten skala i forhold til resten av Europa: Det var fornærmende. Det er med andre ord ingen grenser for hva tyrkiske myndigheter kan oppfatte som krenkende. En uavhengig presse trenger et sivilsamfunn som støtter demokratiske prosesser som ikke er bundet til regjeringsapparatet. Så hvor går man herfra? Kanskje ved å si som Goethe: Dersom du fortsetter å gjøre det du tror på, vil løsninger komme.

PAUSE

Andre del av seminaret startet med en sekvens der Caroline Stockford, Erk Acarer og Fatih Polat snakket om en pågående aksjon for hvordan man kan støtte den opposisjonelle pressen i dagens tyrkiske virkelighet gjennom å abonnere på disse avisene.

Caroline Stockford kom nå med sitatet som er gjengitt over, nemlig at det er en hårfin linje mellom terrorisme og journalistikk. At dette kommer fra en av presidentens aller nærmeste rådgivere inngir selvsagt all grunn til å tro at de mener alvor. Stockford sa videre at IPI følger Tyrkia meget tett og gjør hva de kan for å hjelpe dem som er rammet. De reiser blant annet rundt i landet og følger rettssaker, noe som blir stadig mer komplisert og tidkrevende fordi myndighetene har begynt å fjerne rettssakene fra storbyenes rettssaler og heller legge dem til steder i provinsene, langt unna Istanbul og Ankara. Dette er fordi de håper at det da skal bli færre internasjonale observatører. Hun sa også at de opposisjonelle avisene så godt som aldri får annonser fra firmaer, fordi disse firmaene da frykter å miste kontrakter med regjeringsvennlige oppdragsgivere. Avisene minner derfor mer og mer om skoleaviser og  pamfletter. I tillegg til Cumhyriet er det Evrensel og BirGün som fortsatt eksisterer av frie aviser av betydning, og når man hører at opplagstallene er 14 000 for Evrensel og 5000 for BirGün innser man at dette ikke er all verden i et land med over 80 millioner innbyggere. Cumhyriet har for øvrig et opplag på rundt 60 000, noe som heller ikke kan kalles tapetsering av det offentlige rom.

Erk Acarer er journalist i BirGün. Han påpekte hvor vanskelig det er å tie med ting som man føler må sies, og likevel ikke kan si fordi det vil skaffe deg alvorlig trøbbel. Så hvorfor regner myndighetene dette som så farlig og må stoppes for enhver pris? Dersom du er oppegående journalist og informerer offentligheten om ting som regneringen ikke liker, vil du bli kalt enten en som støtter terrorisme eller stemplet som vaskekte terrorist. Dersom du skriver forsøksvis nyansert om PKK, er du terrorist og kan miste jobben og bli fengslet. Myndighetene kriminaliserer med dette journalisters ærlige arbeid. Under byggingen av den nye gigantiske flyplassen i Istanbul (for øvrig tegnet av et norsk arkitektfirma) som skulle ha åpnet i oktober florerte arbeidsulykkene på grunn av manglende sikkerhet og et vanvittig tidspress. Mange arbeidere døde og ble alvorlig skadet under arbeidene, og det brøt ut demonstrasjoner blant arbeiderne. Myndighetene svarte kontant med å arrestere over 400 arbeidere og fagforeningsledere. Over 30 av disse sitter etter det man veit fortsatt fengslet.

Fatih Polat er redaktør for Evrensel. Han oppsummerte nåværende status med å si at de siste par årene har 10 000 journalister mistet jobbene sine og 12 000 er arbeidsløse. Hver tredje journalist i landet er uten arbeid. Det er pandemonium av sensur, pengeproblemer, rettssaker og menneskelige tragedier. I tillegg til alt dette kommer den generelle økonomiske krisen i Tyrkia, hvor landets valuta har halvert seg på tre år. Det er lett å tenke at dette bare kan gå én vei. Ikke bare pengestøtte er avgjørende men også den mentale støtten og solidariteten fra utlandet oppleves som svært viktig.

Sammen gjorde disse tre oppmerksom på kampanjen som nå er lansert om at mennesker bosatt utenfor Tyrkias grenser kan tegne støtteabonnement på avisene Evrensel og BirGün. Lenke til denne finnes her: https://www.isubscribe.media/

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at Evrensel og BirGün med dette avløser Cumhyriet som fokus for denne kampanjen.

——-

Tredje og siste del av seminaret ble ledet av Daniel-Dylan Böhmer og var viet Europas rolle i ivaretakelsen av grunnleggende rettigheter i Tyrkia. Böhmer er utenriksredaktør i Die Welt med Asia og Midtøsten som spesialfelt.

Nevşin Mengü er en frilansjournalist som tidligere jobbet som nyhetsanker i CNN Türk. Hun drøftet spørsmålet om hva omverdenen kan gjøre for å avhjelpe den svært vanskelige situasjonen. Hun påpekte at argumentene mot Tyrkia i dag er de samme som de i en årrekke har vært mot Iran. Skal man sanksjonere? Inkludere? Isolere? Alt dette har både fordeler og ulemper. Antakelig er det en kombinasjon av det hele som kan føre fram. Under valgkampen før folkeavstemningen appellerte Erdoğan til nasjonalfølelsen. Han demoniserte Europa og mante til kamp mot EU. Men når representanter fra EU kommer til Tyrkia er tonen en helt annen og halen logrer. Det er en politikk med to ansikter. Mengü mente at Tyrkia allerede har blitt et nytt Türkmenistan, om enn ikke så irreversibelt. Hovedproblemet er den voldsomme polariseringen. Hvis du ikke er Erdoğanist i dagens Tyrkia er du enten i fengsel eller arbeidsløs. Det finnes ikke lenger et politisk sentrum. Den som ikke er med er mot.

Sarah Clarke er rådgiver i PEN International og snakket om alle rettssakene hun i Tyrkia har bivånet som internasjonal observatør. Hun mente at dersom alle disse prosessene har noe til felles, må det være at anklagene stort sett er fri fantasi og rent oppspinn. Saken mot forfatteren Ahmet Altan, som endte med livstidsdom, hadde en tiltale på intet mindre enn 247 sider. Hun påpekte at det er noe Kafkask over disse prosessene. Man veit ikke hva man er tiltalt for, og når man endelig får opplest tiltalen er den hinsides enhver virkelighet; man veit ikke om man skal le eller gråte. 68 år gamle Altan satt isolert i åtte måneder før rettssaken kom opp og er nå innelåst 23 timer i døgnet på sin celle resten av livet. Hva dette gjør med et menneske kan man bare gjette seg til.

Rıza Türmen er en svært erfaren aktør i tyrkisk offentlighet. Han har bakgrunn som dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (ECHR) i Strasbourg, har også vært Tyrkias  ambassadør til flere land og sitter i dag i det tyrkiske parlamentet som representant for det sosialdemokratiske partiet CHP – Det Republikanske Folkepartiet. Han fokuserte på unntakstilstanden som har ført til at 150 000 høyt kvalifiserte mennesker har mistet jobben og  passene deres er inndratt. Du våkner en morgen og finner navnet ditt på ei liste. I samme sekund veit du at livet ditt er ødelagt. EU ba Tyrkia om å nedsette en kommisjon for å behandle alle disse sakene individuelt, men talte for døve ører. Spørsmålet det hele koker ned til er følgende: Hvor langt er EU villig til å gå for å forsvare demokratiske verdier i Tyrkia? Dette er ekstremt komplisert diplomati fordi det eksisterer så mange divergerende interesser i de ulike medlemslandene, og ikke minst fordi Erdoğan holder Europa i et jerngrep med trusselen om å la alle flyktningene fra Asia og Afrika få fritt leide gjennom Tyrkia og dermed inn i EU, noe som vil helle rakettbensin på høyrepopulistenes bål, felle regjeringer ved neste valg og true hele det europeiske samarbeidet.

Tora Pekin er en av Tyrkias mest prominente advokater og forsvarte medarbeiderne i avisa Cumhyriet under rettssakene mot dem. Han takket for all solidariteten som strømmet inn fra utlandet under rettssaken – dette var utrolig viktig for å holde moralen oppe. Det er en massiv utfordring å stå imot de tyrkiske regjeringsvennlige mediene, og han mente at det er svært viktig for det som er igjen av fri tyrkisk presse å være synlige i europeiske parlamenter. Lage allianser, søke forbindelser som på en eller annen måte kan forhindre at den opposisjonelle pressen forsvinner fullstendig. Dette er kanskje enda mer betydningsfullt enn støtte fra regjeringer som sådan. Han trakk fram at to unge journalister måtte forlate Cumhyriet fordi de skrev om noe så ukontroversielt som  Panama-papirene. Årsaken var at det fantes forbindelser til Tyrkia som ikke tålte dagens lys i den tyrkiske offentlighet. På spørsmål fra salen om han selv fryktet å bli arrestert svarte Pekin at han ikke opplevde det som en trussel slik situasjonen er i dag. Mange advokater har blitt arrestert, men dette er folk som har forsvart personer som har begått terrorhandlinger eller blitt definert som Gülenister.

Tony Fisher er en høyt respektert engelsk jurist som leder menneskerettighetskomiteen i

Law Society of England and Wales. Han snakket om demoniseringen av opposisjonen og de destruktive følgene av dette. Myndighetene slynger ut anklager om terrorisme og fabrikkerer rettssaker uten grunnlag. 1500 advokater er arrestert siden kuppet, men mange av disse har havnet her fordi de – som Tora Pekin påpekte – har blitt definerte som Gülenister. Han påpekte at det faktisk hjelper at det internasjonale samfunnets flomlys skinner på Erdoğan og hans medsammensvorne. Situasjonen i Tyrkia har brakt jurister og dommere over hele Europa sammen. De kritiserer Tyrkia for et nærmest totalt fravær av respekt for lov og rett, og dette legger press på tyrkiske domstoler. Dette trykket må ikke opphøre.

Siste taler var Deniz Yücel, som fra 2007 til 2015 var redaktør i den Berlin-baserte avisa Die Tageszeitung (taz) før han i 2015 ble ansatt som Tyrkia-korrespondent for Die Welt. Yücel ble arrestert og satt i varetekt av tyrkiske myndigheter den 14. februar 2017, mistenkt for spionasje, oppvigleri og for å støtte en terrororganisasjon. Denne fengslingen fikk enorm oppmerksomhet i Tyskland. Både Angela Merkel og president Joachim Gauck gikk knallhardt ut og mente at dette betød slutten på Tyrkia som rettsstat. Yücel ble etter intenst internasjonalt press satt fri 16. februar 2018. Han ble aldri presentert for noen formell siktelse.

Yücel mente at dersom vi hadde vært samlet her for halvannet år siden, ville det ha vært mange flere mennesker i salen. Det kan synes som om folk i Tyskland har gått litt lei av Tyrkia, og det er kanskje ikke så rart – interessen for de fleste saksområder taper seg etter en viss tids eksponering i mediene – men samtidig må man huske at Tyrkia ikke er et fjernt land som Uganda eller Myanmar. Tyrkia er Tyskland nært, det bor tre millioner tyrkere i Tyskland, så interessen for Tyrkia er i utgangspunktet helt annerledes i Tyskland enn i alle andre europeiske land.

Yücel påpekte veldig tydelig at Tyskland reagerte kraftig og umiddelbart på at han ble fengslet. Dette har selvsagt å gjøre med at Yücel er et kjent navn i tysk offentlighet, og at han er korrespondent for en av landets mest profilerte aviser. Han ser tendenser til at mange tyskere har begynt å gi opp Tyrkia og tenker at landet er på vei til å bli et nytt Türkmenistan, at landet har kommet til et punkt der det ikke lenger kan reddes. Et påfallende sykdomstegn hos den tyrkiske regjeringen er at de går ut ifra at også andre regjeringer og nasjoner tenker som dem; de ser utelukkende verden med polariserte briller. Men slik er det heldigvis ikke. Man må huske at nesten halve befolkningen i Tyrkia er imot regjeringen. Vil vi la disse menneskene i stikken? Solidaritet begynner med empati og fortsetter med handling. Man trenger ikke bo i Tyrkia for å støtte det som er igjen av fri presse der, man kan også yte verdifull hjelp fra utlandet.

——-

Etter konferansen inviterte Caroline og IPI på lunsj i den tradisjonsrike restauranten Zollpackhof som ligger i en grønn oase nær regjeringskvartalet. Deniz Yücel bestilte Schweinshaxe (et stykke ovnsbakt svineknoke av monstrøs størrelse) og øl. Det var vanskelig ikke å bli slått av symbolikken i dette menyvalget.

Referent: Øivind Hånes

İlkyaz - a new platform for young writers in Turkey

We congratulate and welcome the new platform for young writers in Turkey: İlkyaz.

İlkyaz is built to showcase and nurture the imagination of writers under 35.  The founder and coordinator of İlkyaz is Ege Dündar, a long time friend and collaborator of Norwegian PEN. Together with manager Irmak Ertaş and their friends on the advisory board, Halil Gediz and Özge Sargın, they launch this extraordinary literature  haven on 3 December 2018.

Literature knows no frontiers. Norwegian PEN believes that İlkyaz  will represent a significant and valuable source of Turkish young voices the world needs to listen to.

Norwegian PEN is the proud supporter of İlkyaz.  To contribute to make the writers’ works read, we publish three of the platform’s first texts in Norwegian, translated by translator Gunvald Axner Ims:

Så enkelt av Eren Özgür

Klagesang til fiken av Anıl Can Uğuz

Hodepine av Halil Gediz

You can find these works in Turkish and English here:

Anıl Can Uğuz – İncire Ağıt / Lament To Fig / Klagesang til fiken

Halil Gediz – Ağrı/Pain/Hodepine

Eren Özgür – Basit / Simple /SÅ Enkelt

We congratulate the founder and coordinator Ege Dündar by reproducing his own words on the web sit

In these times where divisions thrive, and interaction between people gets increasingly narrow due to political, economic or ideological boundaries, literature is a shelter for us all. It’s an avenue where we can meet beyond our differences in opinion, and witness our communal home, that is the Earth through various windows. It’s a precious common ground we can find morale in and appreciate insight into perspectives across the isle in an era besieged by a lack of communication.
(…)
We hope İlkyaz will encourage a wave of young writers, who are growing ever more doubtful of their talents and potential due to a lack of publishing opportunities. We wish to support young voices, even when other publishers say their content is “too raw.”
(…)
Our wish for İlkyaz is to act as a bridge. Not just between our readers and writers, but also between the first and later stages of a writers’ career – newly emerging and more established names; between young Turkish writers and writers and audiences from around the world.
(…)
Ilkyaz means spring in Turkish but is also a combination of the word “ilk” for first and “yaz” for write. I hope that much like the awakening of spring, we can pave the way for new writers and ideas to grow on our platform. We eagerly await your ideas. Welcome to İlkyaz!

Ege Dündar

Open letter: 9 international organisations urge EU officials to raise Turkey's freedom of expression crisis

Open letter: 9 international organisations urge EU officials to raise Turkey’s freedom of expression crisis during EU-Turkey high political dialogue

 

 

21 November 2018

To the attention of:

EU High Representative for Foreign Affairs and Security Policy and Vice-President of the European Commission, Ms Federica Mogherini,

EU Commissioner for European Neighbourhood Policy and Enlargement Negotiations, Mr Johannes Hahn,

We, the undersigned organisations, urge the addressed European Union (EU) officials to discuss Turkey’s freedom of expression crisis and fractured rule of law during their high level political dialogue with the Turkish government on 22 November 2018.

More than 160 journalists are imprisoned in Turkey today, with hundreds more on trial for exercising their right to freedom of expression. In 2018, the World Press Freedom Index ranked Turkey as 157 out of 180 countries, on the basis of the level of freedom available to journalists. Since 2016, Turkey’s position in the index has progressively decreased from 151 in 2016 and 155 in 2017. Journalists and media outlets are mostly targeted on charges of affiliation with, membership of, or propaganda for a terrorist organisation, charges mostly linked to the attempted coup of July 2016. Despite the lifting of a two year-long state of emergency on 18 July 2018, and its replacement with similarly restricting legislation, such attacks are still taking place. Just last week, on 16 November 2018, in a targeted operation against civil society,13 people including academics, journalists and lawyers were arrested on suspicions of similar charges, some of whom were subsequently released under judicial control.

Following the attempted coup in July 2016, the Turkish authorities cracked down on independent press and journalists, resulting in widespread closures of media outlets, dismissal of 10,000 media workers and mass prosecutions of journalists. The Turkish judicial system has thus far failed to provide redress in these cases, a further sign of the deterioration of the rule of law in Turkey.

The European Court of Human Rights (ECtHR) response to this situation has been weak until now: focusing on the need to exhaust domestic remedies as a principle of admissibility of cases before the Court, and failing to fully recognise the impact of the repression of which Turkish journalists and civil society are the victims. Where ECtHR rulings on journalists have been made they have been blatantly ignored and not implemented by the Turkish authorities. Newly introduced legislation in Turkey, dovetailing in many cases provisions concerning purportedly temporary and exceptional measures introduced under the state of emergency in order to respond to the attempted coup, also casts a shadow over respect for human rights in the country.

We remind you that pursuant to the Treaties, the European Union’s “aim is to promote peace, its values and the well-being of its peoples” and that “in its relations with the wider world, the Union shall uphold and promote its values and interests”, including contributing to the protection of human rights. Given the mandate of your roles within the European Union’s system, we urge you to include the above-mentioned issues at the heart of your conversation with the Turkish government during the high level political dialogue planned in Ankara on 22 November 2018. In particular, we request you to engage with Turkish authorities with a view to agreeing on concrete actions aimed at the protection of journalists and human rights defenders in Turkey, for the respect of the right to freedom of expression in Turkey. Finally, we demand that the EU stresses the need for Turkey to concretely improve its respect for the rule of law and human rights, as a prerequisite for a further deepening of the EU-Turkey relationship.

 

Yours sincerely,

ARTICLE 19
International Press Institute
European Federation of Journalists
Index on Censorship
Reporters Without Borders
PEN International
English PEN
Norwegian PEN
Articolo 21

 

cc.

Mr Pier Antonio Panzeri, Chair of the European Parliament’s Human Rights Committee
European Parliament
Rue Wiertz
Altiero Spinelli 15G205
1047 Brussels

Mr David McAllister, Chair of the European Parliament’s Foreign Affairs Committee
European Parliament
Rue Wiertz
Altiero Spinelli 15G205
1047 Brussels

Mr Christian Berger, Head of EU Delegation in Turkey
Büyükesat Mahallesi
Uğur Mumcu Cd. No:88
06700 Çankaya/Ankara
Turkey

16. april: Pressefrihet i Tyrkia – møte med journalisten Gürkan Özturan

Norsk PEN inviterer til møter med den tyrkiske journalisten Gürkan Özturan. Özturan er redaktør og daglig leder i den uavhengige internasjonale nettavisen Dokuz8NEWS.

PRESS FREEDOM IN TURKEY?

Tid: Mandag 16. april kl. 18.00
Sted: Nedjma, Litteraturhuset, Oslo

Gürkan Özturan will give a brief introduction to the history of press in Turkey starting with the printing press, early days of censorship, social development and publications in Turkey in the republican years. Moving on to the background on the development of contemporary media since 1970s and how the situation has been deteriorating in the last two decades continuously hitting rock bottom very recently.

The program will end with a discussion on possible ways out of the current flood, the alternative media and citizen initiatives for right to accurate, reliable and verified information.

Gürkan Özturan is the executive manager of rights-focused independent citizen journalism platform dokuz8news which publishes news emerging from social platforms & human rights networks across Turkey, and recently started a project on Developing Data Journalism Capacity, in the shadow if the increasing repression of critical voices in Turkey. He has studied in Istanbul, Uppsala, Nice and Berlin. His academic and activist expertise is right wing populism and digital rights & liberties, and he is published and interviewed by many of the major news outlets. Özturan is a board member for Turkey Europe Foundation, and also contributes to the work of several other NGOs.

Programmet er gratis og åpent for alle. Ingen påmelding.
Arrangementet på Facebook.