Trykket øker mot utlevering av Assange
Siden onsdag har britenes innenriksminister Priti Patel formelt hatt mulighet til å vedta utlevering av Julian Assange til USA. I april gikk avgjørelsen gikk fra rettssystemet til øverste politiske hold i Storbritannia. Ministeren kan også stanse utleveringen.
Vi vet enda ikke hva britene har bestemt seg for. Regjeringen er nemlig ikke forpliktet til å offentliggjøre sin avgjørelse før 31. mai. I USA venter en spionasjetiltale mot Assange med en strafferamme på 175 års fengsel.
Mens vi venter på hva som skjer med Assange, øker trykket mot utlevering av Wikileaks-grunnleggeren.
– Trykket øker nedenfra i mange politiske miljøer. Kanskje er det derfor ministeren sitter stille i båten og ikke offentliggjør hva hun har bestemt seg for, sier Rune Ottosen, leder i Norsk PENs Assange-utvalg.
– De fleste observatører regner med at Priti Patel vil sette sitt stempel på utleveringen, og at hun derfor ikke ønsker oppmerksomhet om saken, sier Ottosen.
Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Assange-utvalgt. Foto: Benyamin Farnam
Europarådets menneskerettskommissær Dunja Mijatović publiserte denne uka en uttalelse hvor hun ber den britiske ministeren om å ikke utlevere Assange til USA.
– Det brede og vage beskyldningene mot Assange, og lovbruddene som er listet opp i tiltalten, er bekymringsverdige. Mange av dem går i kjernen av undersøkende journalistikk i Europa og verden forøvrig, skriver hun.
– Å utlevere Assange vil derfor ha en nedkjølende effekt på pressefriheten, og kan i siste instans hindre pressen i å gjøre jobben sin som informasjonsformidlere og vaktbikkjer i demokratiske samfunn, var beskjeden fra Europarådet.
PEN International har tatt kontakt med den britiske statsministeren og minnet om helsesituasjonen til Assange, og risikoen for selvmord. En britisk domstol besluttet i januar 2021 å stanse utleveringen på grunn av selvmordsfare, men avgjørelsen ble senere overprøvd i en annen instans.
Norsk PEN har skrevet under på et opprop fra Assanges hjemtrakter i Australia. Her advarer vi mot å bruke spionasjelovverk mot Assange. Å stemple undersøkende journalistikk som spionasje kan ha alvorlige konsekvenser for pressefriheten
«Bare fordi en regjering bestemmer at et dokument er hemmelig, gjør det ikke hemmelig i seg selv. I mange tilfeller vil retten til informasjon overstyre statenes ønske om hemmelighold, slik som brudd på menneskerettighetene og korrupsjon», står det i brevet.
Til avisa Utrop forklarer Ottosen denne siden av saken.
– At amerikanske myndigheter kan få en australsk statsborger arrestert og utlevert til en spesialdomstol i USA for å ha delt sann informasjon om deres krigsforbrytelser, er en sak som angår alle journalister, sier han til Utrop.
– Assange utfordrer makten ved å avsløre deres skitne hemmeligheter med veldokumenterte historier på detaljnivå om overgrep og drap. Hvis en skal bli utlevert for dette, hvem tør da å drive kritisk og undersøkende journalistikk på statsmaktene?, spør Ottosen.
Denne uka publiserte åtte norske stortingsrepresentanter sin beskjed til den britiske regjeringen. «Beslutningen du nå er i ferd med å ta på vegne av den britiske regjeringen er ytterst viktig, ikke bare for ditt eget land, men også for Europa og resten av verden», har politikerne skrevet. Brevet er undertegnet av politikere fra Rødt, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, og viser til advarsler fra PEN International.
PEN International har også bedt Pave Frans om å gripe inn.
Fra tidligere år har FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, refset Storbritannias behandling av Julian Assange. FNs arbeidsgruppe for vilkårlig forvaring mener også at Storbritannia har brutt artikkel 9 i menneskerettighetserklæringen om ulovlig fengsling.
Norske myndigheter har tidligere sagt at de ikke ønsker å gripe inn, og at de «forutsetter at Storbritannia, USA og andre land overholder sine menneskerettighetsforpliktelser».
Utrop har spurt Utenriksdepartementet om de har gjort noen undersøkelser om Storbritannia har overholdt menneskerettighetene i Assange-saken, men ikke fått svar.
