Tyrkianytt - nr. 5/mai 2019

Utstillingen av Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidlig i mai. Tayyare Cultural Center ble stengt en dag etter åpningen på grunn av «uanstendighet.»

Cumhuriyet-saken: Journalister fengslet igjen
Tidligere skribenter og funksjonærer i avisen Cumhuriyet Daily som ble dømt til fengsel i mindre enn fem år og har fått dommen bekreftet av appellretten, ble nylig fengslet igjen.

I påvente av resultatet av deres søknad til Konstitusjonsdomstolen (AYM), noe som tok to år og fire måneder, overgav Musa Kart, Emre İper, Önder Çelik, Mustafa Kemal Güngör, Hakan Kara og Güray Öz seg i Kocaeli-fengselet etter rettssaken. Tegneserieartist Musa Kart delte en melding på sosiale medier og sa: «Jeg tror at denne saken vil fortsette i publikums samvittighet. Godhjertede, sensitive folk oppsummerer hva vi har gjennomgått de siste dagene: Den som slår en annen går fri, mens tegneserieskapere og journalister blir fengslet … Med håp om å kunne møtes en dag journalister ikke må uttale seg ved fengselsdørene, adjø.”

Demirtaş-saken: Fortsatt arrestert
Tidligere formann i People’s Democratic Party (HDP), Selahattin Demirtaş, som har sittet arrestert i Edirne-fengselet siden november 2016, forblir arrestert. Demirtaş deltok i en høring i Ankara Sincan-fengselet fra Edirne ved hjelp av et audiovisuelt informasjonsteknologisystem.

Demirtaş er tiltalt for “ledelse av en terroristorganisasjon», «propaganda for en terroristorganisasjonen», «å bryte loven om møter og demonstrasjoner», «offentlig oppfordring til ondskap og fiendtlighet», «offentlig provokasjon for å motstå loven”, “oppfordringer til å begå lovbrudd» og “å lovprise lovbruddet og overtrederen”. Demirtaş uttalte at han er tiltalt på grunn av møter han har holdt i Imralı og Qandil og på grunn av hans uttalelser, og at anklagerne har åpnet en etterforskning for å granske nederlaget til Justis- og utviklingspartiet (AKP) i lokalvalget. Retten har derfor besluttet at Demirtaş må forbli fengslet og har planlagt neste høring til 18. og 19. juni 2019.

Kvinne arrestert etter “sit-down”-demonstrasjon mot misbruk av barn
Yasemin Babat Kayan ble arrestert etter å ha protestert mot seksuelt misbruk av en femåring i Istanbul med en “sit-down”-protest på Taksim-plassen. Kayan gjennomførte en protest der hun krevde slutt på seksuelle misbruk og voldtekter av barn og ba myndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak i saken. «Jeg vil ikke lenger bekymre meg for mitt barn. Jeg ønsker generelt ikke å bekymre meg for barn. Jeg ønsker ikke å våkne opp til de samme nyhetene hver dag. Hvis det er en forbrytelse å være mot barnemishandling som mor, kom jeg hit for å si ifra”, sa Kayan. Politiet arresterte Kayan og hevdet at det er et protestforbud ved Taksim utstedt av myndighetene i Istanbul.

1. mai 2019: Nok et forbud mot å demonstrere på Taksim-plassen, 132 arrestert
Taksim-plassen ble stengt i år mens 1. mai ble feiret andre steder i Istanbul med sanger og danser, også i andre provinser i Tyrkia. Etter at myndighetene i Istanbul hadde stengt Taksim-plassen 1. mai, samlet arbeidstaker-, arbeids- og yrkesorganisasjoner seg i Bakırköy for en markering. Grupper og politiske organisasjonsmedlemmer som ønsket å feire 1. mai på Taksim ble hindret av politiet i Şişli og Beşiktaş. I følge Contemporary Lawyers Association (ÇHD) ble 132 personer, som brukte sin konstitusjonelle rettighet til å demonstrere, arrestert.

Sensur av “obskøn” kunst i Bursa
Utstillingen av maleren Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidligere i mai. Tayyare Cultural Center ble så stengt en dag etter åpningen på grunn av «uanstendighet.»  Myndighetene har vist til en bestemmelse i senterets regelverk for utstillinger. Der står det: “Arrangementer må ikke være av en karakter som fornekter, ydmyker, håner, provoserer eller misbruker nasjonale verdier.”

IHD lanserer “Rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, 2018”
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association of Turkey (IHD) har offentliggjort en rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia i 2018. Ifølge rapporten ble rettigheten til livet brutt for 673 mennesker, inkludert 32 barn, i løpet ev ett år. I alt 2719 mennesker ble utsatt for tortur – 356 i forbindelse med varetekt, 246 utenfor varetekt og 2598 under demonstrasjoner stoppet av politi eller sikkerhetsstyrke. Totalt 849 fredelige demonstrasjoner ble stoppet eller forbudt av myndighetene.

Ayse Celik er løslatt!
Konstitusjonsdomstolen har uttalt at Ayse Celiks ytringsfrihet er blitt krenket. Ayse Celik har nå gjenvunnet sin frihet og blitt gjenforent med sin halvannet år gamle datter. Denne beslutningen feires av alle hennes støttespillere og mest av alle de som støttet henne ved å undertegne hennes uttalelser, men som ikke fikk samme dom, samt de rundt 50 000 som signerte kampanjen change.org, adressert til forfatningsdomstolen.

Konstitusjonsdomstolen uttalte at ikke-voldelige meninger ikke kan aksepteres som «terroristisk propaganda». Retten påpekte at tolkning av «propaganda”-kriminalitet som en abstrakt trusselkriminalitet vil legge press på konstitusjonelle rettigheter og friheter, spesielt ytringsfrihet. De uttrykte at slike inngrep truer og skader demokratiet. Ikke desto mindre blir et vitalt punkt ignorert både av den konstitusjonelle domstolen og nyhetsbyråene som dekker utviklingen. Ayse Celik ble tiltalt for sine uttalelser der hun ba om fred, men hun ble ikke straffet for dette. Straffen gjaldt en annen uttalelse som ble betraktet som «terroristisk propaganda».

Konstitusjonsdomstolen, som overså denne juridiske absurditeten, understreker at Ayse Celiks ord er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Til tross for denne positive uttalelsen fra retten vil den første høringen av Ayşe Çelik, som ble løslatt gjennom et konstitusjonelt dekret, bli avholdt 26. juni.

Tyrkia har nå vært to år uten Wikipedia
Wikipedia har vært forbudt i Tyrkia i to år. Dette er bare ett av flere eksempler som illustrerer omfanget av internett- og mediesensuren i landet. Verdens største online leksikon ble forbudt i Tyrkia i 2017 på bakgrunn av «nasjonal sikkerhet». Ytringsfrihetsorganisasjonene, Article 19, ARTICOLO 21, PEN International, Norsk PEN, Det internasjonale Presseinstitutt (IPI), Det europeiske senter for presse- og mediefrihet (ECPMF) samt P24 og the Initiative for Freedom of Expression fra Tyrkia, lanserte en felles uttalelse og oppfordret den tyrkiske regjeringen til å avslutte alle tiltak for å hindre ytringsfriheten.

Organisasjonene påpekte at sensur av Wikipedia er et kraftig slag mot ytringsfrihet og retten til fri informasjon, og uttalte: «Vi inviterer offentlige myndigheter til å fjerne forbudet mot alle utilgjengelige nettsteder.”
Mer informasjon på denne lenken.

Tyrkia “feirer” World Press Freedom Day i stadig mørkere omgivelser
Som “verdens største journalistfengsel” var Tyrkia igjen i fokus 3. mai. Tyrkia ble rangert som 157 blant 180 land i den globale pressefrihetsindeksen som årlig lanseres av Journalister Uten Grenser. Tyrkia er også blant landene med en “ikke fri presse” i 2019-rapporten fra New York baserte Freedom House. Tyrkia er landet med størst antall journalister i fengsel i verden. Det sitter 142 journalister i tyrkiske fengsler ifølge data fra Den tyrkiske Journalistorganisasjonen. Et flertall av disse journalistene er blitt dømt på bakgrunn av tre saker: «Organisering av statskupp,» “medlemskap i en terroristorganisasjonen» og «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.»

Ifølge data fra tyrkiske BiaNet ble 16 av 204 journalister som var tiltalt i de tre første månedene av 2019 dømt til mer enn 50 års fengsel totalt.

Hva skjedde under de lokale valgene 2019
31. mars ble de første lokale valgene i det man i Tyrkia kaller “Den tyrkiske typen presidentstyre”, gjennomført. Valget ble historisk, både når det gjelder valgkampanjene og spesielt utviklingen etterpå. At det herskende partiet (Erdogans AKP) ikke godkjente valgresultatet, avslører den eksisterende politiske dynamikken i Tyrkia. Et annet eksempel på dette skjedde før valget 7. juni, noe som betyr at “overlevelsesproblemet» som ofte brukes av AKP som valgkampslagord, i realiteten betyr at den herskende makt må få overleve. Lederen i det konservative Nasjonalistpartiet (MHP) følte ikke engang behovet for å ignorere dette og oppsummerte situasjonen ved å si: “Gjenvalg i Istanbul er et spørsmål om overlevelse».

Forbud mot LGBTI- aktiviteter fortsetter i Ankara til tross for rettsavgjørelse
Et debattmøte med tittelen «LGBTI Rights and Restrictions», samt et kort filminnslag ble sensurert av myndighetene i Ankara på bakgrunn av «sosial følsomhet, generell moral, generell helse og beskyttelse av rettighetene og frihetene til andre.”

Sensur av alle LGBTI-aktiviteter som ble proklamert under unntakstilstanden ble nylig tilbakekalt av forvaltningsdomstolen. Forbudene fungerer imidlertid fortsatt. Et universitet i Ankara uttalte videre at LGBTI-arrangementer og arrangementer som skal gjennomføres innenfor samme tematikk og planlegges å bli holdt på universitetet, ikke vil bli tillatt.

Politiet angriper den 9. “pride-marsjen”
Politiet blokkerte et universitetscampus før den 9. pridemarsjen som allerede var blitt erklært forbudt av universitetsledelsen. Politiet angrep studenter som forsøkte å delta i marsjen. Ved å blande seg med studentene som hadde samlet seg for å marsjere, anholdt politiet 17 studenter og en student ble skadet i hodet med en gummikule skutt av politiet.

Tyrkisk valgråd kunngjør en “begrunnet beslutning”
Det tyrkiske valgstyret (YSK) har kunngjort årsaken til avgjørelsen om å avlyse valget av borgermester i Istanbul 16 dager etter at valget ble dømt ugyldig.  Beslutningen inneholdt ingen informasjon angående påstanden om at stemmene på Erdogans parti, Justis- og utviklingspartiet (AKP) var blitt stjålet.

Ingen forklaringer ble gitt på årsaken til at en av fire stemmer i konvoluttene ble kansellert og de andre tre ble akseptert. Det øverste valgstyrets leder, Sadi Güven, har uttalt at det ikke var noe juks med stemmesedlene selv om det, ved 754 valgurner, var personer som ledet arbeidet uten å være offentlige tjenestemenn og at det blant disse var hele 1104 AKP-medlemmer som hjalp til ved 750 av urnene.

YSK-formann Sadi Güven og tre rådsmedlemmer har lagt inn merknader om innvendinger mot beslutningen. «Innvendinger som er kommet etter at alle stemmer er avgitt, kan ikke brukes som et argument for kansellering etter at valget er gjennomført,” uttalte Güven.

Konstitusjonsdomstolen uttaler at Osman Kavala ikke er blitt utsatt for rettighetsbrudd
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avvist en søknaden fra forretningsmann Osman Kavala, som ble arrestert 1. november 2017 i forbindelse med demonstrasjonene i Gezi-parken i Istanbul.

Kavala hadde søkt Konstitusjonsdomstolen fordi han mente at hans «rett til personlig frihet og sikkerhet» ble krenket fordi han ble offer for en ulovlig arrestasjon, samt at han kun hadde begrenset tilgang til etterforskningsdokumentene og at evalueringen av arrestasjonen hans ble gjennomført uten at han var til stede i retten. Høyesterett besluttet at det ikke var begått rettighetsbrudd i saken mot Kavala med 10 stemmer mot 5. Se også Tyrkia-nytt nr. 3-2019, nr. 9-2018 og nr. 7-2018.

Syv dømt til fengsel i Özgür Gündem-saken
I søksmålet mot den stengte avisen Özgür Gündems redaksjoner, administrerende redaktør og 20 forfattere, ble syv personer dømt til totalt over 15 års fenges for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda». Se også Tyrkia-nytt nr. 4-2019, nr. 3-2019 og nr. 9-2018.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Tyrkianytt - Nr. 4/april 2019

Fredsakademikere – rettsakene fortsetter
Antall akademikere som er blitt dømt for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda» ved å signere et fredsopprop, var i midten av mars oppe i 156. I høringer holdt i midten av mars ble en professor dømt til to år og seks måneders fengsel.

Ytterligere ti akademikere ble dømt til fengsel fra ett år og tre måneder og opp til to år og seks måneder senere i samme måned. Dermed nådde antallet dømte akademikere 167. I slutten av mars ble ytterligere åtte dømt og i midten av april var totalt 180 akademikere dømt til fengselsstraffer for å ha undertegnet oppropet. Ytterligere informasjon og oversikt over rettssakene finnes på denne lenken.

For første gang i disse sakene har en dommer vært uenig i en dom og har uttalt:  «For at en person skal kunne tiltales for “propaganda for en terrororganisasjon”, må organisasjonens metoder som involverer vold og trussel legitimeres, roses eller oppfordres. Ytringsfrihet gjelder ikke bare for informasjon og ideer som er velkomne, eller uttalelser som kan ignoreres fordi de kan sies å være ufarlige og ubetydelige, men det må også gjelde angrep, sjokkerende, forstyrrende eller diskriminerende ideer, noe som er et krav til mangfoldet, toleransen og åpenheten som danner grunnlaget for et demokratisk samfunn.”

Myndighetene trakasserte opposisjonskandidater før valget
Dager før lokalvalgene ble kandidater fra opposisjonspartiene kontinuerlig og målrettet truet av myndighetene, særlig av Erdoğans meningsfeller. Media som støtter myndighetene spredde negativ informasjon om kandidatene, såkalt ”tagging.» Navn, bilder og informasjon om kandidatene innhentet av regjeringen på 325 personer ble offentliggjort. Navn på slektninger av kandidatene ble også offentliggjort på en anklagende måte. Informasjon om hver enkelt kandidat ble offentliggjort når det gjaldt ulike aktiviteter, som for eksempel å besøke en slektning/venn som var blitt arrestert på grunn av ulovlig organisasjonsmedlemskap.

Özgür Gündem-eier Kemal Sancılı løslatt
Avisen Özgür Gündem eier, Kemal Sancılı, ble løslatt etter den siste høringen i saken mot avisens skribenter, forfattere og redaksjonelle styremedlemmer. Avisen ble tidligere stengt gjennom en juridisk resolusjon.

Etter frigivelsesdommen ble Sancılı sendt tilbake til fengselet da han måtte fullføre en annen fengselsdom. I forbindelse med søksmålet er avisens forfattere og redaksjonelle medlemmer, Filiz Koçali, Aslı Erdoğan, Necmiye Alpay, Ragıp Zarakolu, sjef Zana (Bilir) Kaya, administrerende redaktør İnan Kızılkaya, forfatter Eren Keskin og styremedlem Bilge Aykut,  i retten sammen med Sancılı, anklaget for å «forstyrre statens territoriale integritet», «å gjennomføre væpnet propaganda for en terrororganisasjon » og «etablere en ulovlig organisasjon for å begå lovbrudd.» Neste høring er planlagt til 3. juli 2019.

Freemuse: Unntakstilstanden stoppet kunstnerisk frihet i Tykia
Organisasjonen for ytringsfrihet for musikere, Freemuse, har rapportert om trykket og restriksjonene mot musikere over hele verden med tittelen «Status for kunstnerisk ytringsfrihet 2019.» Rapporten beskriver 673 episoder i 80 land i løpet av 2018, med stor vekt på Tyrkia.

Ifølge rapporten ble mer enn 30 kunstnere og kulturarbeidere arrestert i Tyrkia i fjor. Gjennom fengsling av ni artister i Tyrkia, plasserer landet seg blant de ledende, der mange artister blir rettsforfulgt og dømt til fengsel eller sensurert.  Freemuse antyder at en rekke tvilsomme lovbestemmelser brukes i mange land for å hindre kunstnere i å uttrykke seg. Som eksempler på dette viser rapporten til at fire artister ble dømt til fengsel i Tyrkia for å ha ”fornærmet presidenten» og 13 kunstnere var i retten anklaget under den såkalte antiterrorlovgivningen. 10 av de 286 tilfellene av sensur innen musikk, visuell kunst, film, teater, litteratur og dans fra 60 land foregikk i Tyrkia. Vennligst klikk her for hele rapporten.

Protestforbud
Myndighetene i Muş, hvor Folkets Demokratiske Parti (HDP) protesterte mot de lokale valgresultatene, forbød alle møter, demonstrasjoner og pressemeldinger i femten dager etter valget. Beslutningen ble basert på «potensielt provoserende protester» og «potensiell konflikt med den offentlige orden». I Iddır, hvor HDP vant lokalvalget i henhold til uoffisielle resultater, ble det kunngjort et 15 dagers protestforbud.

Human Rights Watch: «Retten til en rettferdig rettssak er under press”
Human Rights Watch har undersøkt rettssakene som er igangsatt mot 168 advokater i Tyrkia de siste tre årene og har lansert en rapport med tittelen «Advokater og retten til forsvar er under press i Tyrkia.» Rapporten avslører at rettsmyndighetene trakk forbindelser mellom advokatene og deres klienters forbrytelser, og rettsforfulgte advokatene gjennom etterforskning, samt vilkårlige fengslinger og arrestasjoner.

HRW-direktør for Europa og Midt-Østen Hugh Williamson uttalte at erfaringene med Tyrkia avslører alvorlighetsgraden i situasjonen i dagens tyrkiske rettssystem og uttalt at denne situasjonen må bekymre alle – både i Tyrkia og i det internasjonale samfunnet. Man kan lese hele rapporten på denne lenken.

Den ”kriminelle” (!?) Ayşe Çelik er igjen i fengsel!
Konstitusjonsdomstolen fant ikke tid til å gjennomgå Ayse Celiks søknad i tide, suspensjonsperioden for straffefullføring ble avsluttet, og Ayse Celik er derfor blitt fengslet igjen. Ayşe Çelik ble dømt for å si «Barn dør, ikke vær stille» på et TV-show. Hun ble anklaget for «å utføre propaganda for en terrororganisasjon». 38 andre rettighetsforkjempere fra Istanbul, Ankara og Izmir erklærte at de skrev under på Ayşe Çeliks uttalelser, men bare Ayşe Çelik ble dømt og fengslet.

Dommen var basert på følgende spørsmål: «Det er åpenbart at PKK står bak volden, hvorfor nevnte du ikke det?” Hun ble altså ikke dømt for sine uttalelser, men for det hun ikke hadde sagt. Hennes dom ble suspendert to ganger fordi hun nettopp hadde fått barn. Men hennes søknad til Konstitusjonsdomstolen ble ikke vurdert i tide før suspensjonsperioden var avsluttet. Derfor måtte Ayşe Çelik i fengsel igjen, og hun måtte forlate sin halvannet år gamle datter.

Ayşe Çelik er faktisk fengslet på våre vegne. Fordi det var «fred» som var tiltalt gjennom Ayşe Çelik, og ytringsfriheten ble krenket. Ingen av oss er frie mens hun er i fengsel og borte fra datteren sin. Vi oppfordrer forfatningsdomstolen til å gjennomgå og avgjøre Ayşe Çeliks søknad. Les støtteuttalelsen på denne lenken (engelsk tekst følger etter den tyrkiske).

Retssaker mot 17 “ulydige sivile” som støtter fredsakademikerne
Rettssaker mot 17 personer er blitt gjennomført, inklusive talsperson Şanar Yurdatapan i “Initiative for Freedom of Expression. Disse 17 hadde uttalt at de støttet fredsakademikerne. Høringsplanen for de “ulydige sivile”, som er anklaget og der myndighetene krever fengsel på opptil fem år for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda» finner du på denne lenken.

Tyrkia er rangert som nr. 157 i Journalister uten grensers oversikt over pressefrihet
Journalister uten grenser (RSF) lanserte nylig sin årlige World Press Freedom Index, og Tyrkia ble rangert som nr. 157 blant 180 land ( nr. 1 = størst pressefrihet), samme rangering som i fjor. “Rettssikkerhet er kun et svakt minne i “Det nye Tyrkia» der presidentens myndighet er overordnet alt. Tyrkia er verdens største fengsel for profesjonelle journalister. Å tilbringe mer enn ett år i varetekt før rettssaken starter er nå den nye normen, og lange fengselsstraffer er vanlige, i noen tilfeller livsvarig fengsel uten mulighet for løslatelse,» står det i rapporten. Les hele rapporten på denne lenken.

Høring i saken mot Özgür Gündems stedfortredende redaktører Fincancı, Önderoğlu og Nesin
Den tiende høringen i søksmålet mot Tyrkias menneskerettighetsstiftelse (TIHV) ved styreformann Prof. Dr. Şebnem Korur Fincancı, Reportere Uten Grensers (RSF) Tyrkia- representant Erol Önderoğlu og forfatter Ahmet Nesin, tiltalt for «å gjennomføre propaganda for en terroristorganisasjon» gjennom deltagelse i aksjonen der de gikk inn som “stedfortredende redaktører» for avisen Özgür Gündem, ble nylig avholdt i Istanbul.

I sin forsvarstale under høringen uttalte Önderoğlu: «Dette søksmålet er et eksempel på presset mot menneskerettighetsforkjempere og journalister i Tyrkia, som har blitt svært omfattende. Et demokratisk samfunn kan ikke eksistere uten at mediene produserer arbeid uten å bli presset,” sa Önderoğlu videre. Neste høring av saken er planlagt 17. juli 2019. Les hele talen til Önderoğlu på denne lenken og styremedlem Ingeborg Sennesets rapport fra hele rettsaken her.

Konstitusjonsdomstolen: «Samtaler om ikkevoldelige møter kan ikke straffes”
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har nå uttalt at en forbudt kunngjøring fra arrangørene av en demonstrasjon som ble arrangert i Ankara i 2015, var et brudd på retten til møter og demonstrasjoner. I uttalelsen ble det understreket at invitasjoner til ikke-voldelige møter ikke kan forbys.

Radiokanal straffet for å bruke ordet “Kurdistan”
Radio- og TV-bransjens øverste råd (RTÜK) har straffet kanalen Tele1 med en bot på to prosent av sitt reklameoverskudd og midlertidig stenging av sendinger to ganger. Grunnen til dette er at de har ha sendt en tale av formannen i People’s Democratic Party (HDP) – Sezai Temelli – som inkluderte ordet «Kurdistan» i talen. Straffen var basert på bestemmelsen om at publikasjoner og sendinger «ikke kan være imot eksistensen og uavhengigheten til Tyrkias regjering, og prinsippene og reformasjonene til Atatürk”, slik de er definert i artikkel 8 i loven.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

 

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

Tyrkianytt nr 9, november/desember 2018

“Fredsakademikerne” stadig i retten

Ytterligere fem akademikere er blitt dømt til ett år og tre måneders fengsel etter angivelig å ha utført ”terroristorganisasjonspropaganda» ved å signere petisjonen «Vi vil ikke delta i denne kriminaliteten» lansert av Akademikere for fred. Antallet akademikere som er tiltalt steg med høringene i oktober/november til 353, og antallet dømte akademikere var den 23. november steget til 37. Utfyllende bakgrunnsstoff for dette finnes i Tyrkia-nytt nr. 47 og 8-2018.

Appellkrav for 26 dømte journalister etter kuppforsøket avvist
En Istanbul-domstol har avvist appellkravet fra journalister og mediearbeidere som ble arrestert etter kuppforsøket og senere dømt for «ulovlig organisasjonsmedlemskap» og «kuppforsøk». Appellretten besluttet at det eksisterende beviset mot journalistene er riktig og tilstrekkelig, og at den lokale domstolens dom er i samsvar med loven.

BIA Media Monitoring Report lansert
Independent Communication Network (BIA) lanserte i slutten av oktober en ”Media Monitoring Report» fra juli til september 2018. Ifølge rapporten satt det den 1. oktober til sammen 123 journalister i tyrkiske fengsler. Den samlede straffen som antydes for de totalt 247 journalistene som er tiltalt i denne tremåneders perioden er 46 livstidsdommer, til sammen 2 855 år og seks måneders fengsel samt 30 000 tyrkiske lira (ca. 55 000 Nkr) i bøter.

I denne tremåneders perioden møtte 20 journalister i retten og fikk fengselsstraffer på opptil 93 år for å ha fornærmet president Recep Tayyip Erdoğan. Syv journalister ble dømt til 13 års fengsel og 14 000 TL i bøter. Dermed ble 27 journalister tiltalte og mistenkt for å fornærme Erdoğan i løpet av de siste tre månedene. Klikk her for hele rapporten.

Minister kaller journalistikk for gjøgling
To journalister ble utvist fra departementet de ble invitert til etter å ha stilt et spørsmål til jord- og skogbruksminister Bekir Pakdemirli. De spurte om påstandene om at 300 lastebiler fulle av kjøtt var blitt importert til Tyrkia uten anbud var korrekt.

Pakdemirli svarte Fox TV-reporter Beril Oğuz og kameramann Serhat Yağmur at det de gjør ikke er journalistikk, men gjøgling (”mummery”). Idet han anklaget journalistene for “piratvirksomhet”, truet Pakdemirli med å fjerne deres yrkesmessige akkrediteringer. Ministeren unngikk å svare på journalistens spørsmål to ganger og til slutt ba han sine rådgivere om å utvise journalistene fra møtet som var åpent for pressen.

Erdoğan har myndighet til å fjerne folk fra offentlig tjeneste
En endring i forskriften for sikkerhetsgodkjenning og arkivsøk er nylig blitt gjennomført. Omfanget av «sikkerhetsundersøkelser», som førte til at borgere etter kuppforsøket ble utestengt fra offentlig tjeneste uten grunn, ble utvidet. Det er nå kun presidenten som innehar denne myndigheten.

Fra nå av kan borgernes rettigheter til offentlig tjeneste bli tilbakekalt på bakgrunn av at de angivelig står bak «terrorpropaganda», og presidenten vil være den eneste som kan ta disse avgjørelsene. Tillatelse til å foreta sikkerhetsundersøkelser i offentlig sektor vil bli gitt av presidentskapet.

Amnesty International: «De som ble avskjediget under unntakstilstanden venter på rettferdighet»
Amnesty International har lansert en rapport om oppsigelsesprosedyrene til 130 offentlige arbeidstakere under unntakstilstanden samt vedtak fra unntakstilstandens overvåkningsutvalg.

Rapporten fastslår at tusenvis av offentlige arbeidstakere som ble vilkårlig oppsagt har ventet på rettferdighet i to år. Rapporten sier videre at bare 36 000 av de totalt 128 000 søknadene som er innlevert er blitt behandlet, og at antallet avskjedigelser som er blitt kansellert er så lavt som 2300. Amnesty Internationals Tyrkia-forsker Andrew Gardner uttalte at Tyrkia ikke handler i samsvar med internasjonale standarder, fordi landet nå automatisk godtar oppsigelsesordre. Vennligst klikk her for hele rapporten.

Kampanje mot det sivile samfunn og akademikere
En kampanje er blitt gjennomført mot kulturinstitusjonen Anadolu Kültür Inc. og Open Society Foundation. Forretningsmann og menneskerettighetsadvokat Osman Kavala er styreleder for Anadolu Kültür Inc. 13 personer ble satt i varetekt som en konsekvens av kampanjen.

Bakgrunnen for operasjonen mot akademikere og NGO-representanter påstås å være Gezi Park-demonstrasjonene i mai 2013. 20 personer hevdes å ha finansiert og organisert protestene i et samarbeid med forretningsmannen Osman Kavala. Kavala er kjent for sin støtte til det sivile samfunnet i Tyrkia gjennom flere år, men har foreløpig ikke blitt formelt anklaget. Kavala har vært fengslet siden 1. november 2017 for å ha «ledet Gezi Park-protester» og «deltatt i kuppforsøket den 15. juli 2016.”

Kvinne arrestert for å ha «fornærmet Atatürk» etter å ha sagt “du tilber ikonfigurer»
Universitetsstudent Emine Şahin ble den 10. november arrestert etter en seremoni til ære for Atatürk i Edirne fordi hun hadde uttalt seg negativt om M. Kemal Atatürk. Edirne statsadvokatkontor uttalte: «En etterforskning ble igangsatt mot den mistenkte på bakgrunn av offentlig fornærmelse av Atatürks minne fordi hun hadde sagt «dere tilber og respekterer ikoniske figurer”. Sahin ble senere løslatt med rettslig kontroll etter innvendinger mot arrestasjonen.

ECHR: “Løslat Demirtaş». Erdoğan: “Vi er ikke bundet av dommen”
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har uttalt at tidligere nestleder i People’s Democratic Party (HDP), Selahattin Demirtaş, må bli løslatt i påvente av rettssak. «Den europeiske menneskerettighetsdomstols beslutninger binder oss ikke. Vi forbereder mottiltak”, sier president Erdoğan.

Retten bestemte at artikler i den europeiske menneskerettighetserklæringen (ECHR) som regulerer «retten til påtale innen rimelig tid» og «retten til effektiv gjennomføring», dekker de tiltak som skal treffes for å sette fri Demirtaş og samtidig kunne dømme Tyrkia til totalt 25 000 euro i kompensasjon. Demirtaş har nå sittet i arrest i to år.

Dommen pekte på at den lange arrestperioden før en høring har ført til at Demirtaş ikke har kunnet delta i det tyrkiske parlamentets politiske aktiviteter, noe som er et overgrep mot ytrings- og valgfrihet. Det ble videre påpekt at forlengelsen av Demirtas fengsling under den konstitusjonelle folkeavstemningen 16. april 2017 samt presidentvalget 24. juni 2018 har «sabotert pluralisme» og «begrenset uavhengige politiske debatter» som er grunnlaget for et demokratisk samfunn.

På dette grunnlaget ble Tyrkia for første gang funnet skyldig i å bryte artikkel 18 i den europeiske menneskerettighetserklæringen. Artikkelen sier at “begrensningene som er tillatt i henhold til denne konvensjon og som gjelder de nevnte rettighetene og frihetene, skal ikke benyttes til noe annet formål enn til de som er blitt foreskrevet.» Dermed peker retten på det politiske miljøet i Tyrkia med henblikk på demokrati og domstoler, og uttaler at Tyrkia er et ikke-fungerende demokrati, at fengslingen av Demirtaş er politisk motivert og at tyrkiske domstoler ikke er uavhengige.

Norsk PENs kilde – Initiative for Freedom of Expression – legger til: “Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er også en tyrkisk domstol. Den er en «tyrkisk domstol av høyeste rang», og dens beslutninger binder alle andre domstoler. Tyrkia ble medlem av Europarådet umiddelbart etter etableringen, og regnes som en av organisasjonens grunnleggere. Som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er domstolens avgjørelser lik lovene i Republikken Tyrkia.”

Påtalemyndighetene minner plutselig om ytringsfrihet når det er innenriksministeren som uttaler seg
Statsadvokatens kontor i Ankara har offentliggjort en dom som “frifinner” innenriksminister Süleyman Soylu, som hadde kommet med følgende karakteristikker av leder Kemal Kılıçdaroğlu (CHP): ”uærlig,» «sløv», «skamløs» og «bedrager». Soylu angrep Kılıçdaroğlu etter hans påstander om at president Erdoğan og hans slektninger har foretatt flere pengetransaksjoner til Isle of Man – et kjent skatteparadis – og truet Kılıçdaroğlu med å si: «Dette skal han betale for».  Statsadvokatens kontor hevdet at Soylus uttalelser er innenfor ytringsfriheten.

Tusener av mennesker, fra parlamentsmedlemmer til journalister og brukere av sosiale medier, er mistenkte eller tiltalt for å ha «fornærmet Erdoğan» i Tyrkia så snart de uttrykker den minste form for kritikk mot regjeringen og offentlige institusjoner. Men når uttalelsene kommer fra innenriksministeren henviser påtalemyndighetene til ytringsfriheten.

Rettssak varslet mot brev sendt fra et fengsel
En søksmål er rettet mot en tidligere tyrkiske forening for dommere og anklagere (YARSAV) og styreformann Murat Arslan fordi han skal ha «fornærmet presidenten». Arslan ble arrestert i operasjonen mot Gülen-fellesskapet og ble tiltalt på grunn av uttrykkene han brukte i brevet han sendte til sin kone fra fengselet.

Pensjonert dommer Murat Aydın: “Jeg kan ikke lenger forsvare at tyrkiske domstoler er uavhengige»
Dommer Murat Aydın sendte den tyrkiske straffelovens (TCK) artikkel 299, som regulerer ansvaret for å «fornærme presidenten” til forfatningsdomstolen fordi han mente at artikkelen er i strid med forfatningen. Han var kritisk til at domstolene var blitt en “pisk” som skulle disiplinere befolkningen og trakk seg fra sitt embete. «Som dommer tror jeg ikke det finnes uavhengighet igjen i domstolene, og dette kan jeg ikke forsvare og samtidig forbli dommer.”

Appellretten opprettholder fengselsstraff gitt til fem journalister i Özgür Gündem-rettssaken
En appellrett i Istanbul opprettholdt i forrige uke en fengselsstraff gitt i januar 2018 til fem journalister og spaltister som ble med i en kampanje for solidaritet med den prokurdiske avisen Özgür Gündem.

 

Flere medarbeidere, samt avisens tidligere medredaktør Hüseyin Aykol, ble dømt for å “formidle propaganda for en terrororganisasjon.” Aykol fikk en fengselsstraff på 3 år og 9 måneder mens de øvrige tiltalte ble gitt 18 måneder lange straffer. Straffedomstolen i Istanbul besluttet den 29. november at appellrettens avgjørelse var lovlig, avviste alle klager og opprettholdt dommene.

 

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression Bianet og dokuz8NEWS . Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her . Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com .

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

Tyrkianytt nr. 8, oktober 2018

Rettsbygningen i Istanbul, 8. oktober: Fredsakademikere og journalister samles etter at sakene deres er utsatt nok en gang.

William Nygaard, Eugene Schoulgin og Hege Newth besøkte Norsk PENs to viktigste tyrkiske samarbeidspartnere, The Initiative for Freedom of Expression og Dokuz8NEWS i deres respektive kontorlokaler i Istanbul 7. oktober. Formålet med møtene var å bli nærmere kjent med organisasjonene vi støtter og samarbeider med, spesielt nyttig var samtalene med de ansatte om arbeidsmetoder og -vilkår.

8. oktober var Norsk PENs til stede under rettshøring mot journalist Erol Önderoğlu (Reporters Without Borders’ representant i Tyrkia og journalist i Bianet), professor Şebnem Korur Fincancı (president i Turkey Human Rights Foundation (TİHV)) og journalist og forfatter Ahmet Nesin.
De er siktet etter tre ulike antiterrorparagrafer som hver seg kan gi en fengselsstraff på inntil 7 år. De er anklaget for å ha propagandert for en terroristorganisasjon. Den kurdiske avisa Özgür Gündem ble stengt i august 2016. Journalister, forfattere og akademikere lanserte en solidarisk støttekampanje for avisa og påtok seg redaktøransvaret for hver sin utgivelse. Önderoğlu, Fincancı og Nesin var blant disse, og risikerer maksimum fengselsstraffer på 21 år. Rettssaken ble utsatt, neste høring er januar 2019. Norsk PEN følger denne saken.

Norsk PEN var også til stede på en av mange rettshøringer mot de såkalte «Fredsakademikerne». 8. oktober sto tre for retten, men deres sak ble også utsatt til 28. januar 2019. Se også neste sak.

“Fredsakademikerne” i retten

I perioden fra 26. september til 26 oktober, ble åtte medlemmer av Academics for Peace, de såkalte Fredsakademikerne, idømt fengselsstraffer. Alle fikk 1 år og 3 måneders fengsel for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» ved å signere et fredsopprop fra Fredsakademikerne der det sto: «Vi vil ikke være medskyldige!» Retten utsatte kunngjøringen av dommene.

Antall akademikere som er blitt tiltalt er nå 340 og antall dømte akademikere var 28 i begynnelsen av oktober. Les om bakgrunnen for denne saken i Tyrkia-nytt nr 4 og 7.

Musikeren og sangeren Ferhat Tunç fengslet for å ha drevet med “ulovlig organisasjons- propaganda”

Musikeren Ferhat Tunç er dømt til 1 år og 11 måneders fengsel å ha “drevet med ulovlig organisasjonspropaganda» gjennom sine innlegg i sosiale medier i 2015 og 2016. Dommen inkluderer også fire tidligere utsatte dommer mot Tunç. Den København-baserte organisasjonen Freemuse som arbeider for musikeres ytringsfrihet, uttalte at behandlingen av Tunç er bevis på hvordan tyrkiske myndigheter angriper kunstnere, og har derfor startet en underskriftskampanje. Organisasjonen krever at alle anklager mot Tunç frafalles. Klikk her for å slutte deg til oppropet.

Neste rettshøring i søksmålet mot forlegger Ragıp Zarakolu blir 30. november

Tiltalen mot forlegger Ragıp Zarakolu, anklaget for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» på grunn av talen han holdt under åpningsseremonien til det politiske akademiet i Freds- og demokratipartiet (BDP) i 2011, fortsetter i Istanbul. Under høringen ble protestene fra advokat Sennur Baybuğa mot det såkalte “røde varselet” avvist. Retten avviste søknaden til Zarakolu, som har bodd i Sverige siden desember 2013, om å få levere sitt skriftlige forsvar fra utlandet. Søknaden ble levert i juli og avvisningen ble offentliggjort under den siste høringen. Den neste høringen er planlagt til 30. november 2018. Et rødt varsel er utstedt mot Zarakolu 7. juni 2018, fordi han ikke deltok i høringene etter arrestasjonen sin i oktober 2011 og løslatelsen i april 2012. Les mer om saken i Tyrkia-nytt nr 7.

Arrestert på grunn av innlegg på sosiale medier om den økonomiske krisen

People’s Democratic Party (HDP) medlem Idris Ilhan er arrestert på grunn av sine innlegg på sosiale medier. Han er siktet for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» og å «bryte kapitalmarkedsloven» på grunn av innlegg der han blant annet uttalte: «Vi svikter ikke fordi amerikanske dollar øker i forhold til tyrkiske lira (TL), dollaren øker fordi vi (vår økonomiske politikk) svikter.

Forbudte bøker

En tyrkisk spesialrett har beordret at tre bøker utgitt av Avesta Publishing skal “trekkes fra hyllene” – det vil si fjernes for salg – fordi de kan føre til «offentlig oppfordring til harme og fiendtlighet.»
De forbudte bøkene er:

* Den kurdiske nasjonale bevegelsen av Chris Kutschera, oversatt fra fransk av Fikret Başkaya, 2001
* Kurdistan og kurderne av Abdul Rahman Ghassemlou, oversatt fra engelsk av Ibrahim Bingöl, 2009
* «Vosstaniya Kurdov 1880 goda» (Opprøret av kurderne i 1880) av Jalile Jalil, oversatt fra russisk av Yaşar Abdülselamoğlu, 2014

Domstol: Hvis det ikke foreligger oppmuntring til vold, kan man ikke dømmes for propaganda

I forbindelse med frifinnelse av en person som var tiltalt for «ulovlig organisasjonspropaganda» på bakgrunn av sine innlegg på sosiale medier i forbindelse med den såkalte Afrinoperasjonen, uttalte en rettsinstans i Antalya: «Hvis det ikke foreligger oppmuntring til vold, kan man ikke dømmes for propaganda.»
Retten uttalte at ulovlig organisasjonspropaganda ikke kan utgjøre en forbrytelse i seg selv når innleggene vurderes innenfor ytringsfriheten og sier videre: “For å bli tiltalt må det gjennomføres propaganda av voldelige eller truende art for en ulovlig organisasjon.» Retten frafalt tiltalen for «offentlig oppfordring til harme og fiendtlighet» på bakgrunn av innlegg i sosiale medier, og uttaler at dette representerer «meninger som må tolereres innenfor demokratiske samfunn.»

Her er noe av innholdet i de aktuelle innleggene i sosiale medier som retten avgjorde ikke utgjør en forbrytelse:

«Krig dreper, sier nei til krig, vi vil ha fred.»
«Erdoğan-regimet ønsker å komme inn i Afrin, ikke for at Tyrkia skal få en fordelaktig posisjon, men slik at kurderne taper terreng. Hvis Afrin hadde vært under Assads administrasjon, som Erdogan kaller en morder, ville han ha handlet slik? Nei til krigen i Afrin.»
“Vi oppfordrer alle til å reagere mot Afrin-okkupasjonen. Krig i Afrin betyr krig mot det tyrkiske folk.»
«Tyrkiske væpnede styrker angriper sivile i Afrin: 7 er døde”.

Appell fra Nazlı Ilıcak og Altanbrødrene avvist

En Istanbul-domstol godkjente livstidsdommen mot seks tiltalte, blant annet journalistene Ahmet Altan, Mehmet Altan og Nazlı Ilıcak, for å ha «forsøkt å styrte den konstitusjonelle orden.» Journalistene ble arrestert etter kuppforsøket 15. juli 2016. Alle saksøkte forblir arrestert, med unntak av Mehmet Altan, som ble løslatt i samsvar med en domsavgjørelse i forfatningsdomstolen.

Mehmet Altan, Ahmet Altan og Nazlı Ilıcak.

Krav om 33 års fengsel for tidligere parlamentsmedlem

Den første høringen i søksmålet mot folkepartiets (HDP) æresformann, Ertuğrul Kürkçü, på bakgrunn av talen han holdt i Mardin i 2012 da han var parlamentsmedlem, samt fire andre taler han har holdt i Diyarbakır i årene 2015 og 2016, ble avholdt i Diyarbakır nylig.
Tiltalen inkluderer et fengselskrav på minimum 13 og et halvt år og opp til 33 år for «ulovlig organisasjonsmedlemskap», «ulovlig organisasjonspropaganda», «offentlig oppfordring til hat og fiendtlighet» og «offentlig oppfordring til ikke å adlyde lover.”
I sin forsvarstale uttalte Kürkçü at han ble tiltalt for å gjenta meninger han forsvarte som parlamentsmedlem, og at anklagene kun er ment å bane vei for ytterligere arrestasjon av parlamentsmedlemmer fra HDP. Den neste høringen er planlagt til 6. februar 2019.

Helsepersonell tiltalt for å ha hjulpet sivile under portforbudet

Et søksmål er rettet mot 14 helsearbeidere som forsøkte å komme inn i Cizre-distriktet i Santirnak under portforbudet i januar 2016 for å hjelpe sivile. De anklages nå for «ulovlig organisasjonsmedlemskap og propaganda.»
I sine forsvarstaler sa de tiltalte at de forsøkte å reise til Cizre for å sikre retten til liv, som er en grunnleggende menneskerettighet. «Vi vil fortsette å hjelpe dem som har behov for helsetjenester, og vi ville gjøre det igjen,» sa de tiltalte. Neste høring er planlagt til 26. desember 2018.

Etterforskning av 285 brukere av sosiale medier

Innenriksdepartementet har uttalt at 349 brukere av sosiale medier ble undersøkt den siste uken i september. Etterforskning ble så igangsatt mot 285 brukere på grunn av innlegg på disse kontoene. Ifølge departementets kunngjøringer ble brukerne av sosiale medier anklaget for «ulovlig organisasjonspropaganda», «fornærmelser» og «offentlig oppfordring til hat og fiendskap».

RTÜK straffer nyhetsmedier som “skader Tyrkias rykte”

I sitt første møte i den nye sesjonen offentliggjorde Radio og fjernsynsrådet (RTÜK) anklager mot nyhetsbulletiner på FOX og Tele 1.
Rådet utstedte bøter til TV-kanalene, og sa at nyhetene de formidlet “vil skade Tyrkias rykte”. Nyheter som ble kringkastet av Fox Main Evening News Bulletin ble bøtelagt på bakgrunn av prinsippet, «nyheter kan ikke formidles uten at man er sikker på at de er sanne.» Kommentarer som «Tyrkia støtter organisasjoner som ISIS og Al Nusra” førte også til bøteleggelse.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordømmer Tyrkia på grunn av søksmål mot utstilling

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har dømt Tyrkia for å «bryte ytrings- og tankefrihet» på bakgrunn av et søksmål rettet mot utstillingen «Krigsvitner forklarer» under en kultur- og kunstfestival i Diyarbakır.
Utstillingen viste fotografier og korte videoopptak av intervjuer med familier og slektninger av soldater og PKK-medlemmer som hadde mistet livet. Utstillingen ble senere angrepet av politiet og et søksmål ble rettet mot syv personer som hadde organisert utstillingen. Domstolen dømte de tiltalte til fengselsstraffer som varierte mellom 10 og 24 måneder fordi bruk av uttrykkene «gerilja» og «krig» i utstillingsmaterialet ble ansett som «ulovlig organisasjonspropaganda.»
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen pekte på at disse uttrykkene ikke er oppmuntring til vold, men heller kritikk av Tyrkias politikk når det gjelder det “kurdiske spørsmålet”, og en oppfordring til fred. Retten dømte Tyrkia til å betale 5 000 euro i “moralsk kompensasjon.”

HRW: Slutt med påtale for å ha «fornærmet presidenten”

President Erdoğan trakk sin anklage mot fire universitetsstudenter som var tiltalt på bakgrunn av tegneserien «Kingdom of Tayyips.» Human Rights Watch (HRW) offentliggjorde en skriftlig erklæring der de krevde en slutt på påtale for å ha «fornærmet presidenten».
HRW sier at tilbaketrekking av Erdoğans anklage er en positiv utvikling for studentene, men dette løser ikke det større problemet som gjelder tusenvis av søksmål som krenker ytringsfriheten. «Regjeringen bør avslutte denne hånlige holdningen til menneskerettighetene og respektere tyrkernes rett til fredelig å gi fritt uttrykk for sine meninger”, uttalte organisasjonen.
«Fornærmelse av presidenten» burde ikke være en forbrytelse … Beslutninger fra aktorer og domstoler om å igangsette eller avslutte saker burde ikke avgjøres av presidenten, sier Benjamin Ward, Europas og Sentralasias fungerende direktør i Human Rights Watch.
Les mer om bakgrunnen for tegneserien i Tyrkia-nytt nr. 7-2018.

Rettssak mot journalist fordi de skrev nyheter om pastor Brunson

Et søksmål ble rettet mot Cumhuriyet Dailys reportere Alican Uludağ og Duygu Güvenç på grunn av deres nyhetsdekning av den amerikanske statsborgeren Pastor Brunson. Journalistene er anklaget for å “rakke ned på regjeringen i republikken Tyrkia og dens institusjoner» på grunn av nyhetsartikkelen som sto på trykk i avisens 26. juli-utgave med tittelen “Når gisseldiplomatiet faller.» Den første høringen i saken vil bli holdt 20. desember i Istanbul.

Etterforskning av lærer som anbefalte studenter å lese en bok av Orhan Pamuk

En etterforskning av en lærer i litteratur på en videregående skole i Istanbul er blitt igangsatt fordi han foreslo at studentene skulle lese romanen «The Museum of Innocence» av Orhan Pamuk.

Orhan Pamuk

Undervisningsdirektoratet brukte uttrykket «innholdet det gjelder vurderes av eksperter å være upassende for studenter …», og refererte til romanen til den Nobelprisvinnende forfatteren. Læreren ble innkalt for å forsvare seg, og uttalte blant annet: «Jeg står overfor en etterforskning fordi jeg, som litteraturlærer, har foreslått en bok, noe jeg faktisk kan bli straffet for”.

Tyrkisk rett om å fornærme Erdoğan: «Negativ kritikk må tolereres»

En rettsinstans har besluttet at reklameforbudet rettet mot avisen Sözcü Daily etter en klage fra president Erdoğan er lovstridig. Dommen sa klart at presidenten «må tolerere ubehagelig og negativ kritikk.»
Som en følge av Erdoğans klage bestemte Press Advertising Agency (PAA) at alle offentlige annonser skulle droppes og at forbudet skulle gjelde de neste fem utgavene av avisen fordi den hadde fornærmet presidenten med en overskrift 24. juni 2015. Sivilretten uttalte derimot at de tilhørende nyheter og overskriften er innenfor pressefriheten. Derfor ble sanksjonen tilbakekalt fordi artikkelen ikke hadde til hensikt å fornærme.

Konstitusjonsdomstolen finner ingen rettskrenkelse når et barn ble straffet for å henge opp en konsertplakat

Konstitusjonsdomstolen (AYM) sier at straffen mot en 16-årig som hadde hengt opp plakater for en konsert er i samsvar med grunnloven. Retten argumenterte med at ytringsfriheten ikke ble krenket i forbindelse med straffen og uttalte at lokale myndigheter kan avgjøre saken. «Det må aksepteres som rimelig å forvente at man må ha tillatelse for å henge opp plakater,» uttalte retten.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

Tyrkianytt nr 7, september 2018

Tyrkianytt fra Norsk PEN – Nr. 7/september 2018 

Fire studenter løslatt etter arrestasjon på grunn av tegneserie «World of Tayyips»

Fire studenter ved Middle East Technical University som ble arrestert for å bære et banner som avbildet tegneserien «World of Tayyips» er løslatt. De ble siktet for å ha «fornærmet Erdoğan» og satt fengslet i en måned. På bakgrunn av tiltalen er studentene blitt møtt med krav om fengsel i opptil fire år fra påtalemyndighetene. En rett i Ankara bekreftet at elevene skulle forbli arrestert, men aksepterte senere innsigelsen mot den første dommen og dømte at studentene skulle løslates.

IFEX, den globale paraplyorganisasjonen for ytringsfrihetsorganisasjoner, startet en kampanje i sosiale medier for å støtte tegneserien «Tayyips verden» og oppfordret til deling av tegneserien på sosiale medier «for å vise Tyrkia at satire ikke er en forbrytelse.»

Amnesty International Tyrkias Formann Taner Kılıç løslatt
Istanbuls 35th Assize rettsinstans utstedte nylig løslatelsesdom for advokat Taner Kılıç som også er Amnesty International Turkeys styreformann, og som var den eneste arresterte saksøkte i den såkalte Büyükada-saken. Se mer om bakgrunnen i artikkelen Massearrestasjoner av menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia-nytt nr 7-2017.

En løslatelsesdom ble utstedt for Kılıç som har vært fengslet i 431 dager, siden juni 2017. Anklagene mot Kılıç, som ble arrestert sammen med 22 kolleger, ble slått sammen med hovedanklagen i Büyükada-saken i oktober 2017, der 10 menneskerettighetsforkjempere var tiltalt. De ble da siktet for «medlemskap i en væpnet terroristorganisasjon» og for å ha «begått lovbrudd på vegne av en ulovlig organisasjon uten å være medlemmer».

Etterforskning av valutatap rettes mot nyhets- og sosiale medier
Verditapet på den tyrkisk liraen fortsetter å akselerere, blant annet i forbindelse med sanksjoner pålagt av USA, samt krisen rundt arrestasjonen av pastor Brunson og Tyrkias nei til å løslate ham fra fengsling etter at han ble arrestert for spionasje. Liraen falt med 32% de første 10 dagene i august.

President Erdoğan beskrev situasjonen som «en økonomisk krig» og «et forsøk på å utnytte Tyrkia». Statsadvokatene i Ankara og Istanbul offentliggjorde en undersøkelse av skriftlige og visuelle medier som de mente hadde «truet økonomisk sikkerhet» og «bidratt til økonomiske angrep». Innenriksdepartementet kunngjorde at en etterforskning var blitt åpnet mot 346 konti i sosiale medier fordi de skal ha “lagt ut innhold som bidrar til verditapet”.

«Det er økonomisk terror i sosiale medier,” uttalte Erdoğan, «Domstolen gjør det som er nødvendig. Dette er forræderi, og vi vil ødelegge deres hjem (sic).” Pressemedarbeideren Faruk Eren i Konføderasjonen av Progressive Fagforeningen i Tyrkia og Den tyrkiske journalistforeningens styreformann Gökhan Durmuş uttalte at undersøkelsene hverken ville bidra til pressefriheten eller krisen som sådan. Reporter uten grensers Tyrkias-representant Erol Önderoğlu skrev på Twitter at han var «bekymret for pressens legitime rett til å bidra med kritisk journalistikk.»

Parlamentsmedlem Dr. Ömer Faruk Gergerlioğlu i HDP meldte etterforskningen av ”de som truer økonomisk sikkerhet» til parlamentet. Det parlamentariske spørsmålet fra Gergerlioğlu, rettet til visepresident Fuat Oktay, handlet om det juridiske grunnlaget for forbrytelsen “å true den økonomiske sikkerheten.” I et ønske om å finne ut hvor mange personer etterforskningen var blitt åpnet mot, spurte Gergerlioğlu, «Hva har disse menneskene delt på sosiale medier som truer den økonomiske tryggheten? »

Som en reaksjon på undersøkelsene, sa menneskerettighets- og presseorganisasjoner at «den sanne forbrytelsen ville være å holde nyheter borte fra leserne”, og uttalt at operasjonen ble gjennomført mot de som kritiserer den økonomiske politikken til regjeringen og de som uttrykker sin mening om den negative økonomiske utviklingen.

Lærere dømt etter nødlover, nektet å oppholde seg i et demonstrasjonsområde
Lærerne Nursel Tanrıverdi og Selvi Polat ble satt i varetekt nok en gang etter å ha protestert på Bakırköy Square for å “få tilbake jobbene sine.» En domstol har tidligere forbudt Tanrıverdi og Polat å oppholde seg nærmere enn 200 meter fra Bakırköy-torget, der de pleide å gjennomføre “sit-in-demonstrasjoner”. Denne gangen må de to avgi regelmessige signaturer (en form for overvåket løslatelse) og de er nektet å reise utenlands.

Overvåkning av 456 000 borgere
Ifølge tall fra Justisdepartementet er 456 157 personer blitt løslatt under tilsyn pr. juli 2018. 14 293 av disse er barn. Den mest utbredte anvendelsen av slike “rettslige tiltak” er å sende regelmessige signaturer til en politistasjon. Rettslige tiltak kan også inkludere «forbud mot reise utenfor byen» eller “å nærme seg et demonstrasjonsområde.» I noen tilfeller må borgerne sende signaturer til politistasjonen hver dag eller hver uke. Lederen for Tyrkias menneskerettighetsstiftelse (TIHV), Prof. Dr. Şebnem Korur Fincancı, uttalte at hundretusener er underlagt rene forfølgelsesprosesser, og at det verserer påstander om tortur i fengslene. Fincancı uttalte videre at “folk står stadig overfor et miljø av tortur … forholdsregler må tas slik at “rettslige tiltak” ikke fører til tortur.»

“Lørdagsmødrene” angrepet av politiet
Den 700. uken med demonstrasjoner fra “Lørdagsmødrene” ble stanset av innenriksdepartementet denne måneden. Lørdagsmødrene har organisert “sit-in”-protester foran Galatasaray High School i Beyoğlu, Istanbul siden 1995, for å kreve svar på spørsmål om skjebnene til sine slektninger som er forsvunnet i varetekt. Politiet angrep lørdagsmødrene med tåregass og gummikuler fordi de “provoserte”. Parlamentsmedlemmer og representanter for pressen deltok også på demonstrasjonen. 47 demonstranter ble satt i varetekt.

Innenriksminister Süleyman Soylu, som beordret angrepet på demonstrasjonen, forsvarte politiets vold og anklaget mødrene, som lette etter sine barn, for å tjene terroristenes sak. Han uttalte: ”Vi har ikke latt dem gjennomføre demonstrasjonen. Burde vi ha oversett det faktum at lørdagsmødrene blir misbrukt av en terrororganisasjon og er et dekke for terrorisme?”

Lørdagsmødrene, som er blitt samlet hver uke de siste 23 årene på Galatasaray-plassen for å kreve svar på spørsmål om skjebnen til sine savnete slektninger, møtte også politiets hindringer på sin 701. demonstrasjon. Alle veier som fører til Galatasaray Square fra gågaten Istiklal ble blokkert med barrikader og en stor del av Taksim-plassen ble blokkert av politiet. Lørdagsmødrene samlet seg foran Human Rights Association (IHD) Istanbul til tross for politiets blokkering og ble forhindret i å marsjere til Galatasaray Square. Til tross for oppfordringer fra politiet som sa, “spre dere, dere holder en ulovlig demonstrasjon», leste de pårørende og rettighetsforsvarerne opp en pressemelding foran politiets sperringer. «Vi glemmer ikke, vi tilgir ikke, vi gir ikke opp! Vi demonstrerer hvor som helst”, uttalte gruppen. Etter forbudet mot lørdagsmødrenes demonstrasjoner på Galatasaray-plassen ble også andre lignende, ukentlige demonstrasjoner forbudt i Diyarbakır og Batman.

Over 12 000 søksmål er blitt rettet mot de som har ”fornærmet president» siste sju år
Prof. Dr. Yaman Akdeniz har opplyst at hele 12 893 søksmål med påstand om å «fornærme presidenten» er blitt innlevert de siste syv årene (2010-2017), og at 12 305 av søksmålene ble innlevert i President Erdoğans regjeringstid. Ifølge opplysningene som er delt på Twitter, ble søksmål innlevert mot 6 033 personer i samsvar med artikkel 299 i den tyrkiske straffeloven som regulerer “lovbruddet” å fornærme republikkens president. 2 099 søksmål førte til dom, 1 660 med utsettelse og 873 med frifinnelse.

Banner og taleforbud mot «fredsdemonstrasjon”
Talen som skulle framføres av “Fredsmødrene” på Verdensfredsdagen den 1. september, organisert i Diyarbakır, samt bannere og plakater som skulle henges opp på området, ble forbudt.

I en omfattende redegjørelse sendt til organisasjonskomiteen sier politiet at Fredsmødre-initiativet ikke er en lovlig organisasjon, og derfor ikke kan få lov til å tale under demonstrasjonen. Uttalelsen beskrev mødrene som «såkalte fredsmødre». Dette er tekstene skrevet på plakatene som ble forbudt: «Fred kan ikke isoleres», «Fascismen vil tape, folket vil vinne,» “Herskerne vil ha krig, folket vil ha fred,» » Fred vil vinne mot krig og unntakstilstasnd”, ”AKP krever krig, vi skal bygge fred.»

Innenriksdepartementet betaler kompensasjon etter bombeangrep
Lisa Çalan, som mistet begge beina under bombeangrepet mot HDPs demonstrasjon den 5. juni 2015, har nå fått erstatning.

En domstol har dømt Innenriksdepartementet til å betale 1 356 000 tyrkiske lira (rundt 2 millioner NOK) i materiell og moralsk kompensasjon på grunn av sviktende sikkerhetstiltak. Retten uttaler at eksplosjonen kunne vært forhindret, og at dette var en feil i sikkerhetstjenesten grunnet forsømmelse.

Kunstnere støtter Osman Kavala etter 300 dager i fengsel
En gruppe kunstnere og kulturarbeidere, advokater og forretningsmenn var samlet på den 300. dagen for Osman Kavalas fengsling og presenterte et banner der det sto: «Vi savner [ham],» Med dette gjentok de sitt ønske om at Kavala skulle bli løslatt umiddelbart.

Anklagen mot Kavala er fremdeles ikke utferdiget. Han ble satt i varetekt den 18. oktober 2017 og er blitt holdt i fengsel siden 1. november 2017.

Ytterligere informasjon i Tyrkia-nytt nr 10-2017.

IFEX: En permanent unntakstilstand er ikke en erstatning for å respektere menneskerettighetene
Paraplyorganisasjonen for internasjonale organisasjoner for ytringsfrihet, IFEX, har oppfordret sine medlemmer til å foreslå en felles tekst som forklarer hvordan unntakstilstanden i Tyrkia ikke er over, men er blitt permanent gjennom nye lovlige endringer. Mer enn 40 ytringsfrihetsorganisasjoner signerte teksten, og signaliserte at en permanent unntakstilstand ikke representerer en erstatning for å respektere menneskerettighetene. Flere detaljer her.

Middlesex University lanserer rapport om unntakstilstanden
Rapporten fra Middlesex University i London viser til de mange rettighetsbruddene som ble begått under den toårige unntakstilstanden i Tyrkia.

Rapporten inneholder en kronologisk oversikt over hendelser fra 15. juli 2016 til 13. juni 2018, i tillegg til rettslige prosesser, avgjørelser fra tyrkiske domstoler, samt avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol, rapporter og informasjon lansert av nasjonale og internasjonale rettighets- organisasjoner og lovgivning som ble anvendt i unntakstilstanden, med vekt på de restriktive lovene som ble overført til perioden etter unntakstilstanden.

Rapporten viser til resultater fra «Turkish Human Rights Case Support Project» utført av professor Philip Leach fra Middlesex Universitys fakultet, Applied Human Rights Professor Helen Duffy fra Leiden University og advokatene Ayşe Bingöl Demir, Saniye Karakaş og Senem Gürol. Prosjektet har som mål å oppfordre til rettsmidler mot de systematiske og omfattende menneskerettighetsbruddene som pågår i Tyrkia, samtidig som det vil gi bærekraftig støtte til mennesker som ble fratatt grunnleggende rettigheter, samt menneskerettighetsgrupper som har som mål å hjelpe dem. Vennligst klikk her for å lese hele rapporten.

Zarakolu krever «slutt på trakassering» over rødt varsel mot ham
Et såkalt “rødt varsel” er blitt utstedt mot forfatter og forlegger Ragıp Zarakolu, seks år etter at han ble arrestert og senere løslatt. «Dette har ingen mening, det er kun respektløshet og trakassering,» sa Zarakolu. Zarakolu ble arrestert Istanbul i oktober 2011, angivelig for å «bistå en ulovlig organisasjon» i forbindelse med en tale han holdt under åpningsseremonien til det politiske akademiet i Freds- og demokratipartiet (BDP). Han ble så løslatt i april 2012, men påtalemyndigheten i Istanbul fortsatte å følge opp Zarakolus sak og krever nå fengsel i opptil 15 år. Retten utstedte en ransakelsesordre med “rødt varsel” mot Zarakolu 7. juni 2018 på grunn av hans fravær under høringene. Han har bodd i Sverige siden desember 2013.

Zarakolu sier påtalemyndighetene har snudd og gått tilbake til der de startet i 2011 og driver nå med det han karakteriserer som «internasjonal trakassering”. «Det ser ut til at mine skrifter, mine meninger, forsvar for fred og min kontinuerlige beskyttelse av menneskerettighetene, minoritetsrettigheter og ytringsfrihet har plaget noen mennesker igjen. La dem bli plaget. Vi vil fortsette!”, sa Zarakolu som også ba om at trakassering skulle slutte.

‘Fredsakademikerne’ i retten
Forfølgelser av akademikere som anklages for ulovlig organisasjonspropaganda fordi de har undertenget et fredsopprop, fortsetter i retten i Istanbul der syv fredsakademikere var tiltalt.

Dermed er antallet forskere som er tiltalt for å ha undertegnet oppropet nå nådd 273. Rettssaker mot 19 av dem ble avsluttet, og alle ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel hver. Kunngjøringen av dommene ble utsatt, bortsett fra de mot Prof. Dr. Zübeyde Üstel fra Galatasaray University og Prof. Dr. Büşra Ersanlı fra Marmara University.

Les mer om bakgrunnen i Tyrkia-nytt nr 4 under overskriften «Erdoğan bruker ytringsfriheten når han svarer akademikere».

Tyrkia dømt for å krenke ytringsfriheten
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har dømt Tyrkia for å krenke ytringsfriheten. Bakgrunnen er dommen mot boken «Kayıpsın Diyorlar – de sier du er savnet” som handler om den 19 år gamle Nazım Babaoğlus forsvinning fra varetekt i Siverek i 1994. Tyrkia ble dømt til å betale 2 500 euro i moralsk kompensasjon til Fatih Taş. Retten påpekte at de anvendte lovparagrafene er for omfattende og vage, og at de utgjør en kontinuerlig trussel mot ytringsfriheten.

Fatih Taş er den tidligere eieren av Aram Publishing, som utgav boka skrevet av Ali Aydın i 2004, og ble dømt til seks måneders fengsel. Dommen ble senere omgjort til en bot på 1 650 lira (ca NOK 2 300,-.)

Læreren Ayşe Celik blir fengslet igjen 1. november hvis det ikke foreligger en ny dom fra konstitusjonsdomstolen
Læreren Ayşe Celik er blitt dømt til 15 måneders fengsel på grunn av uttalelsen «Ikke la barn dø,» via en telefonsamtale på et TV-program under portforbudet. Gjennomførelsen av straffen ble utsatt, og fristen for utsettelse avsluttes 31. oktober.

Çelik er dømt til 1 år og tre måneders fengsel for «å spre en terroristorganisasjons propaganda.» Gjennnomføringen av Çeliks dom ble utsatt i seks måneder fordi hun var gravid, og hun ble senere fengslet sammen med sin baby. Fengslingen ble utsatt for annen gang, og Çelik ble løslatt. Saken ble overført til forfatningsdomstolen på grunn av brudd på ytringsfriheten, samt retten til en rettferdig rettssak. Hvis retten ikke utsteder en ny dom innen 1. november, vil Çelik bli fengslet igjen.
Les mer om bakgrunnen for denne saken i Tyrkia-nytt nr 5.

Etterforskning av 261 brukere av sosiale medier på en uke
Innenriksdepartementet har kunngjort at etterforskning er åpnet mot 261 brukere av sosiale medier etter at 376 mediekonti ble sjekket mellom 10. og 17. september 2018. Ifølge departementets kunngjøring ble brukerne anklaget for “ulovlig organisasjonspropaganda,” fornærmelse”, “offentlig oppmuntring til hat og fiendtlighet” og “trusler mot statens integritet”.

Politivold-saker
Den syvende rettshøringen i søksmålet i forbindels med dødsfallet til 14 år gamle Berkin Elvans under Gezi Park-protestene i 2013 ble nylig holdt i Istanbul. Politiet presenterte sine vitnemål i høringen, men besvarte alle spørsmål med uttalelser som, «Jeg vet ikke, jeg husker ikke, jeg så ikke,”, noe de også hadde sagt under etterforskningen av saken. Advokatene påpekte at den saksøkte politimannen Fatih Dalgalis telefonsignal var blitt registrert på stedet der Elvan ble skutt på tidspunktet for hans død. Retten avviste arrestasjonskravet mot Dalgalı og fastsatte neste høring til 28. november 2018,

Rettsaken mot politimannen Yakup Şenocak, som skjøt og drepte universitetsstudenten Kemal Kurkut under Newroz-feiringen organisert i Diyarbakır i 2017, fortsetter. Et 13 sekunders nytt bevis ble lagt til saksdokumentene før høringen. I dette visuelle beviset, sier en av de to politifolkene på saken til en annen: «Det er ikke nødvendig å skyte ham.» Til tross for dette ekstra beviset, avviste domstolsrådet kravet om at den saksøkte politimannen skulle arresteres. Saksøkte er tiltalt med krav om fengsel på livstid. Den neste høringen i saken er planlagt til 20. desember 2018.

Can Dündar: Jeg vil stille spørsmål til Erdoğan på pressekonferansen
I sitt intervju med det tyske pressebyrået har den tidligere lederen av avisen Cumhuriyet, Can Dündar, uttalt at han vil delta i den felles pressekonferanse som vil bli holdt av Tysklands kansler Angela Merkel og president Recep Tayyip Erdoğan under sistnevntes statsbesøk i Tyskland fra 27. til 29. september.

Dündar har uttalt at han ønsker å spørre Erdoğan «hvorfor han sier at det er terrorister i fengsler i Tyrkia istedenfor å si at det er journalister der.” Dündar legger til at han enkelt kan bevise at «de er ikke terrorister, men journalister.»

Dündar har også sagt: «Jeg vil kritisere Erdoğan direkte», og la til at hvis han hadde blitt invitert til den offisielle middagen gitt av Tysklands president Frank-Walter Steinmeier til ære for Erdoğan, ville han også ha deltatt på den.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Tyrkianytt - nr. 6/juli-august 2018

OSSE: «Valget var ikke transparent og upartisk»
Valgovervåkningsorganet i Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har offentliggjort sin foreløpige rapport om det tyrkiske valget 24. juni. I rapporten pekes det på de ulike vilkårene for kandidater under valgkampen. OSSEs representanter peker også på effekten av unntakstilstanden under valgkampen og sier at åpenhet og upartiskhet var fraværende under valget. Observatørene sa videre at de har registrert bekymring for sikkerheten under et valg i Tyrkia for første gang.

Rapporten sier videre at Erdoğan og Justis- og utviklingspartiet (AKP) brukte uforholdsmessig mye offentlige midler ved å skaffe seg fordeler gjennom offentlige og private medieorganisasjoner. Møte- og ytringsfrihet ble også begrenset under unntakstilstanden.

To ferske rapporter om overgrep
Human Rights Association (IHD) og Human Rights Violation of Turkey (TIHV) har rapportert om mange menneskerettighetsovergrep som er blitt registrert under valgkampen. Ifølge rapporten ble Folkets demokratiske parti (HDP) angrepet og opplevde brudd på menneskerettighetene 93 ganger, Good Party og CHP 12 ganger, Felicity Party 8 ganger AKP (regjeringspartiet) 2 ganger. Fire personer har mistet livet i hendelsene og 90 ble skadet.

26 HDP-medlemmer og 2 Felicity Party-medlemmer ble utsatt for tortur og mishandling under valgkampanjen. Rapporten uttalte videre at alle de 33 personene som ble utsatt for tortur og mishandling var medlemmer av HDP. 387 personer ble satt i varetekt under denne prosessen, 361 av dem var HDP-medlemmer. 15 personer ble arrestert, 13 av dem var HDP-medlemmer. Uavhengig kandidat Mahmut Konuk, ble satt i varetekt 11 ganger. 17 valgarrangementer organisert av HDP og 2 av CHP og Good Party ble forbudt.

Myndighetene i Ankara forbød visningen av filmen Pride
Den britiske filmen ‘Pride’ skulle vises i forbindelse med Pride-markeringen i Tyrkia. Myndighetene hevdet at visningen ville kunne «anspore til hat og fiendtlighet”, kunne føre til provokasjoner og utstedte derfor forbudet basert på det de kaller «sosial følsomhet».

Kunstneren Berna Laçin etterforskes på bakgrunn av innlegg i sosiale medier der hun reagerte mot dødsstraff
Statsadvokaten i Istanbul har startet etterforskning av kunstneren Berna Laçin fordi hun skal ha “rakket ned på religiøse verdier i samfunnet» med sine Twitter-meldinger, der hun reagerte mot kampanjen for å gjeninnføre dødsstraff.

Istanbuls myndigheter forbød “Pride March”
En “Pride March” som skulle finne sted i forbindelse med Pride Week ble forbudt av myndighetene igjen, akkurat som i de foregående tre årene. Myndighetene viste til «potensielt negative reaksjoner” som kunne oppstå under marsjen som begrunnelse for forbudet.
Politiet gjennomførte omfattende sikkerhetstiltak rundt Taksim-plassen før marsjen var ment å skulle finne sted. Vannkanoner og kjøretøy ble plassert på Taksim og inngangen til gågaten Istiklal ble blokkert.

Rettssak mot demonstranter for å ha “rakket ned på nasjonalsangen»
Det er blitt tatt ut søksmål mot arkitekten Alev Şahin som har gjennomført protestaksjoner i mer enn et år. Han ønsker å få jobben sin tilbake etter å ha blitt avskjediget fra sin stilling fordi han skulle ha “rakket ned på den tyrkiske nasjonalsangen.» Şahin ble frikjent i den første høringen av saken. Retten anklaget imidlertid Şahin fordi han ikke hadde reist seg opp mens en folkemengde sang nasjonalsangen.

Det parlamentariske systemet er over, et nytt presidentstyre starter
Det nye presidentstyret i Tyrkia er nå offisielt igangsatt. Uttrykk som «statsminister» og «regjering» er byttet ut med ordet, «President». Erdoğan kan nå gjennomføre lovgivningsmessige endringer uten parlamentarisk godkjenning og vil kunne utstede resolusjoner uten å være bundet av begrensningene som er fastsatt i grunnloven. Regjeringsmedlemmene han selv har utpekt er bare ansvarlige overfor presidenten.

Presidenten har også avgjørende myndighet i alle saker som tidligere bare kunne gjennomføres med regjeringens beslutning eller med særlov. Presidenten har nå direkte myndighet på nesten alle saker, blant annet ansettelser ved universitetene, utstedelse av såkalte kulturforskrifter, skattebestemmelser, statsborgerskapsprosesser og etterretningsarbeid fra politiet. Statsbudsjettet vil også bli utarbeidet av presidenten selv.

Presidenten vil være i stand til å utpeke enhver offentlig tjenestemann som for eksempel ordførere, uten noen betingelser. Borgemestere vil bli representanter for presidenten. Rektorer vil også bli utpekt av presidenten. Generaldirektoratet for presse og informasjon, som tidligere lå under statsministeren, er nå presidentens ansvar.

Den tyrkiske unntakstilstanden: 18 632 statsansatte oppsagt, 4 medieinstitusjoner og 12 organisasjoner stengt
18 632 personer ble avskjediget fra offentlig tjeneste, avisene Özgürlükçü Demokrasi, Welat og Halkın Nabzı ble stoppet og TV-kanalen Avantaj og 12 organisasjoner ble stengt. Dette ifølge den 35. resolusjonen utstedt under unntakstilstanden som ble erklært 21. juli 2016 og forlenget hele syv ganger. Antall nedlagte medieinstitusjoner på bakgrunn av såkalte «handlinger som svekker nasjonal sikkerhet» er totalt 178, og antall stengte organisasjoner er totalt 1425. 18 av de 199 akademikere som ble oppsagt fra offentlig tjeneste har undertegnet oppropet «Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen.»

Fire studenter arrestert på grunn av bilder av presidenten på et banner
Fire studenter som ble mistenkt for å ha «fornærmet presidenten» med et banner de brukte under en eksamensseremoni ved Midtøsten Technical University (METU), ble senere arrestert. Banneret viste en tegneserie med tittelen «Tayyips World» der Erdoğan blir framstilt som en elefant, giraff, ape, kamel, frosk, slange, ku og and. Tegneserien ble publisert på forsiden av Penguen Magazine 24. februar 2005 etter at Cumhuriyet-tegner Musa Kart ble straffet for å tegne Erdoğan som en katt som sitter fast i et garnnøste. Erdoğan forlangte da en erstatning på 40 000 TL (et sted mellom 55 000 og 65 000 kroner), et krav som ble avvist av retten i Ankara i 2006.

ECtHR: «Ulovlige organisasjonsmedlemskap» tolkes for bredt
Europadomstolen for menneskerettigheter har drøftet lovligheten av følgende bestemmelse: «Enhver person som hjelper og tilrettelegger for en organisasjon bevisst og villig, selv om han ikke tilhører strukturen i den organisasjonen, skal også bli dømt for å være medlem av organisasjonen.» Retten bestemte seg for at artikkelen er «uforutsigbar og tolkes alt for bredt». Formann Abdulcelil İmret i Demokratisk Folkeparti (DEHAP) i Batman Central District hadde reist saken. Tyrkia ble dømt til å betale 7 500 euro i «moralsk erstatning» og 2 424 euro i saksomkostninger. Imret er tidligere blitt dømt til 6 år og tre måneders fengsel.

Unntakstilstanden oppheves og blir erstattet med «kontinuerlig unntakstilstand»
Unntakstilstanden, som ble erklært 21. juli 2016, er nå avsluttet. Denne unntakstilstanden, som ble forlenget syv ganger, representerer en toårig periode med arrestasjoner, forbud, avskjedigelser, sensur, politisk press, tortur, stenging av medier og organisasjoner, straffrihet og rettighetsbrudd. Landet ble styrt etter såkalte nød-dekreter i denne perioden. Mange lovmessige endringer ble således vedtatt ved hjelp av disse dekretene, uten normal lovlig eller juridisk prosess. Prinsippet om maktfordeling ble ignorert. I stedet ble all makt overført til en person, president Erdoğan. Disse rettslige forskriftene ble brukt som våpen mot alle som var uenige med regjeringen.

Ifølge offisielle data ble 160 000 mennesker satt i varetekt, mer enn 70 000 mennesker ble arrestert og etterforskning ble igangsatt mot 155 000 mennesker, på bakgrunn av “medlemskap i en væpnet terrororganisasjon”, ifølge tall som ble publisert av Human Rights Common Platform. Antall arrestasjoner oversteg 228 000. Tiltaler ble rettet mot 17 089 brukere av sosiale medier og mer enn 134 000 statsansatte ble oppsagt. 70 aviser, 25 radiokanaler, 20 magasiner og 18 TV-kanaler ble stengt. Kontorene til tusenvis av foreninger og organisasjoner ble forseglet. Streiker, pressemeldinger og demonstrasjoner ble forbudt og flere medlemmer av parlamentet ble arrestert.

Lov om “permanent unntakstilstand” vedtatt i parlamentet
Lovforslaget som innebærer en mer eller mindre permanent unntakstilstand i minst tre år, er blitt vedtatt av generalforsamlingen i parlamentet. Forordningen varsler endringer i mange lover, herunder lov om møte- og demonstrasjonsrett, den tyrkiske straffeloven og loven om provinsiell administrasjon. Lokale myndigheter får nå anledning til å forby inn- og utreise til provinsene og bestemme når, hvor og hvordan folk kan reise rundt i lokale områder, i tillegg til retten til å utstede portforbud og forbud mot demonstrasjoner. Forvaringsperioden, som tidligere var 24 timer har økt til 48 timer. Perioden kan vare opptil fire dager ved alvorlige forbrytelser og vil kunne forlenges opptil 12 dager.

Dermed er unntakstilstanden effektivt forlenget i minst tre år etter at den ble avsluttet. Tyrkia vil fortsatt bli styrt av lover vedtatt under unntakstilstanden, men uten at det kreves en offisiell erklæring om unntakstilstand, inklusive forskrifter som er i strid med mange bestemmelser som er beskyttet av grunnloven, som for eksempel friheten til å reise og oppholde seg hvor man vil og møte- og demonstrasjonsrett.

Homofobe løpesedler utdelt i Izmir, Ankara og Osmaniye
Løpesedlene ble distribuert i Izmir, Ankara og Osmaniye og inneholdt homofobe, hatefulle ytringer. De usignerte løpesedlene med slagord som «homoseksualitet er ekkelt og kan overkommes hvis man argumenterer mot det” ble distribuert på gatene i flere tyrkiske byer. Andre løpesedler som var lagt igjen i postkasser hadde slagord som “faren for homoseksualitet» og “si nei til homoseksualitet og homoseksuelle organisasjoner.» Løpesedlene inneholdt hatefulle ytringer mot homoseksualitet og hevdet at homoseksuelle støttes av den “britiske hemmelige staten”. Homofile ble karakterisert som «seksuelt perverse”. Lignende brosjyrer hevdes å ha blitt distribuert også i andre byer i Tyrkia.

De politiske endring i Tyrkia: Presidentdekretene
Etter presidentvalget i 2014 sa Recep Tayyip Erdoğan: «Jeg vil ikke være en vanlig president». Joda, han har virkelig vært en uvanlig en. Deling av makt, rettslig uavhengighet ble kontinuerlig ignorert. I tillegg til unntakstilstanden som ble erklært etter det mislykkede kuppforsøket 15. juli 2016, ble Tyrkia styrt gjennom politiske lover og avgjørelser helt utenfor rettslig og politisk kontroll. All utøvende makt ble samlet hos en person og ble lovlig i forbindelse med konstitusjonelle endringen som ble foretatt under unntakstilstanden, 16. april 2017. Unntakstilstanden, som skulle vare i 3 måneder, ble utvidet 7 ganger i løpet av to år. Etter at unntakstilstanden ble avsluttet 18. juli 2018 ble den nærmest evigvarende på grunn av de mange «permanente» lovendringene som var vedtatt. Presidenten har nå omfattende fullmakter og bygger opp et nytt politisk system med egne forordninger.

Regjeringen delegerte all sin makt – nevnt nedenfor – til presidenten gjennom dekretloven nr. 698 4. juli 2018 som angår:
– Forberedelse av lovforslag
– Forberedelse av statsbudsjettet
– Publisering av nye lovbestemmelser
– Kunngjøring av nød- og krigslov
Konstitusjonsdomstolen har tilsynsmyndighet når det gjelder disse såkalte presidentdekretene, men presidenten selv utpeker 12 av 15 domstolsmedlemmer.

Her følger en oversikt over presidentdekreter publisert til nå:

Med presidentdekretene nr. 1, 2 og 3:
Prinsippene og prosedyrene for presidentskapet og departementene ble fastsatt med presidentdekretene nummerert 1, 2 og 3.
All den utøvende makten til regjeringen i det tidligere systemet ble delegert til presidenten. Presidenten utpeker nå ministrene og ministrene er bare ansvarlige overfor presidenten, regjeringen er ikke lenger et kollektiv beslutningsorgan, og fjernes fra parlamentets kontroll.
– President har ikke hatt noe politisk og straffbart ansvar bortsett fra «forræderi». Først ble alle presidentens planer og gjøremål signert av statsministeren og regjeringen. Det politiske var basert på ansvarlighet, med unntak av utnevnelsene av presidenten selv. Nå er presidenten autorisert til å utføre enhver handling selv, og regjeringen, utpekt av presidenten, er kun ansvarlig overfor presidenten.
– Presidenten, som har myndighet til å utnevne alle ledende statlige embedsmenn, inkludert de i uavhengige institusjonene, har også fastsatt rutiner for utnevnelser. Alle de høyt rangerte domstolene, sentralbankdirektøren, alle guvernørene og høytstående militært personell blir utnevnt av presidenten. Tidligere var visepresidenten leder i parlamentet. Deretter utnevnes nestleder av presidenten. Ledere for regionale myndigheter er nå representanter for presidenten i distriktene og provinsene.

Med presidentdekret nr. 4:
Institusjoner relatert til eller knyttet til departementene ble omorganisert.
– Mange institusjoner som ble nedlagt før det nye systemet ble innført er nå omdøpt. «Ministry of EU Affairs,» er endret til «EU-presidentskapet». Endringer ble gjort i dusinvis av institusjoner, blant annet “generaldirektoratet for statsteater”, Atatürk skogbruksgård, og (Institutt for) rettsmedisin.

Med presidentdekret nr. 5:
Statens tilsynsråd (DDK) er blitt styrket. DDK, som er tilknyttet presidentskapet, blir nå autorisert til å kontrollere alle regjeringens institusjoner, stiftelser, foreninger, ansattes foreninger og fagforeninger, unntatt de rettslige organer. DDK vil også ha myndighet til å kontrollere frivillige organisasjoner og utnevne ledelsen til disse organisasjonene.

Med presidentdekretene nr. 6, 7 og 8;
Strukturen til det nasjonale sikkerhetsrådet (MGK) og det øverste militære rådet (YAŞ) ble omorganisert. Formannskapet for forsvarsindustrien, som er en juridisk enhet, er nyopprettet og tilknyttet presidentskapet.

Med presidentdekret nr. 9:
Presidenten vil ha fullmakt til å godkjenne eller si opp internasjonale avtaler. Parlamentet vil vedta nye lover om nødvendig.

Med presidentdekret nr. 10:
Forskrifter, meldinger og utkast utarbeidet av departementer og institusjoner vil bli gransket for å sikre at de er i overenstemmelse med grunnloven og øvrig lovgivning, men også for at de skal overholde presidentdekretene, presidentens program og utviklingsplaner.

Med presidentdekretene nr. 11 og 12:
Nye formannskap i Statens arkiver og presidentskapet i National Palace Administration ble etablert.

Med presidentdekret nr. 13:
Formannskapet for Strategi og Budsjett ble etablert under presidenten. Formannskapet vil fastslå og samordne prinsippene og prosedyrene for budsjettforberedelser for alle offentlige myndigheter innenfor statens rammeverk med Finansdepartementet. Utviklingsplanen, presidentplanen, halvårsprogrammet, den halvårlige økonomiske planen og presidentens årlige program, vil bli utarbeidet i fellesskap med departementet.

Med presidentdekret nr. 14:
Formannskapet for kommunikasjon er etablert med den oppgave å regulere forholdet til pressen og presseaktiviteter. Presidenten har fullmakt til å regulere alle journalisters aktiviteter og rettigheter. Ytterligere detaljer om dekret 1 til 14 her.

Human Rights Association (IHD) halvårlig rapport om rettighetsbrudd
Diyarbakır-kontoret til menneskerettighetsorganisasjonen IHD har lansert en rapport om MR-brudd i årets seks første måneder i den øst- og sørøstanatolske regionen. Rapportens data dokumenterer 5 891 rettighetsbrudd i perioden. 1 413 personer ble satt i varetekt, 44 av dem var barn. 251 personer ble arrestert og minst 175 personer ble utsatt for tortur og mishandling. 997 hus ble raidet. 3 avisutgaver ble stanset. Et forlag og et aviskontor ble raidet. 7 nyhetsnettsteder ble stengt. Etterforskning ble igangsatt mot 43 personer. Søksmål ble rettet mot 66 personer. Ulike fengselsstraffer ble idømt i 34 saker mot til sammen 52 personer, inklusive politikere og journalister. 15 politiske partikontorer ble angrepet eller raidet. 10 demonstrasjoner eller åpne møter ble angrepet av sikkerhetsstyrker. Møter og demonstrasjoner ble forbudt på ubestemt tid i enkelte provinser. Videre ble spesielle sikkerhetssoner etablert 18 ganger totalt i 593 regioner innenfor 15 sentrale distrikter i fire provinser. 16 portforbud ble erklært i 385 landsbyer.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

 Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

Tyrkianytt nr. 5, mai/juni 2018

Valget 24. juni – kamp om nominasjoner og sikring av tyrkisk valuta. OSSE sender observatører
I forbindelse med det framskyndete valget i Tyrkia 24. juni er det nå blitt kjent at Europarådet og OSSE vil sende valgobservatører for å overvåke valget. EU-parlamentet har vedtatt å ikke sende observatører.

Den tyrkiske liraen står nå meget svakt. Noe av årsaken er at mange har valgt å veksle inn sine penger i Euro og USD av frykt for hva lirakursen vil ligge på etter valget. Statsminister Yıldırım uttalte nylig at svingningene i tyrkisk lira skyldes “ekstern manipulering” på grunn av det kommende valget. President Erdoğan oppfordret sine landsmenn til å veksle dollar og euro tilbake til tyrkisk lira.

Den tyrkiske valgkommisjonen (Supreme Electoral Board) har avsluttet undersøkelsen av nominasjoner fra de ulike partiene, og har konkluderte med at listene fra HDP (det kurdisk-vennlige People´s Democratic Party) har flere kandidater som ikke oppfyller kriteriene for nominasjon. I tillegg mangler Saadet-partiet nominerte politikere i flere byer. Partiene har inntil 30. mai for å levere inn sine nominasjonslister. HDPs parlamentkandidat, journalisten Ahmet Şık, har uttalt at «til slutt vil denne regjeringen gå av, men vil dette være et land å bo i når de er borte?»

Ahmet Şık har vært i retten i forbindelse med hans uttalelser på sosiale medier og i nyhetsartikler. Han forsvarte seg i retten og sa: «Jeg tror at det er en terrorhandling når du ser på tvungne “forsvinninger” og henrettelser uten rettssak.» Dommer Mustafa Ün beordret journalister som dekket saken til å slå av datamaskinene sine. Deretter fortsatte Sik: «Dette handler ikke bare om Tyrkia, men det er ingen stat i verden som ikke har blod på hendene. Rettssakene er blitt igangsatt for å true folk til taushet av de politiske myndighetene. Dette er politiske rettsaker.» 

Syvende forlengelse av unntakstilstanden
Unntakstilstanden i Tyrkia er blitt forlenget i tre måneder. Den er nå forlenget for syvende gang siden erklæringen etter kuppforsøket 15. juli 2016. Unntakstilstanden fortsetter selv om Tyrkia går til valg 24. juni som følge av president Erdoğans beslutning.

Unntakstilstanden har vart i 20 måneder til tross for alle negative reaksjoner. 31 nye lovdekreter er blitt utstedt i perioden. 160 tusen mennesker er blitt arrestert og satt i varetekt og totalt er arrestordre blitt utstedt til 228 137 personer og etterforskning er blitt igangsatt mot 155 tusen mennesker som påstås å være medlemmer i “væpnede terroristorganisasjoner.» 112 679 mennesker ble avskjediget fra offentlig tjeneste, inklusive 5 705 akademikere. Fengslingsperioden ble utvidet til 30 dager. Denne tidsrammen ble brukt til slutten av 2016, men ble så redusert tilbake til 14 dager etter advarsler fra Europarådet.
50 aviser, 20 magasiner, 32 TV-kanaler, 34 radiokanaler, 30 forlag og distributører ble stengt i denne perioden.

Læreren Ayşe Celik får bare se sin baby i 45 minutter daglig
Lærer Ayşe Çelik ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel på bakgrunn av såkalt «ulovlig organisasjonspropaganda» fordi hun sa: «Ikke la barn dø”. Hun refererte da til portforbudene i kurdiske provinser på et TV-show der hun deltok på telefon. Çelik ble fengslet 29. april sammen med sin seks måneder gamle baby Deran. Deran ble senere sendt tilbake til Celiks familie på grunn av forholdene i fengselet. Hun kan bare se sin mor en gang om dagen i 30-45 minutter med rettens tillatelse.

Underskriftskampanjen for Ayşe Celik fortsetter. Mer enn 120 ytringsfrihetsforkjempere og organisasjoner har igangsatt en kampanje innenfor ytringsfrihetsnettverket IFEX (International Freedom of Expression Exchange). 23 tusen mennesker har undertegnet oppropet så langt siden starten, et par dager før hun ble fengslet. Målet er 100 tusen underskrifter. Du kan slutte deg til oppropet her.

Ytterligere to HDP-parlamentsmedlemmer mister sine plasser i parlamentet
Parlamentsmedlemmer Osman Baydemir og Selma Irmak i Folkets demokratiske parti (HDP) mistet sine plasser i parlamentet på grunn av en rettskraftig dom mot dem. Antall HDP-medlemmer som har mistet sine parlamentsplasser økte dermed til 11 og antall HDP-medlemmer i parlamentet gikk ned til 48.

Stadig flere dømt for motstand mot Afrin-operasjonen
Medlem av Arbeiderpartiet (EMEP), Sinan Niron, ble dømt til ett år og seks måneders fengsel for «å ha utført ulovlig organisasjonspropaganda», men ble sluppet fri etter at dommen ble utsatt. Niron ble satt i varetekt i forbindelse med en operasjonen organisert mot de som krevde fred og slutt på Afrin-operasjonen i Nord Syria. Se også Tyrkia-nytt nr 4.

Ytterligere fire universitetsstudenter arrestert
Arrestasjoner av studenter som reagerte mot de som delte ut “Turkish Delight” ved Bogazici universitetet og uttalte at “Det er ingen glede i massakren.” Ytterligere fire studenter er blitt arrestert og antall arresterte ved Bogazici universitetet har nådd 14. Det er også igangsatt etterforskning av avisreporter Cansu Pişkin som har rapportert om etterforskningen som førte til arrestasjonen av studentene.

CHP lanserer rapport om ytringsfrihet på nettet
Nestleder for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Det Republikansk folkeparti (CHP), Onursal Adıgüzel, har utarbeidet en rapport med tittelen “Utfordringer i forbindelse med tilgang til Internett i Internettalderen”. Rapporten påpeker at retten til tilgang til Internett er systematisk blitt krenket av regjeringen i de siste årene og at internettbrukere står overfor en rekke forskjellige sensurprogrammer.

Ifølge rapporten ble 36 603 nettsteder forbudt i 2015, 86 351 i 2016 og 99 952 i 2017. Tyrkia ba Twitter om å fjerne mer enn 7000 posteringer i 2017 og 712 Facebook-innlegg ble utestengt fra januar til Juni 2017. Ifølge innenriksdepartementet ble 10 250 kontoer på sosiale medier undersøkt og det ble igangsatt rettslige tiltak mot 3 679 personer i løpet av de siste tre månedene. Videre har metoden “å redusere båndbredden» blitt en rutinemessig bruk av sensur mot sosiale medier, særlig på Twitter, Facebook og YouTube.

Myndighetene i Ankara forbød 1. mai-demonstrasjoner
Myndighetene i Ankara tillot ikke at 1. mai-markeringene skulle organiseres av fagforeninger. Myndighetene hevdet at bannere og plakater “rakket ned på militære operasjoner og forstyrret den offentlige fred», og videre forsvarte at foreningene ville komme til å “gjennomføre aktiviteter utenfor sine mandat”.

Istanbuls sikkerhetsdirektorat kunngjorde at totalt 84 personer ble satt i varetekt i provinsen den 1. mai. 60 personer ble satt i varetekt i Beşiktaş, 16 i Beyoğlu og to i Şişli. Istiklal Street, Istanbuls berømte gågate, og alle andre veier som fører til Taksim Square ble blokkert med politiets barrikader 1. mai.

Første BIA Media Monitoring Report av 2018 lansert
Independent Communication Network (BIA) har lansert Media Monitoring Report for januar-mars 2018 . Ifølge rapporten ble 121 journalister fengslet i april. 301 journalister, spaltister, redaksjonelle ledere og tegnere ble tiltalt i løpet av en tremåneders periode; 48 av dem ble dømt på bakgrunn av «kuppforsøk», «ulovlig organisasjonspropaganda», «ulovlig organisasjonsmedlemskap», “å rakke ned på regjeringsinstitusjoner» og “å fornærme presidenten”.

Åtte journalister ble dømt til totalt 16 år, 7 måneder og 22 dagers fengsel, samt bøter på til sammen 21 000 tyrkiske lira. Fire journalister ble frikjent og 10 journalister er fortsatt tiltalt med krav om fengsel i totalt 46 år, 6 måneder og 6 dager. Nye rettssaker ble igangsatt mot tre journalister for å ha “fornærmet Erdoğan” i første kvartal 2018. Etterforskningen av journalist Ahmet Şık, redaktør Fatih Polat og Cumhuriyet-reporter Alican Uludağ har fortsatt ikke ført til konkrete søksmål. Rapporten kan leses her.

148 journalister i fengsel på Verdens Pressefrihetsdag
Vi har tidligere feiret 3. mai, verdens pressefrihetsdag. Økt oppmerksomhet rundt betydningen av pressefrihet er hovedfokus over hele verden. Ifølge de nyeste dataene som ble lansert av den tyrkiske journalistforeningen (TGS), øker presset på media hver dag i Tyrkia. 148 tyrkiske journalister og medarbeiderne var fengslet på årets pressefrihetsdag. Ifølge rapporten som ble lansert nylig av Reporters Without Borders (RFS), endte Tyrkia nå på en 157. plass blant 180 land. Tyrkia ble kategorisert blant de «dårlige», noe som betyr «land der journalistikk er vanskelig å utføre.» I en rapport fra 2018 lansert av Freedom House, endret Tyrkia plassering fra «delvis fri» til “ikke fri”.

226 innlegg på sosiale medier etterforsket på en uke
Innenriksdepartementet startet etterforskning av 226 personer i perioden 23. til 30. april på grunn av deres innlegg i sosiale medier. I følge departementet ble etterforskningen igangsatt på bakgrunn av undersøkelsen av 405 konti. Brukerne av sosiale medier ble anklaget for «ulovlig organisasjonspropaganda», for å «fornærme myndighetene», «anspore folk til vrede og fiendtlighet» og «kamp mot statens integritet».

Statsadvokat mener kombinasjonen av fargene gul, rød og grønn er kriminell
En statsadvokat mener at skjerf med en kombinasjon av fargene gult, rødt og grønt utgjør kriminelle elementer i et søksmål mot 24 personer. Seks av disse er arrestert med krav om fengsling i opptil åtte år. Bakgrunnen er at de deltok i begravelsen til Kamber Morkoç som omkom i et væpnet angrep hans datter hevder myndighetene sto bak.

Statsadvokaten hevdet at disse fargene er blitt “misbrukt av en ulovlig organisasjon». I anklageforberedelsen hevdet anklageren at begravelsen av Morkoç var «omgjort til ulovlig organisasjonspropaganda”. Ulike politiske partiaktiviteter ble også beskrevet som «ulovlig organisasjonspropaganda» og «offentlig ansporing til hat og fiendtlighet». Den første høringen i saken ble avholdt 30. mai.

Advokater følger opp protesterer mot portforbud
Den første høringen i rettssaken mot 18 advokater, alle medlemmer i Libertarian Lawyers Association, ble nylig avholdt i Istanbul. Advokatene har gjennomført en “sit-in”-protest og publisert en pressemelding som peker på forholdet mellom et portforbud og flere dødsfall. Advokatene står overfor påstand om fengsling i opptil 144 år fordi de påstås å ha «utført ulovlig organisasjonspropaganda» og «deltatt i ulovlige møter og demonstrasjoner.» Neste høring av saken er planlagt til 8. november 2018.

Forfatteropptreden på bokmesse avlyst på grunn av «sosial følsomhet»
Deltagelse av forfatteren Esra Elönü på bokmessen i Kocaeli ble kansellert med den begrunnelse at hennes meninger om Mustafa Kemal Atatürk ble ansett som «sosialt følsomme.” Elönü skulle være en av talerne i et forum på messen med temaet “spørsmål i skjærsilden”. Arrangementet ble kansellert etter møtet mellom kommunalforvaltningen og forlaget som brakte Elönü til messen.

Ledelsen på teknisk universitet stanset Pride Week og Pride March
Ledelsen på Middle East Technical University (ODTU) tillot ikke at Pride Week og March ble organisert av LGBTI-studentene på universitetet 7.-12. mai. E-posten som ble sendt til alle studenter fra ledelsen, gjorde det klart at ingen markeringer ville bli tillatt på universitetsområdet, noe som var i samsvar med beslutningen fra lokale myndigheter, datert 18. november 2017, og forbød alle slike markeringer i Ankara-provinsen.

Amnesty International krevde umiddelbare reaksjoner mot forbudet. Organisasjonen understreket at forbudet er i strid med retten til å møtefrihet. «Mars må være tillatt, og det generelle forbudet mot alle LGBTI-markeringer i Ankara må fjernes,» sa organisasjonen.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/ Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen 

Tyrkianytt nr. 3, mars 2018

Tyrkianytt fra Norsk PEN

Nr. 3/mars 2018

Skjermdump fra nettsiden til The Initiative for Freedom of Expression.

En serie injuriesøksmål rettet mot president Erdoğan
12 av de 170 intellektuelle som krevde fred under Afrin-operasjonen, har innlevert et  injuriesøksmål mot president Recep Tayyip Erdoğan. Bakgrunnen er at presidenten har kalt dem «forrædere, umoralske, vulgære, hyklerske, og medspillere for separatistiske terrororganisasjon» da han offentliggjorde en pressemelding foran Çağlayan Courthouse.

Professor Baskın Oran og musikeren Şanar Yurdatapan krevde 1 tyrkisk lira i moralsk kompensasjon i februar. I injuriesøksmålet står det at Erdoğan har fornærmet de to i henhold til tyrkisk straffelovs artikkel 125. I tillegg sto han bak en hatefull ytring, noe som er forbudt i henhold til artikkel 216, og ble videreformidlet i alle tv-kanaler, aviser og sosiale medier og derfor skapte en “alvorlig og overhengende fare.”

Listen over tyrkiske, statlige mediers “forbudte sanger” avslørt
Tyrkias statlige kringkaster TRT har sensurert totalt 208 sanger – 142 på tyrkisk og 66 på kurdisk – etter at tekstene ble funnet støtende, melder den uavhengige nyhetsformidleren T24. Berømte tyrkiske popstjerner som Sıla, Demet Akalın, Bengü og Koray Avcı var blant de sensurerte på TRT-listen. To tv-program, 30 tv-reklamer og åtte radioreklamer ble også sensurert og fjernet fordi de “brøt TRTs regler”.

“Tidsperioden etter 1980-kuppet, da mange sanger av berømte artister ble sensurert av TRT, burde vært avsluttet nå”, sa det republikanske folkepartiets parlamentsmedlem, Atilla Sertel, i en uttalelse.

“Min ekskone, sangeren Melike Demirag og jeg måtte gå i eksil i Tyskland i over 12 år, og vi ble fratatt vårt tyrkiske statsborgerskap av General Evren (som ledet militærkuppet den 12.09.1980) og alle mine sanger og Melikes stemme ble forbudt i Tyrkia”, sier musikeren og komponisten Şanar Yurdatapan.

“På et bilde publisert i avisen Hürriyet den 14. mai 1987, kunne man se unge mennesker som er blitt arrestert som terrorister, og på bordet foran dem lå “bevisene”: Noen bøker og LP-plater, inklusive våre”, legger han til.

845 satt i varetekt i forbindelse med Afrin-operasjonen
Det tyrkiske innenriksdepartementet har meddelt at 845 personer ble satt i varetekt mellom 29. januar og 26. februar 2018 på grunn av «ulovlig organisasjonspropaganda» som kritiserte Afrin-operasjonen gjennom sosiale medier, samt protestdemonstrasjoner mot operasjonen.

Departementet sa videre at 423 konti på sosiale medier er blitt undersøkt og tiltaler tatt ut mot 251 personer på grunn av «ulovlig organisasjonspropaganda», “å provosere folk til hat og fiendtlighet”, samt «fornærmelse av myndighetene”.

Ytterligere to HDP-medlemmer mister sine plasser i parlamentet
Nestleder Ahmet Yıldırım og MP Ibrahim Ayhan mistet plassene sine i parlamentet på grunn av fengselsstraffene de har fått. Antallet HDP-medlemmer som har mistet seter i parlamentet, har nå nådd ni.

Ayhan ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» gjennom en ytring på sosiale medier og Yıldırım ble dømt til 1 år og to måneders fengsel for å ha fornærmet president Erdoğan ved å kalle ham «den såkalte sultanen i palasset.» Således tapte et parlamentsmedlem plassen sin i parlamentet for første gang i det tyrkiske parlamentets historie for å ha fornærmet presidenten.

Ahmet Altan dømt til 5 år og 11 måneders fengsel
Med bakgrunn i kuppet og den rådende unntakstilstanden ble journalist Ahmet Altan dømt til fengsel i fem år og 11 måneder tidligere denne måneden. Altan ble dømt for å ha «fornærmet presidenten» og for «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.»

Altan ble dømt på bakgrunn av en artikkel han skrev med tittelen «To Walk Over», publisert på nettet. Retten reduserte ikke Altans straff fordi den mente han hadde «negative holdninger under høringen”, samt “hans mangel på anger». Retten hevdet at Altan forsøkte å få PKKs grøftegraveraktiviteter til å framstå som uskyldig basert på følgende setning i artikkelen: «De tror det er borgerkrig å drepe barn med tanks og kanoner når de graver grøfter i kurdiske nabolag.”

Rettssak mot de som protesterte mot massakren på Ankaras jernbanestasjon
Et søksmål er blitt igangsatt mot 11 personer som protesterte mot bombeangrepet fra ISIS mot Ankaras jernbanestasjon i 2015 gjennom en pressemelding.

Anklagerne hevder at demonstrantene «bryter loven om møter og demonstrasjoner» når de publiserer en pressemelding og at de også «skader offentlig eiendom” fordi de skrev «hensiktsmessig fred» med spraymaling på brostein utenfor stasjonen. Anklagers kontor hevder videre at slagordet «Tyv, morder Erdoğan» ble sunget under protesten. Den første høringen i saken ble avholdt 23. januar 2018 og resulterte i en utsettelse.

Medlemmer av EMEP (arbeiderpartiet) løslatt etter å ha blitt arrestert for å distribuere en fredsbrosjyre
Arbeiderpartiets (EMEP) medlemmer Neslihan Karyemez og Bilal Karaman ble arrestert i Istanbul for å ha “utført propaganda for en terrororganisasjon» fordi de delte ut brosjyrer som oppfordret til fred i forbindelse med den såkalte Afrin-operasjonen. De to tiltalte ble så løslatt og neste høring i saken er berammet til 10. juli 2018.

13-åring dømt til fengsel for å ha kastet stein mot politiet
En 13 år gammel gutt ble i 2010 arrestert for å ha kastet en stein på politiet under en protest i Tirern. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (ECHR) har nå dømt Tyrkia til å betale moralsk og materiell erstatning på 10 500 euro til gutten.

Agit Demir, som er nå 22 år gammel, ble arrestert 19. januar 2010 for å ha «kaste en stein på sikkerhetsoffiser» under protesten som ble arrangert i desember 2009 mot fengselsforholdene til PKK-lederen Abdullah Öcalan. Demir ble dømt til 1 år og 15 dagers fengsel for «å gjennomføre propaganda for en terroristorganisasjon”. Etter å ha blitt holdt i varetekt i to måneder ble hans straff “utsatt”.

ECHR uttaler at “arrestasjonen av barn må være « siste utvei » og fortsatte: «Til tross for Demirs handling, å kaste stein på en sikkerhetsoffiser, og til tross for at dette overskrider grensene for en politisk debatt, er denne aktiviteten et svar på undertrykkelsen av et sosialt behov. »

President Erdoğan uttaler seg om forholdet mellom regjeringen og domstolene
Da president Recep Tayyip Erdoğan talte på 150-årsjubileet til tyrkisk Høyesterett, hevdet han at myndighetene respekterer lovens overherredømme. Tidligere har han uttalt at han ikke respekterer rettsavgjørelser som han ikke liker. «Det var tider da vi kritiserte beslutninger gitt av våre domstoler, våre høyere rettslige organer eller vår konstitusjonsdomstol, og det vil komme kritikk også i fremtiden, men vi har aldri neglisjert et rettsdekret. Vi har aldri nølt med å implementere et dekret,” sa Erdoğan i talen.

Myndighetene etablerer spesialenhet for å følge sosiale medier ifm. Afrin-operasjonen
Enkelte provinser har etablert spesielle enheter for å etterforske innlegg på sosiale medier i forbindelse med «Afrin-Operasjonen.” En rekke konti på sosiale medier blir nå fulgt av myndighetene og flere av bidragsyterne blir etterforsket. Innenriksdepartementet har uttalt at det er tatt rettslige skritt mot 690 konti i sosiale medier i perioden 26. februar – 5. mars, og at 169 personer ble satt i varetekt på grunn av «ulovlig organisasjonspropaganda» og ”fornærmelse av myndighetene”.

8. mars: Politiintervensjon i Ankara og Tekirdağ – forbud mot markering av dagen i Antalya pga. “nasjonal følsomhet”
Ulike demonstrasjoner og protester ble organisert i mange provinser 8. mars. I Antalya ble markeringer fra kvinneorganisasjoner i provinsen forbudt på grunn av «nasjonale følsomheter.» Protester som skulle organiseres i Ankara og Çorlu-distriktet Tekirdağ ble også forbudt av politiet. Politiet viste til at myndighetene i Ankara ikke ga tillatelse til protestene på grunn av unntakstilstanden. Politiet brukte tåregass mot demonstrantene i Ankara og 18 kvinner ble slått og satt i varetekt. I Çorlu ble syv personer slått og satt i varetekt. De som ble satt i varetekt i Ankara ble idømt bøter og ble så løslatt.

Konstitusjonsdomstolen hevder at lærer som ble avskjediget fordi han var homofil ikke ble diskriminert – to dommere tok dissens
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avgjort at religionslæreren som ble avskjediget fordi han var homofil ikke ble utsatt for diskriminering. Rett uttalte: «De som vil bli lærere og delta i utdanning av små barn, må naturligvis forholde seg til visse begrensninger som andre ikke er bundet av.”

Det kom imidlertid merknader til avgjørelsen fra to av dommerne. De understreket at dommen er i strid med grunnloven og uttalte at alle internasjonale konvensjoner som Tyrkia er tilsluttet, forbyr diskriminering basert på seksuell orientering. Brevet understreket videre at det ikke eksisterer noen foretrukket seksuell orientering i grunnloven, og at staten må være objektiv og behandle alle kjønn, seksuelle identiteter og folks seksuelle orienteringer likt.

Seminarer om menneskerettighetslover får norsk støtte
Organisasjonen Initiative for Freedom of Expression startet i mars en rekke seminarer om menneskerettighetslover. Seminarene er organisert med støtte fra blant annet Fritt Ord og det norske Utenriksdepartementet og er rettet mot jusstudenter i fire provinser. Seminarene tar sikte på å informere fremtidens advokater om ytringsfrihet og de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene.

Det første seminaret ble arrangert 12. mars i Diyarbakır og vil senere fortsette i Ankara, Izmir og Istanbul. Seminarene vil sammenligne internasjonal og nasjonal lovgivning, så vel som dekretene til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. De vordende advokatene vil diskutere beskyttelse av menneskerettigheter, forpliktelsene i internasjonale konvensjoner, omfanget, begrensningene og hindringene i ytringsfriheten, samt spesiallovgivning under unntakstilstanden. Seminarene vil fortsette med oppfølgende sesjonen i april.

Cumhuriyet-saken: Ahmet Sik løslatt
Den sjette høringen i «Cumhuriyet Case» ble avholdt i Istanbul tidligere i mars. Retten løslot reporter Ahmet Şık og avisens administrerende redaktør Murat Sabuncu. Fortsatt under såkalt “rettslig kontroll” ble Şık løslatt etter 434 dager i fengsel og Sabuncu etter 495 dager.

Den syvende høringen av saken pågikk mens dette vedtaket ble utarbeidet. Myndigheten hevdet da – på bakgrunn av nyheter i avisen og poster på sosiale medier, at de 13 tiltalte, inklusive Şık og Sabuncu, burde straffes med 15 års fengsel hver for å ha «hjulpet til med å opprettholde en ulovlig organisasjon uten være medlemmer.»

Injuriesak mot journalist som hevdet politiker hadde «mandelformet bart”
Journalisten Oktay Candemir er siktet for injurier i forbindelse med en artikkel han skrev med tittelen «Rather an Almond-Shaped Mustache» som omhandler guvernør Murat Zorluoğlu. Artikkelen ble publisert på et nyhetsnettsted 22. desember 2017. Myndighetene anklaget journalisten for å «fornærme en offentlig tjenestemann» med sine uttalelser.

Retten vurderer et ”seierstegn” som «terroristsymbol»
Høyesterett har dømt Ahmet Colayır til ett år og elleve måneders fengsel for «ulovlig organisasjons-propaganda» gjennom sine innlegg i sosiale medier. Saken var basert på at Colayır viste et såkalt «seierstegn” og dessuten bar et gult, rødt og grønt skjerf, av retten definert som et «terror-symbol».

 Bok om incestforhold ansett som “upassende”
CNN Turk-journalist Büşra Sanay har skrevet en bok med tittelen «Giving Birth to a Sibling», som fokuserer på incestkulturen i Tyrkia. Sanay har meldt at hennes bok-signeringer som skulle arrangeres i to forskjellige kjøpesentre ble kansellert fordi innholdet i boken var «upassende».» Initiativet til sensuren kom fra kjøpesenterets administrasjon.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Tyrkianytt nr. 2, februar 2018

Talsmannen for Initiative for Freedom of Expression, musikeren Şanar Yurdatapan og professor Baskın Oran har levert inn en kriminalklage mot president Recep Tayyip Erdoğan.

Nr. 2/februar 2018

Altan-brødrene og Nazli Ilicak dømt til livsvarig fengsel
Fredag 15. februar ble brødrene og journalistene Mehmet Altan (65), Ahmet Altan (67) og Nazli Ilıcak (73) dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i deltagelse i kuppforsøket i 2016.

Ahmet Altan er tidligere redaktør i avisen Taraf, som ble stengt da president Erdogan innførte unntakstilstand etter kuppforsøket.

Dette er de første dommene mot journalister i rettssaker knyttet til det mislykkede kuppforsøket, og sender farlige signaler foran rettssakene mot alle de andre journalistene som er anklaget for lignende forhold. Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) sier dommene innebærer en opptrapping av undertrykkelsen av pressefriheten.

I samarbeid med Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk PENs medieutvalg har Norsk PEN sendt et brev til president Erdogan der vi protesterer mot dommen

Freedom House: Tyrkisk presse går fra ‘delvis fri’ til ‘ikke fri’
Freedom House har lansert 2018-rapporten om status for verdens pressefrihet. Rapporten inkluderer politiske rettigheter og friheter over hele verden. Rapporten kan fortelle at demokratier blir angrepet over hele verden. Tyrkia har gått tilbake fra «delvis fri» til kategorien «ikke fri”. I løpet av denne rapportens 18-årige historie er Tyrkia blitt kategorisert “ikke fri” for første gang.

Rapporten ga Tyrkia 6 poeng mindre enn i fjorårets rapport. Tyrkia er også landet med den største nedgangen i poeng med hele 34 poeng i løpet av de siste 10 årene. Årsaken til tilbakegangen er ifølge rapporten ”de alvorlige konsekvensene av tungt press fra president Recep Tayyip Erdoğan mot opposisjonelle grupper etter det mislykkede kuppforsøket i 2016.»

Human Rights Watch 2018 World Report: «Media, aktivister og opposisjonelle mest utsatt i Tyrkia»
Human Rights Watch (HRW) lanserte nylig sin «2018 World Report» hvor menneskerettighetssituasjonen i mer enn 90 land er blitt analysert. I den 643-siders rapporten, som ble lansert av HRW for 28. gang, står det blant annet følgende om Tyrkia: «Det nye presidentvalget, som konsoliderer den sittende regjeringens maktposisjon, er et tilbakeslag for menneskerettigheter og rettstatprinsipper. Det mangler tilstrekkelige kontrollmekanismer mot misbruk fra den utøvende makt, har redusert parlamentets rolle og har gitt presidenten kontroll over de fleste rettslige avtaler.»

Tyrkiadelen av rapporten, som peker på en økning i restriksjoner mot media, opposisjonelle synspunkter og menneskerettighetsforkjempere, inkluderer tematikk som «tortur og mishandling i varetekt, gjenopptakelse av konfliktene med og opprør mot kurdisk opposisjon og Tyrkias rolle som en viktig internasjonal faktor fordi landet er vertskap for mange flyktninger», samt det ulike synet på menneskerettigheter i forholdet mellom Tyrkia og EU.

520 journalister dømt til 237 livstidsdommer og totalt 3762 års fengsel
Ifølge nettstedet BiaNets «BIA Media Monitoring Report» fra oktober til desember 2017 startet 122 journalister og mediearbeidere det nye året i fengsel. 66 av de 122 journalistene venter på rettssak, 31 av dem blir etterforsket, 21 av dem er allerede dømt og fire av dem venter på et svar da de har protestert mot straffen de fikk.

Mer enn 1000 lovbestemmelser er blitt endret under unntakstilstanden
Ifølge rapporten “Virkningen av nødlover i det juridiske lovverket” utarbeidet av Heinrich Böll stiftelsens tyrkiske representanter, er mer enn 1000 lovparagrafer blitt endret i forbindelse med innføringen av 30 nødlover.

I den 120-siders rapporten ble endringene i mikro- og makronivåene som følger av innføring av nødlover som omhandler Tyrkias politiske, sosiale og finansielle strukturer og relasjoner, analysert. Rapporten sier at endringene har ført til at den tyrkiske regjeringen har brukt nødlover til å omstrukturere politiske / juridiske / sosiale institusjoner på ulike områder, fra nasjonalt forsvar og innenlands sikkerhet til den juridiske sektoren, samt utdanning og helse.

Wikipedia fjerner innhold som “forstyrrer Tyrkia»
Wikipedia melder nå at artikler på nettsiden som “forstyrrer offisielle myndigheter” og har ført til at nettsiden ikke har vært tilgjengelig i Tyrkia, vil ble endret. Men nettstedet kan fortsatt ikke nås i Tyrkia.

Wikipedia sier de fortsatt ikke er informert om hvorfor nettsiden er blokkert, og styreleder for Wikimedia som eier Wikipedia, Katherine Maher, sier at “den tyrkiske versjonen av Wikipedia inneholder omtrent 300.000 artikler. Vi håper at brukerne fortsetter å produsere innhold, men hvis nettstedet forblir utestengt, vil våre bidragsytere bli forhindret fra å gjøre det. Vi ser frem til dagen da Wikipedia, en av de største informasjonskildene på tyrkisk, vil ha åpen tilgang igjen.

ECtHR dømmer Tyrkia for brudd på ytringsfriheten
I en sak meldt av avisen Yeni Evrensel til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECtHR) ble Tyrkia dømt for å ha krenket ytringsfriheten. De to berørte journalistene som ble dømt til bøter på grunn av artikkelen de publiserte om drapet på reporteren Metin Göktepe, vil motta en “moralsk erstatning” på totalt 5000 euro fra Tyrkia.

Göktepe ble drept den 8. januar 1996 etter å ha blitt satt i varetekt mens han var på et oppdrag. Yeni Evrensel publiserte deretter en artikkel med overskriften «Jeg må absolutt følge med på disse gutta» på den første markeringen for Göktepes død. Artikkelen inneholdt informasjon som antydet at politiet hadde slått Göktepe i hjel. Avisen ble anklaget for å «offentliggjøre identiteter til offentlige tjenestemenn som deltok i kampen mot terrorisme» i samsvar med artikkel 6/1 i antiterrorloven. Avisen ble dømt til en ukes midlertidig stenging og administrerende direktør Ali Karataş og eier Fevzi Saygılı ble ilagt bøter.

Tyrkia angriper syriske kurdere: minst 150 tatt i varetekt på grunn av omfattende anti-krigs protester
Etter angrepet gjennomført av de tyrkiske væpnede styrkene i Afrin (Syria), kom president Erdoğan med en uttalelse som truet de som har protestert mot operasjonen: «De som vil ut på gatene for å protestere, vil måtte betale en høy pris. Vi vil knuse alle dem som går mot oss i denne nasjonale kampen. Ingen kompromisser.”

Etter Erdogans uttalelse ble protester og uttalelser på sosiale medier begrenset og ofte etterforsket. Ankaras statsadvokatkontor startet etterforskning av nestleder i People’s Democratic Party (HDP), Nadir Yıldırım, talsmann Ayhan Bilgen og parlamentsmedlem Alican Önlü på bakgrunn av deres twittermeldinger i forbindelse med Afrin-angrepet. Yıldırım og Bilgen er siktet for å «anspore folk til hat, fiendskap og forbrytelser.» Önlü er siktet for å ”rakke ned på den tyrkiske nasjonen, regjeringen, den tyrkiske nasjonalforsamlingen og statlige institusjoner.»

I mange provinser er protester og demonstrasjoner blitt stanset av politiet. 11 av de 13 som ble satt i varetekt under protesten i Istanbul, ble arrestert for å ha «deltatt i en demonstrasjon uten tillatelse.» 12 personer ble arrestert for å ha «oppfordret folk til hat og fiendtlighet, samt propaganda for en terroristorganisasjon» gjennom sine innlegg på sosiale medier. Minst 150 personer ble satt i varetekt i operasjonene i 31 provinser. Dette antallet fortsetter å øke.

Mer enn 170 navn, inklusive tidligere statsråder, parlamentsmedlemmer, forfattere, intellektuelle, regissører, skuespillere, skribenter, journalister og NGOer, står bak et brev der de ber om at de tyrkiske væpnede styrkene avslutter sitt angrep på Afrin. Brevet ble sendt til alle medlemmer i parlamentet.

Erdogan: Krigsmotstandere er terrorister
I brevet står det blant annet: «Vi ønsker fred og ro i vårt land og vår region, ikke krig. Vi tror den beste måten å beskytte våre grenser på og å unngå kriger og konflikter, er å styrke vennskapet med og forholdet til våre naboland. Vi vet at det er mulig å gi oss sikkerhet gjennom gjensidig forhandling og samarbeid, i stedet for å bruke milliarder på våpen og sette våre unge borgeres liv i fare – med en krig som vil kunne etterlate titusenvis av familier uten hjem og ly.»

President Erdoğan går hardt ut mot alle som protesterer og sier at “de som sier nei til krig er terrorist-elskere”. Erdoğan er særlig ute etter uttalelsen fra Den tyrkiske medisinske unions (TTB) sentralråd om den militære operasjonen mot Afrin, med tittelen “Krig er et nasjonalt helseproblem.»

«En gruppe, den såkalte tyrkiske medisinske union, forsøker å gjennomføre en antikrigskampanje. Vi har aldri før hørt disse terrorist-elskerne si ja til fred. Disse herrene har aldri vært opptatt av problemene i dette landet”, sier Erdoğan. Som en følge av sin uttalelse er kontorene til den tyrkisk medisinske union blitt utsatt for et “raid” og flere leger er satt i varetekt. En etterforskning er nå igangsatt mot lederne i organisasjonen. President Erdoğan karakteriserer disse som «terroristprisere» fordi de ber om fred i Afrin. Åtte medlemmer av organisasjonens råd, inklusive TTBs leder Prof. Dr. Raşit Türkel, ble satt i varetekt på grunn av uttalelsen de publiserte etter den militære operasjonen i Afrin. Legene ble løslatt en uke senere, med såkalt domstolskontroll.

I Ankara har de lokale myndighetene forbudt alle protester i forbindelse med den såkalte Afrin-operasjonen. For alle offentlige og private møter, pressemeldinger, sultestreiker, demonstrasjoner, konserter, feiringer og andre aktiviteter krever nå myndighetene at det innhentes tillatelse fra lokaladministrasjonen i Ankara, De lokale myndighetene har nå

kunngjort at alle protestene som skulle organiseres var forbudt over hele provinsen, og at det ikke kunne gjennomføres protester uten tillatelse før hele Afrin-operasjonen var avsluttet.

Retorikken hardner til
Radioverten Ali Şentürk – åpenbart regimetro – kommenterer Afrin-operasjonen i en live-sending på denne måten: «Den som protesterer mot operasjonen, må bli skutt – uansett om de er journalister eller medlemmer av parlamentet. Alle som vil nøre opp under problemene i Tyrkia må bli sterkt straffet”, sier Şentürk. Ledelsen på hans stasjon, Kral FM, uttalte da at: «Det er umulig for oss å godkjenne disse irrasjonelle ytringene til denne programverten i et direktesendt program”.

Hver eneste dag blir nye mennesker satt i varetekt og arrestert på bakgrunn av sine innlegg på sosiale medier i forbindelse med Afrin-operasjonen. Innenriksdepartementet har kunngjort at 311 personer ble satt i varetekt mellom 22. og 29. desember 2017 på grunn av sine innlegg på sosiale medier, og de er alle blitt tiltalt for «ulovlig organisasjonspropaganda».

Under et gruppemøte i sitt parti, tok formannen i Nationalist Movement Party (MHP), Devlet Bahçeli, nok en gang opp uttalelsene fra TTB og deres rop om fred. «De er fiender av tyrker, en skam for medisinsk praksis. En umiddelbar rettssak mot dem må gjennomføres, ellers må organisasjonen stenges”, sier Bahçeli.

President Erdoğan uttalte også at ordet «tyrkisk» vil bli fjernet fra navnet til den tyrkiske medisinske unionen og den tyrkiske juristorganisasjonen, av ministerrådet. «De har ikke til hensikt å stå sammen med oss i vår kamp for å beskytte vår nasjon. Tvert imot har de til hensikt å beskytte terrorister og å støtte dem”, sier Erdoğan.

Anklage mot Erdogan
Talsmannen for Initiative for Freedom of Expression, musikeren Şanar Yurdatapan og professor Baskın Oran har nå innlevert en kriminalklage mot president Recep Tayyip Erdoğan. De to krever også en symbolsk “moralsk erstatning” på 1 tyrkisk lira til hver.

Yurdatapan og Oran hevder at Erdoğans tale, rettet mot intellektuelle som ber om fred, inneholder hatefulle ytringer. De to uttalte videre at med denne talen har presidenten begått «fornærmelse» og «oppfordring til hat og fiendtlighet.» «Dette er et offentlig brudd på ytringsfrihet fra presidenten, som har den høyeste myndighet, når han rakker ned på artister og intellektuelle som uttrykker sine meninger. Slike ytringer er beskyttet av grunnloven”, sier Oran.

ECtHR: Tyrkia er det landet som oftest bryter ytringsfriheten
Ifølge 2017-tallene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (ECtHR) står det totalt 56.250 saker på ECtHRs dagsorden fra i alt 47 Europarådets medlemsland innen 1. januar 2018. Tyrkia er det tredje landet med flest saker imot seg med 7.518. Ifølge ECtHR utgjør sakene mot Romania, Russland, Tyrkia og Ukraina mer enn 50 prosent av rettenes totale arbeidsbelastning. Sakene mot Tyrkia utgjør 13,3 prosent av den totale saksmengden.

En teaterforestilling for barn ble forbudt fordi den var «mot krig»
Teaterstykket «Environmentalist Rascals» (Miljøskurker) på İzmir Toprak Stage Theatre, ble stanset fordi det ga uttrykk for «å være imot krig og vold.» Lokale myndigheter uttalte at «det er upassende for våre barn blir presentert for politiske uttrykk som «anti-krig» i den følsomme perioden landet er i.” Myndighetene hadde heller ikke tillatt reklame og plakater for forestillingen.

 Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

Tyrkianytt nr. 11, desember 2017

Nr 11/desember 2017

Zaman-saken – viktig med internasjonalt nærvær

Jørgen Lorentzen var Norsk PENs representant i rettssaken mot 30 tiltalte fra avisen Zaman tidligere denne måneden. Tilbakemeldinger fra tyrkiske kolleger understreker at internasjonal tilstedeværelse er viktig. Forøvrig vises det til Lorentzens kronikk 500 dager i fengsel for syv kronikker i Aftenposten 13.12.17.

Freedom House: Tyrkia blant land med høyeste begrensning av ytringsfrihet på Internett

I rapporten Freedom on the Net 2017, publisert av New York-baserte Freedom House, er Tyrkia blant de landene hvor denne friheten er mest begrenset. I en analyse av forbud og restriksjoner på Internett i 65 forskjellige land, uttalte Freedom House at friheten på internett i 32 land er redusert sammenlignet med året før. Ukraina, Egypt og Tyrkia er landene med den største regresjonen.

Lokale myndigheter i Ankara forbød LGBTI Film Festival

De «tyske LGBTI Film Days» som skulle organiseres 16-17. november 2017 ble stanset av myndighetene. Forbudet var basert på «mulighet for provokasjoner på grunn av reaksjoner med hensyn til sosial følsomhet.” I følge den skriftlige forklaringen fra myndighetenes side kunne arrangementet «provosere en viss del av samfunnet som har ulike syn når det gjelder sosial klasse, rase og religion, og arrangementet ville kunnet utløse hat og fiendtlighet mot en annen del av samfunnet.» Det ble også antydet at terrororganisasjoner ser etter muligheter for aksjoner.

Myndighetene i Ankara stanset derfor, på ubestemt tid, alle aktiviteter og arrangementer som var planlagt i hele provinsen av frivillige organisasjoner med tilknytning til LGBTI-bevegelsen. Myndighetene viste til ”samfunnsmessig følsomhet», «offentlig oppmuntring til hat og fiendtlighet», «beskyttelse av generell helse og moral» og «beskyttelse av andres rettigheter og friheter» som grunnlag for beslutningen.

Etter forbudet i Ankara, fulgte myndighetene i Istanbul etter og uttalte at LGBTI-aktiviteter ikke vil bli tillatt. Forbudet var basert på «opposisjon mot generell moral” og argumentene var liknende de som ble benyttet i Ankara.

Büyükada-saken: Retten nekter å løslate Amnesty Internationals styreleder

Den andre høringen i saken mot 11 menneskerettighetsaktivister som ble arrestert i forbindelse med en internasjonal workshop i Büyükada i sommer, ble avholdt i Istanbul tidligere i høst. Retten nektet kravet om løslatelse fra Amnesty Internationals Tyrkiske styreleder, Taner Kılıç. Saken fortsetter 31. januar 2018.

 

Gülmen endelig løslatt etter sjette rettsrunde

Den fjerde høringen i saken mot de sultestreikende lærerne Nuriye Gülmen og Semih Özakça ble avholdt i Ankara 19. Høyesterett tidligere i høst. Gülmen som var for svak til å stille opp i retten, kommuniserte via et skype-lignende system. «Jeg vil bare ha jobben min tilbake”, sier Gülmen og påpekte at hun er under sterkt press og dømmes på grunn av «ulovlig organisasjons-medlemskap.»

Under den femte og sjette høringen hadde Gülmen sultestreiket i 265 dager. Hun deltok igjen på høringen via skype, da sykehuset hun befinner seg på ikke tillot henne å bli fraktet til rettssalen. Ankaras 19. høyesterett nektet krav om frigivelse, og besluttet at Gülmen skulle arresteres.

Gülmen og Özakça gikk opprinnelig ut i sultestreike etter å ha blitt avskjediget fra jobbene sine under den tyrkiske unntakstilstanden. Gülmen ble opprinnelig dømt til 6 år og tre måneders fengsel. Da den sjette høringen i saken ble holdt, besluttet retten å løslate læreren som ble arrestert 23. mai 2017. Retten besluttet også å frikjenne Özakça, som ble løslatt 20. oktober.

 

Rettssakene mot “akademikere for fred”

En rekke akademikere fra universiteter i Istanbul undertegnet i januar 2016 et opprop i forbindelse med konfliktene i de kurdiske provinsene i Sørøst-Tyrkia. Oppropets målsetting var å få stanset konfliktene under overskriften «Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen.»

Aktoratet la ned påstand om 7 år og seks måneders fengselsstraff for akademikere grunnet «propaganda for terroristorganisasjoner”. Akademikerne ble anklaget for å ha startet en målrettet svertekampanje mot tyrkiske rettsinstitusjoner i nasjonal og internasjonal presse og for å vekke oppmerksomhet i utlandet, med sikte på innblanding i Tyrkias innenrikssaker. Retten hevdet at akademikerne brukt sin rett til «ytrings- og tankefrihet» og «rett til kritikk» for å dekke over sine “forbrytelser”. Ti akademikere fra Istanbul Universitet og Galatasaray University ble framstilt i retten i Istanbul. Totalt 32 akademikere ble dømt i fire ulike domstoler 7. desember 2017 og 12 akademikere vil måtte møte for to forskjellige domstoler 21. desember 2017.

Fredserklæringen fra akademikerne – “Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen» – ble offentliggjort den 11. januar 2016 på en pressekonferanse. 1128 akademikere fra 89 universiteter samt over 355 akademikere og forskere fra utlandet har signert fredserklæringen. I de første høringene, som vil fortsette i 2018, vil i alt 148 akademikere fra 15 universiteter måtte møte i retten. Akademikerne har uttalt: «Vi insisterer på vårt krav om fred.» Retten har nektet kravet om frifinnelse og høringene er nå utsatt til 12. april 2018.

Regresjon i ytrings- og pressefrihet sterkest i Tyrkia

I følge den ferske rapporten The Expression Agenda Report 2016-2017 fra organisasjonen Article 19 er Tyrkia det landet ytringsfriheten ble sterkest svekket i perioden mellom årene 2006 og 2016.

I følge rapporten, som tok opp korrupsjon, internettsensur, rettsstatsprinsipper, trakassering av journalister, sosiale klasser og likestilling mellom kjønnene i 172 land i perioden 2006 til 2016, ble 152 journalister fengslet i Tyrkia fram til april i år. Etter kuppforsøket i fjor ble mer enn 170 medieinstitusjoner stengt og 2500 journalister ble arbeidsledige. “Anklager” og «trusler” mot de som kritiserer president Erdoğan, ble også karakterisert som «bekymringsfulle» saker i Tyrkia i rapporten. «Dessverre avslører våre funn at ytringsfriheten også er angrepet i demokratiske regimer, akkurat som i autoritære regimer”, uttalte Article 19s direktør Thomas Hughes.

 

Free Journalists Initiative: 168 journalister i fengsel

Organisasjonen Free Journalists Initiative kunngjorde sin rapport om rettighetsbrudd mot pressen i november på et pressemøte organisert av Human Rights Association (IHD) i Diyarbakır. Ifølge rapporten, som registrerer 168 arresterte journalister pr. 1. desember, ble det rettet søksmål mot 28 journalister og 1 nyhetsbyrå og rettsforfølgelsen mot 31 journalister fortsatte. Tre journalister ble dømt til 4 år og ni måneders fengsel og tre journalister ble dømt til 106 000 tyrkiske lira (ca. 250 000 kroner) i bot.

 

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc.
En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Oversatt fra engelsk og redigert av Carl Morten Iversen