Tyrkianytt nr. 11, desember 2017

Nr 11/desember 2017

Zaman-saken – viktig med internasjonalt nærvær

Jørgen Lorentzen var Norsk PENs representant i rettssaken mot 30 tiltalte fra avisen Zaman tidligere denne måneden. Tilbakemeldinger fra tyrkiske kolleger understreker at internasjonal tilstedeværelse er viktig. Forøvrig vises det til Lorentzens kronikk 500 dager i fengsel for syv kronikker i Aftenposten 13.12.17.

Freedom House: Tyrkia blant land med høyeste begrensning av ytringsfrihet på Internett

I rapporten Freedom on the Net 2017, publisert av New York-baserte Freedom House, er Tyrkia blant de landene hvor denne friheten er mest begrenset. I en analyse av forbud og restriksjoner på Internett i 65 forskjellige land, uttalte Freedom House at friheten på internett i 32 land er redusert sammenlignet med året før. Ukraina, Egypt og Tyrkia er landene med den største regresjonen.

Lokale myndigheter i Ankara forbød LGBTI Film Festival

De «tyske LGBTI Film Days» som skulle organiseres 16-17. november 2017 ble stanset av myndighetene. Forbudet var basert på «mulighet for provokasjoner på grunn av reaksjoner med hensyn til sosial følsomhet.” I følge den skriftlige forklaringen fra myndighetenes side kunne arrangementet «provosere en viss del av samfunnet som har ulike syn når det gjelder sosial klasse, rase og religion, og arrangementet ville kunnet utløse hat og fiendtlighet mot en annen del av samfunnet.» Det ble også antydet at terrororganisasjoner ser etter muligheter for aksjoner.

Myndighetene i Ankara stanset derfor, på ubestemt tid, alle aktiviteter og arrangementer som var planlagt i hele provinsen av frivillige organisasjoner med tilknytning til LGBTI-bevegelsen. Myndighetene viste til ”samfunnsmessig følsomhet», «offentlig oppmuntring til hat og fiendtlighet», «beskyttelse av generell helse og moral» og «beskyttelse av andres rettigheter og friheter» som grunnlag for beslutningen.

Etter forbudet i Ankara, fulgte myndighetene i Istanbul etter og uttalte at LGBTI-aktiviteter ikke vil bli tillatt. Forbudet var basert på «opposisjon mot generell moral” og argumentene var liknende de som ble benyttet i Ankara.

Büyükada-saken: Retten nekter å løslate Amnesty Internationals styreleder

Den andre høringen i saken mot 11 menneskerettighetsaktivister som ble arrestert i forbindelse med en internasjonal workshop i Büyükada i sommer, ble avholdt i Istanbul tidligere i høst. Retten nektet kravet om løslatelse fra Amnesty Internationals Tyrkiske styreleder, Taner Kılıç. Saken fortsetter 31. januar 2018.

 

Gülmen endelig løslatt etter sjette rettsrunde

Den fjerde høringen i saken mot de sultestreikende lærerne Nuriye Gülmen og Semih Özakça ble avholdt i Ankara 19. Høyesterett tidligere i høst. Gülmen som var for svak til å stille opp i retten, kommuniserte via et skype-lignende system. «Jeg vil bare ha jobben min tilbake”, sier Gülmen og påpekte at hun er under sterkt press og dømmes på grunn av «ulovlig organisasjons-medlemskap.»

Under den femte og sjette høringen hadde Gülmen sultestreiket i 265 dager. Hun deltok igjen på høringen via skype, da sykehuset hun befinner seg på ikke tillot henne å bli fraktet til rettssalen. Ankaras 19. høyesterett nektet krav om frigivelse, og besluttet at Gülmen skulle arresteres.

Gülmen og Özakça gikk opprinnelig ut i sultestreike etter å ha blitt avskjediget fra jobbene sine under den tyrkiske unntakstilstanden. Gülmen ble opprinnelig dømt til 6 år og tre måneders fengsel. Da den sjette høringen i saken ble holdt, besluttet retten å løslate læreren som ble arrestert 23. mai 2017. Retten besluttet også å frikjenne Özakça, som ble løslatt 20. oktober.

 

Rettssakene mot “akademikere for fred”

En rekke akademikere fra universiteter i Istanbul undertegnet i januar 2016 et opprop i forbindelse med konfliktene i de kurdiske provinsene i Sørøst-Tyrkia. Oppropets målsetting var å få stanset konfliktene under overskriften «Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen.»

Aktoratet la ned påstand om 7 år og seks måneders fengselsstraff for akademikere grunnet «propaganda for terroristorganisasjoner”. Akademikerne ble anklaget for å ha startet en målrettet svertekampanje mot tyrkiske rettsinstitusjoner i nasjonal og internasjonal presse og for å vekke oppmerksomhet i utlandet, med sikte på innblanding i Tyrkias innenrikssaker. Retten hevdet at akademikerne brukt sin rett til «ytrings- og tankefrihet» og «rett til kritikk» for å dekke over sine “forbrytelser”. Ti akademikere fra Istanbul Universitet og Galatasaray University ble framstilt i retten i Istanbul. Totalt 32 akademikere ble dømt i fire ulike domstoler 7. desember 2017 og 12 akademikere vil måtte møte for to forskjellige domstoler 21. desember 2017.

Fredserklæringen fra akademikerne – “Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen» – ble offentliggjort den 11. januar 2016 på en pressekonferanse. 1128 akademikere fra 89 universiteter samt over 355 akademikere og forskere fra utlandet har signert fredserklæringen. I de første høringene, som vil fortsette i 2018, vil i alt 148 akademikere fra 15 universiteter måtte møte i retten. Akademikerne har uttalt: «Vi insisterer på vårt krav om fred.» Retten har nektet kravet om frifinnelse og høringene er nå utsatt til 12. april 2018.

Regresjon i ytrings- og pressefrihet sterkest i Tyrkia

I følge den ferske rapporten The Expression Agenda Report 2016-2017 fra organisasjonen Article 19 er Tyrkia det landet ytringsfriheten ble sterkest svekket i perioden mellom årene 2006 og 2016.

I følge rapporten, som tok opp korrupsjon, internettsensur, rettsstatsprinsipper, trakassering av journalister, sosiale klasser og likestilling mellom kjønnene i 172 land i perioden 2006 til 2016, ble 152 journalister fengslet i Tyrkia fram til april i år. Etter kuppforsøket i fjor ble mer enn 170 medieinstitusjoner stengt og 2500 journalister ble arbeidsledige. “Anklager” og «trusler” mot de som kritiserer president Erdoğan, ble også karakterisert som «bekymringsfulle» saker i Tyrkia i rapporten. «Dessverre avslører våre funn at ytringsfriheten også er angrepet i demokratiske regimer, akkurat som i autoritære regimer”, uttalte Article 19s direktør Thomas Hughes.

 

Free Journalists Initiative: 168 journalister i fengsel

Organisasjonen Free Journalists Initiative kunngjorde sin rapport om rettighetsbrudd mot pressen i november på et pressemøte organisert av Human Rights Association (IHD) i Diyarbakır. Ifølge rapporten, som registrerer 168 arresterte journalister pr. 1. desember, ble det rettet søksmål mot 28 journalister og 1 nyhetsbyrå og rettsforfølgelsen mot 31 journalister fortsatte. Tre journalister ble dømt til 4 år og ni måneders fengsel og tre journalister ble dømt til 106 000 tyrkiske lira (ca. 250 000 kroner) i bot.

 

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc.
En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Oversatt fra engelsk og redigert av Carl Morten Iversen

500 dager i fengsel for syv kronikker

Jørgen Lorentzen, medlem av  Komité for fengslede forfattere i Norsk PEN
Aftenposten, 13. desember 2017

Nå vises det ingen nåde i klappjakten på alle som kan true presidents makt

Det har vært en hektisk uke i det tyrkiske rettssystemet. I fire saker på rad er det høringer mot 68 journalister fra forskjellige aviser.

I tillegg var det også høring i saken mot lederen for det kurdiskvennlige partiet HDP, Selahattin Demirtas.

Spesielt følsom sak

Jeg fulgte saken mot 30 tiltalte fra Zaman. Det ble nok en trist dag for det tyrkiske rettsapparatet.

Zaman var Tyrkias største avis før den 26. juli i fjor ble stengt av president Recep Tayyip Erdogan sammen med 44 andre aviser og 16 TV-stasjoner.

Avisen ble imidlertid overtatt av regjeringen i en voldelig overtagelse allerede i mars 2016, før kuppet! Dette var en del av en kampanje mot mediene hele det siste året før kuppforsøket 15. juli 2016.

Saken mot Zaman er spesielt følsom fordi avisen var knyttet til Gülen-bevegelsen, som president Erdogan anklager for å ha stått bak kuppforsøket i fjor. For de fleste av de tiltalte venter derfor den strengeste dom på tre ganger livstid i fengsel for medlemskap i en terrororganisasjon.

Tiltalen er fullstendig uavhengig av om de faktisk var en del av Gülen-nettverket, eller om de bare tilfeldigvis jobbet i avisen.

Saken er så sensitiv at det allerede er byttet dommere fire ganger i saken. Sannsynligvis er det få dommere som vil ha denne saken på sin CV. Han som sitter der i dag, er helt ny.

Tiltalt for syv kronikker

Blant de tiltalte er ingeniører, folk fra reklameavdelingen, distributører, redaktører og en rekke journalister og kronikkforfattere. Deriblant professorene og skribentene Sahin Alpay, Ahmet Turan Alkan og Ali Bulac. Dette er forfattere som har skrevet flere titalls bøker og vært skribenter de siste 40–50 årene.

– Hvilke sår heler dere ved å holde oss her? Vi blir kalt forrædere, vi er blitt deres hatobjekt nummer én. Dere ønsker at vi skal skalle hodet i veggen som gale. Men vi er friske, og vi blir her til balansen igjen er snudd. Jeg ønsker ikke nåde, men rettferdighet, påpekte Ahmed Turan Alkan i et sterkt innlegg.

– I dag er det imidlertid bedre å være tiltalt enn å sitte i dommerens stol, avsluttet Alkan med henvisning til at dommeren kun er en dukke blant presidentens leketøy.

Sahin Alpay holdt et smertefullt innlegg om at han i dag hadde sittet nøyaktig 500 dager i fengsel.

Han er tiltalt for syv kronikker han har skrevet for avisen. Det blir drøyt 70 dager pr. artikkel. Alpay er imidlertid ikke tiltalt for innholdet i artiklene, men bare for selve overskriftene.

Aktoratet ser ikke ut til å ta seg bryet med å lese artiklene, det holder med overskriftene. Disse menneskene er dømt uansett.

Alpay er 70 år og har hjerteproblemer.

– Jeg kommer til å dø i fengsel. Kan du ikke i hvert fall la meg ha noen måneder sammen med min familie nå mens rettssaken pågår. Hva kan dere tape? Jeg er for gammel til å stikke av, avsluttet Alpay.

Skjebnen er til tider ironisk, for Alpay foreslo til og med Erdogan for fredsprisen i 2009. Da var Erdogan og gülenistene venner.

Nå vises det ingen nåde i klappjakten på alle som kan true presidents makt.

– Aldri sett en tiltale som denne

Saken mot Zaman er på et vis mer vanvittig enn sakene mot kritiske aviser som Cumhuriyet eller Özgür Gundem.

Zaman var for det meste en regjeringstro avis, men i og med kuppet i fjor, havnet den på den gale siden og er derfor forhåndsdømt av statsmakten.

Derfor er tiltalen fullstendig i slappeste laget. Aktoratet har i de fleste tilfeller ikke engang lagt frem hva de tiltalte er tiltalt for, eller hva bevisene mot dem er. De tiltalte er bare listet opp i begynnelsen av tiltalen og deretter igjen mot slutten av den 70 sider lange teksten når straffen på opp mot tre ganger livstid presenteres.

En professor i jus, som var til stede under høringen, fortalte meg at i sine 30 år i faget hadde han aldri sett en tiltale som denne. Den ene etter den andre av de 30 tiltalte reiser seg da også og spør dommeren helt åpent om hva de skal forsvare seg mot.

Ingen steder står det noe om hva de er tiltalt for – uten at de visstnok skal være medlem av en terrororganisasjon, noe ingen av dem er.

Hvordan skal man forsvare seg mot noe som ikke er?

Hvordan skal du bevise fraværet av noe?

Aktor sier ikke et ord

I tyrkiske domstoler gjelder ikke regelen om at aktoratet skal bevise den kriminelle handlingen. Her gjelder det for de tiltalte å bevise at de ikke har gjort noe kriminelt. Derfor er det en underlig dag i rettssalen.

I løpet av hele dagen sier ikke aktor ett ord! Det komiske ved det oppstår når dommeren på slutten av dagen skal avsi foreløpig dom i saken, det vil si om noen kan slippe ut av fengsel mens saken pågår. Da glemmer han helt å gi ordet til aktor.

Da aktor griper inn, får han lese sine tildelte setninger om at saken mot de tiltalte er sterk. Ingen slipper ut mens saken pågår.

Innlegg fra fortvilte journalister

I løpet av dagen er det en rekke sterke innlegg fra fortvilte journalister, og det er vanskelig å forstå at ikke dommeren tar innleggene innover seg.

Nuriye Akman forteller at alt hun har gjort i disse årene, er å snakke med folk som journalist. Hun har til og med intervjuet Fethullah Gülen og stilte også ham kritiske spørsmål. Jeg er ingen klovn som danser for en konge, påpeker hun.

Lale Zar understreker at saken er et brudd på den tyrkiske grunnloven, hvor det står om bevisførsel mot alvorlige anklager, for i denne saken finnes det ingen bevis. Hvis staten ikke så at det kom et kupp, hvordan kan dere anklage meg for at jeg ikke forsto det? spør hun.

Mustafa Onal forteller at gudinnen Justitia, som står utenfor rettslokalet, gråter over rettstilstanden i Tyrkia og at 80 prosent av medlemmene i regjeringspartiet AKP ville kunne blitt arrestert med denne tiltalen, for også de har samarbeidet med gülenistene.

En av de andre eldre mennene reiser seg og sier ikke så mye. Tårene renner. Hva skal man egentlig si?

En hevnaksjon fra presidenten

Ahmet Turan Alkan understreker det alle vet, at dette er en politisk sak, en hevnaksjon fra presidenten for at Zaman 17. desember 2015 skrev om korrupsjon i Erdogans familie og flere av ministrene hans.

Fra sønnen hans, som sitter ved siden av meg, får jeg høre at han i løpet av de 500 dagene i fengsel har skrevet to romaner, men han får ikke lov til å ta dem ut av fengsel for publisering.

Etter en lang dag i retten avslutter dommeren med å lese opp foreløpig domsavsigelse. Tre av de tiltalte, som alle jobbet i reklameavdelingen, blir løslatt mens saken pågår.

Ingen journalister slipper ut.

Neste høring er 25. april. Da er Sahin Alpay 71 år og har sittet nærmere 650 dager i fengsel uten dom.