Ytringsfrihet er sunn medisin i krisetider

Trenger vi mer eller mindre ytringsfrihet nå? Svaret bør være opplagt.
Norsk PENs styreleder: Kjersti Løken Stavrum. Foto: Tinius Trust

Av Kjersti Løken Stavrum
Leder av Norsk PEN

Det tyrkiske politiet kom om natten. De gjør alltid det, helst i grålysningen. Denne gangen var det İsmet Çiğit de var ute etter, redaktøren i lokalavisen i Kocaeli sørøst for Istanbul. Çiğit ble fraktet ut av hjemmet sitt i håndjern, men ble løslatt da han forklarte at det hele var en feil. Det var ikke han som hadde skrevet nyhetene om koronaspredningen. Da pågrep politiet kollegaen hans i stedet.

Etter at de to ble hektet av politiet, skriver ikke avisen lenger nyheter om koronasmitten.

– Jeg vet at nyhetene vi publiserte var korrekte, sier Çiğit til nettstedet bianet.org. – Men heretter formidler vi bare de offisielle uttalelsene fra myndighetene.

Det finnes ingen vinnere etter en slik hendelse. Det finnes bare fravær av informasjon – og uheldige, i verste fall dødelige konsekvenser som følge av det. Kanskje trodde noen i et glimt av galskap at det hjalp makt og myndighet å sensurere informasjonen, å undertrykke det faktum at folk blir smittet, syke og dør. Som om folk ikke observerer, tenker og snakker sammen.

Det var for øvrig ikke første gang redaktør İsmet Çiğit fikk politiet etter seg. Men det var første gang de kom om natten, til ham. Slikt setter ofte varige spor hos journalister som til vanlig jakter på sannheten.

Medisinen er frie medier

Det har vært flere tilløp til alt fra misnøye med frie ytringer til direkte anslag mot ytringsfriheten i koronaens tid. I Ungarn er en ny, vidtgående fullmaktslov på trappene. I Israel overvåkes mobiltelefoner for å straffe dem som bryter karantener. Og i Tyrkia er eksempelet med redaktør Çiğit bare ett av mange nedslag mot ytringsfriheten under dekke av koronakrisen.

Europarådet rykket nylig ut med en glassklar melding om hvilken rolle ytringsfrihet har i den krisen vi gjennomlever. En medisin i krisetider er frie mediers rapportering, skriver Europarådets ekspertkomité for «media environment and reform», og understreker at tilgangen på fri informasjon er nødvendig for å skape toleranse og forståelse.

Europarådet viser for øvrig til at de allerede for 13 år siden laget retningslinjer for å beskytte ytringsfriheten i krisetider. Fordi kriser truer folks liv og friheter, og fordi myndigheter har en tendens til å bli bekymret for samfunnets overlevelsesevne, vil de bli fristet til å legge restriksjoner på ytringsfriheten for å bøte på krisen.

Kinas sensur eskalerte krisen

I romjulen publiserte den engelskspråklige Hong Kong-baserte avisen South China Morning Post en unnselig sak om et virus som hadde dukket opp i Kina. Jeg satt på en kafé i den tidligere britiske kolonien og leste avisen nøye, fordi jeg hadde god tid. Ellers ville jeg kanskje ikke registrert saken. På dette tidspunktet hadde viruset vært i virksomhet i seks uker.

Nå, tre måneder senere, er hele verden sendt hjem for å redde dem som reddes kan. Det er et avgjørende spørsmål om vi hadde vært i denne situasjonen hvis kineserne hadde hatt ytringsfrihet.

De første legene som varslet om viruset i Wuhan ble anholdt av politiet og forsøkt hindret i å opplyse om den dødelige sykdommen. Det må vi protestere mot. Ytringsfrihet forbindes kanskje oftest med friheten til å si hva vi mener. Men den er like mye friheten og retten vi har til å motta informasjon usensurert og ubegrenset.

Må få forsikring fra Kina

Vi er nødt til å få en forsikring fra kinesiske myndigheter om at neste gang – for det kommer en neste gang – de oppdager et virus, så er vi ikke fornøyd med å få tilsendt munnbind i etterkant. Vi vil ha den nødvendige og naturlige informasjon så raskt som mulig. Slik at vi kan ta forholdsregler før krisen er et faktum og økonomien også må legges i respirator.

Vi må føle oss trygge på at også kinesiske myndigheter har erfart at sensur ikke bare fratar enkeltmennesker en etablert menneskerettighet, men at den også tar liv og helse.

Kritikk er et sunnhetssymptom

Som samfunn må vi også i kriser stå opp for ytringsfriheten. Slik juridiske eksperter her til lands gjorde da de fritt og uhemmet gikk imot Regjeringens første hasteforslag til unntaksregler. Det var betryggende å se hvordan maktfordelingsprinsippet fungerte i praksis. Etter et par døgn med pustebesvær på demokratiets vegne, kunne vi puste ut og glede oss over at Stortinget lyttet. Unntaket ble ingen regel, men kortvarig, begrenset og i en helt annen variant.

Kritiske spørsmål må ikke forveksles med illojalitet mot smittevernprosjektet. Kritikk driver oss framover. Og heldigvis; det kommer til å komme enda mer kritikk etter dette, særlig når vi vet hvordan det hele gikk.

For hvis vi ikke tror at menneskerettighetene egner seg i krisetider, hvor sykt ville ikke det hele vært, da?

12. november, Bergen: Redaksjonsmøtet: Ytringsfridom i krise?

Norsk PEN avdeling Vestlandet er medarrangør når Bergen journalistlag avholder «Redaksjonsmøtet: Ytringsfridom i krise?»

Er det krise for ytringsfriheten i Norge?

Sted: Litteraturhuset i Bergen
Tid: 12. november 2019 klokken 19

Er ytringsfridomen i krise? Og kven er det i så fall som er skuld i krisa? Er det konservative religiøse, lettkrenkte ungdomar eller servile og feige journalistar?

Aftenposten-kommentator Frank Rossavik har nyleg gjeve ut boka «Best å holde kjeft?» der han slår alarm for ytringsfridomens kår i Noreg. Han møter Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad, og Astrid Dalehaug Norheim, nyhenderedaktør i Dagen.

Kva – om nokon – grenser bør eigentleg ytringsfridomen ha?

Møteleiar er Jon Tufto, debattjournalist i Bergens Tidende.

Debatten er gratis og open for alle, og det vil bli opna for spørsmål frå salen.

Redaksjonsmøtet er ein debattserie av Bergen Journalistlag på Litteraturhuset i Bergen. Dette møtet er arrangert saman med Norsk PEN avdeling Vestlandet.

Lenke til Facebook-arrangement her.

30. oktober 2019: Hver ytring er en gnist

HVER YTRING ER EN GNIST

Sted: Nedjma, Litteraturhuset i Oslo (3. etasje)
Tid: 30. oktober 2019  kl. 19:00

Norsk PENs komité for fengslede forfattere inviterer til et møte med forfatterne Asieh Amini og Ingrid Storholmen. Sammen forteller de om kampen for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Iran og i Norge, og hvordan de kombinerer sine forfatterskap med et stort samfunnsengasjement.

(Merk programendring: Ingrid Storholmen erstatter Guro Sibeko, som opprinnelig var på programmet, men som har måttet avlyse sin medvirkning denne kvelden.)

Forestillingen forteller historien om hva som skjedde da Asieh Amini, fremstående journalist i en av Teherans største aviser, oppdaget en liten notis om en seksten år gammel jente som var dømt til døden ved henging. Gjennom Aminis poesi på persisk og norsk får vi et innblikk i hva det kan koste å forsvare menneskerettighetene, og vi følger hennes reise fra den iranske overklassen til en tilværelse som flyktning i Norge. Parallelt leser Ingrid Storholmen fra eget forfatterskap. De to diskuterer sensur og selvsensur, ytringsfrihet og ytringsplikt. Hvor store personlige omkostninger skal man tåle for å forsvare egen og andres frihet og retten til å ytre seg?

Forestillingen er bestilt av Norsk PEN og produsert av Lene Therese Teigen, i nært samarbeid med de medvirkende forfatterne. I tillegg til Ingrid Storholmen og Asieh Amini har forfatterne Guro Sibeko, Lene Therese Teigen og Sahar Bayati medvirket på tidligere forestillinger. I perioden 2016-2018 har forestillingen vært vist over 70 ganger for elever på videregående skoler ulike steder i landet.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere består av medlemmer fra Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening – NFFO.

Produksjonen er finansiert med tilskudd fra Stiftelsen Fritt Ord og Litteraturbruket (Norsk Forfattersentrum), og arrangementet er støttet av Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Fritt Ord og Norsk Forfattersentrums medlemsfond.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Hjertelig velkommen!

(Foto av Asieh Amini og Ingrid Storholmen er tatt av Javad Montazeri. Bakgrunnsbildet av mannen på fjellet er tatt av Kim Søderstøm.)

2019 Uganda: Stella Nyanzi

PEN International and The Norwegian PEN Writers in Prison Committee call for the immediate release of Dr Stella Nyanzi, and for her sentence to be overturned.

Dr Nyanzi was convicted and sentenced to 18 months in prison for ‘cyber harassment’ under the Computer Misuse Act (2011), when in fact she published a poem on Facebook that criticised Uganda’s President. PEN believe Dr Nyanzi was exercising her right to freedom of expression and urge the authorities to quash her sentence and release her immediately and unconditionally.

We furthermore urge for the Computer Misuse Act to be repealed, or amended to ensure full conformity with freedom of expression in Uganda. The Act has been used to clamp down on dissent, as the case of Dr Stella Nyanzi clearly shows, and it is cause for concern, as it will make people more afraid to express themselves online.

The United Nations Human Right Committee, which oversees the implementation of The International Covenant on Civil and Political Rights (ICCCPR), has made it clear that the ‘mere fact that forms of expression are considered to be insulting to a public figure is not sufficient to justify the imposition of penalties’.

We therefore urge the authorities in Uganda to immediately and unconditionally release Dr Stella Nyanzi, overturn her sentence and repeal or amend the Computer Misuse Act.

On behalf of Norwegian PEN Writers in Prison Committee,
Mari Moen Holsve

2019 Kirgisistan: Azimjon Askarov

On 30 July 2019, a court in northern Kyrgyzstan upheld the life sentence of journalist and human rights activist Azimjon Askarov.  A member of Kyrgyzstan’s Uzbek minority, Askarov (68) spent his career exposing corruption. He was arrested on 15 June 2010 during the inter-ethnic conflict that swept Osh and Jalal-Abad provinces in southern Kyrgyzstan, during which hundreds of people were killed. On 15 September 2010, Azimjon Askarov was found guilty of instigating ethnic hatred, inciting disorder and being complicit in the murder of a police officer. In March 2016, the UN Human Rights Committee found that Azimjon Askarov had been arbitrarily detained, tortured, mistreated, and prevented from adequately preparing his defence as well as being denied treatment for serious medical conditions. In the following letter, the Norwegian PEN Writers in Prison Committee calls for his immediate and unconditional release.
**************************************************************************

President of Kyrgyzstan
His Excellency Almazbek Atambayev
Office of the President
Chuy Avenue 205
72003 Bishek
Republic of Kyrgyzstan

Your Excellency,

Norwegian PEN is urgently concerned about the health and welfare of journalist and human rights defender Azimjon Askarov, who was arrested in June 2010 and remains in prison, where he is serving a life sentence on charges of organising mass disorder and complicity in the murder of a police officer.

The UN Human Rights Committee declared in March 2016 that Askarov had been arbitrarily detained, tortured, mistreated and prevented from adequately preparing his defence, in addition to being denied treatment for serious medical conditions.

It was with grave concern Norwegian PEN learned that Askarov’s life sentence was upheld yet again 30th July this year. We call on Kyrgyzstan’s authorities to immediately and unconditionally release Askarov, overturn his conviction and investigate his allegations of torture fully and impartially.

Anyone found responsible for violating Askarov’s rights should be brought to justice, and Askarov granted adequate redress for any such violations, including, but not limited to, an enforceable right to compensation for any form of torture he is found to have been subjected to.

Yours sincerely,

Ms Johanne Fronth-Nygren
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
Prosecutor General Indira Djoldubaeva
Botschaft der Kirgisischen Republik in der BRD
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Strålende anmeldelser av den nye fribyantologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr»

«Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!» Dette skriver Klassekampens anmelder Carline Tromp i sin omtale av antologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr», som torsdag 23. mai 2019 ble lansert
foran en fullsatt sal
på Verdensteatret i Lillehammer, under Norsk Litteraturfestival.

Boken, som har hatt Johanne Fronth-Nygren som redaktør, inneholder tekster av 13 fribyforfattere bosatt i Norge, og har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Bangladesh, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død.

De tretten forfatterne som er representert i boken er:
Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abraha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury (Tutul), Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Hayder, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdin, og oversetterne som har gjort tekstene deres tilgjengelige for oss på norsk, er: Øyvind Berg, Hege Susanne Bergan, Johanne Fronth-Nygren, Nina Zandjani, Oda M. Vinsnes, Paal-Helge Haugen, Gunstein Bakke, Erling Kittelsen, Linda Kjosaas, Arne Ruste, Mohammad Izadi, Anne Karin Torheim og Walid al-Kubaisi.

Antologien er utgitt på Aschehoug forlag etter initiativ fra og i samarbeid med Norsk PEN. Utgivelsen har mottatt tilskudd fra Kulturrådet, Fritt Ord og Kopinor.

En av årets viktigste bøker?
«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er blitt svært godt mottatt av flere anmeldere. Store oppslag i blant annet Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen vitner om at fribyforfatternes stemmer og historier er et viktig og etterlengtet tilskudd til den norske litterære offentligheten.

Ingunn Økland, anmeldelse i Aftenposten: «Norges skjulte mangfold»
«I skyggen av en kritthvit bokbransje har vi et mangfold av forfattere her til lands. (…) Mange norske lesere synes det blir i overkant mye hverdagsliv og selvsentrering i vår samtidslitteratur. I så fall anbefaler jeg boken Å kysse en ørken. Å kysse en myr.»

Carline Tromp, anmeldelse i Klassekampen: «Splinter av verden»
«Det er dette som gjør denne utgivelsen så viktig – den utvider blikket, åpner nye veier inn i litteraturen. (…) Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!»

Kristina Quintano, anmeldelse i Shuddhashar:
«Forfatter og aktivist Carsten Jensen sa i sin Bjørnsonforelesning på Lillehammer i år at vi i Vesten på mange måter mangler ord til å beskrive krigens konsekvenser. Vi har ikke erfart den, vi kan ikke godt nok beskrive hva det er vi ser og føler og opplever. Likevel er det nettopp dette de tretten forfatterne i denne antologien klarer. De bruker ordene til å beskrive hendelser og følelser og drømmer de aller fleste av oss ikke har noen forutsetning for å beskrive.»

Andrew Kroglund, anmeldelse i Transit magasin: «Med hodet som fotball. 13 fribyforfattere viser i ny antologi hvorfor ord og litteratur kan redde oss»
«Noen ganger gir bøker deg ny innsikt. Andre ganger lykkes de å vekke sterke følelser i deg. Når de gjør begge deler, samtidig, blir ordene viktige våpen for å endre og for å forstå verden. 13 fribyforfattere klarer nettopp det i boka Å kysse en ørken, å kysse en myr»

Omtale i Dagsavisen, og intervju med forfatter Gunel Movlud: «Hun er uønsket av alle i hjemlandet. Også sin egen mor.»

«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er den fjerde fribyantologien Norsk PEN har tatt initiativ til. De tre foregående er: «De stemmeløses røst» (redaktør: Kjell Olaf Jensen, Cappelen Damm 2008), «Under samme himmel» (redaktører: Bente Christensen og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2012) og «Instruks i å skrive horedikt» (redaktører: Asbjørn Øverås og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2014).


Forfattere og oversettere under lanseringen på Lillehammer 23. mai 2019.


Kulturminister Trine Skei Grande, med et nyervervet eksemplar av antologien. (Foto: Benyamin Farnam)


Aftenposten viet to sider til sin anmeldelse 25.05.2019.

Tyrkisk Kafka i retten

På vegne av Norsk PEN har vår Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford og styreleder Kjersti Løken Stavrum vært i Istanbul for å overvære den såkalte Gezi-rettssaken. Også omtalt som «En sak uten bevis». De tiltalte, deriblant filantropen Osman Kavala, risikerer 3000 år pluss livstid uten mulighet for anke.

Saken er av alle kontroversielle saker i Tyrkia den det er knyttet størst internasjonal oppmerksomhet til.

De 16 tiltalte i Gezi-saken i Istanbul kan ikke bruke tiltalen for å forstå hva de skal ha gjort galt, skriver PENs leder Kjersti Løken Stavrum i sin rapport fra rettssalen 24. juni 2019:

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, oppsummerte Hakan Altinay, en av de 16 tiltalte i Gezi-saken i ettermiddag.

Vi som fulgte saken i den enorme rettssalen i Silivri-fengselet utenfor Istanbul har spurte oss om det samme. Det eneste vi vet er at de er tiltalt for å organisere og finansiere et forsøk på statskupp og at de risikerer nærmere 3000 år + livstid i fengsel, hver av dem. I tillegg kommer et krav om flere hundre millioner kroner i erstatning for skadeverk.

TILTALEN inneholder ingen bevis. De tiltalte vet ikke hvordan de skal forsvare seg. Utgangspunktet er opptøyene i Gezi-parken i 2013. Først nå, seks år etter, har påtalemyndighetene sydd sammen en sak og samlet sammen 16 tiltalte. Saken er omtalt som «En sak uten bevis».

OPPTØYENE skal ha vært motivert av et forsøk på statskupp fra de 16. Men flere av dem har aldri møtt hverandre før. En av dem, den 68 år gamle arkitekten Ayse Mucella Yacipi, påpekte at hun fremdeles er avhengig av å jobbe for å forsørge seg selv, hun har ingen eiendommer – og «hvordan skulle jeg finansiert et forsøk på statskupp?!» spurte hun retorisk.

BAKTEPPET for saken er det aller verste. Tyrkia er et land som sklir utfor med hensyn på rettssikkerhet og pressefrihet. Derfor hadde også nærmere tusen tyrkiske og internasjonale advokater, diplomater og observatører som oss i Norsk PEN møtt opp for å følge saken på nært hold.

BARE 12 PLASSER var satt av til pressen, bakerst i hjørnet i den enorme rettssalen (på størrelse med en idrettshall). Dessuten endres reglene for pressen fra gang til gang i disse rettssakene. Det stilles nye krav til hvilke pressekort som gjelder og hvor mange internasjonale journalister som kan være til stede.

DOMMEREN startet med å si at han antok at alle hadde lest tiltalen (over 600 sider) og hoppet dermed over tiltalepunktene. Siden sa de tre dommerne absolutt ingenting. De stilte ingen spørsmål og de avklarte ingenting. Dette alene fikk flere av de utenlandske juristene til å heve øyebryn.

ENGASJEMENTET for denne saken er stort. Da den mest profilert tiltalte, Osman Kavala, kom inn i rettssalen, reiste alle tilhørerne seg og klappet og heiet mens han vinket til alle. Kavala har sittet 601 dager i varetekt i dag – ingen har sittet så lenge uten lov og dom i fengsel i moderne Tyrkia. Da han og Yigit Aksakoglu – som har sittet i varetekt i 220 dager – hadde lest opp sitt forsvar, så jeg at flere diplomater måtte tørke øynene. Det er for så vidt betryggende.

HVA SKJER videre? I går ble en av de varetektsfengslede, Yigit Aksakoglu, sluppet fri i påvente av neste rettsrunde 18. og 19. juli. Osman Kavala sitter fremdeles. Etter over 600 dager er han den som har sittet lengst i varetekt i modere tid i Tyrkia. Ellers diskuteres saken intenst mellom jurister, diplomater og internasjonale observatører. Ingen av analysene baserer seg imidlertid hva som er lagt frem av bevis eller hva som er kommet frem i retten. Alle vurderinger handler om bakteppet for saken, den politiske situasjonen i Tyrkia og hva som tjener Erdogan. Det er en politisk Kafka-prosess vi er vitne til i rettssalen.

Her er ti gode sitater fra de fem første vitnemålene i saken:

1) Den eneste logikken i tiltalen er at sidetallene kommer i riktig rekkefølge. (Yigit Aksakoglu)

2) Da jeg ble tiltalt for deler av den samme tiltalen for fem år siden (og frikjent, min anm), ble jeg bekymret for landets fremtid. Det hadde jeg rett i. Nå er jeg dessuten tiltalt for å ville styrte regjeringen. (Ayse Mucella Yacipi)

3) Deler av tiltalen er skrevet av jurister så langt tilbake som 2013 – og flere av disse er selv under etterforskning nå. (Osman Kavala)

4) George Soros som skal ha finansiert (og som skal stå bak) dette kuppforsøket, har ingen snakket med. Navnet hans er ikke en gang nevnt i tiltalen. (Osman Kavala)

5) Hvis vi skulle ha finansiert opptøyene i Gezi-parken, burde man kunnet finne spor av transaksjoner. (Osman Kavala)

6) Jeg kjenner ingen av de andre tiltalte (som han skal ha organisert kuppforsøket sammen med). Den lengste samtalen jeg har hatt med Kavala var her i fengselskorridoren. (Yigit Aksakoglu)

7) Dere har varetektsfengslet oss såpass lenge bare for å gi troverdighet til saken. (Yigit Aksakoglu).

8) Dere har tiltalte, men ingen bevis. (Yigit Aksakoglu)

9) Hvordan kan dere rettferdiggjøre livstid i fengsel for å ha støttet en kunstutstilling? (Hakan Altinay)

10) Dagens understatement: Å bli anklaget for å organisere et statskupp uten bevis, taler ikke til dette landets fordel. (Hakan Altinay)

Se
også video der Kjersti Løken Stavrum oppsummerer rettssaken.

2019 Australia: Behrouz Boochani

On World Refugee Day, Norwegian PEN and PEN International calls upon the Australian government and international community to respect the rights of award-winning writer, film-maker and journalist Behrouz Boochani and the world’s most vulnerable refugees by providing adequate protection and more resettlement places. Six years after being forcibly transferred to Manus Island, Behrouz Boochani remains stranded on Manus Island, Papua New Guinea. With his pen and camera Behrouz Boochani has shone a light on the horror, cruelty and injustice of Australian state policy towards refugees and asylum seekers. Writers, journalists and all people fleeing for their lives have the right to ask the international community for a safe place to make a new home.

On behalf of Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee, Jørgen Lorentzen has written the following letter to the Prime Minister of Australia:

*************************************

To
Hon. Scott Morrison MP,
Prime Minister of Australia,
PO Box 6022, House of Representatives, Parliament House,
Canberra ACT 2600, Australia

Oslo, June 20th, 2019

Dear Hon. Scott Morrison,

The Norwegian Writers in Prison Committee is deeply concerned about the situation of Behrouz Boochani. Boochani is a Kurdish Iranian journalist, award-winning writer and film-maker. We ask you to make resettlement arrangements for Boochani and all other migrants and asylum seekers currently located on Manus Island and Nauru, in line with international law.

We also ask you to ensure that detention is a matter of last resort in cases where there are reasonable concerns for public safety or that the migrant may abscond, and  to inform detained migrants and asylum seekers in writing, in a language that they understand, of the reason for their detention, its duration, their right to have access to a lawyer, their right to promptly challenge their detention and their right to seek asylum.

It is important to ensure that migrants and asylum seekers have access to adequate medical care – including mental health services – adequate food, cloths, hygienic conditions.

Lastly, please end the criminalisation of criticism of Australia’s asylum procedures which amounts to a restriction of freedom of expression.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
The Australian Embassy in Norway

2019 Iran: Narges Mohammadi

Journalist, menneskerettighetsforkjemper og Norsk PENs æresmedlem Narges Mohammadi er akutt syk, men får ikke nødvendig medinsk tilsyn og behandling i Evin-fengselet, der hun soner en dom på seks år – utelukkende på grunn av sitt arbeid for menneskerettigheter og demokrati i Iran. Øivind Hånes i Norsk PENs komité for fengslede forfattere krever i sitt brev til iranske myndigheter at Narges Mohammadi umiddelbart får den livreddende medisinske behandlingen hun behøver, og at hun løslates uten betingelser.

********************************************

President of the Islamic Republic of Iran
Hassan Rouhani
Oslo, 6th of June 2019

Dear Mr. President,

Norwegian PEN is deeply concerned for the health and wellbeing of prominent journalist and human rights defender Narges Mohammadi who is currently in Evin prison, serving a six-year prison sentence for her human rights activities. In prison, she has developed a serious infection as a result of the conditions of her detention. In May 2019, following a sharp deterioration in her health, the prison authorities transferred Mohammadi to a hospital where she underwent an emergency hysterectomy. However, after surgery Mohammadi was immediately transferred back to Evin prison where she is denied necessary medication including antibiotics. Consequently, Mohammadi’s surgery wounds have become infected, and the infection has entered her bloodstream. She urgently requires medical care and medicines including antibiotics.

Narges Mohammadi was first arrested in June 2010 before being released on bail pending trial. On 26 September 2011 she was sentenced to five years in prison for ‘gathering and colluding with intent to harm national security’, one year in prison for ‘spreading propaganda against the system’ and 10 years for ‘founding and running an illegal organisation’ for her work with Legam, advocating against the death penalty. She remained free on bail and the sentence was reduced to six years on appeal in April 2012, when she was summoned to serve out her sentence. Mohammadi’s health has sharply declined as a result of her imprisonment. She recently published an open letter where she powerfully describes the prison conditions which have led to her severe health problems.

Norwegian PEN is expressing serious concern for the health of Narges Mohammadi, urging the authorities to permit her access to all necessary medical care as a matter of urgency. We are calling for the immediate and unconditional release of Narges Mohammadi and all those detained for exercising their right to freedom of expression. We are also demanding a full investigation into reports that Mohammadi is being ill-treated and denied adequate medical care in prison.

Yours sincerely,

Mr Øivind Hånes
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
Embassy of Iran, Oslo

Ytringsfrihetsdelegasjon til den britiske ambassade

Fra venstre: Rune Ottosen (Norsk PEN), Arne Jensen (Norsk Redaktørforening), Elin Floberghagen (Norsk Presseforbund), ambassadør Richard Wood, Hilde Tretterud (Norsk Journalistlag) og Kjersti Løken Stavrum (Norsk PEN)

På den Internasjonale Varslerdagen, 5. juni, møtte en delegasjon fra Norsk PEN, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag den britiske ambassadøren Richard Wood. Ytringsfrihetsorganisasjonene overrakte ambassadøren et brev der vi  ber den engelske regjeringen om å sikre at Julian Assange ikke blir utlevert til USA.

Letter to Ambassador Richard Wood: