Norden må styrke sin flerspråklighet!
Den internasjonale morsmålsdagen 21. februar bør ikke bare være en feiring, men en anledning til å forsvare og videreutvikle det nordiske språkmangfoldet.
Felles uttalelse fra nordiske PEN-sentere:
I dag, 21. februar, markeres den internasjonale morsmålsdagen over hele verden. Dagen minner oss om at språk ikke bare handler om ulike ord og uttaler, men om selve grunnlaget for demokrati, likestilling og deltakelse. I Norden, hvor det snakkes over hundre språk, bør denne dagen ikke bare være en feiring av mangfoldet – men også en anledning til å forsvare og videreutvikle det.
Prisen for å redusere det språklige mangfoldet er høy: lavere demokratisk deltakelse, svakere integrering og et fattigere kulturliv.
I flere nordiske land utfordres morsmålsundervisningen politisk. Minoritetsspråkenes stilling svekkes, og retten til tolk risikerer å bli erstattet av kunstig intelligens og fjernløsninger. Samtidig øker presset for å la engelsk dominere utdanning, forskning og arbeidsliv. Det kan være fristende å tenke at ett felles språk skaper enkelhet. Men prisen for å redusere det språklige mangfoldet er høy: lavere demokratisk deltakelse, svakere integrering og et fattigere kulturliv. I en global økonomi er en flerspråklig befolkning dessuten en styrke – særlig i regioner som Norden, der de nasjonale språkene er små.
Morsmålet er menneskets første redskap for å forstå verden. Barn som får utvikle sitt morsmål, lærer andre språk bedre. Voksne som får tilgang til tolk i møte med helsevesen og myndigheter, kan fullt ut ivareta sine rettigheter. Eldre minoritetsspråklige beholder verdighet og identitet når de får omsorg på sitt eget språk. Å beskytte morsmål er derfor ikke en utgift, men en investering i sosial samhørighet – og en viktig ressurs i beredskapstider. Under covid-19-pandemien ble det tydelig hvordan bred språkkompetanse gjorde samfunnsinformasjon tilgjengelig for flere.
Norden har lenge vært stolt av sitt språklige fellesskap. At dansker, nordmenn og svensker kan forstå hverandre uten tolk, er en unik styrke. Svensk står dessuten sterkt i Finland, både som morsmål for mange og som opplæringsspråk for andre. Men også dette fellesskapet forutsetter aktive politiske valg.
Norden har lenge vært stolt av sitt språklige fellesskap. At dansker, nordmenn og svensker kan forstå hverandre uten tolk, er en unik styrke. Svensk står dessuten sterkt i Finland, både som morsmål for mange og som opplæringsspråk for andre. Men også dette fellesskapet forutsetter aktive politiske valg, blant annet gjennom styrket støtte til utgivelser og oversettelser. Når engelsk prioriteres, risikerer den nordiske språkforståelsen å svekkes.
Norden er også hjem for samiske språk, grønlandsk, romani og romanes, tegnspråk, meänkieli, kvensk, samt språk som arabisk, tigrinja, persisk, bangla, fransk, russisk, tysk, spansk og estisk – og mange flere.
Samtidig må vi anerkjenne hele den språklige virkeligheten vi lever i. Norden er også hjem for samiske språk, grønlandsk, romani og romanes, tegnspråk, meänkieli, kvensk, samt språk som arabisk, tigrinja, persisk, bangla, fransk, russisk, tysk, spansk og estisk – og mange flere. Det er dette mangfoldet som gjør regionen levende.
Vi nordiske PEN-sentrene som undertegner denne artikkelen, vet at engasjementet og kompetansen finnes: i skoler og biblioteker, i helsevesenet, på arbeidsplasser og i kultur- og ytringsfrihetsorganisasjoner. Men det er ikke tilstrekkelig.
Politikere på alle nivåer må stå opp for språklig mangfold på alle områder (…) Det må være et grunnleggende utgangspunkt for et sterkt Norden.
Politikere på alle nivåer må stå opp for språklig mangfold på alle områder: morsmålsundervisning, retten til tolk, minoritetsspråkenes stilling, nordisk språkforståelse og en bred litterær offentlighet. Dette kan fremstå som separate spørsmål, men henger – som språkene selv – tett sammen. Samlet bidrar de til å verne, muliggjøre og forsvare hvert menneskes rett til sitt språk. Det må være et grunnleggende utgangspunkt for et sterkt Norden.
Svenska PEN
Dansk PEN
Norsk PEN
Suomen PEN / Finlands PEN
Foto: Maja Gudim Burheim, Norsk PEN