Appell: Kampen om Assanges utlevering er et veiskille

Norsk PEN har som kjerneområde å arbeide for forfulgte journalister, forfattere og publisister verden over. Den rettslige prosessen mot Assange må sees i et slikt perspektiv.

Norsk PEN tilsluttet seg demonstrasjonen utenfor Stortinget torsdag 20. februar. Andre talere var Wikileaks-ambassadør Joseph Farrell og Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Norsk PEN/Hege Newth

Av: Rune Ottosen, nestleder i Norsk PEN

FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, dokumenterte i Klassekampen 20. februar at Assanges menneskerettigheter har blitt systematisk krenket siden prosessen mot ham startet. Dette har skjedd både gjennom overvåking og trakassering i de syv årene han satt i Ecuadors ambassade, og gjennom den ni år lange prosessen mot ham i det svenske rettssystemet. Svensk rett reiste aldri tiltale mot ham for voldtekt. Assange har ikke fått anledning til å forsvare seg i retten. Og den saken er nå lagt død.

Melzer har dokumentert at bevis i saken er manipulert og at saken er trenert for å få fokus bort fra hva saken handler om. Vi må holde fast ved sakens kjerne. Julian Assange er tiltalt for å ha lekket dokumentasjon i 2010 om USAs krigsforbrytelser og grove brudd på menneskerettighetene i Irak og Afghanistan. Assange er en varsler og en kilde og har benyttet seg av sin ytringsfrihet. Innholdet i avsløringene burde fått konsekvenser for noen andre enn Julian Assange.

Allerede etter de første avsløringene startet USAs påtalemyndighet forberedelser for å sette Assange bak lås og slå. Tiltalen vi nå ser representerer et veiskille.

Hvis Assange blir utlevert og stilt for retten, risikerer han 175 års fengsel. Assange er tiltalt etter den amerikanske «Espionage Act» som ble vedtatt under første verdenskrig for å håndtere faktiske spioner. Man skal være klar over at tiltaler etter spionasjeloven ikke er som vanlige rettsprosesser. De er basert på hemmelige rettsforhandlinger og begrensede rettigheter for den tiltalte.

Etter flere års arbeid for å finne grunnlag for å tiltale Assange, ga president Obamas administrasjon opp. Obamas juridiske rådgivere konkluderte med at dersom man skulle tiltale Assange, måtte man også tiltale New Yorks Times og andre nyhetsorganer som hadde publisert materiale med basis i de samme WikiLeaks-lekkasjene. Dette var ikke forenelig med den amerikanske «First Amendment» som er den viktigste juridiske garantien for ytringsfrihet og journalisters rettigheter. Vi skal merke oss at president Trump som i motsetning til Obama vil utfordre First Amendment, har sagt at prinsippene nedfelt i First Amendment kun gjelder i USA. De som praktiserer ytringsfrihet og utfordrer USA utenfor landets grenser, kan risikere nye anslag i framtiden. Også derfor må saken mot Assanges sees som en test. Hva vil verdenssamfunnet akseptere av amerikanske anslag mot deres borgeres ytringsfrihet?

Strafferammen i tiltalen er grotesk. Spesielt sett i lys av at ingen av dem som står bak de mange krigsforbrytelsene som Assange har bidratt til å avdekke, er etterforsket eller tiltalt. Trolig vil de heller aldri bli det. Maktens utøvere i supermakten USA er rasende på de som utfordrer dem, slik Assange har gjort gjennom sin varsling.

Det er derfor vi må protestere høylytt når et slikt grovt anslag mot ytringsfriheten skjer foran våre øyne. Det er ikke bare Assanges skjebne og liv som står på spill. Alle som driver kritisk og undersøkende journalistikk må se at hvis Assange blir dømt vil det kunne få konsekvenser for dem. Hvem blir den neste, må vi spørre oss.

Mens Aftenposten og andre tunge medier som publiserte lekkasjene Assange kom med (og som attpåtil vant priser for publiseringene)  er påfallende passive og står heller ikke tydelig opp for mannen som ga dem alle de store nyhetssakene.

Men det er tegn som tyder på at det er et økt folkelig engasjement for Assange. På et rent humanitært grunnlag er det grunn til å reagere på den umenneskelige behandlingen av Assange med langvaig isolasjon og urimelige begrensinger på tilgang til besøk. Leger, advokater og hans far, som har møtt ham i fengsel, sier at Assange er i elendig forfatning og preget av mange års trakassering. Til og med hans medfanger i Belmarsh-fengselet har reagert på det de mener er en umenneskelig behandling av Assange. Han er flyttet fra isolat og får ha omgang med andre fanger etter blant annet aksjoner fra medfangene.

I tiden fram mot rettssaken bør alle tilhengere av ytringsfrihet advare mot ringvirkninger og den nedkjølende effekten både for varsling og for kritisk journalistikk dersom Assange skulle bli utlevert og dømt. Vi må si med Arnulf Øverlands: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Edward Snowden, som har fått Norsk PENs Ossietzkypris, er blant dem som ser de vidtgående konsekvensene av rettsforfølgelsen av Assange. Han skrev nylig på Twitter at «De som så en annen vei, fordi de personlig mislikte Julian Assange, da det amerikanske justisdepartementet siktet ham med henvisning til en juridisk teori om at det å publisere tydelig journalistikk av offentlig interesse kan innebære flerfoldige brudd på spionasjeloven av 1917, bør nå tenke grundig igjennom hvor denne veien fører hen.»

La oss fortsette kampen mot utlevering av Julian Assange av hensyn til ham selv, men like mye for vår egen del. Det er våre rettigheter og ytringsfriheten som står på spill i britisk rett nå.

Appell ble holdt på demonstrasjon mot utlevering av Julian Assange utenfor Stortinget 20. februar. 

Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne

Styremedlemmer i Norsk PEN Rune Ottosen og Lars Gule foran den britiske ambassaden i Oslo 23. april 2019.

Av Rune Ottosen, nestleder i Norsk PEN.

Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA.

Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vi endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan. Uten WikiLeaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag. Vi ville ikke fått vite om de enorme lidelsene titusener av uskyldige mennesker har blitt utsatt for.

Ingen har blitt straffet for eller stilt til ansvar for ugjerningene. Vi snakker om massive folkerettsbrudd og omfattende krigsforbrytelser som andre enn USA ville blitt tiltalt for i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene er naturlig nok rasende over at WikiLeaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverden.

Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres.

Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk. Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av WikieLeaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det fram at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra WikieLeaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt».

USA ville hevne seg på varsleren Chelsea Manning som lekket til Assange. Derfor fikk Manning 35 års fengsel for å ha fortalt verden sannheten. Også derfor har USA hele tiden forsøkt å få Assange fengslet. President Obama droppet tiltalen mot Aassange fordi hans juridiske rådgivere overbeviste ham om at da måtte New York Times og andre som hadde publisert materialet også tiltales. Siden Manning nekter å vitne i en ny sak mot Assange, har hun igjen blitt arrestert, sluppet fri midlertidig og risikerer nå på ny en straff.

Den nye tiltalen mot Assange er designet slik at man får fokus på de tekniske omstendighetene rundt lekkasjene (hjelp til et passord) og ikke innholdet i publiseringene. De fleste vil likevel forstå at det er hva Manning og Assange fortalte omverden den gang som ligger til grunn for tiltalen.

Folk i Trumps administrasjon, inkludert utenriksminister Mike Pompeo, gjorde det klart alt da han var CIA-sjef i 2016-2017 at han ville ha Assange utlevert og straffet. Hvis en australsk statsborger kan bli utlevert til USA av en britisk domstol for publisistisk virksomhet, vil dette være et skremmende tilbakeslag for ytringsfriheten i global målestokk. Derfor har mange, deriblant PEN internasjonalt, og Norsk PEN så vel som Svensk PEN, engasjert seg i saken.

Stanghelle bruker også spalteplass på senere omstendigheter rundt lekkasjer fra WikiLeaks og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for presidentvalget i USA. Dette mener ikke Norsk PEN noe om fordi dette er forhold som domstolene må behandle.

Assange selv har sagt at det ikke er russiske myndigheter som er hans kilde. Stanghelle hevder at fakta viser noe annet, men viser for øvrig ikke til hvilke fakta han besitter.

For Norsk PEN er også dette saken om utlevering til USA uvedkommende. Det samme gjelder den gjenopptatte etterforskningen fra svenske myndigheter om påståtte seksuelle overgrep mot to kvinner. Norsk PEN mener ikke noe om en utlevering til Sverige i denne saken. Men også her bør mediene legge til grunn at Assange er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Stanghelle er enig i at Assange ikke bør utleveres til USA. Det er det viktigste. Han tegner et lite flatterende bilde av Assanges adferd. Men man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 19. mai og i avis 20. mai 2019.

Spionasjetiltalen mot Assange må fordømmes - forsvar ytringsfriheten

Gjennom en utilsiktet lekkasje er det blitt kjent at amerikanske påtalemyndigheter har tatt ut en hemmelig tiltale mot grunnleggeren av WikiLeaks: Julian Assange. Han har siden 2012 levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har siktet ham for brudd på kausjonsbestemmelsen. Opprinnelig ble Assange fengslet i London i forbindelse med at svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Det som ligger til grunn for den nåværende hemmelige tiltalen er knyttet til spørsmål om ytringsfrihet.

Begrunnelsen for at Assange søkte asyl er nettopp frykten for å bli tiltalt for spionasje med risiko for en dom på mer enn 30 års fengsel. Julian Assange har et skjebnefellesskap med Chelsea Manning, som fikk en tilsvarende dom for omfattende lekkasjer mens hun tjenestegjorde i de amerikanske væpnede styrker under Irak-krigen. Lekkasjene Manning var ansvarlig for, og som WikiLeaks gjorde kjent for verden, ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverden. Også tradisjonelle medier gikk sammen med WikiLeaks og publiserte historier som ellers ikke ville ha vært kjent.

Det er viktig å huske hva som er sakens kjerne: Medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer. Det er også å viktig å huske på forbindelsen mellom situasjonen til Assange og saken til Edward Snowden. Ett av anklagepunktene mot Assange er at det var WikiLeaks som assisterte Snowden under hans flukt fra USA. Grunnen til at Snowden er i eksil i Moskva er hans omfattende lekkasjer som viste omfanget av den amerikanske etterretningstjenestens overvåking av all elektronisk kommunikasjon på global basis. Snowden har selv sagt at han som varsler frivillig reiser til USA hvis han får en åpen rettssak i ordinær rett.

Saken til Chelsea Manning, som endte med en dom på mer enn 30 års fengsel, viser at både Snowden og Assange med rette frykter en rettssak i spesialdomstoler etter en spiontiltale. Det var derfor de søkte asyl. Manning er i dag fri takket være en benådning av president Obama. Også Obama-administrasjonen vurderte å ta ut tiltale mot Julian Assange. Obama droppet saken fordi det ikke kunne tas ut tiltale uten samtidig å tiltale andre medier som hadde publisert lekkasjer fra WikiLeaks, inkludert mediehus som New York Times: Tradisjonelle medier er åpenbart beskyttet av First Amendment i grunnloven.

Når det nå er kjent at det under president Trump er tatt ut en hemmelig tiltale mot Assange, er dette en potensiell trussel mot all publisistisk virksomhet med grunnlag i lekkasjer. Nære medarbeidere til presidenten har kommet med sterke, hatefulle ytringer mot Assange, og underbygger spionanklagene med anklager om at WikiLeaks er en «etterretningstjeneste». Advokatene til Assange og en rekke talspersoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet i USA har advart mot konsekvensen av ytterligere innskrenkninger i ytringsfriheten i USA. Dette er bare det siste av flere angrep på medier og ytringsfriheten i USA under Trump-administrasjonen.

En tiltale mot virksomheten til WikiLeaks vil bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk. Alle medier, spesielt de som i en lang periode selv publiserte avsløringer takket være WikiLeaks-lekkasjer, må nå stå opp og forsvare Julian Assange mot en rettsprosess som kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten, ikke bare i USA, men globalt.

Av Rune Ottosen,
styremedlem i Norsk PEN

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 5. desember 2018.

Uttalelse om Bradley Manning

I USA sitter den 23-år gamle forsvarsanalytikeren Bradley Manning fenglset for påstått lekasje til Wikileaks av en video der et amerikansk helikopter angriper og dreper minst 11 sivile irakere, inklusive to journalister.  I tillegg er han beskyldt for å ha lekket tusenvis av dokumenter, “The Afghan War Diary”, som beskriver overgrep mot sivile, samt tildekning av korrupsjon, konflikter med lokale krigsherrer og USA og NATOs mislykkede militære innsats i Afghanistan.  Manning risikerer en svært lang fengselstraff.

Norsk PEN ønsker ikke å ta stillingt til de juridiske og sikkerhetsmessige aspektene ved Manning “forbrytelse”, men minner om president Obamas kommentar om varslere under sin presidentkampanje i 2008: “Den eneste grunnen til at vi kjenner til disse forbrytelsene er fordi folk på innsiden har varslet oss og samtidig utsatt seg selv for stor, personlig risiko.  Varslere er en del av et sunt demokrati og må beskyttes mot represalier.”

Manning sitter nå i isolat på Quantico Marine Base og er blitt utsatt for tortur iflg. hjemmesiden til hans offisielle støttegruppe “Free Bradley Manning”.  Han er også av fengselsmyndighetene blitt nektet besøk av en offisielle delegasjon som ønsket å undersøke Mannings fengslingsforhold nærmere.  Iflg. representanter for den amerikanske regjeringen og ledelsen på Quantico Marine Base er “kongressrepresentant Dennis Kucinich og FNs spesialrapportør på tortur ikke å anse som “offisielle representanter for regjeringen””. Begge to har forsøkt å besøke Manning i månedsvis, men er blitt nektet adgang til fengselet. Iflg. gjeldende amerikansk regelverk skulle Kucinich kunne innvilges en slik besøkstillatelse.  FNs spesialrapportør har nå satt i gang en offisiell etterforskning av Mannings fengslingsforhold.

Norsk PEN oppfordrer president Obama og det amerikanske forvaret til å respektere og følge gjeldende lokale og internasjonale regler gjennom å stoppe torturen av Manning og tillate besøk i fengselet.  Uansett tiltalen mot Manning finnes det ingen unnskyldning for den behandlingen han er blitt utsatt for, eller av forsvarsdepartementet og Quantico Marine Base´s åpenbare forsøk på å forhindre offisielle undersøkelser av Mannings fengslingsforhold.

Oslo, 28.04.11
Årsmøtet i Norsk PEN

 

Norsk PEN forsvarer Wikileaks

Norsk PEN forsvarer Wikileaks rett til å gjøre vesentlig informasjon tilgjengelig.  Internasjonale informasjonsnettverk bidrar til at folk oppdager nye fakta og stiller regjeringer til ansvar. Norsk PEN ser dette som en naturlig forlengelse av sitt årelange engasjement for ytringsfrihet, krav om åpenhet og befolkningens rett til informasjon og kunnskap.

I deler av Wikileaks´ virksomhet kan ytringsfrihet komme i konflikt med hensynet til personvern og sikkerhet. Politiske kulturer og regimer som bygger på hemmelighold, utfordres av ny kommunikasjonsteknologi. Selv om brudd på taushetsplikt er lovstridig, er Wikileaks publisering av dokumenter ingen forbrytelse.  Wikileaks framstår nå tydeligere som et medienettverk med en bevisst strategi for porsjonering, redigering og publisering av fortrolig eller hemmeligholdt informasjon. Det innebærer at organisasjonen må ta på alvor det ansvar ethvert medium har for å bedrive kildekritikk, ikke undergrave enkeltpersoners eller nasjoners sikkerhet og for å respektere menneskers rett til privatliv.

Norsk PEN advarer mot ekstreme utfall i debatten om Wikileaks. Journalister og bloggeres situasjon er utsatt i mange deler av verden. Antallet journalister som blir fysisk angrepet, fengslet og drept, uten at de skyldige blir stilt til ansvar, er et langt større sikkerhetsproblem enn offentliggjøring av interne dokumenter.  Norsk PEN fordømmer på det sterkeste enhver oppfordring til angrep eller drap på journalister.

Norsk PEN er bekymret over meldinger om at enkelte web-sider har sluttet å formidle Wikileaks av frykt for konsekvensene.  Vi er også urolige over informasjon om at enkeltpersoner trues med rettsforfølgelse, dersom de leser informasjon fra organisasjonen.  Norsk PEN fordømmer slike måter å måter å møte frie ytringer på. Norsk PEN oppfordrer både stater og andre aktører til å respektere ytringsfriheten.  Regjeringer som overfor andre nasjoner argumenterer for fri informasjonsflyt på internett, må respektere at dette også innebærer publisering av ufordelaktig informasjon og kritikk av egen politikk og egne vurderinger.