Foto: Benyamin Farnam
Norad-avslag: — Ytterligere svik mot forfulgte ytrere
To avgjørelser er i ferd med å avvikle Norges rolle som fristed for forfulgte forfattere, journalister og kunstnere. Trolig uten at det var meningen.
Norge har gjennom fribyordningen vært et av verdens fremste land for beskyttelse av forfulgte ytrere i over tretti år. Den rollen er nå i ferd med å forsvinne.
Først ble det politisk vedtatt en historisk lav kvote for overføringsflyktninger – bare 100 personer for 2026 – som i praksis stanset tilstrømmingen av fribyforfattere til Norge. I 2025 fikk kun fem fribyforfattere opphold før UDI sa stopp. Så sent som i 2022 tok Norge imot 3000. Nå har Norad avslått videre støtte til fribyordningen. Uten finansiering kan vi ikke gi fribyforfatterne den støtten de trenger for å fortsette sitt arbeid, og uten et reelt tilbud om opphold og støtte er Norge ikke lenger et fristed i praksis.
— Summen av disse beslutningene er at Norge er i ferd med å melde seg ut av rollen vi har spilt i over tre tiår. Politiske myndigheter må forstå hva de er i ferd med å avvikle — og om dette faktisk er den rollen Norge ønsker å spille i verden, sier Jørgen Watne Frydnes, generalsekretær i Norsk PEN.
Norsk PEN har siden midten av 1990-tallet gitt beskyttelse og støtte til forfulgte forfattere, journalister og kunstnere. Over 120 personer har kommet til Norge gjennom fribyordningen, hvor de har fått mulighet til å fortsette sitt menneskerettighetsarbeid i trygge omgivelser. De norske fribyene utgjør én tredjedel av medlemsbyene i det internasjonale fribynettverk ICORN.
— Fribyordningen er Norges viktigste ordning for beskyttelse av forfulgte ytrere og menneskerettighetsforkjempere internasjonalt. Det er derfor dypt alvorlig når mennesker som har flyktet fra sine hjemland fordi de kjemper for demokrati og ytringsfrihet, fratas muligheten til å fortsette dette arbeidet. Uten finansiering blir fribyordningen et tomt løfte, et fristed uten innhold, sier Frydnes.
Fribyforfatterne slutter ikke å arbeide når de kommer til Norge – tvert imot. Her får de mulighet til å styrke innsatsen sin. I deres hjemland er det i stor grad umulig å arbeide for ytringsfrihet og demokrati uten å risikere livet. Når finansieringen forsvinner, forsvinner også denne muligheten.
— Vi er daglig vitner til det viktige arbeidet som gjøres, og ringvirkningene av det. Men uten ressursene som trengs, kan ikke fribyforfatterne fortsette kampen. Da svikter vi ikke bare dem, vi svikter også vår felles kamp for frihet og rettigheter, sier Frydnes.
Norge har bygget opp en unik posisjon som beskyttelsesland over tre tiår. Den posisjonen er nå i ferd med å bli borte, ikke gjennom én enkelt beslutning, men gjennom summen av kutt som hver for seg kan virke tekniske, men som til sammen sender et tydelig signal: Norge stenger døren for de modigste stemmene i verden.
— Vi skal gjøre alt i vår makt for at fribyordningen fortsetter å leve. Men vi håper at norske myndigheter tar inn over seg hva som faktisk er i ferd med å skje – og at andre som deler vår overbevisning om at Norge skal være et land som beskytter de modigste stemmene i verden, vil være med å bære ordningen videre, sier Frydnes.
Faris Sadoon. Foto: privat