Nye æresmedlemmer i Norsk PEN: İlhan Sami Çomak og Ilham Tohti

Norsk PEN har utnevnt to nye æresmedlemmer. Æresmedlemmer utnevnes etter innstilling fra Komiteen for Fengslede Forfattere. Når komiteen foreslår forfulgte forfattere og journalister til æresmedlemskap, betyr det at vi bør følge særlig nøye med på sakene deres.

11. juni 2020 utnevnte styret i Norsk PEN Ilham Tohti og İlhan Sami Çomak til nye æresmedlemmer, etter forslag fra Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere.

Ilhan Sami Çomak.
İlhan Sami Çomak

Da den 21 år gamle tyrkiske geografistudenten Ilhan Çomak i 1994 ble arrestert i forbindelse med en fredelig demonstrasjon mot den tyrkiske regjeringens behandling av kurdere, ante han lite om hva som ventet. I dag, 26 år seinere, sitter han fortsatt fengslet på en livstidsdom. PEN International og andre organisasjoner, grupper og enkeltpersoner over hele Europa har gjennom årene appellert innstendig til tyrkiske myndigheter om at han må settes fri, men de taler for døve ører. Ilhan Çomak er fortsatt innesperret.        

Tidlig i fangenskapet begynte Çomak å skrive poesi. Flere av diktene har blitt oversatt til engelsk av den walisiske poeten Caroline Stockford, som også er Norsk PENs Tyrkia-rådgiver. Til sammen har han utgitt åtte bøker. De viser et språklig talent på sjeldent nivå.

I mars skrev Çomak brev til alle som hadde støttet kampanjen for hans løslatelse, der han reflekterte over hva det for ham som 47-åring vil si å ha sittet innesperret mer enn halve livet. Det er slående hvor lite hat og bitterhet denne teksten utsondrer. Snarere er det en utstråling av energi som formidler en uangripelig og ukuelig fascinasjon over livets små og store undere, samt en lengsel etter igjen å få komme ut og ta del i dagliglivet. Som han sier: ”Jeg lengter etter å se vinmarker i blomstring, jeg lengter etter å komme ut i gater der barn klatrer over hagemurer for å skulke skolen, jeg lengter etter elver som renner ut av kartene.”

En slik styrke, motstandskraft og forestillingsevne skaper stor poesi.

Øivind Hånes, leder av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

Ilham Tohti.
Ilham Tohti

Den uigurske økonomen og skribenten Ilham Tohti (f. 1969) har i mange år vært en skarp kritiker av forskjellsbehandlingen den muslimske minoriteten han tilhører er utsatt for i Kina. Han har tatt til orde for samarbeid mellom sentrale myndigheter og regionale minoriteter.

I 2006 grunnla han nettstedet uighurbiz.net for å fremme forsoning mellom uigurer og Kinas majoritetsbefolkning. I januar 2014 ble Tohti arrestert, og senere dømt tid fengsel på livstid, for angivelig «separatisme».

I april samme år ble han, til skarpe protester fra kinesiske myndigheter, tildelt PEN/Barbara Goldsmith Freedom to Write Award for sitt langvarige engasjement.

Alexander Leborg, medlem av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

29. mai: Hva skjer i Tyrkia? Med Ingeborg Senneset og Burhan Sönmez

Vi tar en virtuell tur til Istanbul og får en oppdatering på hva som skjer i Tyrkia nå.
Ingeborg Senneset og Burhan Sönmez.

Hvordan står det til i Tyrkia? Hva skjer med friheten til å ytre seg? Hvordan har landet blitt påvirket av den pågående koronakrisen, og hva får dette å si for Erdoğans regime? Vil de politiske fangene noen gang bli sluppet fri? Og hvordan har egentlig Ahmet Altan, Osman Kavala og de andre det i fengslene?

Vi spør den tyrkiske forfatteren og PEN-profilen Burhan Sönmez. Ingeborg Senneset, journalist, forfatter og styremedlem i Norsk PEN, snakker med Sönmez om Tyrkia, korona og ytringsfrihet.

Ta med formiddagskaffen til Istanbuls gater i denne videosamtalen fredag 29. mai, 10.00. Samtalen varer i 25 minutter.

Burhan Sönmez vokste opp i en landsby uten innlagt strøm, men flyttet til Istanbul i ung alder for å bli advokat. Sönmez har på grunn av sine tekster fått kjenne på den tyrkiske brutaliteten fra innsiden av fengslene. Den kritikerroste boken “Istanbul, Istanbul” kom ut på ASCHEHOUG FORLAG i fjor.

Ingeborg Senneset er journalist, forfatter, samfunnsdebattant og styremedlem i Norsk PEN. Hun er kåret til Årets gullpenn, og deltar jevnlig i den offentlige samtalen innenfor en rekke temaer. Senneset følger Tyrkia tett, og har deltatt på flere rettsobservasjoner i Tyrkia på vegne av Norsk PEN.

Velkommen til samtale om Tyrkia! Samtalen publiseres på Norsk PENs Facebookside
og YouTube
.

Følg oss i alle kanaler for oppdateringer!

Julehygge? Ikke for Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford

Den 24. og 25. desember går fjerde rettshøring i Gezi park-saken mot Osman Kavala og 15 andre tiltalte ved Silivri-fengselet utenfor Istanbul. Norsk PEN vil være til stede.
Caroline Stockford under forrige høring i Gezi park-rettssaken i Istanbul i oktober. Foto: Katarina Goldfain Johnsen

Det blir ingen hvit jul for Norsk PENs Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford. Hun skal bruke høytiden i rettssalen knyttet til Silivri-fengselet utenfor Istanbul, som støtte for den tiltalte filantropen Osman Kavala.

– En mann som har bidratt enormt til det tyrkiske sivilsamfunnet, står tiltalt for absurde anklager i en rettssak uten reelle beviser. Det er viktig å være til stede, for å vise at det internasjonale samfunnet følger med og bryr seg, sier Stockford.

– Føyer seg inn i en tyrkisk tradisjon

Norsk PEN har vært til stede på de tre høringene i saken gjennom sommeren og høsten. Også når den neste høringen legges til høytiden, er det viktig for oss å være til stede.

– Dette føyer seg inn i en tradisjon fra Tyrkia de seneste årene. Høringer i de mest profilerte sakene legges stadig til perioder hvor de vet at internasjonale observatører sjelden kan være til stede. Derfor er det ikke overraskende at neste steg i saken mot Kavala er lagt til 24. og 25. desember, sier generalsekretær Hege Newth i Norsk PEN.

Generalsekretær i Norsk PEN, Hege Newth. Foto: Kine Jensen

Årsaken til at Norsk PEN har engasjert seg for Osman Kavalas sak, er fordi han som en av Tyrkias største filantroper har støttet utallige kunst- og kulturprosjekter i landet.

– Osman Kavala har hatt stor betydning for det tyrkiske kulturlivet gjennom sine bidrag til den frie kunsten, som er avhengig av ikke-statlig finansiering. En lang rekke språk-, litteratur- og samarbeidsprosjekter mellom ulike folkegrupper ville ikke blitt til uten Kavalas bidrag. Derfor er dette en viktig sak for oss å følge, sier Newth.

Forventer løslatelse

Forretningsmannen Kavalas engasjement for kulturen startet da han opprettet et forlag som skulle bidra til positive endringer etter militærkuppet i 1980. Siden 1990-tallet har han gått ut av den daglige driften i Kavala Group og dedikert seg til arbeidet for tyrkisk sivilsamfunn.

Demonstrasjonene for tre år siden startet med motstand mot et planlagt kjøpesenter i en av Istanbuls siste grønne lunger – Gezi park – og bredte seg ut til generelle protester med millioner av deltakere over hele Tyrkia.

16 personer fra tyrkisk akademia, medie-, kultur- og samfunnsliv er tiltalt for å ha planlagt landsomfattende protester i 2016. Ifølge anklagen skal de ha finansiert og forsøkt å iverksette et statskupp. Den mest kjente av de tiltalte er Osman Kavala, forretningsmannen som har dedikert livet sitt til tyrkisk kultur- og samfunnsliv.

Rettssaken mot de 16 tiltalte nå er en av de mest graverende i Tyrkia de siste årene.

– Norsk PEN har stått ved Osman Kavala og de andre tiltalte ved alle høringene så langt. I forrige uke avgjorde Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Tyrkia må løslate Kavala umiddelbart, og vi forventer at det skjer 24. og 25. desember, sier Stockford.

For mer informasjon, kontakt generalsekretær Hege Newth: 930 02 262.

Norsk PEN i ny rapport: – Ingen juridisk uavhengighet i Tyrkia

Manglende rettssikkerhet, vilkårlig forfølgelse av journalister og et politisk styrt rettsapparat er noen av funnene i en ny rapport Norsk PEN har bidratt til.
Ny rapport fra åtte presse- og ytringsfirhetsorganisasjoner peker på en rekke problemer for pressefriheten i Tyrkia. Foto: IPI

Les hele rapporten her.

Norsk PEN deltok i september sammen med syv andre presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner i en delegasjonsreise til Tyrkia. Resultatet av delegasjonens undersøkelser er nå utgitt i rapporten «Turkey’s Journalists in the Dock. Judicial Silencing of the Fourth Estate».

Delegasjonen har undersøkt den kritiske situasjoen for pressefriheten i Tyrkia etter kuppforsøket i 2016. Over 120 journalister sitter i fengsel, og flere hundre står tiltalt for terrorisme.

– Mens vi var i Tyrkia, ble seks journalister i Cumhuriyet-saken løslatt. Dessverre var dette et unntak. De fleste av våre samtaler og diskusjoner viste at det fortsatt ikke finnes reell vilje til å endre eller reformere dagens praksis, sier Caroline Stockford, Norsk PENs Tyrkia-rådgiver som deltok i delegasjonen.

Nedslående funn

Funnene til delegasjonen er nedslående. Selv om unntakstilstanden i landet lettet sommeren 2018, har ikke pressens vilkår blitt bedre.

Tvert imot: En lang rekke journalister sitter fortsatt fengslet eller er ilagt reiseforbud som ofre for en utvidet, politisk motivert kampanje rettet mot mediene.

– Det er ingen juridisk uavhengighet i Tyrkia, og vi ser fortsatt at rettsvesenet presses kraftig fra politisk hold, sier Stockford.

«Svært alarmert»

Rapporten kommer også med kritikk mot at rettsvesenet er systematisk bygd ned de seneste årene, blant annet gjennom å avsette en tredjedel av landets dommere. Flere har selv blitt fengslet, og erstattet av nylig uteksaminerte jurister.

Delegasjonen er også svært kritiske til at Tyrkias grunnlovsdomstol har vært inkonsekvent i saker som angår ytringsfriheten. Denne retten er nedfelt i landets grunnlov, men respekteres ikke.

I tillegg er de «svært alarmert» av at lisensorganet Radio and Television High Council (RTÜK) har fått utvidede myndigheter til også å gjelde internettpublikasjoner. Dette gjør det ennå vanskeligere for uavhengige nyhetsnettsteder å overleve.

Anbefalinger fra delegasjonen

Rapporten inneholder en rekke anbefalinger til tyrkiske myndigheter.

Først og fremst: Umiddelbart stanse deb vilkårlige forfølgelsen av journalister. I rettsvesenet må politisk motiverte domsavsigelser opphøre, og enhver tiltalt må få en rettferdig rettssak.

Delegasjonen ber også Tyrkia umiddelbart om å revidere sin anti-terror- og ærekrenkelseslovning, da denne i dag til stadighet benyttes for å stilne legitim kritikk i pressen.

Lagt fram i Brüssel
Til stede under framleggelsen av rapporten var beslutningstakere fra Europaparlamentet og nåværende og tidligere redaktører fra blant annet Bianet, CNN Turkey og Hürriyet online. Foto: Caroline Stockford

Rapporten ble lagt fram i Brüssel i forrige uke, der Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford fra Norsk PEN deltok.

Delegasjonen bak rapporten fortalte om funnene til medlemmer av Europaparlamentet og dets Tyrkia-rapportør. Målet med besøket var også å presse på for løslatelse og frifinnelse av filantropen Osman Kavala, forfatteren Ahmet Altan og de andre som sitter fengslet i Tyrkia for å ha uttrykt regimekritiske meninger og ellers brukt sin konstitusjonelle rett til ytringsfrihet.

– Norsk PEN fortsetter å jobbe for fengslede skribenter og journalister i Tyrkia, og å støtte ytringsfrihet for alle i landet, var Stockfords budskap i Europaparlamentet.

Om rapporten

Organisasjonene som har samarbeidet om rapporten er Norsk PEN, PEN International, International Press Institute, ARTICLE 19, The Committee to Protect Journalists (CPJ), European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF), European Federation of Journalists (EFJ) og Reporters without Borders (RSF).

I løpet av sin tre-dagersreise i september møtte delegasjonen tyrkiske presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner til en rundebordssamtale, Justisdepartementet, EUs delegasjon til Tyrkia og The Supreme Court of Cassation, Tyrkias øverste ankedomstol.

Delegasjonen bak rapporten utenfor Europaparlamentet i Brüssel. #FreeTurkeyJournalists!

Further questions about Norwegian PEN’s work on the report can be sent to our Turkey advisor, Caroline Stockford, on caroline@norskpen.no.

Les hele rapporten her.

Forfatteren Ahmet Altan pågrepet igjen, en uke etter løslatelsen

– Svært skuffende, sier Norsk PENs leder Kjersti Løken Stavrum.
Arresteres: Foto: Bülent Kilic, AFP

Den gledelige nyheten om Ahmet Altans løslatelse holdt dessverre ikke lenge. Tirsdag kveld ble forfatteren igjen arrestert, en uke etter løslatelsen.

– Vi er bekymret og selvsagt svært skuffet over at Ahmet Altan er pågrepet og fengslet igjen, etter åtte dager i frihet, sier Norsk PENs styreleder Kjersti Løken Stavrum.

Tvilsom rettsak

Mandag 4. november i forrige uke ble den tyrkiske forfatteren løslatt, riktignok ilagt utreiseforbud og fratatt sitt pass. To dager senere, onsdag 6. november, ba påtalemyndigheten om ny varetektsfengsling av Altan, begrunnet i frykt for at forfatteren ville rømme landet.

Saken har i en uke versert i flere tyrkiske rettsinstanser. Også fra politisk hold ble det lagt press på rettsvesenet etter løslatelsen.

– I lys av en tvilsom rettssak og tre års varetektsfengsling, virker det som om myndighetene med Erdogan i spissen har bestemt seg for at Ahmet Altan skal knebles uansett, sier Stavrum.

Symbolsk sak

Forfatteren skrev selv i et åpent brev lørdag at det var med bismak han ble løslatt. Det gjaldt både av hensyn til de mange uskyldige som fortsatt sitter i fengsel i Tyrkia, og med visshet om at han selv ville kunne bli pågrepet igjen når som helst.

Altan fikk altså rett. Kvelden tirsdag 12. november ble han igjen pågrepet i sitt hjem og ført vekk.

– Altans sak er symbolsk for de mange som forfølges på grunn av sin legitime bruk av ytringsfriheten i Tyrkia. Når en såpass kjent figur kan trakasseres slik, hva kan da skje med de mindre berømte? Norsk PEN krever at Ahmet Altan løslates og at alle anklager mot ham og de andre tiltalte i saken trekkes tilbake, sier Stavrum. 

Brev til ambassadøren

Norsk PEN ved generalsekretær Hege Newth skrev tirsdag til Den norske ambassaden i Ankara for å be om støtte til Altan og protest mot en ny fengsling av det frie ord. Les hele brevet nedenfor:

«Kjære ambassadør Erling Skjønsberg,

Norsk PEN observerer med bekymring den tyrkiske påtalemyndighetens ønske om å fengsle forfatter Ahmet Altan igjen, en uke etter at han sammen med Nazlı Ilıcak ble løslatt etter tre år i Silivri-fengselet. Vi ber om at Den norske ambassaden i Ankara forsvarer en av Tyrkias fremste skribenter og journalister, og tar saken opp med tyrkiske myndigheter.

Mandag 4. november ble Ahmet Altan og Nazlı Ilıcak dømt og deretter løslatt fra tre års varetektsfengsling. Onsdag 6. november ba aktor om at Ahmet Altan igjen arresteres. Aktor hevder det er en risiko for at Altan vil flykte fra Tyrkia, til tross for reiseforbudet han er ilagt. En første rettsinstans har avslått forespørselen om fengsling, og saken ligger nå hos 27th High Criminal Court. Både presidenten og parlamentet har klaget på avgjørelsen om å løslate Altan. Fra rettslig hold er det foreløpig ikke tatt en avgjørelse i saken.

Vi ber om at Den norske ambassaden i Ankara uttrykker dyp bekymring overfor tyrkiske myndigheter om en eventuell ny fengsling av Ahmet Altan. Saken til Altan er et symbol på de hundrevis av skribentene og kritikerne som har blitt straffeforfulgt og møtt med anklager om terrorisme basert på deres rettmessige bruk av ytringsfriheten. Løslatelsen av Ahmet Altan fra varetektsfengsling viste et steg i riktig retning for Tyrkias pågående arbeid med å reformere sin juridiske praksis. En reversering av denne avgjørelsen vil derimot svekke troverdigheten ved dette arbeidet, og den allerede svake rettssikkerheten i Tyrkia for øvrig.»

Kronikk i Aftenposten: Det nytter å kjempe for fengslede forfattere

Våre tanker og ord skal være frie. Overraskende mange forsøker likevel å sette dem i fengsel.

Denne uken markerer vi i PEN Fengslede Forfatteres Dag. I den anledning har styreleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, en kronikk på trykk i Aftenposten i dag, onsdag 12. november.

Innlegget kan leses åpent hos Aftenposten her, eller under:

Det nytter å kjempe for fengslede forfattere

«Poesien kan aldri fengsles», skrev Dr. Stella Nyanzi, akademiker og poet i Uganda. I år har hun sittet fengslet for et dikt hun skrev på Facebook. Nyanzi brukte poesien for å kritisere president Yoweri Museveni som har sittet med makten i Uganda siden 1986. Nyanzi ble dømt for trakassering på internett og støtende kommunikasjon.

Nyanzis historie er ikke unik. Hvert år forfølges altfor mange forfattere, journalister og andre samfunnsengasjerte mennesker fordi de har ytret seg negativt mot myndigheter eller øvrige maktpersoner i samfunnet.

Mange av disse maktpersonene er dessverre også lettkrenkede.

Fengslet til taushet

Denne uken markerer vi Fengslede forfatteres dag. Vi i Norsk PEN bruker hvert år denne muligheten til å minne om alle dem som er fengslet til taushet. Slik legger vi ytterligere press på dem som vil straffe det frie ord – og vi motiverer dem som er fengslet, ofte under svært vanskelige forhold.

Og det nytter. Tre av de fem fangene vi rettet oppmerksomheten mot i fjor, er nå sluppet fri.

Den ukrainske filmregissøren Oleg Sentsov er kanskje den mest kjente blant disse. Vi fryktet at han ville sulte seg ihjel.

Den tyrkiske forfatteren Ahmet Altan er et annet eksempel. Boken hans Eg får aldri sjå verda igjen kom på norsk tidligere i år. Denne måneden ble han likevel sluppet fri etter et betydelig internasjonalt press for ham og hans sak.

Blant PENs tidligere fokusfanger finnes den tyrkiske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur Orhan Pamuk (2005) og den kinesiske forfatteren og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo (2009). Året etter at PEN rettet søkelyset mot Xiaobo, ble han tildelt Nobels fredspris. Pamuk er fortsatt en viktig forfatter. Xiaobo døde som fange for to år siden.

Innstramninger i ytringsfriheten

De siste årene har vi sett innstramminger i ytringsfriheten i en rekke land. Det gjelder ikke bare for tradisjonelle medier som aviser, TV og radio, men også for sosiale medier.

Og lovverket tilpasses gjerne gradvis slik at man kan ramme prinsippet om ytringsfrihet på tilsynelatende legalt vis.

Den amerikanske stiftelsen Freedom House, som forsker på og kjemper for demokrati og menneskerettigheter, ga nylig ut rapporten «The Crisis of Social Media». Der påpeker de at et alarmerende antall mennesker verden over nå fengsles for legitim aktivitet i sosiale medier.

Skaper farlige ringvirkninger

I år benytter PEN Fengslede forfatteres dag til å ta opp sakene til nevnte Stella Nyanzi fra Uganda, Galal El-Behairy fra Egypt, Shakthika Sathkumara fra Sri Lanka, Lydia Cacho fra Mexico og Nedim Türfent i Tyrkia. Én rømte til eksil etter gjentatte trusler, én er løslatt til husarrest mens han venter på neste rettslige høring, og tre sitter i fengsel fordi de har ytret seg kritisk mot myndighetene. Ingen av sakene er unike.

Norge scorer best på World Press Freedom Index om pressefrihet. Det forplikter. Vi i Norsk PEN engasjerer oss fordi vi tror at alle disse sakene er en tragedie for dem det gjelder, men at de også skaper farlige ringvirkninger til andre land og inspirerer andre maktpersoner til å fengsle den frie tanke. Vi som har ytringsfrihet, må bruke den til å gjøre slike maktovergrep så vanskelige og ubehagelige som mulig.

Årets fokusfanger: Uganda, Egypt, Sri Lanka, Mexico og Tyrkia

Stella Nyanzi, Shakthika Sathkumara, Galal El-Behairy, Lydia Cacho og Nedim Türfent er årets fokusfanger i 2019.
Årets fokusfanger: Lydia Cacho Ribeiro, Galal El-Behairy, Stella Nyanzi, Nedim Türfent og Shakthika Sathkumara. Foto: PEN International

“Teach the nation poetry.

Handcuffs cannot contain the potency of poems.

Arrest warrants cannot disappear memorized verses

Poetry can never be detained in gaol.”

– Dr. Stella Nyanzi

Årlig markerer Norsk PEN sammen med PEN-sentre verden over sin støtte til skribenter, journalister og forfattere som trues av myndigheter eller andre på grunn av sine ytringer.

Årets fokusfanger er akademikeren Stella Nyanzi, Uganda, forfatter og poet Shakthika Sathkumara, Sri Lanka, poet og lyriker Galal El-Behairy, Egypt, journalist og forfatter Lydia Cacho, Mexico og journalist og poet Nedim Türfent, Tyrkia. Fokusfangene velges ut av PEN International og representerer et mangfold i bakgrunn, sak og verdensdeler.

Blant fjorårets fem fokusfanger ble tre løslatt etter PENs aksjoner.  Ukrainske Oleg Sentsov, egyptiske Wael Abbas og bangladeshiske Shahidul Alam har alle sluppet ut av fengsel i året som har gått. Engasjement nytter!

Vil du gjøre noe? Skriv protestbrev til myndighetene i landet og krev fangene løslatt, del informasjon om fokusfangene i dine kanaler. Norsk PEN har også et krisefond for forfattere i akutt nød som du kan støtte.

Les om hver av fokusfangene:

Dr. Stella Nyanzi er en ugandisk akademiker, skribent og aktivist. Hun soner for tiden en 18 måneder lang fengselsdom for et dikt 
hun skrev på Facebook. I diktet leverer hun ramsalt kritikk av Ugandas president. Nyanzi ble dømt for internettrakassering og støtende kommunikasjon for diktet. Lovene om internettrakassering i Uganda er blitt kritisert fra mange hold. Nyanzi har fortsatt syv måneder igjen i fengsel.

Gjøre noe for Stella Nyanzi? Se hvordan her

Nedim Türfent, Tyrkia, er journalist og poet. Han ble pågrepet og anklaget for terrorisme, etter å dekket et militærangrep i kurdiskdominerte områder sørøst i Tyrkia. Türfent ble plassert i isolasjon i to år. Rettssaken var ikke rettferdig. 19 vitner har i ettertid fortalt at de ble torturert til å vitne mot ham. Türfent ble dømt til åtte år og ni måneder i fengsel i to rettsinstanser. Den tyrkiske grunnlovsdomstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har ikke tatt stilling til saken ennå.

Gjøre noe for Nedim Türfent? Se hvordan her.

Shakthika Sathkumara er en prisbelønnet forfatter og poet fra Sri Lanka. Han ble anholdt 1. april i år for en novelle kalt Ardha («Halv»), som ifølge påtalemyndigheten «oppfordrer til religiøst hat». PEN International har lest novellen, og mener ikke denne oppfordrer til vold. PEN mener Sathkumaras anholdelse skjer utelukkende på grunn av hans benyttelse av ytringsfriheten.

Sathkumara satt varetektfengslet i over 120 dager, og ble løslatt mot kausjon i august. Neste høring i saken er 10. desember.

Gjøre noe for Shakthika Sathkumara? Se hvordan her

Galal El-Behairy er poet, lyriker og aktivist fra Egypt. Kritiske tekster mot regjeringen, skrevet av El-Behairy, ble brukt av en artist i en låt i 2018. Sangen gikk viralt, og en uke senere ble El-Behairy satt i varetekt. Den første tiden fikk ingen kontakt med ham. El-Behairy ble siden dømt for å ha fornærmet militæret og å spre falske nyheter. Han soner nå dommen på tre år i det beryktede høysikkerhetsfengselet Tora. Ifølge advokaten har El-Behairy tydelige tegn etter alvorlig tortur.

Gjøre noe for Galal El-Behairy? Se hvordan her

Lydia Cacho er skribent, journalist og aktivist fra Mexico. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid med å avdekke korrupsjon, narkosmugling, kjønnsbasert vold og organisert kriminalitet i over 30 år. For det samme arbeidet har hun også blitt truet på livet, ulovlig arrestert og angrepet en rekke ganger. Etter et innbrudd i hjemmet hennes, der to menn tok seg inn, stjal kildemateriale og drepte hundene i huset, flyktet Cacho inn i en eksiltilværelse.

Gjøre noe for Lydia Cacho? Se hvordan her.

Onsdag 13. november markerer Norsk PEN Fengslede Forfatteres Dag og deler ut årets Ossietzkypris. Arrangementet er åpent og gratis for alle. Les mer.

Den 7. desember arrangerer Norsk PENs Komité for fengslede forfattere postkortaksjon. Her vil det være mulig å skrive direkte til flere av årets fokusfanger og andre forfattere, journalister og bloggere for å gi en oppmuntring. Hjertelig velkommen!

Den tyrkiske forfatteren Ahmet Altan er fri

– En fantastisk gledelig nyhet!
Ahmet Altan ble møtt av en rekke venner og familie etter løslatelsen. Foto: Bülent Kılıç/AFP

Ahmet Altan og Nazlı Ilıcak ble sent mandag kveld løslatt fra fengsel.

–  En fantastisk gledelig nyhet! Ved første øyekast kan det se ut som om Tyrkia nå har begynt en vandring henimot rettssikkerhet og anstendighet, men man må nok innse at denne saken henger sammen med den massive kritikken landet har fått etter invasjonen av Nord-Syria. Tyrkia er ikke aleine i denne verden. De trenger en omverden å forholde seg til, ikke minst økonomisk. Frigivelsen av Altan bør nok ses i sammenheng med dette, sier Øivind Hånes, leder av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere.

Sammen med Mehmet Altan ble journalistene siktet for innblanding i kuppforsøket mot Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i 2016. Pågripelsen og de følgende rundene i domstolene er fordømt av en rekke menneskerettighetsorganisasjoner og observatører.

Rørende scener fra løslatelsen av Ahmet Altan mandag kveld.

Etter flere rettssaker der de tre først ble dømt til livstidsstraff, er Mehmet Altan nå frikjent. De to andre er løslatt, men ilagt utreiseforbud. De er fortsatt dømt til ti års fengsel.

– Men når alle reservasjoner og forbehold er uttrykt: Dette viser tross alt at et internasjonalt press faktisk nytter. Saken og dommen mot Ahmet Altan har vakt massiv oppmerksomhet verden over, og det at Erdoğan nå velger å løslate ham er i seg selv et tegn på at en slik fange blir opplevd som svært ubehagelig for regimet. Så må man også huske på at de aller fleste av landets politiske fanger er vanlige folk som ikke har prominente støttespillere i utlandet. Disse menneskene er fortsatt en del av et system som tviholder på umenneskelige soningsforhold for systemkritikere. Frigivelsen av Altan er derfor en inspirasjon til å fortsette det arbeidet vi utøver. Resultater vil komme, selv om det av og til ser håpløst ut, sier Hånes.

Ahmet Altan selv sa det var med bismak han ble løslatt.

– Under disse forholdene er det bedre å se andre bli løslatt enn å bli løslatt selv. Man bilr glad på deres vegne. Mine kamerater sitter fortsatt i fengsel. Tusenvis av uskyldige mennesker sitter fengslet, sa Altan like etter løslatelsen.

På Twitter ligger en rekke rørende videoer av gjensynet med Altan. Se for eksempel denne
!

 

 

4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Norsk PEN og Ytringsfrihetsutvalget i Forleggerforeningen inviterer til seminar om Tyrkia:

4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Tid: kl 16.30
Sted: Litteraturhuset, Oslo

Natt til 16. juli 2016 råder det kaos i Tyrkia. Rett etter midnatt oppfordrer president Erdogan sine tilhengere til å bryte portforbudet militæret har utstedt. Kuppforsøket er over og utrenskingene og fengslingene er i gang. Nilas Johnsen har skrevet boka «Erdogan. Tyrkias nye sultan» og tar oss med på innsiden av Erdogans Tyrkia, og situasjonen for ytringsfrihet og ulovlige fengslinger.

I september 2016 blir Ahmet Altan arrestert for å ha kommet med grunnlovsstridige kommentarer og våren 2018 blir han dømt til fengsel på livstid. I dag sitter han i fengsel under streng sensur, men i februar kom hans siste bok, skrevet i fengsel, ut på norsk. «Eg får aldri sjå verda igjen» handler om når politiet hentet han, rettsaken, dommen og livet i fengsel. Altan blir representert av sin venn og oversetter til engelsk, Yasemin Çongar.

Samtalen blir ledet av Tyrkia-ekspert og direktør i Heddastiftelsen, Jørgen Lorentzen.

Arrangementet er åpent for alle og gratis. Samtalen vil være på engelsk.

Arrangementet på Facebook.

Tyrkisk Kafka i retten

På vegne av Norsk PEN har vår Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford og styreleder Kjersti Løken Stavrum vært i Istanbul for å overvære den såkalte Gezi-rettssaken. Også omtalt som «En sak uten bevis». De tiltalte, deriblant filantropen Osman Kavala, risikerer 3000 år pluss livstid uten mulighet for anke.

Saken er av alle kontroversielle saker i Tyrkia den det er knyttet størst internasjonal oppmerksomhet til.

De 16 tiltalte i Gezi-saken i Istanbul kan ikke bruke tiltalen for å forstå hva de skal ha gjort galt, skriver PENs leder Kjersti Løken Stavrum i sin rapport fra rettssalen 24. juni 2019:

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, oppsummerte Hakan Altinay, en av de 16 tiltalte i Gezi-saken i ettermiddag.

Vi som fulgte saken i den enorme rettssalen i Silivri-fengselet utenfor Istanbul har spurte oss om det samme. Det eneste vi vet er at de er tiltalt for å organisere og finansiere et forsøk på statskupp og at de risikerer nærmere 3000 år + livstid i fengsel, hver av dem. I tillegg kommer et krav om flere hundre millioner kroner i erstatning for skadeverk.

TILTALEN inneholder ingen bevis. De tiltalte vet ikke hvordan de skal forsvare seg. Utgangspunktet er opptøyene i Gezi-parken i 2013. Først nå, seks år etter, har påtalemyndighetene sydd sammen en sak og samlet sammen 16 tiltalte. Saken er omtalt som «En sak uten bevis».

OPPTØYENE skal ha vært motivert av et forsøk på statskupp fra de 16. Men flere av dem har aldri møtt hverandre før. En av dem, den 68 år gamle arkitekten Ayse Mucella Yacipi, påpekte at hun fremdeles er avhengig av å jobbe for å forsørge seg selv, hun har ingen eiendommer – og «hvordan skulle jeg finansiert et forsøk på statskupp?!» spurte hun retorisk.

BAKTEPPET for saken er det aller verste. Tyrkia er et land som sklir utfor med hensyn på rettssikkerhet og pressefrihet. Derfor hadde også nærmere tusen tyrkiske og internasjonale advokater, diplomater og observatører som oss i Norsk PEN møtt opp for å følge saken på nært hold.

BARE 12 PLASSER var satt av til pressen, bakerst i hjørnet i den enorme rettssalen (på størrelse med en idrettshall). Dessuten endres reglene for pressen fra gang til gang i disse rettssakene. Det stilles nye krav til hvilke pressekort som gjelder og hvor mange internasjonale journalister som kan være til stede.

DOMMEREN startet med å si at han antok at alle hadde lest tiltalen (over 600 sider) og hoppet dermed over tiltalepunktene. Siden sa de tre dommerne absolutt ingenting. De stilte ingen spørsmål og de avklarte ingenting. Dette alene fikk flere av de utenlandske juristene til å heve øyebryn.

ENGASJEMENTET for denne saken er stort. Da den mest profilert tiltalte, Osman Kavala, kom inn i rettssalen, reiste alle tilhørerne seg og klappet og heiet mens han vinket til alle. Kavala har sittet 601 dager i varetekt i dag – ingen har sittet så lenge uten lov og dom i fengsel i moderne Tyrkia. Da han og Yigit Aksakoglu – som har sittet i varetekt i 220 dager – hadde lest opp sitt forsvar, så jeg at flere diplomater måtte tørke øynene. Det er for så vidt betryggende.

HVA SKJER videre? I går ble en av de varetektsfengslede, Yigit Aksakoglu, sluppet fri i påvente av neste rettsrunde 18. og 19. juli. Osman Kavala sitter fremdeles. Etter over 600 dager er han den som har sittet lengst i varetekt i modere tid i Tyrkia. Ellers diskuteres saken intenst mellom jurister, diplomater og internasjonale observatører. Ingen av analysene baserer seg imidlertid hva som er lagt frem av bevis eller hva som er kommet frem i retten. Alle vurderinger handler om bakteppet for saken, den politiske situasjonen i Tyrkia og hva som tjener Erdogan. Det er en politisk Kafka-prosess vi er vitne til i rettssalen.

Her er ti gode sitater fra de fem første vitnemålene i saken:

1) Den eneste logikken i tiltalen er at sidetallene kommer i riktig rekkefølge. (Yigit Aksakoglu)

2) Da jeg ble tiltalt for deler av den samme tiltalen for fem år siden (og frikjent, min anm), ble jeg bekymret for landets fremtid. Det hadde jeg rett i. Nå er jeg dessuten tiltalt for å ville styrte regjeringen. (Ayse Mucella Yacipi)

3) Deler av tiltalen er skrevet av jurister så langt tilbake som 2013 – og flere av disse er selv under etterforskning nå. (Osman Kavala)

4) George Soros som skal ha finansiert (og som skal stå bak) dette kuppforsøket, har ingen snakket med. Navnet hans er ikke en gang nevnt i tiltalen. (Osman Kavala)

5) Hvis vi skulle ha finansiert opptøyene i Gezi-parken, burde man kunnet finne spor av transaksjoner. (Osman Kavala)

6) Jeg kjenner ingen av de andre tiltalte (som han skal ha organisert kuppforsøket sammen med). Den lengste samtalen jeg har hatt med Kavala var her i fengselskorridoren. (Yigit Aksakoglu)

7) Dere har varetektsfengslet oss såpass lenge bare for å gi troverdighet til saken. (Yigit Aksakoglu).

8) Dere har tiltalte, men ingen bevis. (Yigit Aksakoglu)

9) Hvordan kan dere rettferdiggjøre livstid i fengsel for å ha støttet en kunstutstilling? (Hakan Altinay)

10) Dagens understatement: Å bli anklaget for å organisere et statskupp uten bevis, taler ikke til dette landets fordel. (Hakan Altinay)

Se
også video der Kjersti Løken Stavrum oppsummerer rettssaken.