World Summit on the Information Society
World Summit on the Information Society (WSIS). Rapport fra møtene i Tunis, 15. – 19. november 2005
Bakgrunn – om TMG og WSIS
World Summit on the Information Society (WSIS) er et todelt FN-toppmøte om kontroll og regulering av internett. Fase en fant sted i Geneve i desember 2003 og det ble besluttet at fase to skulle finne sted i Tunis i november 2005.
Det er den Internasjonale Telekommunikasjonsunionen (ITU) som er teknisk operatør for WSIS og som har fattet beslutningene om møtesteder. I FN-systemet fordeles denne type større, todelte møter mellom «nord» og «sør»-land. Hvorfor Afrika ble valgt vites ikke, men etter det vi kjenner til samlet de afrikanske landene seg om Tunisia som vertsland for fase to.
Organisasjonene i IFEX ble kjent med situasjonen på sitt siste årsmøte i Baku, Azerbaijan, i juni 2004 og over 30 medlemmer protesterte på valget av Tunisia i et brev til FNs generalsekretær Kofi Annan. Samtidig besluttet man å danne et løst nettverk innenfor IFEX, Tunisian Monitoring Group (TMG). Norsk PEN og 13 andre ytringsfrihetsorganisasjoner er med i TMG.
I løpet av høsten 2004 planla TMG den første delegasjonsreisen til Tunisia i januar 2005. Undertegnede var med i delegasjonen som var i Tunisia i en snau uke. En rapport fra denne delegasjonen, «Tunisia – Freedom of Expression under Siege», ble lansert i Geneve i februar og er tilgjengelig på Norsk PENs hjemmesider. På www.ifex.org finnes det også en egen TMG-side (ikon øverst t.h.) der rapporter, pressemeldinger og andre uttalelser er samlet.
Delegasjonsreise nr. tre fant sted i begynnelsen av september. Elisabeth Eide og undertegnede deltok for Norsk PEN. En rapport fra denne reisen, «Freedom of Expression in Tunisia – the Siege Intensifies», ble lansert under et WSIS-forberedende møte, det såkalte Prepcom 3, i Geneve sent samme måned og er også tilgjengelig på nevnte hjemmesider. I forbindelse med lanseringen ble det arrangert en pressekonferanse og et to timers seminar med deltagelse fra tunisiske ytringsfrihets- og menneskerettighetsorganisasjoner og TMG. Undertegnede representerte Norsk PEN og satt i et panel under seminaret.
Senere i høst fikk Eide og Iversen en kronikk på trykk i Dagbladet. Eide fikk dessuten artikler på trykk i Morgenbladet, Aftenposten og Journalisten og Iversen er ved flere anledninger blitt intervjuet i Kulturnytt, sist i forbindelse med et Tunisia-seminar som ble arrangert på MR-huset 8. november. Eide hadde også et innslag i Kulturnytts TV-sending.
Selve WSIS fant sted i Tunis 16. – 18. november. Norsk PENs delegasjon besto av Elisabet Middelthon, Asbjørn Øverås og undertegnede.
Norsk PENs TMG-arbeid, inklusive seminaret i Geneve 31. mars, er blitt finansiert gjennom særskilt støtte fra Fritt Ord og Kopinor. De totale utgiftene er blitt noe høyere enn opprinnelig budsjettert, primært fordi hotellene i og rundt Tunis skrudde opp prisene med opptil det tre-dobbelte i forbindelse med konferansen.
Boltanski-episoden
I rapporten som ble skrevet i forbindelse med observasjonsreisen i september, konkluderes det at få, om noen, forbedringer har funnet sted for ytringsfriheten i Tunisia siden februar-rapporten ble publisert. Den tunisiske regjeringen hadde m.a.o. ikke lyttet til noen av de anbefalingene og forslagene som hadde kommet fra TMG og en hel rekke andre organisasjoner fra det sivile samfunn.I dagene før WSIS spisset denne situasjonen seg ytterligere. Fredag 11. november ble journalisten Christophe Boltanski fra den franske avisen Libération slått ned av fire menn like ved sitt hotell, som lå i den såkalte ambassade-området i Tunis. Dagen før hadde Boltanski publisert en meget kritisk artikkel, der han beskrev hvordan folk som hadde demonstrert i solidaritet med de syv sultestreikende MR-aktivistene (se nedenfor), var blitt angrepet og slått av sivilkledd politi.
Boltanski ble angrepet med pepper-spray og slått. Uniformert politi, som patruljerte ved hotellet og den nærliggende tsjekkiske ambassaden, hadde ignorert hans rop om hjelp, selv etter at han klarte å komme seg inn på selve hotellet, blodig og forslått og med ødelagte klær. Han måtte sy flere sting og returnerte dagen etter til Paris.
Goethe-instituttet
Samme kveld som vi ankom, skulle en rekke organisasjoner fra det sivile samfunn holde et forberedende møte på Goethe Instituttet i Tunis. De ble hindret av sivilt politi i å komme inn på instituttet. De kontaktet da den tyske ambassadøren og møtte ham på en restaurant i nærheten. Etter kort tid kom sivilkledd politi inn på restauranten og ga beskjed til eieren om at han måtte stoppe møtet. Alternativet var at han ville miste retten til å drive restaurant. Dette er den første episoden som også har inkludert trakassering av andre lands diplomater.
Flere andre episoder fant sted i dagene før WSIS. Den mest alvorlige var angrepet på lederen for Den tunisiske MR-ligaen (LTDH), Mokhtar Trifi. En mer omfattende oversikt over uttalelser fra IFEX-medlemmer i forbindelse med disse overgrepene finnes på http://campaigns.ifex.org/tmg/alerts.html.
Badging
Norsk PENs delegasjon ankom Tunis kl 23.45 den 14. november. Dagen etter havnet vi midt i morgenkøen på «badging»-senteret og sto i kø ca. halvannen time for å få våre identitetskort. Det vi ikke var klar over var at disse kun ga adgang til messe- og møterommene og kun i begrenset omfang til plenumssalen og ikke til pressesenteret der pressekonferansene fant sted. Mer om dette nedenfor.Avlyst TMG-seminar
Vi ankom avtalt møterom ca. 30 min. i forkant av et annonsert TMG-seminar der både Middelthon og Iversen skulle sitte i panel og holde innlegg. Pga. av hendelsene i dagene før vi ankom, beskrevet ovenfor, hadde våre kolleger Steve Buckley og Alexis Krikorian besluttet å avlyse seminaret og i stedet holde en pressekonferanse der følgende uttalelse ble presentert:
As the United Nations World Summit on the Information Society (WSIS Tunis, 16-18 November 2005) is about to open, there has been a series of serious incidents against journalists and human rights activists. Most shocking was the attack against French journalist Christophe Boltanski on Friday, 11. November. Among other events, journalists and civil society activists planning a Citizens’ Summit on the Information Society were assaulted, abused and detained briefly yesterday as they attempted to hold a preparatory meeting at the Goethe Institute in Tunis.
Under these circumstances, International Freedom of Expression Exchange’s Tunisia Monitoring Group (TMG) members have come to the conclusion that they cannot continue with an event on freedom of expression planned for today under the auspices of the UN WSIS. The TMG instead will take the opportunity to use this platform to protest in the strongest possible terms this abuse against journalists and freedom of expression.
The TMG also urges Kofi Annan to initiate an Office of the High Commissioner on Human Rights special investigation into the occurrences around the WSIS.
Første besøk hos sultestreikende
Senere på dagen avla vi et første besøk hos de syv sultestreikende MR-aktivistene i sentrum av Tunis sammen med andre TMGere. De holdt til i en liten kombinert leilighet og advokatkontor og folk (en god del av dem tunisere) sto i kø i den trange oppgangen for å få møte streikerne og uttrykke sin støtte. Det ble foretatt en kort presentasjonsrunde og TMG uttrykte sin kollektive støtte og ga samtidig uttrykk for betydningen av å følge situasjonen i Tunisia etter at WSIS var over.
Lotfi Hajji, 43, leder for Union of Tunisian Journalists (SJT)
Mokhtar Yahyaoui, 53, dommer og leder for Tunisian Committee for Judicial Independence
Néjib Chabbi, 62, generalsekretær, Democratic Progressive Party (PDP)
Mohamed Nouri, 66, jurist og leder for International Association for the Support of Political Prisoners (AISPP)
Samir Dilou, 39, jurist og tidligere politisk fange
Ayachi Hammami, 46, jursit og generalsekretær for Tunis-avdelingen til Tunisian Human Rights League (LTDH)
Hamma Hammami, 53, talsmann for the Tunisian Communist and Workers Party (PSOT).
Senere på kvelden snakket jeg både med Aftenposten og Kulturnytt om situasjonen.Onsdag 16. november
KRAM-senteret
KRAM-senteret var åstedet for selve toppmøtet og parallelle seminarer og vi møtte øvrige TMG-organisasjoner på ett av møterommene i den lille avdelingen reservert for «the civil society». Det ble diskutert og arbeidet på forskjellige uttalelser i forbindelse med situasjonen generelt og særlig problemene med å arrangere et paralellt CSIS – Citizens Summit on the Information Society. Kl 16.00 var det berammet et møte hos LTDH – League Tunisienne des Droits des Hommes, som er den eldste, «godkjente», MR-organisasjonen i Tunisia og den som ble forhindret i å arrangere sin årlige kongress når TMG besøkte Tunisia i september.
LTDHs møtelokale var sprengt da tunisiske aktivister og besøkende delegasjoner og enkeltpersoner, inklusive fredsprisvinner Shirin Ebadi, FNs spesialrapportør på ytringsfrihet Ambeyi Ligabo, parlamentarikere fra EU og Italia, samt internasjonale medier, var samlet til møtet som kom i gang kl 17.00. På møtet, som ble ledet av LTDHs president Mokthar Trifi, ble det gitt bakgfrunnsinformasjon og en rekke støtteerklæringer. Stemningen var tidvis høy og på ett tidspunkt annonserte Trifi at det var dette møtet som var den egentlige starten på CSIS, noe som trolig ble sagt delvis som en spøk og som førte til uenighet i TMG om hvorvidt CSIS faktisk hadde funnet sted. I en direkte appell til de syv sultestreikerne, oppfordret Ebadi og flere til å stoppe sultestreiken og oppfordret alle tilstedeværende til å bidra til å overbringe denne meldingen personlig neste morgen.
Det var oppsiktsvekkende fritt for sivilt politi da vi ankom møtelokalene og det var tydeligvis ingen som var blitt hindret i å delta, men på deler av spaserturen tilbake til Tunis sentrum hadde vi en politibil i gangfart rett bak oss.
På slutten av LTDH- møte ble vi kontaktet av Sihem Bensedrine. Hun ønsket å ha med en liten gruppe utlendinger til et privat hjem. Her sultestreiket en mor og hennes 17-årige datter til støtte for far og ektemann som var blitt fengslet i januar. Asbjørn Øverås var norsk representant. Faren som for 15 år siden var blitt dømt in absentia for å tilhøre et ulovlig muslimsk parti, hadde meldt seg i år og fått en dom på seks år. Meldingen var at de ville ha oss til å be datteren om å avslutte sultestreik, som i følge våre venner snart hadde vart i fjorten dager uten legetilsyn. Datteren virket apatisk og ga uttrykk for at hun ikke maktet å stoppe lenger. Det ble allikevel ringt etter sykebil mens vi var der og datteren godtok etter hva vi forsto dagen etter, å motta næring intravenøst.Torsdag 17. november
Møte nr. to m/sultestreikerne, Ebadi, etc.
Shirin Ebadi hadde oppfordret alle de tilstedeværende på møtet hos LTDH til å besøke de sju sultestreikende dagen etter. Kort tid etter klokka ni var lokalene fullstappet av tunisiere, observatører og journalister. Oppfordringen om å avslutte sultestreiken ble lest opp og det ble svart at avgjørelsen ville bli offentliggjort på en pressekonferanse dagen etter. Stemningen var til å ta og føle på. På mange måter bør det første møtet hos LTDH og de to følgende møtene hos de sju sultestreikende sees i en sammenheng. Øverås var på alle tre og stemningen steg blant tunisierne fra gang til gang, fram til de sto ute på gata og sang og ropte, omringet av væpnet politi og et hav av sivile spanere. På godt og vondt er det ikke tvil om at de stadig gikk lenger overfor myndighetene fordi det var så mange utlendinger til stede. Dette gjør det bare mer vesentlig å følge med på hva som skjer videre.
Møte med den norske delegasjonen
Mens Øverås besøkte de sultestreikende, forberedte vi andre oss på et møte med den norske delegasjonen ledet av statssekretær Raymond Johansen. Planen for dagen var å delta på et EU-seminar om ytringsfrihet på KRAM-senteret tidlig på ettermiddagen, men møtet med UDs delegasjon skulle finne sted på et hotell i nærheten av vårt (nord for Tunis) og da møtet ble berammet til kl 17.00 ble det ikke nok tid til å dra inn til senteret (Alexis Krikorian overvar deler av dette seminaret for TMG). Vi fikk presentert Norsk PENs delegasjon og TMGs bekymringer før møtet gikk over til mer tekniske drøftelser der særlig Post- og Teletilsynet og Samferdselsdepartementet var på banen og der det ble uttrykt optimisme i forhold til et forslag til slutt-tekst der USA ikke lenger skal ha full kontroll på internett. Det var enighet om at teksten, hvis den ble endelig vedtatt, sendte positive signaler selv om det var noe uenighet om hvordan den eventuelt kunne bli tolket av de involverte parter.
I følge våre kolleger i TMG hadde British Council annonsert et møte kl 18.00 samme kveld for å forsøke å følge opp møtet på Goetheinstituttet som var blitt hindret av sivilt politi tidligere samme uke. Vi ankom adressen vi hadde fått oppgitt ca. 18.30 og fikk beskjed av en kvinne i oppgangen at møtet var flyttet til en ny adresse «like rundt hjørnet». Dette viste seg ikke å stemme, men ved henvendelse til kollega Alexis Krikorian fikk vi oppgitt nok en adresse til EU-kommisjonens ambassade utenfor sentrum. Midt opp i dette måtte Iversen være tilgjengelig for et telefonintervju med NRK-Dagsnytt sammen med Raymond Johansen. Da vi endelig var i nærheten av EU-ambassaden (som drosjesjåføren – i tråd med tunisiske drosjesjåførers generelle stedsans – aldri fant fram til) var møtet ferdig og vi møtte Alexis og TMG-leder Steve Buckley inne i Tunis for å oppsummere og skrive utkast til en pressemelding som skulle være klar til en avsluttende pressekonferanse dagen etter. Uttalelsen ligger på våre hjemmesider på denne lenken: http://www.norskpen.no/pen/Never%20again.html
Fredag
Tredje møte med sultestreikerne: Pressekonferanse og demonstrasjoner
Stemningen var løftet i lokalene til de sultestreikende da de annonserte slutt på streiken fredag morgen. Det meste foregikk på fransk og arabisk og igjen ble det understreket at de ikke hadde villet sette liv i fare og at de nå hadde oppnådd å få stor oppmerksomhet om sine krav: a. Ytringsfrihet b. Organisasjonsfrihet c. Løslatelse av de politiske fangene. De ønsket nå å fortsette kampen i form av en nasjonal komité bestående av de sultestreikende og støttekomiteen for å prøve å komme fram til det de kalte «un smic démocratique» som vel må kunne betegnes som et slags «demoktaisk minimumskrav». Hvis dette gikk ville de gå videre sammen og søke dialog med regimet. Allerede på dette tidspunktet tegnet det seg noen skyer på himmelen da en av de sultestreikende og talsmann for kommunistpartiet bl.a. understreket at dette innebar likhet mellom kvinner og menn, at politikken ikke interfererte i religionen men at religionen heller ikke skulle blande seg i politikken. Stemningen var allikevel høy og dette er vel også et arbeid som bør støttes moralsk framover.
KRAM: plenumssalen og tre pressekonferanser
Etter et kort besøk i plenumssalen (som var enorm) der avdelingen for avsluttende takketaler var i gang, klarte vi å snike oss inn på en annonsert pressekonferanse for det sivile samfunn (CSIS). Tilgang var normalt forbeholdt presse og deltagere i panel, men vi klarte å komme oss inn ved å henvise til TMGs uttalelse som vi hevdet å være medforfattere til og etter litt om og menn kom det en hyggelig dame og hjalp oss.
Siden vi ikke regnet med å slippe inn igjen hvis vi gikk ut, ble vi sittende gjennom en avsluttende pressekonferanse før Steve Buckley og Meryem Marzouki, som representanter (leder og nestleder) for et løst nettverk av organisasjoner fra det sivile samfunn, orienterte om problemene med å arrangere et parallellt CSIS og Steve leste opp uttalelsen fra TMG. På spørsmål fra salen fra en særdeles regimetro journalist om hva som hadde forhindret CSIS, forklarte Marzouki at man hadde bestilt og betalt for møtesal på et sentralt Tunis hotell da man plutselig fikk beskjed om at hotellet allikevel ikke kunne arrangere møtene.
Denne pressekonferansen ble etterfulgt av en med Shirin Ebadi. Her er et lite utdrag av spørsmål og svar:
A: I learnt that certain difficulties had arisen i the Civil Society. I have taken part in three meetings on human rights and visited individuals ha had started a hunger strike. I saw that many journalists were present at this meeting. A Summit is a venue where the people are present.
Q: Do you feel that human righs and freedom would be stronger if the Western World assisted in the development of human rights? Do you not feel that you need to assist the western critics to continue to reduce this digital divide?
A: It is necessary to reduce this digital divide, and it could be done. There are military budgets much greater than the sum it would cost to abolish the digital divide. Unfortunatley som states do not want to reduce the digital divide because they want to remain their people in poverty. It is easier to govern poor people. Furthermore, industrial countreis have a duty to help less developed countries. … Unfortunately, many leaders want to keep their population in ignorance, because they can plot maintain dominance.
Q: What do you think of the situation in the Middle East
A: Middle East is not something standardized or uniform. There is one thing: The struggle gainst terrorism has erected barriers to freedom and human rights.Lørdag
Lørdag morgen var vi til stede på en avsluttende pressekonferanse hos Amnesty lokale avdeling. Amnesty Tunisia, som har fått godkjentstempel av myndighetene, får ikke lov til å uttale seg om lokale saker. Amnesty International i London hadde vært på banen ved flere anledninger før og under WSIS og skrevet flere brev til tunisiske myndigheter, blant annet ett etter episoden med Goetheinstituttet, der de oppfordret Tunsisias president til å stanse trakasseringen av lokale og internasjonale MR-forkjempere slik at de kunne ha et møte. Dette brevet ble sendt i forkant av møtet hos LTDH og kan ha hatt en viss effekt, skjønt på dette tidspunktet hadde også EU-landene og internasjonale medier begynt å våkne for alvor.
Arbeidet i TMG var opprinnelig planlagt til å vare i ca. seks måneder etter gjennomføringen av WSIS. Det synes imidlertid klart at det nå er viktigere enn noen gang å opprettholde overvåkingen av situasjonen i Tunisia. Det mest positive som skjedde i ukene før, samt under selve konferansen, var at situasjonen kom på dagsorden både blant europeiske og andre lands parlamentarikere og i internasjonale medier. Flere parlamentarikere som var til stede under WSIS uttalte at de ikke var klar over hvor alvorlig situasjonen var og flere internasjonale presse- og medieoranisasjoner har protestert på forholdene generelt og særlig den behandlingen de fikk, i brev både til FN og til tunisiske myndigheter.Deler av TMG vil være samlet i forbindelse med IFEX kommende årsmøte i Brüssel i slutten av februar 2006. Vi har allerede drøftet muligheten for å sende en mindre delegasjon til Tunisia i forkant av møtet, men dette vil bli avgjort på en telefonkonferanse på nyåret.
Uansett – en bred koalisjon i form av et nettverk av parlamentarikere, presse-, ytringsfrihets og menneskerettighetsorganisasjoner og andre organisasjoner fra det sivile samfunn, bør snarest finne sammen slik at man i felleskap kan opprettholde overvåkingen, gjennom å besøke landet med jevne mellomrom og skrive rapporter til FN og egne lands myndigeter. Den største frykten våre tunisiske kolleger (og etter hvert venner) hadde når vi møtte dem i november, var frykten for hva som ville skje når lysene ble slukket etter WSIS. Nå som situasjonen omsider er blitt kjent både i internasjonale medier og blant politikere i en lang rekke land, er det viktigere enn noen gang at dette arbeidet fortsetter.
Oslo, 6. desember 2005
På vegne av WSIS-delegasjonen
Carl Morten Iversen
