23. mai 2019: Boklansering: Å kysse en ørken. Å kysse en myr

EN AV ÅRETS VIKTIGSTE BØKER?
Velkommen til lansering av antologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr»!

Når: torsdag 23. mai 2019 kl. 14:30-16:00
Hvor: Verdensteatret, Kirkegata 68, Lillehammer (vis à vis Kunstmuseet)
Se opptaket fra arrangementet

Denne boka har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Bangladesh, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død.

Hør de tretten fribyforfatterne Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abraha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury (Tutul), Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Hayder, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdin lese utdrag fra tekstene sine på morsmål. Øyvind Berg, Hege Susanne Bergan, Johanne Fronth-Nygren, Nina Zandjani, Oda M. Vinsnes, Paal-Helge Haugen, Erling Kittelsen, Linda Kjosaas, Arne Ruste og Anne Karin Torheim leser sine norske oversettelser.

Programmet etterfølges av boksalg og signering.

Arrangementet er en del av programmet til Norsk Litteraturfestival og finner sted på Verdensteatret, Kirkegata 68, Lillehammer (vis à vis Kunstmuseet). Gratis inngang.

Mer informasjon om programmet og de medvirkende finnes på Facebook og på litteraturfestivalens nettside.

Det er Norsk PEN som har tatt initiativ til antologien, som blir utgitt av Aschehoug forlag med Johanne Fronth-Nygren som redaktør.

Utgivelsen er støttet av Norsk kulturfond,  Fritt Ord og Kopinor.

Alle programposter på Norsk Litteraturfestival 2019 der fribyforfattere deltar:

Onsdag 22. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Onsdagslunsj

Torsdag 23. mai:
Kl. 14:30, Verdensteatret: Lansering av antologien «Å kysse en ørken, å kysse en myr.»

Fredag 24. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Fredagslunsj
Kl. 20, Café Stift: Nattpoesi

Lørdag 25. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Lørdagslunsj
Kl. 14, Café Stift: Ung eksilpoesi
Kl. 16, Café Stift: Poetisk mestermøte – Ashur Etwebi og Paal-Helge Haugen

Søndag 26. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Søndagslunsj

6. og 7. mai: No Platforming and Free Expression

No Platforming and Free Expression

 

6th and 7th of May 2019, Oslo
Met
Venue: Athene1, Pilestredet 46

No Platforming has been much debated across the world due to instances, where individuals have been barred from participating as university speakers, in public panels, and other fora. Opponents to No platforming highlight the dangers of muting controversial voices and fear it can undermine free expression. This conference attempts to address some of the controversies in open and constructive exchanges, and has invited speakers and panelists from several countries, representing a variety of views and experiences.

 

MONDAY 6 May

 

09.00 – 09.30: Welcome: Norwegian PEN. Knut Olav Åmås, Free Expression Foundation, Elisabeth Eide, JMIC

09:30-1045: Keynote: Eric Heinze, Professor at the School of Law, Queen Mary University of London: An anti-libertarian defence of free speech

Discussants: Lars Gule, Associate Professor at OsloMet; Nora Mehsen, writer/freelancer. Moderator: Ingrid Fadnes

1045-1115: Coffee/Tea break

1115-1230: Panel 1: Sense and sensitivity: Freedom of expression and discrimination: borderline areas (Norwegian)

Arguments have been raised defending No Platforming for people who issue threats and discriminate people of minority; but will such practices undermine freedom of expression?

Camara Lundestad Joof, writer, artist; Shazia Majid, journalist, VG; Lena Andersson, writer and journalist; Mina Adampour, medical doctor & writer; Moderator: Anne Birgitta Nilsen

1230-1320: Lunch break

1320-1350: Shortnote: Niels Ivar Larsen, journalist at Information, Denmark: No Platforming: From Weimar Republic Germany to the Millenials.

1350-1440: The conversation: Emergence from Dictatorship to Democracy & the Rise of Extremisms. In both these countries, with a long history of dictatorship, the transition to democracy has opened the door for extremist mobilization and recruitment. How to face these dilemmas?

Associate professor and journalist Ade Armando. Indonesia; journalist/writer Essia Atrous, Tunisia. Moderator: Lars Gule, OsloMet

1440-1500: Coffee/Tea break

1500-1600: Panel 2: Gender trouble: Platforming, gender, and #metoo (Nordic languages). Discussions of the #metoo campaign addressed many issues, such as ‘outing’ or how much platform should be given to the accused. Are aspects of this campaign questionable?

Ane Stø from Ottar Feminist group; Maren Fuchsia Celius-Blix, writer, commentator; Lena Andersson, writer and journalist. Moderator: Tine Eide, OsloMet

1600 – 1630: Refreshments

16.30 – 19.00:  Afternoon event: The largest platforms (social media) on Earth.

Screening of movie “The Cleaners”, which shows how young workers in the Philippines moderate social media with little contextual knowledge and immense time pressure; what are the consequences?

Peter Münster, Facebook Norway. Moderator: Bente Kalsnes, OsloMet

1930: Joint dinner

 

TUESDAY 7 May

0900-1000: The conversation: Platforms for which extremists? In countries with ongoing war and/or violent conflict: Do reporters give voice to the extremists responsible for the violent acts?

Quatrina Hosein, activist/journalist, Karachi, Pakistan; Ahmedur Rashid Chowdury (‘Tutul’), Editor of Shuddashahr Magazine, Bangladesh/Norway (Ossietzky Award winner 2018). Moderator: Atta Ansari, reporter, NRK

1000-1030: Coffee/Tea break

1030-1200: Panel 3: From fields of violence: How to deal with violent extremists when reporting? Sometimes their statements are readily available, sometimes reporters are offered an ‘embed’ with them.

Afshin Ismaeli, reporter, Aftenposten; Abeer Saady, reporter & Ph D fellow, Egypt and Germany, Pål Refsdal, documentary filmmaker; Dr. Anna M. Grøndahl Larsen, OsloMet;. Moderator: Ingerid Salvesen, OsloMet

1200-1300: Lunch break

1300-1415: Panel 4: Discrimination and moderation. Media institutions have been criticized for offering platforms to speakers considered as extremists. Where do editors draw the line? (Norsk)

Hans Rustad, editor, Document.no; Mari Skurdal, editor-in-chief, Klassekampen; Ingeborg Senneset, journalist, author, board member, Norwegian PEN; Ervin Kohn, deputy director, The Norwegian Center against Racism. Moderator: Elisabeth Eide, OsloMet

1415-1445: Coffee/Tea break

1445-1615: Panel 5: Literature, art and borderlines: Literature and art meet religious and political resistance. Free literature and art meet with resistance in many countries of the world, some for being too ‘explicit’ and some for being explicitly close to known reality.

Andina Dwifatma, writer, Indonesia; Anne-Cécile Sibué-Birkeland, Theatre Director at Black Box; Knut Olav Åmås, Director, Free Expression Foundation; Deise Nunes, artistic director for Golden Mirrors Arts Norway and project developer; Moderator: Andreas Delsett, program coordinator, Oslo House of Literature

1615-1630: Short roundup (two invitees, assigned as ‘reporters’)

ARR: JMIC/OSLOMET, i samarbeid med Norsk PEN og Fritt Ord

Utlevering av Julian Assange til USA vil være et angrep på ytringsfriheten

Styremedlemmer i Norsk PEN Rune Ottosen og Lars Gule foran den britiske ambassaden i Oslo 23. april 2019.

Appell ved den britiske ambassaden 23. april 2019 under punktmarkeringen: Nei til utlevering av Julian Assange til USA.

Av Rune Ottosen, styremedlem Norsk PEN.

Vi står her utenfor den britiske ambassaden fordi det er Storbritannia som nå har Julian Assanges skjebne i sine hender. Det har i det siste vært snakket om de stolte tradisjonene for ytringsfrihet i England som har røtter i Magna Carta. Vi skal ikke ha illusjoner om at verdier som pressefrihet og ytringsfrihet er sikret en gang for alle. På listen til Reportere uten grenser ligger USA og Storbritannia på henholdsvis 48. og 33. plass over land med best pressefrihet. Norge ligger på første plass på den samme rankingen. Vi må nå leve opp til forventningen ved å vise at vi forsvarer pressefrihet i handling, ikke bare i ord. Norske journalister og medier må våkne og se hva som står på spill. Hittil er det liten vilje blant norske journaliser og redaktører til å se de prinsipielle sidene av denne saken. Det virker som Assanges skjebne er noe ubehagelig man ikke vil ta i. Det er viktig å minne om sakens realiteter. Assange har siden 2012 til han ble fengslet 11. april i år levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har nå arrestert ham han sitter i et høyrisikofengsel under påvente av behandling av utleveringsbegjæring til USA. Opprinnelig ble Assange fengslet i London fordi svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Det som ligger til grunn for den nåværende tiltalen fra amerikansk myndigheter er knyttet til spørsmål om ytringsfrihet. Derfor har Norsk PEN i en uttalelse uttalt at arrestasjonen og en eventuell utlevering av Assange vil være et angrep på ytringsfriheten.

Også PEN International i London som representerer PEN-sentre i over 100 land over hele verden har motsatt seg utlevering i en egen uttalelse.

Sakens kjerne er WikiLeaks lekkasjer fra 2010 og senere av hemmelige dokumenter om USAs krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene i Irak og Afghanistan. Allerede etter de første avsløringene startet USA forberedelser for å sette Assange bak lås og slå for hans publisistiske virksomhet. Etter flere års arbeid for å finne grunnlag for å tiltale Assange ga president Obama-administrasjonen opp. Obamas juridiske rådgivere konkluderte med at skulle man tiltale Assange måtte man også tiltale New Yorks Times og andre nyhetsorganer som hadde publisert materiale med basis i WikiLeaks-lekkasjene. Dette var ikke forenlig med First Amendment.  Assanges fiender prøver etter beste evne å dekke over dette ved desinformasjon og mange sidespor. Donald Trump er ikke så opptatt av grunnlovsfestede rettigheter. Etter at han flyttet inn i det Hvite Hus har han omgitt seg med rådgivere som gjerne vil ha Assange bak lås og slå. Nåværende utenriksminister Mike Pompeo la ikke skjul på at en ny tiltale mot Assange stod høyt på hans ønskeliste da han var CIA sjef (2016-2017). Dette resulterte i den hemmelige tiltalen som ble lekket rett før jul i fjor. Siste hinder ble å overtale Ecuadors president Lenin Moreno til å oppheve Assanges politiske asyl. Ecuador har nå blitt premiert med store lån og økonomiske fordeler fra USA og IMF. Myndighetene i Ecuador arresterte den svenske statsborgeren og dataeksperten Ola Bimi samtidig med at Assange ble fraktet ut av ambassaden. Bimi er nær tidligere samarbeidspartner med Assange. De mange underlige omstendighetene rundt tiltalen av Bimi bærer preg av at dette er en del av en global aksjon. Dette bør bekymre tilhengere av global ytringsfrihet og retten til fri flyt av informasjon over landegrensene.

Av taktiske grunner fokuserer tiltalen nå på påstanden om at Assange har gjort seg skyldig i hacking mot amerikanske myndigheter. Den påståtte hackingen er i realiteten en vanlig teknikk som gravejournalister bruker når varslere trenger å holde sin identitet skjult. Assange var i dialog med Chelsea Manning da hun skulle varsle om grove krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Han hjalp henne med å få tilgang til mer materiale med et nytt passord for å få ut mer dokumentasjon. Det vil gå for langt her å gå inn på de spesifikke juridiske formaliteter i saken.

Men vi kan slå fast at påstanden om hacking er spredd i mediene på grunn av misvisende tittel i pressemeldingen fra det amerikanske justisdepartementet (DOJ). En ting er at ukritisk gjengivelse av påstanden er slett journalistisk håndverk. En annen ting er at det er urovekkende at journalister som gjengir denne desinformasjonen ikke skjønner at de undergraver sin egen rettsikkerhet. Neste gang er de selv som kan bli rammet av tvilsomme virkemidler fra påtalemyndighetene.

Vi må holde fast ved at rettsforfølgelsen av Assange skyldes de opprinnelige lekkasjer av hundretusener av dokumenter som avdekker krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. De som er ansvarlige for slike overgrep vil helst holde det skjult for omverdenen, og blir de avslørt går de etter de som avdekker dette med alle ressurser de har til rådighet. Det var dette Chelsea Manning fikk merke i all sin gru da hun ble arrestert etter at hun av samvittighetsgrunner lekket hemmeligstemplet materiale fra sin stilling i forsvaret. Hun visste hva hun gjorde og hva hun risikerte. Hennes møte med det amerikanske rettssystemet bør være en tankevekker for alle som nå sitter stille i båten uten å reagere på rettsforfølgelsen av Assange.  Chelsea Manning var ansatt i US Army som analytiker da hun ble arrestert i mai 2010 i Irak, mistenkt for å ha overlevert gradert informasjon til nettstedet WikiLeaks. Hun ble dømt til 35 års fengsel etter å ha blitt tiltalt etter spionparagrafen i amerikanske militærlovgivning. Etter å ha sonet 7 år under det som av FNs torturombud har omtalt «umenneskelig behandling»  ble hun benådet av president Obama i 2017. Hun ble arrestert på nytt 8. mars i år for å nekte å la seg avhøre i en storjury i saken som var under oppbygging mot Assange.  Det er altså et skjebnefellesskap mellom Assange og Manning. Det var de som sammen gjorde at verden fikk øynene opp for krigens massive sivile omkostninger for folket i Afghanistan og Irak. I begynnelsen skjedde publisering av dette materialet i samarbeid med ledende medier over hele verden. New York Times, Le Monde, El Pais, Der Spiegel og andre dro veksler på dette materialet gjennom samtidig publisering av stadige nye avsløringer.

Assange mottok i tiden etter de første avsløringene en rekke prestisjefylte priser fra blant annet Le Monde og The Economist for sine journalistiske bragder. Disse bragdene blir stående i pressehistorien uavhengig av hva som nå skjer. Man kan lure på hvorfor alle de journalistene som hyllet ham da, nå ikke finner grunn til å forsvare hans menneskerettigheter.

Aftenposten fikk via andre kilder enn Assange tilgang til det samme materialet og publiserte mange kritiske saker. Jeg har gjennom min egen forskning vist at dette bidro til å endre Aftenpostens Afghanistan-dekning i en mer kritisk retning.  At ikke Aftenposten nå tydeligere står opp for Assange er underlig. Det er ikke vanskelig å forstå den negative reaksjonen fra Aftenposten og de andre mediene som brøt samarbeide med WikiLeaks i 2011 etter at WikiLeaks slapp en ny pakke varsler uten å forberede sine samarbeidspartnere i etablerte medier. Norsk PEN ser det ikke som sin oppgave å forsvare Assange i ett og alt. Når Assange gjør noe kritikkverdig skal han selvsagt få berettiget kritikk, men kritikken må være basert på dokumenterte fakta. Og det går an å ha to tanker i hodet, Kritisere Assange når det gjør noe kritikkverdig og forsvare Assange når han står i fare for å bli utlevert til USA og rettsforfulgt for sin publisistiske virksomhet.

I Mueller rapporten om etterforskningen av president Trump, hevdes det nå at Assange har samarbeidet med russisk etterretning. Assange har hele tiden benektet dette, senest i intervju med Fox News. Han  sa da at det er russiske myndigheter som er hans kilder. Uansett hva som vil vise seg å være fakta i denne saken gjelder vanlig rettssikkerhetsprinsipper.  Assange er uskyldig til det motsatte er bevist. Og først om fremst: Dette har ingen ting med tiltalen mot Assage å gjøre. Uansett er det ikke grunnlag for å framstille Assange generelt som prorussisk, eller støttespiller for Putin. WikiLeaks har hatt sine egne avsløringer av Putins regime gjennom omfattende lekkasjer.

De godt dokumenterte bruddene på Assanges menneskerettigheter er påvist fra flere kilder i FN-systemet. FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling avgjorde i 2015 at Assange var utsatt for vilkårlig fengsling. FNs høykommisariat for menneskerettigheter forsvarte nylig Assange sin rett til å forlate den ecuadorianske ambassaden før han ble arrestert.

FNs uavhengige menneskerettighetsekspert Alfred D. Zayas har kommet med en viktig prinsipputtalelse til støtte for varslere. Da Chelsea Manning ble benådet uttalte han at hennes varsling var et viktig bidrag til demokratiet og at det hennes varsle tjente menneskerettighetene. Etter at Assange ble arrestert har FNs spesialrapporter for utenomrettslige henrettelser Agnes Callamard uttrykt bekymring på Twitter for Assanges.

Vi som står her er derfor i godt selskap med alle de andre rundt om i verden som ser alvoret i denne saken – vi lever i tid der ytringsfrihet og rettsikkerhet er under press.

Varsling er en sentral del av Norsk PENs norske prosjekt. I PEN ser vi en nøye sammenheng mellom rettsvern for varslere og ytringsfrihet. Derfor ga vi Edward Snowden Ossietzkyprisen i 2016 for hans varsling om den amerikanske etterretningstjenesten NSAs massive  globale overvåking. Snowden er i eksil i Russland og  risikerer å bli tiltalt etter de samme spionlover som Chelsea Manning ble. Han har sagt at han returnerer til USA hvis han får løfte om en rettssak i ordinær rett for åpne dører. Snowden selv ser skjebnefelleskapet mellom sin sak, Chelsea Manning og Julian Assange. Da Assange ble arrestert uttalte han: «Assanges kritikere kan juble, men vi lever i en mørk tid for pressefriheten».

La oss trappe opp kampen mot utlevering av Julian Assange både av hensyn til ham selv, men også som en del av kampen for ytringsfrihet.

Takk for oppmerksomheten.

Appellen ble holdt under en demonstrasjon utenfor den britiske ambassaden i Oslo 23. april 2019.

23. april: Punktmarkering - Nei til utlevering av Julian Assange til USA

23. april kl. 17 utenfor Storbritannias ambassade, Oslo.

Wikileaks er en prisvinnende medieorganisasjon som har gitt oss essensiell kunnskap om krigene i Afganistan og Irak, «handelsavtalene» TTP, TTIP og TISA, systematiske brudd på Genekonvensjonen i Guantanamo Bay og Det Demokratiske partiets sabotasje av Bernie Sanders til fordel for Hillary Clinton, og deres støtte til Trumps kandidatur. Wikileaks har og har hatt forhold til over 100 store mediehus i hele verden og informasjonen som Wikileaks har lagret på sine hjemsider har blitt brukt av både store medier som Guardian og New York Times så vel som alternative medier og enkeltpersoner. Informasjonen de har samlet har blitt brukt i rettsaker og det refereres til Wikileaks i over 47 tusen akademiske arbeid og rettsdokumenter fra USA.
Til tross for at de har lekket over ti millioner dokumenter har ingen dokumenter har vist seg å være falske. Det finnes heller ingen eksempler på at noen har kommet til skade på grunn av deres lekkasjer. Jobben de har gjort mangler sidestykke i sin profesjonalitet og omfang.

I en rapport til FN fra Center for Constitutional Rights slås det fast at Wikileaks er under konstant press som følge av sine utgivelser og at USA har prøvd å ta Wikileaks til retten siden 2010 på grunn av sine avsløringer. Wikileaks selv avlørte i mars 2010 at USA siden 2008 har undersøkt mulighetene for hvordan best mulig motarbeide Wikileaks’ publikasjoner.

Dette er ikke bare en markering for Julian Assange og Wikileaks, det er en markering til støtte for ytringsfriheten. Utlevering av Assange til USA og evt. Dom medfører en farlig innskrenkelse av journalistisk handlerom og det setter en presedens der USA i praksis kan kneble journalister som avslører deres imperialistiske politikk uavhengig av deres statsborgerskap eller status som asylant.

Bjørnar Moxnes skrev dette dagen etter arrestasjonen:

«USA krever utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange og vil straffe ham for hans rolle i lekkasjen av hemmelige amerikanske dokumenter. Dokumentene avdekker USAs makteliters ansvar for krigsforbrytelser, tortur, maktmisbruk og ulovlig innblanding i andre land verden over.
I USA har varsleren Chelsea Manning, som lakk disse dokumentene til WikiLeaks, blitt utsatt for det FNs spesialrapportør mot tortur kaller «umenneskelig og grusom behandling». De ansvarlige for krigsforbrytelser og tortur har derimot ikke en gang blitt etterforsket.
FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling og en rekke ytringsfrihetsorganisasjoner har allerede fordømt forfølgelsen av Assange og WikiLeaks.
Uansett hva man ellers mener om Assange, så må varsling som avdekker makteliters forbrytelser ikke kriminaliseres. Slik varsling er avgjørende for demokratiet og rettsstaten. Jeg slutter meg til Jeremy Corbyns krav: Assange må ikke utleveres til USA.»

Disse støtter Wikileaks og Assange internasjonalt:

John Pilger, prisvinnende journalist og wikileaksstøttespiller.
Noam Chomsky, prof. Emeritus fra MiT, forfatter av manufactoring consent, kritiker av USA.
George Galloway MP,
Chris Williamson MP,
Jeremy Corbyn, lederen av Labour i Storbritannia
Daniel Ellsberg, varsleren i Pentagon Papers.
Chris Hedges, pulitzerprisvinner, journalist og forfatter.
Tulsi Gabbard, presidentkandidat
The Green Party USA

Arrangeres av Rødt Oslo Vest og Norsk PEN:

Konferansier
Mads Andenæs, jusprofessor

Appeller:
Norsk Pen – Rune Ottosen
Mímir Kristjánsson

De som ønsker å anslutte seg til arrangementet kan ta kontakt med mjnlangvad@gmail.com.

Tilknyttet:
Elektronisk Forpost Norge
Rødt Oslo Solidaritet
Norges kommunistiske parti
Ungkommunistene i Norge

Arrangementet på Facebook.

«Velkommen til Kafkas hus»

Erol Önderoğlu, and Şebnem Korur Fincancı, after trial hearing on15 April 2019. Photo: Ingeborg Senneset / Norsk PEN

Det er varmt og klamt i salen, enda så moderne bygget er. Sal nummer 13 i etasje fem av ingen aning. Hvis noen husker den ekle scenen fra Matrix hvor man ser endeløse rekker av kokonger, er dette domstolversjonen. Rettssal på rettssal på rettssal fyller Europas største rettsbygning. Utsiden minner mest om en forvokst flyplass. Bare uten flytårn eller fremtidsutsikter.

Av Ingeborg Sennerset, retssaksobservatør for Norsk PEN i Tyrkia.

Vi er tre som har presset oss sammen på to stoler. Den norske ambassadens utsendte, en menneskerettaktivist som tolker for oss og jeg. Domstolen kunne valgt en større sal, men det ville betydd mer plass for Erol Onderoglu og hans medtiltaltes støttespillere. Det er mer behagelig at de aller fleste må vente ute på gangen.

Noen meter foran meg står Tora Pekin, en av forsvarsadvokatene fra sist gang jeg var her som observatør, under Cumhuriyet-saken. Der var 14 journalister og ansatte i en av de få gjenværende regimekritiske avisene i Tyrkia dømt til åtte års fengsel for angivelig «støtte til terrorgrupper». En dom som ble fordømt som et angrep på uavhengig journalistikk.

Mange tusen av Tora Pekins advokatkolleger har enten mistet jobben eller flyktet landet. Han står der fremme og samler papirene sine for nok en rettssak.

De fire dommerne sitter et par meter over oss andre. Det er greit i den store salen under fengselet hvor avstandene er mer som en fotballbane og man gjerne vil se dem som skal dømme, men på disse få kvadratmeterne føles det mer som kan falle over oss. Tre av dem kunne uten problemer løst ungdomsbillett.

På samme måte som advokater, lærere og andre akademikere, er dommere blitt avsatt over en lav sko. Høyt utdannede mennesker måtte selge sitroner på gata. Da domstolene ikke kan stå tomme gitt de mange rettergangene, er de fylt med nyansatte som er knapt ferdige med studiene.

Erol står foran dem for endelig å få holde sin forsvarstale. Han tordner løs, han har ventet 30 lange måneder på dette. Det eneste tyrkiske ordet jeg forstår, er «terrorpropaganda». Resten hvisker tolken meg fortløpende.

«Jeg har skrevet mer enn 10.000 artikler, ingen kan jeg dømmes for.» «Å være redaktør i solidaritet i én dag er ikke en forbrytelse.» «Jeg tror ikke dere er veldig velinformerte om menneskerettigheter.» «Er det det rettferdig at vi er on trial for den ellevte eller tolvte gangen?» «Vi har til nå gitt 2,5 år av livene våre. Hvor mye lenger?»

Etter side seks avslutter Erol sin forsvarstale med å kreve straffrihet, for han har ikke gjort noe galt. Han ber dommerne om at tiltalen frafalles. Men Erol kan først som sist legge en stein til i haugen av utsettelser, uthalelser og mental tortur, for dommerne vil ikke gi ham svar før 17. juli.

Livet er fortsatt i varetekt. Imens kan enhver som ønsker å ytre seg fritt måtte tenke over spørsmålet om det er verdt friheten.

Først da vi reiser oss fra den klamme tilhørerbenken legger jeg merke til det store, svart- og gullfargede bilde av Ataturk som henger bak dommerne som en Gud og ser ned på oss. Under står det noe i caps lock.

Selv om retten er hevet og alle nå snakker med vanlig stemme igjen, hvisker tolken når hun oversetter ordene:

«Rettferdighet er fundamentalt»

Artikkelen er hentet fra Ingeborgs Facebook
, med forfatterens tillatelse.

11th hearing of the case against Önderoğlu, Fincancı and Nesin

From left: Hege Newth, Ingeborg Senneset, Baturay Göksular, Marianne Østergaard, Anders Heger, Erol Önderoğlu, Elisabeth Löfgren, Natalie Arien, Berna Akkızal Özfilizler and Froukje Santing

«This trial is about criminalizing and silencing journalism. There is no proof against me»

In a small court room in Istanbul, Erol Önderoğlu stood his ground against the charges made against him.

Today was the 11th hearing. On trial are Reporters Without Borders representative and IPI member Erol Önderoğlu, Turkey’s Human Rights Foundation Chair, Şebnem Korur Fincancı, and journalist Ahmet Nesin. The latter two could not make their statements in today`s hearing.

The three defendants are charged with «engaging in propaganda for a terrorist organisation», «incitement to commit a crime» and «praising criminal activities and those engaged in them». For what? A solidarity act – acting as guest editors in the «Editors-in-Chief on Watch» solidarity campaign for the shuttered pro-Kurdish daily Özgür Gündem.

One single day as a guest editor have cost several journalists and editors days, months and years of uncertainty, waiting for the court to decide their fates. Freedom is on trial.

The judges all seemed young and inexperienced. This is a common and very serious problem in Turkey, hence thousands of judges and other academics are dismissed or have fled the country.

«I doubt you are very well informed in human rights,» Önderoğlu told the judges.

Approximately 75 journalists, freedom of speech activists, international and national observers attended the hearing. Not all could fit in the few seats reserved for observers, and waited in the hallway as Önderoğlu finally got to deliver his statement.

This very strong defense speech will be published in English at norskpen.no as soon as the translation is completed.

The hearing was over in under an hour. Norwegian PEN met with Erol Önderoğlu, who is tired, but determined.

«Many of my colleagues have spent months and months in prison. At least I`m outside. But I am not free. After waiting more than two and a half years, it was a relief for me to express myself to the court. It’s very important to me that the court actually take my message into consideration, even if any independent practice in the terms of judiciary is highly unlikely.»

The case is now postponed to 17 July. Postponements are also a way of tiring out both defendants and the public.

Istanbul, April 15th 2019.

NORWEGIAN PEN
SWEDISH PEN
DANISH PEN
PEN FLANDERN
PEN NETHERLANDS

Nordic PEN statement on Nasrin Sotudeh

A joint statement of Nordic PEN centres on Iran: Drop charges against human rights lawyer Nasrin Sotoudeh

A statement by four Nordic PEN Centres, 16 March 2019

Danish, Finnish, Norwegian and Swedish PEN centres are gravely concerned for the well-being of Iranian human rights lawyer Nasrin Sotoudeh, who was handed over a total 38 years in jail and 148 lashes in national security-related offences. Ms Sotoudeh, an award-winning human rights defender and an Honorary Member of PEN Finland, is known for her role as a defender of rights of women detained for refusing mandatory covering of their hair in public. She was arrested in June 2018 for defending women prosecuted for appearing in public without a headscarf, or hijab. She was charged with spreading propaganda against the state, insulting the country’s supreme leader and spying.

We are appalled by the wrongful conviction of Sotoudeh. We condemn the ruling not only as a grave violation of rights of the lawyer in question, but also for the fact that it raises questions on the judicial process itself. The crackdown on dissenting voices in Iran is a direct violation of the principles of International Covenant on Civil and Political Rights, to which Iran is a state party.

Defending human rights is not a crime
Lawyers such as Nasrin Sotoudeh are doing priceless human rights work by representing suppressed voices in a time of veiled judicial crackdown on civil society in Iran. She is a symbol of civil courage. The mother of two, she was also arrested in 2010 and handed over a sentence of 11 years of imprisonment in 2011 on similar charges. She was released in 2013 under growing international condemnation. Since the revolution of 1979, Iran’s powerful clergy establishment remained in control of the state. Arrests, tortures and enforced disappearances of dissidents have become a pattern in Iran in recent years. The sentencing of Sotoudeh is a clear manifestation that Iranian judicial machinery, dominated by hardliners, has become an instrument of the ultra-conservative clergy that suppress dissident voices.

We, the Nordic PEN centres, stand with Nasrin Sotoudeh’s right to freedom of expression as enshrined in international charters and various global conventions.

We urge Iranian authorities to:
Ensure that the arbitrary charges against Nasrin Sotoudeh are dropped and she gets immediate and unconditional release;

  1. Ensure that she, without delay, has regular and unrestricted access to her family and lawyers of her own choosing; that she has an effective opportunity to appeal the verdict and that she receives all necessary medical treatment;
  2. Immediately release all writers, journalists and human rights defenders who are under trial for expressing their legitimate rights to freedom of expression;
  3. Uphold the independence of the judiciary;
  4. Investigate all allegations of torture and ill-treatment during detention;
  5. Put an end to acts of harassment – including at the judicial level – against all human rights defenders in Iran. Conform in any circumstances with the provisions of the Declaration on Human Rights Defenders, adopted on December 9, 1998 by United Nations General Assembly.

    We urge our governments, Nordic Council, European Union, the United Nations and others to:

  1. Scrutinize Iran’s attack on dissident voices and put pressure on Iranian government to ensure release of country’s imprisoned human rights defenders including Nasrin Sotoudeh;
  2. Press Iranian government to respect rights of women and adhere to its obligations to international covenants, conventions and treaties in which Iran is a state party;
  3. Use their leverage to press Iranian government to affect changes.

    Sincerely,

    Veera Tyhtilä
    President of Finnish PEN

    Jesper Bengtsson
    President of Swedish PEN

    William Nygaard
    President of Norwegian PEN

    Per Øhrgaard
    President of Danish PEN

2019 Azerbaijan: Rashad Ramazanov

Writer and blogger Rashad Ramazanov ended his hunger strike. His family, who visited him in prison in Baku on 24 January 2019, said he remains in poor health. He is still protesting against his continuous detention on politically-motivated grounds. Rashad Ramazanov was arrested almost six years ago and sentenced to nine years in prison on fabricated charges of illegal possession and sale of drugs. PEN is deeply concerned for his health and continues to call for his immediate and unconditional release.

President of the Republic of Azerbaijan
Mr. Ilham Aliyev

Your Excellency,

Norwegian PEN has been informed that writer and blogger Rashad Ramazanov has been on hunger strike and still is in poor health. We have followed his case for several years, and want to express our serious concern for his well-being.

Rashad Ramazanov is one of several Azerbaijani prisoners, activists and opposition figures who went on hunger strike in solidarity with jailed anti-corruption blogger Mehman Huseynov, against whom the Azerbaijani authorities brought new spurious charges in December 2018, just weeks before his scheduled release. Rashad Ramazanov has also been held in prison on politically motivated grounds. He was arrested almost six years ago and sentenced to nine years in prison on fabricated charges of drug possession and drug sale.

To keep people in detention on politically motivated charges is against the Azerbaijani authorities’ obligations under Article 10 of the European Convention on Human Rights and Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights. The Azerbaijani authorities’ attempts to bring new charges against unjustly imprisoned critics in order to detain them longer is a violation of the right to freedom of expression. We call on you to unconditionally release all those arbitrarily detained.

Norwegian PEN stand together with PEN International in the call for Rashad Ramazanovs immediate and unconditional release. Pending his release, he should be provided with adequate medical care.

Oslo, 25th of January, 2019

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

2019 Egypt: Ibrahim al-Husseini

The situation for freedom of expression and opinion in Egypt has deteriorated sharply since the arrival of President al-Sisi into power in 2014. Many journalists and writers have been arrested or forced to flee the country. One of them, Ibrahim al-Husseini, 63 years old, is a writer and activist. He is the author of short stories including his latest collection entitled Leil which is published by the Supreme Council for Culture in Egypt. In his articles, al-Husseini criticized both dictatorships and religious extremism in Egypt. Al-Husseini has been defending social justice since the 1970s. Due to his peaceful activities and critical writing, he was previously subjected to arrests and detentions. He was again arrested in the early morning of 9 December 2018. On 23 December 2018, the State Security Prosecution ordered al-Husseini’s pre-trial detention for 15 days on a charge of “inciting a demonstration”. Al-Husseini’s pre-trial detention has been renewed on 5 January 2019 for another 15 days. PEN believes that the charge against al-Husseini is politically motivated, and calls for his immediate and unconditional release, and for him to be provided with adequate medical care. We also call on the Egyptian authorities to free all those held solely for exercising their right to freedom of expression and association.

*************************************************************************

President
Abdel Fattah al-Sisi,
Office of the President,
Al-Ittihadia Palace,
Cairo, Arab Republic of Egypt

January 8th 2019

Your Excellency,

PEN International and The Norwegian Writers in Prison Committee hereby urge you to unconditionally release Ibrahim al-Husseini from prison and drop all charges against him.

Al-Husseini was arrested at his home in Cairo in December 2018 and we have reason to believe this was due to social media posts he wrote about events in Egypt and France. Al-Husseini suffers from several serious health problems, which require regular medical care.

We are very concerned with his situation and his health and hope you will ensure that he is properly taken care of, pending his release, and additionally that he gets full access to family visits and legal representation.

PEN International and The Norwegian Writers in Prison Committee urge you to remember that al-Husseini was merely executing his right to freedom of expression. This right should be respected and is in accordance with the Egyptian Constitution and Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights, to which Egypt is a state party.

We urge you to immediately and unconditionally release Ibrahim al-Husseini and drop all charges against him, and to free anyone else held solely for exercising their right to freedom of expression and association.

Yours sincerely,

Mari Moen Holsve
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
The Egyptian Embassy in Norway

2019 Tyrkia: Nedim Türfent

‘No matter what the price or consequence might be, we will never compromise from the magical creations of writing and of the written word. We would like to repeat once again our gratitude to PEN members, who have stood by us on this path.’ Nedim Türfent

A news editor and reporter at the pro-Kurdish Dicle News Agency (DİHA), Nedim Türfent was arrested on 12 May 2016 after covering clashes between the Turkish army and the armed Kurdistan Workers’ Party (PKK) in the predominantly Kurdish southeast of Turkey. Nedim Türfent spent nearly two years in solidarity confinement, during which time he was transferred to several prisons. In a letter addressed to Turkish columnists and dated 8 May 2017, he reported harrowing detention conditions in his four-meter-long prison cell, where he was denied access to TV, radio, books or newspapers and forced to read ‘the back of detergent boxes’ to pass time. He was formally charged with ‘membership of a terrorist organisation’ and ‘spreading terrorist propaganda’ 10 months after his arrest. Despite clear evidence of flagrant fair trial violations, Nedim Türfent was sentenced to eight years and nine months in prison for ‘membership of a terrorist organisation’ and ‘spreading terrorist propaganda’ on 15 December 2017. While waiting for a ruling on his case, Nedim Türfent spends his time studying Turkish, English and German and writing poetry.

In an open letter to the Turkish Minister of Justice Abdulhamit Gül, Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee urges the Turkish authorities to release Nedim Türfent immediately and unconditionally.

*****************************************************

Minister of Justice Abdulhamit Gül
Ministry of Justice
Adalet Bakanlığı
06659 Ankara
Turkey

Oslo, 5th of January, 2019

Dear Sir,

I am writing to you on behalf of Norwegian PENs Committee for Writers in Prison.

On the 15th of December 2018 it was one year since news editor and reporter, Nedim Türfent, was sentenced to eight years and nine months in prison on trumped-up terrorism charges following an unfair trial, during which scores of witnesses said they had been tortured into testifying against him. Prior to his arrest in 2016, Nedim Türfent was covering Turkish military operations in southeast Turkey. He spent almost two years in solidarity confinement in harrowing detention conditions. His sentence was upheld on the 19th of June 2018 and his lawyers have lodged an appeal before the Constitutional Court. Determined to keep writing, Nedim Türfent started composing poetry while detained.

Norwegian PEN believes that Nedim Türfent is being imprisoned solely for the peaceful exercise of his right to freedom of expression and calls for his immediate and unconditional release.

We are also calling on the Turkish authorities to end the prosecution and detention of journalists simply on the basis of the content of their writing or alleged affiliations, and to immediately release all those held in prison for exercising their rights to freedom of opinion and expression.

Yours sincerely,

Øivind Hånes
author

Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
The Turkish Embassy in Oslo