World Summit on the Information Society

World Summit on the Information Society (WSIS). Rapport fra møtene i Tunis, 15. – 19. november 2005

 

Bakgrunn – om TMG og WSIS
World Summit on the Information Society (WSIS) er et todelt FN-toppmøte om kontroll og regulering av internett.  Fase en fant sted i Geneve i desember 2003 og det ble besluttet at fase to skulle finne sted i Tunis i november 2005.

Det er den Internasjonale Telekommunikasjonsunionen (ITU) som er teknisk operatør for WSIS og som har fattet beslutningene om møtesteder.  I FN-systemet fordeles denne type større, todelte møter mellom «nord» og «sør»-land.  Hvorfor Afrika ble valgt vites ikke, men etter det vi kjenner til samlet de afrikanske landene seg om Tunisia som vertsland for fase to.

Organisasjonene i IFEX ble kjent med situasjonen på sitt siste årsmøte i Baku, Azerbaijan, i juni 2004 og over 30 medlemmer protesterte på valget av Tunisia i et brev til FNs generalsekretær Kofi Annan.  Samtidig besluttet man å danne et løst nettverk innenfor IFEX, Tunisian Monitoring Group (TMG).  Norsk PEN og 13 andre ytringsfrihetsorganisasjoner er med i TMG.

I løpet av høsten 2004 planla TMG den første delegasjonsreisen til Tunisia i januar 2005.  Undertegnede var med i delegasjonen som var i Tunisia i en snau uke.  En rapport fra denne delegasjonen, «Tunisia – Freedom of Expression under Siege», ble lansert i Geneve i februar og er tilgjengelig på Norsk PENs hjemmesider.  På www.ifex.org finnes det også en egen TMG-side (ikon øverst t.h.) der rapporter, pressemeldinger og andre uttalelser er samlet.

31. mars arrangerte Norsk og International PEN i samarbeid med den Internasjonale Forleggerforeningen (IPA) et seminar om forholdene i Tunisia i forbindelse med FNs MR-kommisjons sesjoner i Geneve.  Kjell Olaf Jensen, Elisabet Middelthon og undertegnede representerte Norsk PEN.

Delegasjonsreise nr. to fant sted i forbindelse med World Press Freedom Day 3. mai.  Rapporten ble da lansert på arabisk.  Norsk PEN deltok ikke på denne reisen, men markerte dagen med et arrangement i Oslo der vi, i samarbeid med UNESCO-kommisjonen og Norsk Journalistlag, hentet den tunisiske journalisten, redaktøren og MR-forkjemperen Sihem Bensedrine til Norge.  I samme forbindelse fikk undertegnede en kronikk om situasjonen i Tunisia på trykk i Klassekampen.

Delegasjonsreise nr. tre fant sted i begynnelsen av september.  Elisabeth Eide og undertegnede deltok for Norsk PEN.  En rapport fra denne reisen, «Freedom of Expression in Tunisia – the Siege Intensifies», ble lansert under et WSIS-forberedende møte, det såkalte Prepcom 3, i Geneve sent samme måned og er også tilgjengelig på nevnte hjemmesider.  I forbindelse med lanseringen ble det arrangert en pressekonferanse og et to timers seminar med deltagelse fra tunisiske ytringsfrihets- og menneskerettighetsorganisasjoner og TMG.  Undertegnede representerte Norsk PEN og satt i et panel under seminaret.

Senere i høst fikk Eide og Iversen en kronikk på trykk i Dagbladet.  Eide fikk dessuten artikler på trykk i Morgenbladet, Aftenposten og Journalisten og Iversen er ved flere anledninger blitt intervjuet i Kulturnytt, sist i forbindelse med et Tunisia-seminar som ble arrangert på MR-huset 8. november.  Eide hadde også et innslag i Kulturnytts TV-sending.
Selve WSIS fant sted i Tunis 16. – 18. november.  Norsk PENs delegasjon besto av Elisabet Middelthon, Asbjørn Øverås og undertegnede.

Norsk PENs TMG-arbeid, inklusive seminaret i Geneve  31. mars,  er blitt finansiert gjennom særskilt støtte fra Fritt Ord og Kopinor.  De totale utgiftene er blitt noe høyere enn opprinnelig budsjettert, primært fordi hotellene i og rundt Tunis skrudde opp prisene med opptil det tre-dobbelte i forbindelse med konferansen.

Hva skjedde i forkant av WSIS
Boltanski-episoden
I rapporten som ble skrevet i forbindelse med observasjonsreisen i september, konkluderes det at få, om noen, forbedringer har funnet sted for ytringsfriheten i Tunisia siden februar-rapporten ble publisert.  Den tunisiske regjeringen hadde m.a.o. ikke lyttet til noen av de anbefalingene og forslagene som hadde kommet fra TMG og en hel rekke andre organisasjoner fra det sivile samfunn.

I dagene før WSIS spisset denne situasjonen seg ytterligere.  Fredag 11. november ble journalisten Christophe Boltanski fra den franske avisen Libération slått ned av fire menn like ved sitt hotell, som lå i den såkalte ambassade-området i Tunis.  Dagen før hadde Boltanski publisert en meget kritisk artikkel, der han beskrev hvordan folk som hadde demonstrert i solidaritet med de syv sultestreikende MR-aktivistene (se nedenfor), var blitt angrepet og slått av sivilkledd politi.

Boltanski ble angrepet med pepper-spray og slått.  Uniformert politi, som patruljerte ved hotellet og den nærliggende tsjekkiske ambassaden, hadde ignorert hans rop om hjelp, selv etter at han klarte å komme seg inn på selve hotellet, blodig og forslått og med ødelagte klær.  Han måtte sy flere sting og returnerte dagen etter til Paris.

Goethe-instituttet
Samme kveld som vi ankom, skulle en rekke organisasjoner fra det sivile samfunn holde et forberedende møte på Goethe Instituttet i Tunis.  De ble hindret av sivilt politi i å komme inn på instituttet.  De kontaktet da den tyske ambassadøren og møtte ham på en restaurant i nærheten.  Etter kort tid kom sivilkledd politi inn på restauranten og ga beskjed til eieren om at han måtte stoppe møtet.  Alternativet var at han ville miste retten til å drive restaurant.  Dette er den første episoden som også har inkludert trakassering av andre lands diplomater.

Flere andre episoder fant sted i dagene før WSIS.  Den mest alvorlige var angrepet på lederen for Den tunisiske MR-ligaen (LTDH), Mokhtar Trifi.  En mer omfattende oversikt over uttalelser fra IFEX-medlemmer i forbindelse med disse overgrepene finnes på http://campaigns.ifex.org/tmg/alerts.html.

Tirsdag
Badging
Norsk PENs delegasjon ankom Tunis kl 23.45 den 14. november.  Dagen etter havnet vi midt i morgenkøen på «badging»-senteret og sto i kø ca. halvannen time for å få våre identitetskort.  Det vi ikke var klar over var at disse kun ga adgang til messe- og møterommene og kun i begrenset omfang til plenumssalen og ikke til pressesenteret der pressekonferansene fant sted.  Mer om dette nedenfor.

Avlyst TMG-seminar
Vi ankom avtalt møterom ca. 30 min. i forkant av et annonsert TMG-seminar der både Middelthon og Iversen skulle sitte i panel og holde innlegg.  Pga. av hendelsene i dagene før vi ankom, beskrevet ovenfor, hadde våre kolleger Steve Buckley og Alexis Krikorian besluttet å avlyse seminaret og i stedet holde en pressekonferanse der følgende uttalelse ble presentert:

As the United Nations World Summit on the Information Society (WSIS Tunis, 16-18 November 2005) is about to open, there has been a series of serious  incidents against journalists and human rights activists. Most shocking was the attack against French journalist Christophe Boltanski on Friday, 11. November. Among other events, journalists and civil society activists planning a Citizens’ Summit on the Information Society were assaulted, abused and detained briefly yesterday as they attempted to hold a preparatory meeting at the Goethe Institute in Tunis.

Under these circumstances, International Freedom of Expression Exchange’s Tunisia Monitoring Group (TMG) members have come to the conclusion that they cannot continue with an event on freedom of expression planned for today under the auspices of the UN WSIS. The TMG instead will take the opportunity to use this platform to protest in the strongest possible terms this abuse against journalists and freedom of expression.

These serious incidents also illustrate that concerns about holding a United  Nations’  Summit dealing with communication and freedom of expression in such a country as Tunisia were justified. Assaults against human rights activists and journalists in the run up to the opening of the World Summit on Information Society had long been predicted by the TMG. The second report of the TMG, entitled: «Freedom of expression in Tunisia: The Siege Intensifies» (www.campaigns.ifex.org/tmg) was released in September 2005 following the third fact-finding mission of the Group to the country. It stated that Tunisia was «not an appropriate place to hold a World Summit on the Information Society», a Summit dealing with communication and freedom of expression.

The TMG requests that the UN Secretary General Kofi Annan as a matter of urgency call on the Tunisian authorities to end attacks on civil society and freedom of expression not only during this Summit, but beyond.

The TMG also urges Kofi Annan to initiate an Office of the High Commissioner on Human Rights special investigation into the occurrences around the WSIS.

Første besøk hos sultestreikende
Senere på dagen avla vi et første besøk hos de syv sultestreikende MR-aktivistene i sentrum av Tunis sammen med andre TMGere.  De holdt til i en liten kombinert leilighet og advokatkontor og folk (en god del av dem tunisere) sto i kø i den trange oppgangen for å få møte streikerne og uttrykke sin støtte.  Det ble foretatt en kort presentasjonsrunde og TMG uttrykte sin kollektive støtte og ga samtidig uttrykk for betydningen av å følge situasjonen i Tunisia etter at WSIS var over.

De syv er:
Lotfi Hajji, 43, leder for Union of Tunisian Journalists (SJT)
Mokhtar Yahyaoui, 53, dommer og leder for Tunisian Committee for Judicial Independence
Néjib Chabbi, 62, generalsekretær, Democratic Progressive Party (PDP)
Mohamed Nouri, 66, jurist og leder for International Association for the Support of Political Prisoners (AISPP)
Samir Dilou, 39, jurist og tidligere politisk fange
Ayachi Hammami, 46, jursit og generalsekretær for Tunis-avdelingen til Tunisian Human Rights League (LTDH)
Hamma Hammami, 53, talsmann for the Tunisian Communist and Workers Party (PSOT).
Senere på kvelden snakket jeg både med Aftenposten og Kulturnytt om situasjonen.

Onsdag 16. november
KRAM-senteret
KRAM-senteret var åstedet for selve toppmøtet og parallelle seminarer og vi møtte øvrige TMG-organisasjoner på ett av møterommene i den lille avdelingen reservert for «the civil society».  Det ble diskutert og arbeidet på forskjellige uttalelser i forbindelse med situasjonen generelt og særlig problemene med å arrangere et paralellt CSIS – Citizens Summit on the Information Society.  Kl 16.00 var det berammet et møte hos LTDH – League Tunisienne des Droits des Hommes, som er den eldste, «godkjente», MR-organisasjonen i Tunisia og den som ble forhindret i å arrangere sin årlige kongress når TMG besøkte Tunisia i september.

Vi drøftet også saken til advokat Mohammed Abou som ble arrestert 1. mars 2005 i Tunis for å ha uttrykket seg kritisk på internett om tortur i Tunisia. Han fikk en dom på tre og et halvt år. Den 9. april ble Abbou forflyttet fra Tunis til fengselet i Kef.  Norsk PEN møtte Madame Abbou som er meget bekymret for sin manns helsse. Vi ønsker å oppta Mohammed Abbou som æresmedlem i Norsk PENs  Komité for fengslede forfattere (WiPC) og å følge opp hans sak spesielt.

Spontanmøte hos LTDH
LTDHs møtelokale var sprengt da tunisiske aktivister og besøkende delegasjoner og enkeltpersoner, inklusive fredsprisvinner Shirin Ebadi, FNs spesialrapportør på ytringsfrihet Ambeyi Ligabo, parlamentarikere fra EU og Italia, samt internasjonale medier, var samlet til møtet som kom i gang kl 17.00.  På møtet, som ble ledet av LTDHs president Mokthar Trifi, ble det gitt bakgfrunnsinformasjon og en rekke støtteerklæringer.  Stemningen var tidvis høy og på ett tidspunkt annonserte Trifi at det var dette møtet som var den egentlige starten på CSIS, noe som trolig ble sagt delvis som en spøk og som førte til uenighet i TMG om hvorvidt CSIS faktisk hadde funnet sted.  I en direkte appell til de syv sultestreikerne, oppfordret Ebadi og flere til å stoppe sultestreiken og oppfordret alle tilstedeværende til å bidra til å overbringe denne meldingen personlig neste morgen.

Det var oppsiktsvekkende fritt for sivilt politi da vi ankom møtelokalene og det var tydeligvis ingen som var blitt hindret i å delta, men på deler av spaserturen tilbake til Tunis sentrum hadde vi en politibil i gangfart rett bak oss.

Hjemmebesøk hos sultestreikende kvinner
På slutten av LTDH- møte ble vi kontaktet av Sihem Bensedrine. Hun ønsket å ha med en liten gruppe utlendinger til et privat hjem. Her sultestreiket en mor og hennes 17-årige datter til støtte for far og ektemann som var blitt fengslet i januar. Asbjørn Øverås var norsk representant. Faren som for 15 år siden var blitt dømt in absentia for å tilhøre et ulovlig muslimsk parti, hadde meldt seg i år og fått en dom på seks år. Meldingen var at de ville ha oss til å be datteren om å avslutte sultestreik, som i følge våre venner snart hadde vart i fjorten dager uten legetilsyn. Datteren virket apatisk og ga uttrykk for at hun ikke maktet å stoppe lenger. Det ble allikevel ringt etter sykebil mens vi var der og datteren godtok etter hva vi forsto dagen etter, å motta næring intravenøst.

Torsdag 17. november
Møte nr. to m/sultestreikerne, Ebadi, etc.
Shirin Ebadi hadde oppfordret alle de tilstedeværende på møtet hos LTDH til å besøke de sju sultestreikende dagen etter. Kort tid etter klokka ni var lokalene fullstappet av tunisiere, observatører og journalister. Oppfordringen om å avslutte sultestreiken ble lest opp og det ble svart at avgjørelsen ville bli offentliggjort på en pressekonferanse dagen etter. Stemningen var til å ta og føle på. På mange måter bør det første møtet hos LTDH og de to følgende møtene hos de sju sultestreikende sees i en sammenheng. Øverås var på alle tre og stemningen steg blant tunisierne fra gang til gang, fram til de sto ute på gata og sang og ropte, omringet av væpnet politi og et hav av sivile spanere.  På godt og vondt er det ikke tvil om at de stadig gikk lenger overfor myndighetene fordi det var så mange utlendinger til stede. Dette gjør det bare mer vesentlig å følge med på hva som skjer videre.

Møte med den norske delegasjonen
Mens Øverås besøkte de sultestreikende, forberedte vi andre oss på et møte med den norske delegasjonen ledet av statssekretær Raymond Johansen.  Planen for dagen var å delta på et EU-seminar om ytringsfrihet på KRAM-senteret tidlig på ettermiddagen, men møtet med UDs delegasjon skulle finne sted på et hotell i nærheten av vårt (nord for Tunis) og da møtet ble berammet til kl 17.00 ble det ikke nok tid til å dra inn til senteret (Alexis Krikorian overvar deler av dette seminaret for TMG).  Vi fikk presentert Norsk PENs delegasjon og TMGs bekymringer før møtet gikk over til mer tekniske drøftelser der særlig Post- og Teletilsynet og Samferdselsdepartementet var på banen og der det ble uttrykt optimisme i forhold til et forslag til slutt-tekst der USA ikke lenger skal ha full kontroll på internett.  Det var enighet om at teksten, hvis den ble endelig vedtatt, sendte positive signaler selv om det var noe uenighet om hvordan den eventuelt kunne bli tolket av de involverte parter.

Vi fikk også hilst på den nye, norske ambassadøren som ga et positivt inntrykk.  Vi fikk også hyggelig tilbakemelding fra en UD-ansatt i den faste delegasjonen i Geneve som betraktet vårt Tunsia-arbeid som uvurderlig og sa at våre rapporter og innspill hadde vært til stor nytte for både UD og delegasjonens arbeid.

Planlagt møte med British Council og omfattende drosjeturer – bomtur
I følge våre kolleger i TMG hadde British Council annonsert et møte kl 18.00 samme kveld for å forsøke å følge opp møtet på Goetheinstituttet som var blitt hindret av sivilt politi tidligere samme uke.  Vi ankom adressen vi hadde fått oppgitt ca. 18.30 og fikk beskjed av en kvinne i oppgangen at møtet var flyttet til en ny adresse «like rundt hjørnet».  Dette viste seg ikke å stemme, men ved henvendelse til kollega Alexis Krikorian fikk vi oppgitt nok en adresse til EU-kommisjonens ambassade utenfor sentrum.  Midt opp i dette måtte Iversen være tilgjengelig for et telefonintervju med NRK-Dagsnytt sammen med Raymond Johansen.  Da vi endelig var i nærheten av EU-ambassaden (som drosjesjåføren – i tråd med tunisiske drosjesjåførers generelle stedsans – aldri fant fram til) var møtet ferdig og vi møtte Alexis og TMG-leder Steve Buckley inne i Tunis for å oppsummere og skrive utkast til en pressemelding som skulle være klar til en avsluttende pressekonferanse dagen etter.  Uttalelsen ligger på våre hjemmesider på denne lenken: http://www.norskpen.no/pen/Never%20again.html

Fredag
Tredje møte med sultestreikerne: Pressekonferanse og demonstrasjoner
Stemningen var løftet i lokalene til de sultestreikende da de annonserte slutt på streiken fredag morgen.  Det meste foregikk på fransk og arabisk og igjen ble det understreket at de ikke hadde villet sette liv i fare og at de nå hadde oppnådd å få stor oppmerksomhet om sine krav: a. Ytringsfrihet b. Organisasjonsfrihet c. Løslatelse av de politiske fangene. De ønsket nå å fortsette kampen i form av en nasjonal komité bestående av de sultestreikende og støttekomiteen for å prøve å komme fram til det de kalte «un smic démocratique» som vel må kunne betegnes som et slags «demoktaisk minimumskrav». Hvis dette gikk ville de gå videre sammen og søke dialog med regimet. Allerede på dette tidspunktet tegnet det seg noen skyer på himmelen da en av de sultestreikende og talsmann for kommunistpartiet bl.a. understreket at dette innebar likhet mellom kvinner og menn, at politikken ikke interfererte i religionen men at religionen heller ikke skulle blande seg i politikken. Stemningen var allikevel høy og dette er vel også et arbeid som bør støttes moralsk framover.

Etter hvert som pressekonferansen ble avrundet, samlet stadig flere deltagere og representanter for tunisiske og internasjonale organisasjoner seg i gaten utenfor og det ble sunget og ropt slagord.  Oppbud av sivilt og uniformert politi var stort, men det kom ikke til alvorlige sammenstøt i den ca. halvtimen vi observerte og fotograferte sammen med representanter for Norsk Bibliotekforening, som også var med i UDs delegasjon.

Etter hvert viste også et par av de sultestreikende seg og en av dem kom ut på gaten og ble ført bort for legetilsyn under høye jubelrop.  Vi trakk oss uhindret tilbake.

KRAM: plenumssalen og tre pressekonferanser
Etter et kort besøk i plenumssalen (som var enorm) der avdelingen for avsluttende takketaler var i gang, klarte vi å snike oss inn på en annonsert pressekonferanse for det sivile samfunn (CSIS).  Tilgang var normalt forbeholdt presse og deltagere i panel, men vi klarte å komme oss inn ved å henvise til TMGs uttalelse som vi hevdet å være medforfattere til og etter litt om og menn kom det en hyggelig dame og hjalp oss.

Siden vi ikke regnet med å slippe inn igjen hvis vi gikk ut, ble vi sittende gjennom en avsluttende pressekonferanse før Steve Buckley og Meryem Marzouki, som representanter (leder og nestleder) for et løst nettverk av organisasjoner fra det sivile samfunn, orienterte om problemene med å arrangere et parallellt CSIS og Steve leste opp uttalelsen fra TMG.  På spørsmål fra salen fra en særdeles regimetro journalist om hva som hadde forhindret CSIS, forklarte Marzouki at man hadde bestilt og betalt for møtesal på et sentralt Tunis hotell da man plutselig fikk beskjed om at hotellet allikevel ikke kunne arrangere møtene.

Denne pressekonferansen ble etterfulgt av en med Shirin Ebadi.  Her er et lite utdrag av spørsmål og svar:

Q:    How do you consider the situation at the Summit and in Tunisia?
A:    I learnt that certain difficulties had arisen i the Civil Society. I have taken part in three meetings on human rights and visited individuals ha had started a hunger strike. I saw that many journalists were present at this meeting. A Summit is a venue where the people are present.
Q:    Do you feel that human righs and freedom would be stronger if the Western World assisted in the development of human rights?  Do you not feel that you need to assist the western critics to continue to reduce this digital divide?
A:    It is necessary to reduce this digital divide, and it could be done. There are military budgets much greater than the sum it would cost to abolish the digital divide. Unfortunatley som states do not want to reduce the digital divide because they want to remain their people in poverty. It is easier to govern poor people. Furthermore, industrial countreis have a duty to help less developed countries. …  Unfortunately, many leaders want to keep their population in ignorance, because they can plot maintain dominance.
Q:    What do you think of the situation in the Middle East
A:    Middle East is not something standardized or uniform. There is one thing: The struggle gainst terrorism has erected barriers to freedom and human rights.

Lørdag
Lørdag morgen var vi til stede på en avsluttende pressekonferanse hos Amnesty lokale avdeling.  Amnesty Tunisia, som har fått godkjentstempel av myndighetene, får ikke lov til å uttale seg om lokale saker.  Amnesty International i London hadde vært på banen ved flere anledninger før og under WSIS og skrevet flere brev til tunisiske myndigheter, blant annet ett etter episoden med Goetheinstituttet, der de oppfordret Tunsisias president til å stanse trakasseringen av lokale og internasjonale MR-forkjempere slik at de kunne ha et møte.  Dette brevet ble sendt i forkant av møtet hos LTDH og kan ha hatt en viss effekt, skjønt på dette tidspunktet hadde også EU-landene og internasjonale medier begynt å våkne for alvor.

Avsluttende kommentarer
Arbeidet i TMG var opprinnelig planlagt til å vare i ca. seks måneder etter gjennomføringen av WSIS.  Det synes imidlertid klart at det nå er viktigere enn noen gang å opprettholde overvåkingen av situasjonen i Tunisia.  Det mest positive som skjedde i ukene før, samt under selve konferansen, var at situasjonen kom på dagsorden både blant europeiske og andre lands parlamentarikere og i internasjonale medier.  Flere parlamentarikere som var til stede under WSIS uttalte at de ikke var klar over hvor alvorlig situasjonen var og flere internasjonale presse- og medieoranisasjoner har protestert på forholdene generelt og særlig den behandlingen de fikk, i brev både til FN og til tunisiske myndigheter.

Deler av TMG vil være samlet i forbindelse med IFEX kommende årsmøte i Brüssel i slutten av februar 2006.  Vi har allerede drøftet muligheten for å sende en mindre delegasjon til Tunisia i forkant av møtet, men dette vil bli avgjort på en telefonkonferanse på nyåret.

Uansett – en bred koalisjon i form av et nettverk av parlamentarikere, presse-, ytringsfrihets og menneskerettighetsorganisasjoner og andre organisasjoner fra det sivile samfunn, bør snarest finne sammen slik at man i felleskap kan opprettholde overvåkingen, gjennom å besøke landet med jevne mellomrom og skrive rapporter til FN og egne lands myndigeter.  Den største frykten våre tunisiske kolleger (og etter hvert venner) hadde når vi møtte dem i november, var frykten for hva som ville skje når lysene ble slukket etter WSIS.  Nå som situasjonen omsider er blitt kjent både i internasjonale medier og blant politikere i en lang rekke land, er det viktigere enn noen gang at dette arbeidet fortsetter.

Oslo, 6. desember 2005
På vegne av WSIS-delegasjonen

Carl Morten Iversen

“Never again” say freedom of expression groups

Tunis, 18 November 2005

“Never again” say freedom of expression groups

Media and freedom of expression groups today, at the conclusion of the second phase of the World Summit on the Information Society (WSIS), called for a full investigation by the United Nations into attacks on human rights and freedom of expression that took place in Tunisia on the eve of and during the Summit.

Steve Buckley, President of the World Association of Community Radio Broadcasters and Chair of the Tunisian Monitoring Group (TMG) of freedom of expression organisations said:

“Never again should a United Nations World Summit be held in a country that does not respect its international commitments to human rights and freedom of expression.

“This week in Tunis, both inside and outside the official Summit, we have witnessed serious attacks on the right to freedom of expression including harassment of delegates, attacks on Tunisian and international journalists and human rights defenders, denial of entry to the country, the blocking of websites, the censorship of documents and speeches, and the prevention and disruption of meetings.”

In the face of these attacks, it is with relief that we acknowledge the reaffirmation of human rights principles and the right to freedom of expression that is contained in the Tunis Commitment of the WSIS.

On 30 September 2005, 37 governments called on Tunisia to make the WSIS a “Summit in Tunisia, not a Summit on Tunisia”. This week’s events have put the spotlight not only on Tunisia but also on the central importance of human rights and freedom of expression in the information society throughout the world.

We call on all stakeholders to ensure that human rights and freedom of expression is mainstreamed into all follow-up mechanisms including the Internet Governance Forum and we commit ourselves to working towards that objective.

This week has also reminded us of the importance of being constantly vigilant, and of the courage of those who speak out in the face of repression and censorship. In this respect we welcome the decision of the Tunisian human rights defenders who agreed today to end their hunger strike. We commit ourselves to working with them and other brave defenders of human rights to continue to monitor freedom of expression in Tunisia.

***

The Tunisia Monitoring Group (TMG) is a coalition of 14 organisations set up in 2004 to monitor freedom of expression in Tunisia in the run up to and following the World Summit on the Information Society (WSIS). The 14 organisations are all members of the International Freedom of Expression Exchange (IFEX), a global network of 64 national, regional and international organizations committed to defending the right to freedom of expression.

Members of the TMG are:
ARTICLE 19, UK
Canadian Journalists for Free Expression (CJFE), Canada
Egyptian Organization for Human Rights (EOHR), Egypt
Index on Censorship, UK
International Federation of Journalists (IFJ), Belgium
International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA),
The Netherlands
International Publishers’ Association (IPA), Switzerland
Journaliste en danger (JED), Democratic Republic of Congo
Media Institute of Southern Africa (MISA), Namibia
Norwegian PEN, Norway
World Association of Community Radio Broadcasters (AMARC), Canada
World Association of Newspapers (WAN), France
World Press Freedom Committee (WPFC), USA
Writers in Prison Committee of International PEN (WiPC), UK

Rundbordskonferanse om Tunisia

MINUTES OF THE IPA – PEN TUNISIA ROUND TABLE. UNCHR. ITEM 11. 31 MARCH 2005

 

Alexis Krikorian  (IPA) welcomed all participants and gave background information on hosting organisations.

Steve Buckley (AMARC) spoke about the World Summit on the Information Society (WSIS) and freedom of expression. He also introduced the IFEX Tunisia Monitoring Group (TMG), as well as the findings and recommendations included in the IFEX Tunisia report, which was launched internationally during WSIS Prepcom 2 in Geneva (17-25 February 2005).

The principle findings included in the report are:

* Imprisonment of individuals related to expression of their opinions or media activities.

* Blocking of websites, including news and information websites, and police surveillance of e-mails and Internet cafes.

* Blocking of the distribution of books and publications.

* Restrictions on the freedom of association, including the right of organizations to be legally established and to hold meetings.

* Restrictions on the freedom of movement of human rights defenders and political dissidents together with police surveillance, harassment, intimidation and interception of communications.

* Lack of pluralism in broadcast ownership, with only one private radio and one private TV broadcaster, both believed to be loyal supporters of President Ben Ali.

* Press censorship and lack of diversity of content in newspapers.

* Use of torture by the security services with impunity.

The IFEX Tunisia Monitoring Group (TMG) believes that Tunisia must greatly improve its implementation of internationally agreed freedom of expression and other human rights standards if it is to hold the World Summit on the Information Society in Tunis in November 2005.

In particular the IFEX TMG urges the Tunisian authorities to:

1. Release Hamadi Jebali, editor of the weekly Al Fajr and hundreds of prisoners like him held for their religious and political beliefs and who never advocated or used violence.

2. End arbitrary administrative sanctions compelling journalist Abdellah Zouari to live nearly 500 km away from his wife and children and guarantee his basic right to freedom of movement and expression.

3. Release the seven cyber dissidents known as the Youth of Zarzis who, following unfair trials, have been sentences to heavy prison terms allegedly for using the Internet to commit terror attacks.

4. End harassment and assaults on human rights and political activists and their relatives and bring to justice those responsible for ordering these attacks and perpetrating them.

5. Stop blocking websites and putting Internet cafes and Internet users under police surveillance.

6. Release banned books, end censorship, and conform to international standards for freedom of expression with respect to writers and publishers.

7. Take action against interference by government employees in the privacy of human rights and political activists and end the withholding of their mail and email.

8. Lift the arbitrary travel ban on human rights defenders and political activists, including Mokhtar Yahyaoui and Mohammed Nouri.

9. Take serious steps toward lifting all restrictions on independent journalism and encouraging diversity of content and ownership of the press.

10. Promote genuine pluralism in broadcast content and ownership including fair and transparent procedures for the award of radio and TV broadcast licences.

11. Allow independent investigation into cases of torture allegedly perpetrated by security forces.

12. Conform to international standards on freedom of association and freedom of assembly and grant legal recognition to independent civil society groups such as the CNLT, the Tunis Center for the Independence of the Judiciary, the League of Free Writers, OLPEC, the International Association to Support Political Prisoners, the Association for the Struggle against Torture, and RAID-ATTAC-Tunisia.

This is a set of recommendations which the Tunisia Monitoring Group of international freedom of expression organizations will use to measure progress in Tunisia in the run up to and following the Tunis Summit of the WSIS. If the Tunisian government is to assure the support of the international community for a successful Summit in November it will need to make substantial progress towards achieving the reforms which are needed for the country to be a model and not a mockery of international human rights norms and standards.

Pierre Lyon-Caen, former Magistrate of the French Cour de Cassation, tackled the issue of the independence of the Judiciary in Tunisia.  He said that Tunisia could very well be considered a model country as far as education, secularity, birth control and women’s rights were concerned. Because President Ben Ali has maintained status quo in these fields, the country’s positive image is taken for granted.  But there is a great lack of democracy and fundamental freedoms in Tunisia, despite the fact that the law ensures respect for these freedoms.  He said that freedom of association was not respected in Tunisia. Tunisian citizens should be free to organise without prior registration with the authorities, but any criticism of the Tunisian authorities is considered a criminal offence. Freedom of expression is not respected either.

Judge Lyon-Caen took part in several trial observation missions to Tunisia with Geneva-based International Commission of Jurists (ICJ) and Paris-based Fédération Internationale des Ligues des droits de l’Homme (FIDH). For example, he followed the Hammami trial. In his case, as in many others, force prevailed over law. The Tunisian government treats the legal system with contempt. Judges are mere puppets in the hands of the authorities. According to him, Tunisian judges do not respect basic court rules and do not know how a hearing should be organised.  Court proceedings are therefore often chaotic. Besides, they are under tight police influence. Despite a lower prison term in appeal than in first instance (3 years instead of 9), the sentence against Hammami remained heavy given the offences concerned. Overall, his trial was far from fair. It should be further noted that Mr. Hammami was released before the end of his term. In a way, this is an example of contempt of the Executive branch vis-à-vis the Judiciary.

Tunisian press do not report on these court hearings because, like the judges themselves, it is not free. He noted that some judges try to stand up for their rights and those of the Judiciary like judge Mokhtar Yahyaoui who sent an open letter to President Ben Ali in 2001. As a result, he was sacked and, overall, has had to pay a very heavy price for this courageous act. Lawyers are ill-treated as well. For instance, the Police recently and voluntarily used violence against lawyer Nadia Nasraoui. She got a broken nose.

In conclusion, the Tunisian Judiciary has a long way to go in order to be able to defend the people’s basic rights and can only evolve in that direction through a substantial, democratic development.

Neziba Rejiba, Tunisian writer and OLPEC Vice-President (Observatoire de la liberté de la presse, de l’édition et de la créativité), spoke about Freedom of Expression in Tunisia and how to be a woman writer. She also compared the freedom of expression situation in Tunisia under Bourguiba and under Ben Ali. She said that under Bourguiba, there was some space for freedom. For his part, President Ben Ali pushes newspapers to kill themselves.

Larry Kilman, Director of Communication, World Association of Newspapers (WAN), discussed Press Freedom in Tunisia as seen from abroad.  He said that WAN Director, Timothy Balding, had recently met with the Tunisian Ambassador to France, Moncef Rouissi, to discuss WAN’s concerns about the situation of press freedom in Tunisia. The latter denied that the country had any press freedom problems. The Tunisian Ambassador admitted he had not read the LTDH report and he declined WAN’s offer to provide him with a copy.   Larry Kilman further stated that the Tunisian authorities had launched a massive propaganda campaign about the state of press freedom in the country prior to the WSIS in November 2005.

He also said that the Tunisian Journalists Association (AJT/TJA), which is completely loyal to the government, awarded a press freedom prize to President Ben Ali in late 2003, which led to its suspension from the International Federation of Journalists (IFJ) in 2004, which called it a “ridiculous move”.

Furthermore, WAN expelled the Tunisian Association of Newspapers from its membership in 1997 because it was clear that it had no intention of defending and promoting freedom of the press in Tunisia. Over the years, they had become accomplices to the repression. The association now claims that it resigned its membership, but this was not the case. They fought to the bitter end and tried to do everything to save their membership.

Finally, he said that WAN was disappointed that second phase of WSIS will be held in Tunis in November.  In asking the United Nations to change the venue, WAN argued that such a summit had no place in a country where the broadcast media remain dominated by the state, websites and newspapers critical of the government are blocked or are prevented from publishing, censorship of the Internet is routine practice and where citizens are imprisoned for exercising their freedom of expression.

Despite international condemnation, the Summit will go ahead in Tunisia. By failing to change the venue, the UN missed an opportunity to show repressive regimes that it is in their own best interest to respect freedom of expression. Instead, President Ben Ali is now saying that the decision to hold the WSIS in Tunisia represents an international endorsement of his policies.

It is important to continue to point out the folly of such statements, and press the Tunisian government to show respect for freedom of expression and to make other human rights improvements.

Lotfi Hajji, President of the Independent Syndicate of Tunisian Journalists, discussed press freedom in Tunisia from a Tunisian perspective.  He outlined the history of journalism in Tunisia from the early 1990s.  The Independent Syndicate of Tunisian Journalists was created because Tunisian journalists felt that they did not have an independent organisation, which could defend their interests.  Since the early 1980s the local branch of IFJ has not been able to do its work properly. Each time it would try to play an independent role, the authorities pressured it.  He said that journalists are increasingly marginalised within Tunisian press organisations. Not a single Tunisian press organisation is endowed with a Board of Directors making policy decisions. This leads to great confusion.  There is only ONE editor-in-chief in Tunisia: President Ben Ali.

The Tunisian authorities launched a smear-campaign against the Al-Jazeera TV network because it had broadcast a critical program about Tunisia.

He also said that because he was one of the founders of the Syndicate, he was denied the possibility to work as a journalist in his country.  He has been waiting for accreditation as a foreign correspondent for 8 months, but still has not received it (and probably never will).  It should be noted that Tunisia is among the few Arab States, which does not allow a local Al-Jazeera Bureau to operate.

In conclusion, he stated that the Independent Syndicate of Tunisian Journalists demanded that Tunisian Law and the Code of conduct of Tunisian journalists be respected. The Syndicate also demands that all Tunisian journalists be able to carry out their work independently.

Moncef Marzouki, a Tunisian Militant living in exile, was due do speak about civil and political rights in Tunisia, but he cancelled prior to the roundtable.  Mr. Krikorian read his written statement.

Sihem Bensedrine, spokesperson of the Conseil national pour les libertés en Tunisie (CNLT), tackled civil and political rights in Tunisia from a WSIS-perspective and referred to civil and political rights in Tunisia as an “empty space”.  She said that, since the late 1980s, when Ben Ali took power, no independent organisation has been officially approved by the authorities. Since the early 1990s, all newspapers that used to be free and independent were “killed” by the authorities.  In Tunisia, independence is considered a major crime by the authorities.  There is no freedom of assembly (no public demonstrations allowed).  The entire Tunisian society has been slotted into a small framework like that of the former Soviet Union.  The authorities know everything about each and every individual.  More than 10’000 Tunisians have been imprisoned for “political crimes” in recent years. 500 are still in jail.

On the question of copyright in Tunisia, she said that law protects copyright. However, the law is not being implemented.  There is no freedom to write, nor freedom to publish in Tunisia. The authorities, as a requisite, must give “prior permission”.  In other words, copyright is protected legally speaking, but the lack of freedom on the publishers’ and writers’ part deprives them from effective copyright protection.

On a question about whether or not international NGOs should attend the WSIS, she answered that it was a difficult question. However, she added that international presence during the Summit (November 2005, Tunis) was welcomed because she viewed it as a possibility to actually discuss and debate human rights and freedom of expression in Tunisia.