NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet, Norsk PENs høringsuttalelse.

For  Norsk PEN er retten til  å ytre seg som varsler en vesentlig del av ytringsfriheten. Følgelig har vi også tidligere (7.mars 2016) sendt inn et  høringssvar i anledning  et representantforslag til Stortinget om behovet for sterkere vern av varslere –(DOKUMENT 8:30  2015-2016), der vi la vekt på at ytringsfrihetsperspektivet må legges til grunn utover de rene arbeidsrettslige betraktninger. Derfor ser vi det som positivt av det aktuelle utvalget også drøfter en direkte henvisning til Grl-§100 om ytringsfrihet i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og varslingsregler .

Vi har følgende kortfattede kommentarer til de konkrete forslag i høringsbrevet:

Opprettelse av et eget Varslingsombud: Vi tror at et slikt ombud vil kunne spille en rolle med sikte på å sortere ut hva som er reell varsling og hva som ikke faller inn  under varslingsinstituttet. På bakgrunn av de positive erfaringer med «Varslerhuset» i Nederland, støtter vi tanken om et nasjonalt ombud da jo avstandene i Norge vil hindre folk fra ulike deler av landet i å besøke et slikt hus. Vi støtter altså forslaget om varslingsombud.

Opprettelse av en tvistenemnd for varslingssaker: Vi har forståelse for mindretallets henvisning til at vanskelige bevisspørsmål best kan løses gjennom umiddelbar bevisførsel i retten, og at rettsmekling også kan være egnet i  varslingssaker. Men vi tror flertallets argument om de økonomiske og andre barrierer som hindrer potensielle varslere fra å gå til dyre advokater med sikte på langtekkelig og kostbar domstolsbehandling, er vesentlig for å styrke frimodigheten til varslere.  Vi støtter flertallets forslag om tvistenemnd for varslingssaker.

Varslingsreglene bør forbli i Arbeidsmiljøloven: Greit nok, men ikke BARE der ; så vi støtter forslaget om: En egen lov om varsling, som i første omgang skal inneholde regler om ombudet og nemnda. Uten å vise til de kjente «whistleblowere» Ossietzky eller Snowden, registrer vi også at FN-konvensjonen mot korrupsjon har regler om varsling og at EU-kommisjonen arbeider med varslingsregler. Det er lett å se samfunnets behov for varsling utover bedriftsinterne forhold, slik det også ble illustrert ved «mee – too»#-kampanjen og seksuell trakassering/overgrep, som kun faller inn under varslingsreglene når krenkelsene skjer i tilknytning til arbeidet. Norsk PEN mener at varsling nå må gis en egen generell lov for å markere at behovet for varsling gjelder på alle samfunnsområder, ikke bare i arbeidslivet.

Klargjøring av arbeidsmiljølovens begreper «kritikkverdige forhold»  og «forsvarlig fremgangsmåte». Under henvisning til vår tidligere høringsuttalelse av 7.mars 2016 basert på notat fra advokat Vidar Strømme , Schjødt, med prinsipielle innvendinger mot det såkalt speilvendte prinsipp, gjentar vi her at mens Grunnlovens § 100 og EMK artikkel 10 tillater at vi kan si absolutt hva vi vil om forhold på jobben så sant det  ikke er utrykkelig forbudt, tillater Arbeidsmiljølovens regler varsling kun hvis varslingen gjelder kritikkverdige forhold og varslingen skjer på  forsvarlig måte. Hvis man velger å beholde disse vilkårene for varsling  i Arbeidsmiljøloven, bør i det minste reglene utdype hva som er kritikkverdig og hvilken fremgangsmåte som er akseptabel. Det er et fremskritt at utkastet, s 161, pkt 10.8.4, anerkjenner at det er nok at vedkommende har «mistanke» og ikke behøver å frykte at mistanken må begrunnes og bevises. Flertallet vil forkaste det – og det er bra, fordi det har «chilling effect». Men det erstattes med en regel om hvordan man skal gå frem ved varsling. Også s 161. Det er bra at man «alltid» kan varsle til arbeidsgiver. Men det er nok litt snevert at man alltid kan varsle hvis man har lovfestet varslingsplikt. (utk § 2-A-X, 1) c.) Igjen: hva med å få frem den overordnede ytringsfriheten?

Presisering av arbeidsgivers aktivitetsplikt i varslingssaker knyttet til håndtering av varsleren og varselet: Det er vanskelig å være negativ til slike presiseringer.

Innlemme hensynet til et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og en henvisning til Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet i arbeidsmiljølovens varslingsregler: Norsk PEN deler altså utvalgets betenkeligheter med varslingsreglenes «speilvending» av ytringsfriheten etter Grl.§ 100 og EMKI artikkel 10. Etter vårt skjønn er ytringsfrihetsperspektivet  best  ivaretatt i flertallets forslag til lovtekst: Arbeidstaker har rett til å ytre seg om forhold i virksomheten, i overensstemmelse med Grunnlovens § 100 . Mindretallets forslag rommer  stadig betingelsen  kritikkverdig og er altså tenkt som en ren henvisningsbestemmelse…

Norsk PEN skal ikke ha sterke synspunkter på erstatningsnivået men støtter tanken om klarere regler for oppreisning og objektivt ansvar…

Vi protesterer heller ikke når utvalget foreslår En nasjonal varslingsveileder skal utarbeides av Arbeidstilsynet i samarbeid med partene i arbeidslivet.