– Den eneste måten å leve sant på.
Kunstner Aya Kharboutli flyktet fra undertrykkelse i Syria og et usikkert eksil i Tyrkia til trygghet i Norge. Dette er hennes historie.
NAVN: Aya Kharboutli
VIRKE: Kunstner
LAND: Syria
FRIBY: Asker
I et rolig atelier i Asker, langt fra volden som preget hennes tidlige liv, arbeider den syriske kunstneren Aya Kharboutli fortsatt seg gjennom en historie som nekter å forbli i fortiden.
Kunsten hennes, sier hun, var aldri et valg.
– I Syria er det klare forventninger til hvordan et ‘vellykket’ liv skal se ut, forklarer hun: Unge kvinner oppfordres til å satse på stabile yrker. Kunst blir ofte sett på med skepsis.
Men for henne, som vokste opp midt i revolusjonen, der volden tok større og større plass, og stabilitet og trygghet brøt sammen, mistet disse forventningene raskt sin betydning.
I den sammenhengen ble kunsten det eneste språket jeg kunne bruke til å bearbeide det som skjedde rundt meg og uttrykke det som ikke lett kunne sies, sier hun.
«Jeg valgte ikke kunsten fremfor en annen vei. På mange måter var det den eneste måten jeg kunne eksistere ærlig på.»
– Jeg valgte ikke kunsten fremfor en annen vei. På mange måter var det den eneste måten jeg kunne eksistere ærlig på.
Not on the Margin “Mish ‘al Hamish”- Digital Journalism. 2022-2024. Lebanon, Iraq and Palestine. Av Aya Kharboutli.
Å leve på grensen til det aksepterte
Aya er utdannet innen visuell kunst ved Universitetet i Damaskus, og ble utsatt for forfølgelse fra både regimet og militsgrupper i Syria, blant annet på grunn av hvordan hun gjennom kunsten uttrykte motstand mot Assad-regimet og kjempet for kvinners rettigheter. Etter flere krevende år i eksil i Tyrkia, hvor hun også ble utsatt for trusler og trakassering på grunn av sin aktivisme og kunstneriske virksomhet, har hun nå beskyttelse i fribyen Asker og kan fortsette sitt kunstnerskap derfra.
Kharboutlis kunst tar opp temaer som i hennes hjemland kan innebære alvorlig risiko: minoritetsrettigheter, kjønn og identitet.
– Dette var aldri abstrakte temaer, sier hun. Det var realiteter jeg ble født inn i.
Som en kurdisk-tsjerkessisk skeiv kvinne beskriver hun et liv preget av usynlige grenser.
– Det var klare grenser for hvordan jeg forventet å eksistere, sier hun: Utenfor dem lå utestenging og vold.
Men presset var ikke bare fysisk.
– Det var klare grenser for hvordan jeg forventet å eksistere. Utenfor dem lå utestenging og vold.
– Den dypere kampen var å leve konstant på den linjen, fra små daglige beslutninger til spørsmålet om hvorvidt min eksistens selv var akseptabel.
Et tap som ikke kan begraves
Krigen forble ikke et fjernt bakteppe. Den trengte seg inn i livet hennes med ødeleggende kraft.
– Under Assad-regimet mistet jeg syv familiemedlemmer, sier hun.
I 2015 ble seks slektninger arrestert. Fem ble drept under tortur. Én overlevde. En annen ble henrettet i felten.
– Under Assad-regimet mistet jeg syv familiemedlemmer. Den dag i dag vet jeg ikke hvor likene deres er. Jeg fortsetter på grunn av dem.
Senere kjente hun igjen noen av ansiktene deres på de såkalte Caesar-fotografiene, en samling bilder som ble smuglet ut av syriske interneringssentre.
– Den dag i dag vet jeg ikke hvor likene deres er, sier hun.
Det er dette fraværet, denne mangelen på avslutning, som driver arbeidet hennes.
– Jeg fortsetter på grunn av dem. Det er en måte å nekte å akseptere at de er forsvunnet.
Eksil og avstand
Kharboutli forlot Syria i 2016 og søkte først tilflukt i Tyrkia, hvor hun levde i usikkerhet, som mange andre fordrevne syrere.
– Du befinner deg et sted, samtidig som du vet at det ikke er trygg grunn under føttene, sier hun.
Nå bor hun i Norge som del av Fribyordningen – International Cities of Refuge Network (ICORN), og livet hennes er tryggere, men ikke mindre komplekst.
– Avstanden er smertefull, sier hun. Men den gir rom for refleksjon. Eksil, forklarer hun, omformer alt.
– Det tvinger deg til å revurdere hvem du er, hva du bærer med deg, og hvordan minnene fortsetter å forme arbeidet ditt.
Norsk PEN var til stede da Lene Conradi, ordfører i fribyen Asker, inviterte til mottakelse for kommunens nye fribykunstner Aya Kharboutli. Aya foran, til venstre for henne Ingeborg Kværne, fribykoordinator, og Agnete Haaland, nestleder i Norsk PEN. Bak til venstre, Jørgen Frydnes, generalsekretær i Norsk PEN.
Kunst som vitne
Kharboutlis illustrasjoner har blitt publisert sammen med undersøkende journalistikk på plattformer som Syria Untold, og dokumenterer historier som ofte utelates fra de vanlige fortellingene.
Men hun avviser tanken om at arbeidet hennes bare er et supplement til journalistikk.
– Det er ikke illustrasjon. Det er en del av en felles vitnehandling.
Arbeidet hennes befinner seg i et rom mellom kunst og dokumentasjon, der bilde og vitnesbyrd møtes.
“paradise” of Al-Qubaisiyat, Article and illustration 17 January 2023. Av Aya Kharboutli
En annen form for frihet
I Norge har hun funnet trygghet. Men frihet, sier hun, er ikke så enkelt.
– Å befinne seg i et tryggere miljø endrer de ytre risikoene. Men det fjerner ikke tyngden av det man har opplevd.
– Å befinne seg i et tryggere miljø endrer de ytre risikoene. Men det fjerner ikke tyngden av det man har opplevd.
I stedet, sier hun, medfører det en ny form for ansvar.
– Frihet formes av ansvar – overfor minnene, overfor dem som ikke lenger er her, og overfor å ikke redusere komplekse realiteter til forenklede fortellinger.
Hun legger til:
– Jeg vil ikke beskrive frihet som fullstendig frigjøring. Det er nærmere et sett med nye betingelser som krever konstant forhandling – hva man skal si, hvordan man skal si det, og hvordan man skal forbli tro mot levd erfaring og kontekst.
Det som gjenstår av hjemmet
For mange i eksil blir forestillingen om «et hjem» fragmentert. For Kharboutli har den ikke forsvunnet, men den har forandret seg.
– Den er ikke lenger knyttet til ett bestemt sted, sier hun.
For henne finnes den i stedet i minnene, i arbeidet og i historiene hun fortsetter å fortelle.
Kunstens stille utholdenhet
Når hun blir spurt om hvilket budskap hun ønsker å gi til unge kunstnere i Syria i dag, er Kharboutli fortsatt forsiktig med å gi råd til dem som fortsatt lever under undertrykkelse.
– Jeg nøler med å uttale meg om realiteter jeg ikke lenger er en fysisk del av. Men hun holder fast ved én overbevisning.
– Kunsten er fortsatt et av de få rommene hvor makten kan stilles spørsmål ved og minnet bevares.
– Kunsten er fortsatt et av de få rommene hvor makten kan stilles spørsmål ved og minnet bevares.
I en verden hvor konflikt ofte sletter like mye som den avslører, insisterer hennes arbeid på noe annet: at selv i eksil, selv i tap, finnes det måter å forbli til stede på.
– Kunstnere arbeider ofte i stillhet», sier hun. Men deres arbeid kan overleve de strukturene som prøver å bringe dem til taushet.
A Political and sensitive embrace. illustrations. 27 December 2023. Av Aya Kharboutli
Etter at hun 4. desember 2024 ankom Norge og startet sitt ICORN-opphold i Asker, har hun kunnet fortsette å utøve sitt kunstneriske virke og reflektere over minner, tap og kunstens rolle som vitne til levde erfaringer i eksil.
