«Jeg har ofret mye»: Hanna Komars kamp for frihet i Belarus
Med pennen i hånden er poeten og aktivisten Hanna Komar i frontlinjen i kampen for frihet og menneskerettigheter i Belarus. Og det vil hun fortsette med. – Landet mitt betyr så mye for meg. Jeg kan ikke være lykkelig når jeg vet at så mange mennesker lider, sier hun.
I august 2020 tok Komar og hundretusenvis av folk i Belarus til gatene for å protestere mot det som anses å være et ugyldig valgresultat. Aleksandr Lukasjenko, ofte kalt Europas siste diktator, har styrt landet med jernhånd i 26 år. Ytringsfriheten er så og si ikke-eksisterende.
– Det å delta i protestene ble som en fulltidsjobb, og du protesterer fra morgen til kveld, sier Komar. Hun påpeker at det var en stor påkjenning for alle som deltok, både mentalt og fysisk. Demonstrasjonene er de største og mest brutale anti-regjeringsprotestene i landets historie, og mange ble banket opp, arrestert, og drept av belarusiske myndigheter.
Komar kjente de brutale konsekvensene på kroppen. En måned etter at protestene brøt ut ble hun arrestert. Hun var fengslet i ni dager, fullstendig isolert fra omverdenen. – De [fengselsbetjenter] gjør alt for å få deg til å tro at ingen utenfor bryr seg om deg. Men i realiteten var det motsatt; mange brydde seg og gjorde det de kunne for meg, sier hun.
Poesi som redskap
Kunsten har spilt en sentral rolle i demonstrasjonene. Et bredt spekter av kunstuttrykk ble brukt for å fremme demonstrantenes budskap, samt bearbeide de ofte traumatiske hendelsene som protestene medførte.
Arrestasjonen av Komar skapte store reaksjoner, og hun ble for mange protestenes ansikt og stemme utad. Som poet lot Komar sin misnøye og sitt engasjement få utløp gjennom poesien. Og hun ble overrasket over at så mange lyttet til henne.
Til tross for at hun var utslitt, fortsatte hun kampen for rettferdighet også etter arrestasjonen. – Som en offentlig person med et publikum følte jeg et stort ansvar. Jeg følte at jeg måtte fortsette å snakke og fortsette å gjøre noe, sier hun.
Halvannet år etter valget som startet protestbølgen i Belarus, fortsetter den brutale undertrykkelsen, både innenfor og utenfor landets grenser. Flere hundre sitter fortsatt fengslet, og det rapporteres om tortur bak murene. PEN Belarus, som Komar er medlem av, ble stengt ned av belarusiske myndigheter i august 2021. Men de gav seg ikke av den grunn. – PEN Belarus overvåker situasjonen for ytringsfrihet, og brudd på kulturelle rettigheter og menneskerettighetene, og det kan gjøres utenfor landet. Arbeidet de gjør er viktig, og veldig unikt og meningsfylt, sier hun.
Ofret mye
Komar, som nå bor i England, har ofret mye for landet sitt. Hun forteller at aktivismen har gått på bekostning av hennes tid med venner og familie, men først og fremst på bekostning henne selv; hennes mentale og fysiske helse, fritid, mål og drømmer.
Men hun fortsetter kampen – og hun hadde gjort det om igjen.
– Til tross for all terroren, føler jeg meg ganske privilegert som får oppleve disse øyeblikkene, på det stedet, og for at jeg har kapasitet til å kunne bidra til å skape endring. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan sette meg ned og slappe av, se tilbake og takke meg selv for at jeg ikke ga opp.
Se intervjuet med Hanna Komar:
