Dette er Ungdommens ytringsfrihetsråd!

16 unge mennesker er nå valgt ut til å delta i Ungdommens ytringsfrihetsråd. De skal møtes gjennom et år for å kartlegge hvordan det står til med ytringsfriheten i sin egen aldersgruppe og komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten.
Ungdommens ytringsfrihetsråd. Øverst fra venstre: Steve Contreras, Katrine Opheim, Ask Berglund, Anna Dordisdatter Malkenes, Eliana Hercz, Henrik Stokken, Samara Isak, Sara El-Hasan, Agnes Nordvik, Marianne Knudsen, Sheila Kassim, John-Egil Magga, Bibi Fatima Musavi, Oliver Stavik, Haydarali Nawrozi og Nikita Amber Abbas. Foto: Privat

4. september 2020

I juni 2020 annonserte Norsk PEN og Fritt Ord planen om å etablere et ungdomsråd som skal diskutere og vurdere ungdoms utfordringer og muligheter i dagens ytringsfrihetsklima. Unge mellom 16 og 26 år ble invitert til å søke.

Da fristen gikk ut 1. juli, hadde det kommet inn 119 søknader. De 16 deltakerne som er med er ti jenter, fem gutter og én ikke-binær transperson.  Deltakerne er valgt for å sikre bred representasjon på kjønn, alder, funksjonsvariasjon, geografi, bakgrunn og erfaring.

– Vi hadde mange kvalifiserte søkere til rådet, og det var vanskelig å finne de seksten som skulle være med på arbeidet videre. Deltakerne er valgt på bakgrunn av sine erfaringer og kunnskap, og for å skape en god sammensetning i rådet. Jeg tror at vi har satt sammen et råd med folk som kan utfylle og utfordre hverandre. Samtidig har vi en felles erfaring av det å være ung i Norge i dag, og de utfordringene det bærer med seg når man skal bruke stemmen sin i det offentlige ordskiftet, sier forfatter og menneskerettighetsforkjemper Nancy Herz, som skal lede rådet.

Deltakerne i Ungdommens ytringsfrihetsråd skal møtes fire helger gjennom skoleåret 2020-2021. Til slutt skal rådet komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten.

– Norsk PENs overordnede mål da vi tok initiativ til dette prosjektet, var å bevisstgjøre unge på viktigheten av ytringsfrihet og bidra til at flere unge vil delta i den offentlige debatten. Den store interessen for deltakelse i Ungdommens ytringsfrihetsråd er veldig gledelig, og vitner om et sterkt behov for et råd der unge selv kan møtes og analysere, diskutere og bryne seg på andre unges utfordringer rundt ytringsfrihet. Vi ser frem til å følge opp ungdommens vurderinger og anbefalinger for å oppnå et debattklima som inkluderer alle, sier Hege Newth, generalsekretær i Norsk PEN.

– Fra undersøkelser vet vi at unge mennesker er storforbrukere av sosiale medier, og samtidig at denne gruppen vegrer seg mest for å ytre seg offentlig. Fritt Ord ønsker at ungdomsrådet kan være med på å peke på utfordringer unge mennesker møter i dag, og vise alternative veier å gå. Å kunne gi ungdom og unge voksne en arena til å utvikle løsninger for hvordan de kan bli bedre rustet til å delta i samfunnsdebatten, er noe vi gjerne vil bidra til, sier Anne-Lise Sognnes og Joakim M. Lie, prosjektledere for Ungdomsrådet fra Stiftelsen Fritt Ord. 

De 16 medlemmene i rådet

Nikita Amber Abbas (19) er født og oppvokst i Oslo, med pakistansk bakgrunn. Hun har studert til å bli barne- og ungdomsarbeider med studiekompetanse, og jobber nå på Universitetet i Oslo. Hun har hatt verv i bl.a. Plan International, Ungdommens rettighetsorgan, Norges Handikapforbund Ungdom, Ungdomstelefonen og Ungdomsrådet for Oslo universitetssykehus. «Jeg vil være en stemme for alle de som ikke får brukt sin. Jeg vil at alle skal bli hørt, uavhengig av hvem de er eller hvor de bor».

Ask Berglund (24) er opprinnelig fra Helgeland, men nå bosatt i Bærum. Hen har flere års erfaring i ungdomsfrivilligheten, hovedsaklig i Skeiv Ungdom der hen har hatt både lokale og nasjonale tillitsverv. «I Ungdommens ytringsfrihetsråd ønsker jeg å kunne bidra med et perspektiv som ikke-binær transperson til problemstillingen om at noen ytringer begrenser andres ytringsfrihet og frihet til å leve et fritt liv.»

Steve Contreras (25) kommer fra Oslo, men bor i Bergen. For tiden går han siste året sitt i filosofi og tredjeåret i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gjennom studiet har han vært engasjert som city manager for Future Leaders Bergen og prosjektleder for «Innorett-dagene», en konferanse om teknologi og juss. «Mitt perspektiv  som jeg vil ta med i ytringsfrihetsrådet er at jeg vil utfordre folks «sikre» kunnskaper og skape en mer ydmyk tilnæring til den.» 

Sara El-Hasan (21) er norsk-syrer, og går nå sitt siste år på bachelorprogrammet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere vært elevrådsleder for Oslo største videregående skole Kuben, nestleder for ungdomsrådet på Stovner, frivillig ved Frivillighetssentralen på Stovner og leder for Amnesty International sin ungdomsgruppe på Kuben. «Det som motiverer meg mest til å være med i dette rådet er at frihet har ulike former, og det å kunne ytre seg fritt uansett omstendighet er en av dem. Å kunne ytre seg fritt om viktige, og ikke minst sårbare temaer, er ikke enkelt. Dette særlig for unge voksne som har en flerkulturell bakgrunn, slik som meg. Det er en stemme inni meg som jeg vil prøve å ta i bruk, og trosse utfordringene med.»

Eliana Hercz (25) kommer fra Oslo. Hun er på siste år av en master i religion og samfunn ved Universitetet i Oslo. De siste årene har hun vært engasjert i brobyggings- og dialogarbeid i skolen gjennom prosjektet Jødiske veivisere og som prosjektkoordinator for Dialogpilotene. Der har hun jobbet med temaer som identitet, fordommer, utenforskap, rasisme og antisemittisme. «En fellesnevner i dette arbeidet har vært å fremme bevissthet rundt forholdet mellom ytringsfrihet og ytringsansvar, en problemstilling jeg ser fram til å jobbe med i Ungdommens ytringsfrihetsråd».

Samara Isak (18) er født i Somalia, og kom til Norge da hun var ett år gammel. Hun går i tredje klasse på videregående skole, studiespesialisering. Hun har blant annet brukt stemmen sin gjennom leserinnlegg i Aftenposten. «For meg er det viktig å vise at vi unge ikke tar ytringsfriheten for gitt». 

Sheila Feruzi Kassim (26) er født i Bergen og oppvokst både i Norge og Tanzania hvor familien hennes opprinnelig er fra. Hun jobber som frilans film- og videoprodusent i Bergen, og er også styreleder hos Vuma Projects hvor hun jobber tett med utfordringer innenfor ytringsfrihet. «Jeg har selv beveget meg fra høy grad av selvsensur til en bevissthet rundt ytringsfrihet og deltakelse. Gjennom ungdommens ytringsfrihetsråd ønsker jeg å bidra med refleksjoner rundt dette, og samtidig lære mer om hvordan å inkludere og engasjere flere i offentlig debatt.»

Marianne Knudsen (20) er fra Trondheim, og studerer sosiologi. Hun er nestleder i Norges Handikappforbund Ungdom, ambassadør for ungdomskampanjen Stopp hatprat, og leder podkasten «Hemma». «Jeg er både skeiv og funksjonshemmet, og kan bidra med viktige minoritetsperspektiver inn i arbeidet med ytringsfrihet.»

John-Egil Svinsås Johansen Magga (24) kommer fra Tromsø. Han studerer for tiden statsvitenskap på Universitetet i Tromsø. Han har hatt verv i Unge Venstre, Tromsø Venstre, Norske Samers riksforbund, den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, blant annet. «Med min samiske identitet så er jeg veldig opptatt av urfolks stemmer blir hørt i dette arbeidet.»

Anna Malkenes (16) bor på Bøler og går første året på videregående skole i Oslo. Hun har har engasjert seg politisk siden hun var 11 år gammel. Hun er født på Tøyen og har gått på ungdomsskolen både i Bremanger i Sogn og Fjordane og på Skullerud, øst i Oslo. «Dette gir meg en erfaringsbakgrunn som kan bringe viktige perspektiver til arbeidet i Ungdommens ytringsfrihetsråd.»

Bibi Fatima Musavi (22) er fra Oslo, og har en bachelorgrad i journalistikk fra OsloMet. Hun studerer for tiden midtøstenstudier på Universitetet i Oslo. «Jeg kommer fra Oslo, har bodd her hele livet og bor fortsatt her på Nordstrand. Jeg ønsker å være med i rådet fordi jeg ønsker å styrke ungdommers stemme i samfunnsdebatten, særlig minoritetsungdom.»

Haydarali Nawrozi (21) kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for åtte år siden, og bor nå i Drammen. Han tar en bachelorgrad i statsvitenskap ved Universitetet i Sør-Øst Norge. «Gjennom å ytre oss kan vi uttrykke oss og utveksle ideer og meninger. Jeg som er vokst opp i et samfunn hvor det å ytre seg var veldig begrenset og tøft, og derfor føler jeg det er ekstra viktig med ytringsfrihet.»

Agnes Nordvik (18) er fra Oslo, og går siste året på videregående skole. Som 13-åring begynte hun å delta i samfunnsdebatten, og i dag har hun flere verv, blant annet som leder for Arbeiderpartiets likestillingskampanje #Hunbørstille og juniorådgiver i URO, ungdomsorganisasjonen til Plan International Norge. «Vi er mange som opplever netthets og det er et demokratisk problem. Jeg gleder meg til å være med i Ungdommens ytringsfrihetsråd fordi vi trenger en samfunnsdebatt hvor alle slipper til!»

Katrine Opheim (21) kommer fra Tromsø og Kirkenes. Nå bor hun i Oslo og studerer Internasjonale studier på Universitetet i Oslo. Tidligere har hun studert to år i Kina, ved United World College of Changshu China. På fritida lager hun feministisk studentradio i Radio Nova. «Jeg er opptatt av taushetskultur og strukturelle utfordringer rundt ytringsfrihet.»

Oliver Stavik (21) har vokst opp i en bygd på Romsdalskysten, men bor nå i Trondheim. Han studerer Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Tidligere har han studert juss ved Universitetet i Oslo og jobbet for Norsk-Tysk Handelskammer. «Jeg takket ja til å sitte i rådet fordi ytringsfriheten ikke er – og skal heller ikke være – behagelig. Derfor må den hele tiden beskyttes mot intolerante mennesker.»

Henrik Stokken (24) kommer fra og bor i Kråkstad, utenfor Ski. Han har fagbrev som mediegrafiker og studerer for tiden samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Har tidligere jobbet som prosjektmedarbeider i Tankesmien Civita. «Jeg er medlem i et kristent trossamfunn, og ønsker å fremme synet til unge kristne minoriteter, samtidig som det vil bli interessant å diskutere hvordan man skal møte mennesker med andre livssyn i samfunnet.»

Kontaktpersoner:

Hege Newth, generalsekretær Norsk PEN: hege@norskpen.no, mobil: 930 02 262

Anne-Lise Sognnes, Fritt Ord: annelise@frittord.no eller mobil: 905 84 316 (mandag til fredag kl. 10-16)

Om arrangørene:

Nancy Herz (24 år) er en norsk-libanesisk prisbelønt forfatter, foredragsholder og menneskerettighetsforkjemper oppvokst i Haugesund. Hun er medforfatter av boka Skamløs (Gyldendal, 2017) og brenner for ytringsfrihet, kvinners rettigheter og retten til å leve fritt.

Norsk PEN er en uavhengig medlemsorganisasjon, og den norske avdelingen av PEN International, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. Norsk PEN jobber bredt for fri ytring både i Norge og internasjonalt, med fokus på blant annet fengslede og forfulgte forfattere, journalister og andre frie ytrere, varslervern, pressefrihet, personvern, og økt allmenn bevissthet og kunnskap om verdien av fri debatt og ytringskultur.

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur. Fritt Ord gir hvert år en lang rekke tilskudd til ulike prosjekter som stimulerer til levende debatt og uredd bruk av det frie ord, og til forskningsprosjekter på ytringsfrihetsfeltet. Fritt Ord arrangerer også hvert år en konkurranse der elever i videregående skole inviteres til å levere bidrag med ytringsfrihet og demokrati som overordnet tema.

En mer inkluderende samfunnsdebatt — ja, takk!

Av Nancy Herz, leder Ungdommens ytringsfrihetsråd.

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Det var tilfeldigheter som fikk meg til å sende inn mitt første innlegg til lokalavisen. Siden det første innlegget i Haugesunds Avis i 2013 har jeg skrevet flere titalls tekster i både lokale og nasjonale medier. Det å vite at noen leste og lyttet motiverte meg til å skrive mer, og det samme gjorde viten om at i andre land risikerer noen livet for å gjøre det samme.

I Norge risikerer vi ikke fengsel eller dødsstraff for å bruke stemmen vår, men det er likevel begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre. En av disse begrensningene er netthets, trusler og sjikane som gjør at unge kvier seg for å delta i samfunnsdebatten. Hvorfor er det slik? Gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd håper jeg å være med på å finne ut av det – og å skape en mer åpen samfunnsdebatt med plass til flere unge stemmer. Prosjektet skjer i regi av Norsk PEN og Fritt Ord, og jeg håper unge folk fra hele landet med ulike identiteter og erfaringer vil søke!

Det er nemlig ikke lenge siden jeg snakket med en engasjert venninne som fortalte meg at «jeg ville skrive noe om den saken, men orker ikke hets akkurat nå». Det er trist å høre, men det er gjenkjennelig.

Undersøkelser viser at unge deltar sjeldnere i samfunnsdebatter enn andre aldersgrupper. Rådet vil finne ut hvorfor, men jeg tror at en del av svaret ligger i frykten for hets og trusler og det faktum at det er vanskelig å komme unna på grunn av sosiale medier.

Sjikane rammer også ungdommer ulikt. Unge som er mørkere i huden enn meg, som har en annen kjønnsidentitet eller kjønnslegning enn meg eller en annen funksjonsvariasjon opplever hets og trusler på andre måter.

Samfunnsdebattant Andreas Hasle beskrev dette godt da han i 2018 skrev:

«Å delta i debatten har alltid kostet mer for noen enn for andre, men med sosiale medier blir det stadig vanskeligere å slippe unna. Det hever terskelen. Kanskje har vi tiet i hjel den neste Deeyah Khan, Amal Aden eller Lan Marie Berg allerede før de har hevet stemmen. Det har ikke Norge råd til.»

Når noen grupper ikke deltar i samfunnsdebatten overlater vi muligheten til å forme samfunnet og sette dagsorden til de få. Dette er et demokratisk problem. Mitt ønske for arbeidet med Ungdommens ytringsfrihetsråd er å skape en mer åpen samfunnsdebatt, hvor unge ikke må vurdere om de orker å bli hetset før de bruker stemmen sin. Denne åpenheten kan uttrykkes på følgende måter:

  • Åpenhet i å ikke diskreditere meningsmotstanderne sine opplevelser og å ta dem på alvor.
  • Åpenhet i språket: ikke bidra til å skape et debattklima hvor vi snakker om «oss» og «dem».
  • Åpenhet i form av å gi folk muligheten til å ombestemme seg og endre mening.
  • Åpenhet i form av å løfte frem nye stemmer.
  • Åpenhet i form av å ikke bruke hersketeknikker.

Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor.

Jeg valgte å bruke min stemme slik at flere kan bruke sin både ute i offentligheten og på hjemmebane. Det håper jeg flere vil gjøre.

 Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 27. juni 2020.

 

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd

Forfatteren vet hvordan det er å ytre seg som ung i den offentlige samtalen: – Vi skal lytte til unges opplevelser og løfte de frem i debatten.
Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Av: Katarina Goldfain Johnsen

Nancy Herz, forfatter og menneskerettighetsaktivist, skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk PEN og Fritt ord, der vi inviterer opp til 15 ungdommer og unge voksne til å si sitt om situasjonen for unges ytringsfrihet i dag.

Utlysningen er ute, med søknadsfrist 1. juli.

– Vi håper unge med ulik bakgrunn, erfaring og engasjement søker seg til Ungdommens ytringsfrihetsråd. Først da får vi et bredt perspektiv på tematikken, det både trenger og ønsker vi, sier Herz.

Skamløs

Herz er for mange kjent som forfatter av boka «Skamløs», sammen med Sofia Srour og Amina Bile. «De skamløse jentene» startet for alvor debatten om negativ sosial kontroll i mediene, og har siden da mottatt blant annet Fritt ords honnørpris og Skamløsprisen. Herz har engasjert seg i temaer som retten til å leve fritt og ytringsfrihet, og deltar ofte i samfunnsdebatten.

– Jeg sa ja til å lede Ungdommens ytringsfrihetsråd fordi ytringsfrihet står mitt hjerte nærmest. Noen vil kanskje spørre hvorfor vi skal diskutere dette i Norge når vi har det så bra sammenlignet med andre deler av verden. Det er riktig at man ikke blir dømt til døden for å bruke stemmen her, men vi vet likevel at det finnes begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre, sier hun og nevner sjikane av minoriteter, kvinner og unge.

Vil ikke delta

Sistnevnte er for eksempel aldersgruppen som deltar minst i den offentlige debatten, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse (2019).  Ungdommens ytringsfrihetsråd skal bruke mye tid på å diskutere hvorfor det er slik. Herz tror sjikane på nett har mye å si.

– Flere forteller meg at de unngår å delta fordi de frykter netthets. Det kjenner også jeg på innimellom. Det er trist når det blir sånn.

– Ikke alle har en organisasjon eller et politisk parti i ryggen, og da kan det føles ensomt å stå fram med sin mening.

Håper på mange deltakere

Herz håper å få til en endring gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet skal møtes fire ganger i løpet av høsten 2020 og våren 2020.

– Da vil vi diskutere utfordringer for ytringsfriheten i Norge i dag, dele erfaringer og lære mer fra fagfolk om det å bruke ytringsfriheten. Rådet skal selv være med på å forme mandatet sitt og sluttresultatet. Sammen skal vi prøve å utarbeide konkrete løsninger som gir en mer åpen og inkluderende samfunnsdebatt. Jeg håper det blir givende for deltakerne, sier Herz.

– Hvem kan søke om plass i Ungdommens ytringsfrihetsråd?

– Alle med engasjement! Det er det viktigste man tar med seg inn. At man bryr seg om noe, har brukt eller har lyst til å bruke stemmen sin i samfunnsdebatten.  Jeg oppfordrer alle til å søke, vi skal finne et fellesskap i hverandre og trenger en kombinasjon av ulike stemmer, sier Herz.

– Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor, sier Herz.

Utlysningen finner du her. Søknadsfrist er 1. juli, og sammensetningen av Ungdommens ytringsfrihetsråd vil være klar i første halvdel av august.