Dette må til for å stanse utlevering av Assange
Debattinnlegg på Journalisten.no, 28. april 2022.
Av Rune Ottosen, leder i Norsk PENs Assange-utvalg.
Nødvendig med mobilisering.
Den 26. oktober overleverte vi et brev på vegne av Norsk PEN og alle presseorganisasjonene til den britiske ambassaden. Her uttrykkes det dyp bekymring over utviklingen i rettsprossesen mot Julian Assange.
Brevet er en oppfordring til Storbritannia om å avvise USAs utleveringsbegjæring der han kan vente seg en rettssak under Espionage Act. Det er betegnende for hele saken at et lov som ble opprettet under første verdenskrig for å dømme spioner, i vår tid brukes mot publisister som vil dokumentere USAs krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd under krigføringen i Irak og Afghanistan i 2010, gjennom Wikileaks.
Saken tok en ny vending da Westminster Magistrates Court den 20. april vedtok å sende begjæring om utlevering til innenriksminister Priti Patel. Det er nå opp til henne å fatte vedtak om utlevering av Julian Assange til USA. Dermed er saken løftet fra en ordinær rettsprosess til høyeste politiske nivå i Storbritannia.
Sterk mobilisering
Samtidig ser vi en sterk mobilisering blant parlamentarikere, journalistforeninger og ytringsfrihetsorganisasjoner i mange land. Det er i lys av dette vi må se brevet fra de norske presseorganisasjonene til den britiske ambassaden.
Det er for øvrig ikke første gang norske presseorganisasjoner henvender seg til den britiske ambassaden. Allerede i mai 2019 henvendte de samme organisasjonene seg og uttrykte bekymring over rettsforfølgelse av det som de fleste vil mene er kritisk undersøkende publisistisk virksomhet.
Siden den gang har Assange sittet i høyrisikofengselet Belmarsh under strenge soningsforhold. Han sitter nå på fjerde året etter for lengst å ha sonet ferdig en dom for brudd på kausjonsbestemmelsen etter å ha søkt tilflukt i politisk asyl i den ecuadorianske ambassaden.
Etter vårt syn er han nå å betrakte som en politisk fange. Helsetilstanden er dårlig etter at Assange i fjor høst fikk slag, og bærer også preg av å ha levd lenge under forhold som tidligere FN rapportør for tortur, Nils Melzer, har karakterisert som psykologisk tortur.
Ubrukte juridiske spor
Det finnes fortsatt ubrukte juridiske spor etter at utleveringen i januar 2020 ble stanset på grunn av på grunn av dokumentert selvmordsfare. Denne kjennelsen ble satt til side av High Court i desember 2021 og nektet behandling i Høyesterett i mars 2022.
Innenriksminister Patel har nå to ukers frist på å fatte et vedtak om godkjenning av utlevering. Et vedtak fra hennes side kan også ankes. Siden kjennelsen fra januar 2020 som stanset utlevering på grunn av selvmordsfare er satt til side, kan også de punktene i tiltalen der USA fikk medhold av dommer Baraitser også ankes.
Her ligger mulighetene til på nytt å realitetsbehandle de viktigste prinsipielle spørsmålet i saken: nemlig rimeligheten av at en amerikansk spesialdomstol kan dømme en person til 175 års fengsel for å ha publisert informasjon om grove krigsforbrytelser som ingen er blitt tiltalt eller straffet for.
Skulle USA nok en gang få medhold finnes det en siste mulighet til å anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Og det gjenstår å se om de vil behandle den.
I mellomtiden må Assange sitte fengslet i måneder og kanskje år, hvis ikke det politiske presset fra grunnplanet bidrar til at han kan løslates i påvente av endelige avgjørelse.
Det er en reell frykt for Assange ikke vil overleve måneder og år med videre fengsling. Den norske UNESCO-kommisjonen, som er rådgivende organ for regjeringen i ytringsfrihetsspørsmål, sendte i oktober 2021 en anmodning om at den norske regjeringen ber USA og Storbritannia om å stanse prosessen mot Assange.
Det pågår også underskriftsaksjon, der nå over til nå over 2000 mennesker har bidratt til avisannonser med krav om at den norske regjering skal stille krav til den britiske regjering om løslatelse, og at USA må stanse prosessen med krav om utlevering og rettsforfølgelse.
Nedkjølende effekt
Det er et stort internasjonalt press fra organisasjoner som Amnesty International og et opprop fra Reportere uten grenser med tilslutning fra PEN-sentre over hele verden, inkludert Norsk PEN.
De viser til den sterkt nedkjølende effekt det vil ha hvis en australsk statsborger kan arresteres i Europa og overføres til en potensielt lang fengselsstraff fordi han har bidratt til avdekke ubehagelige sannheter om verdens mektigste supermakt.
Norsk PEN mener at det er styrken i slikt press som nå er det eneste som kan stanse en utlevering.
Benyamin Farnam