Skal Assange dø i fangenskap?
Av Assange-utvalget i Norsk PEN, Rune Ottosen (leder), Erling Borgen, William Nygaard, Eva Stenbro
En kortere versjon av kronikken ble publisert i Aftenposten 17. januar 2022
Julian Assange har nå sittet fengslet i over 1000 dager uten lov og dom i påvente av britisk domstols endelige behandling av utleveringsbegjæringen. Han har for lengst sonet en dom for brudd på en kausjonsbestemmelse, og han er nå å betrakte som en politisk fange. Nettopp derfor er journalistorganisasjoner som Reportere uten grenser og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International entydig i sin konklusjon at Assange må slippe fri og prosessen om utlevering til USA må stanses. PEN International har i 100 i år arbeidet for fengslede forfattere og journalister.
Norsk PEN retter søkelys mot journalister, forfatter og kunstnere som sitter fengslet eller er utsatt for forfølgelse og trakassering. Hvis vi ser nærmere på hvilke land Norsk PEN uttaler seg om og følger rettsaker i, er det stort sett land som vi normalt vil omtale som diktaturer eller udemokratiske land som Kina, Cuba, Myanmar, Russland etc. Det finnes også et NATO-land som står høyt på listen, Tyrkia, som har blitt tett fulgt av Norsk PEN med kritisk søkelys i flere år.
I mandatet til PEN – bevegelsen ligger det å protestere mot enhver form for maktmisbruk, tortur, trakassering, trusler og forfølgelse av skribentene og familiene deres gjennom å appellere til myndighetene i land der retten til ytringsfrihet ikke ivaretas. Dette gjelder også i de land vi vanligvis omtaler som demokratier.
Det er verdt å merke seg at Norsk PEN nå har opprettet et eget utvalg for å følge situasjonen til en enkelt fange, Julian Assange. Denne prioriteringen må forstås i lys at Julian Assange sitter fengslet i påvente av utlevering til USA, der han risikerer 175 års fengsel for å ha publisert ugjendrivelige sannheter om USAs krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak i 2010. Ugjendrivelig fordi dokumentasjonen er offisielle dokumenter publisert i stort omfang gjennom WikiLeaks. Ingen er noen gang tiltalt eller straffet for disse godt dokumenterte krigsforbrytelser.
Ved en utlevering til USA venter ingen normal rettergang med rett til vitneførsel og forklaring. Tiltalen på 18 punkter skal behandles under Espionage act, en spesialdomstol ment for å dømme spioner etter første verdenskrig. En av grunnene til at så mange presseorganisasjoner nå protesterer er at det vil skape en farlig presedens dersom en australsks statsborger kan utleveres fra et tredje land for publisering av fakta om maktens sanne ansikt. En domstol bestemte i januar 2021 at Assange ikke kunne utleveres fordi det var en reell selvmordsfare ved de soningsforholdene som venter ham. Dette ble av noen regnet som en seier, men dommen var i realiteten et nederlag for kritisk journalistikk. Den ga USA medhold på alle punkter i spørsmålet om det legitime i å rettsforfølge journalister som avdekker hemmeligstemplet, sann informasjon som setter makthavere i et dårlig lys. High Court i London omgjorde forbudet mot utlevering fordi de ikke fant selvmordsfaren dokumentert.
Men de alvorlige helseproblemene til Assange har logisk nok heller tiltatt i under dårlige soningsforhold i Belmarsh høyrisikofengsel. Han er i elendig forfatning medisinsk og mentalt, og hadde i høst et mindre hjerneslag. FN´s rapportør for tortur, Nils Melzer dokumenterer i sin bok Fallet Julian Assange at Assange er utsatt for psykologisk tortur. Boken er veldokumentert og viser at Assange har vært utsatt for mangeårig velorganisert krenking av sine menneskerettigheter.
I boken finnes dokumentasjon på at svenske og britiske myndigheter samarbeidet om å holde en rettsprosess gående unødig i årevis med påstand om seksuelle overgrep mot to svenske kvinner. Saken var en viktig kilde i en langvarig svertekampanje mot Assange, og har utvilsomt hatt sin effekt. Da saken ble henlagt i 2019 var det ikke på noe tidspunkt reist siktelse mot Assange. Melzer bruker hele sin prestisje som FN rapportør, professor og folkerettsekspert til å argumentere for at den eneste måten å forstå denne saken på er at makten vil straffe en budbringer som avdekker ubehagelige sannheter. Det er med utgangspunkt i voldstruende krenkelser av journalistikk og ytringsfrihet i presumptivt demokratiske land, som England og USA at Nordsk PEN engasjerer seg i saken.
Det er mange som med rette har trukket paralleller til Daniel Ellsberg og Pentagon papers på 1970-tallet. Rettsprosessen mot Ellsberg ble droppet fordi det ble påvist ulovlige metoder fra stat og påtalemyndighet. Det er neppe tilfeldig at USA faller på Reportere uten grenser sin pressefrihetsindeks og er nå på 44 plass. Det er nå avdekket mer alvorlige krenkelser av Assange´s rettigheter enn det Ellsberg var utsatt for. Norsk PENs observatører ved en av rettsakene har med selvsyn sett at Assange ble behandlet på en nedverdigende måte og nektet normal kommunikasjon med sine forsvarere. Han ble kontinuerlig ulovlig overvåket i de syv årene han satt i politisk asyl i den ecuadorianske ambassade. Flere nyhetsmedier avdekket i fjor høst at CIA diskuterte planer om å bortføre ham fra ambassaden, og enda til drepe ham. Kan noen virkelig tro at de samme myndighetene som operer slik har troverdighet når de sier at Assange skal får rettferdig rettergang og gode soningsforhold?
Det er slike forsikringer som gjorde at britisk rett vil holde denne saken gående i domstolen i månedsvis. Tidligere statsminister, utenriksminister og generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland har i Klassekampen sagt at Norge med sine kollektive forpliktelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen må arbeide for frigivelse av Assange. Den norske utenriksministeren må øyeblikkelig kreve at Storbritannia slipper Assange fri og at USA stanser utleveringsbegjæringen og henlegger saken.
