Av Asieh Amini,
Forfatter og styremedlem i Norsk PEN
Torvet, Trondheim, 27. september.
Vi er ikke samlet her i dag for å sørge. Det å sørge passer for noen som døde en naturlig død. Vi er samlet fordi vi er sinte.
Vi er sinte fordi ti dager har gått siden det brutale drapet på Jina Amini (Mahsa). I dag vet alle vi som er samlet her årsaken, og jeg kommer ikke til å gjenta den.
Jina har blitt drept på grunn av loven som ikke gir kvinner i Iran rett til å velge klærne sine, og ikke bare det, men fordi et totalitært patriarkalsk regime ikke tror på likestilling, og straffer folk for deres utseende, for deres private eller sosiale liv, politiske uttrykk og for å uttrykke tankene deres.
Til tross for alt dette, er det verden er vitne i Iran til i dag sterke, modige og kloke kvinner som ikke bare bestemmer over kroppen sin, men også dominerer gatene og ønsker retten til å bestemme den politiske skjebnen til landet sitt.
Sinnet som har blitt til et rop om frigjøring i gatene i Iran i dag, er på grunn av all diskriminering og undertrykkelse.
Dette sinnet er et tegn på bevisstheten til kvinner som vet hva de vil, og for det har en tung og dessverre blodig kostnad blitt pålagt dem.
Vi forstår dette sinnet og respekterer det.
Vi er også sinte når vi leser i nyhetene at så langt minst 57 mennesker er drept i protester i Iran, blant dem fire barn.
Vi er også sinte når nyhetene forteller at mange kvinnesaksforkjempere, journalister og mange unge mennesker er arrestert.
Vi er sinte når Den islamske republikken Iran har forsøkt å blokkere kommunikasjonen mellom mennesker, med aviser, med sosiale medier og med den frie verden gjennom internettsensur.
Vi er sinte over å se at den første reaksjonen til den islamske republikken på det brutale drapet på Jina Amini var å spre falske nyheter. De skjuler sannheten ved å kontrollere media og sensurere folk.
Den islamske republikken er en av ytringsfrihetens fiender i verden. Det å sensurere kvinners kropper, stemmer og til og med kvinnenavn har vært en del av dette regimets systematiske program mot rettighetene til samfunnet i de siste 44 årene.
Og ikke minst, har den islamske republikken tilkalt ambassadørene for frie land som Storbritannia, Tyskland og Norge og advart dem om hvorfor frie medier, frie mennesker og frie politikere i deres land snakker om det iranske folks sosiale og politiske rettigheter!
Er ikke det latterlig?
Dette er en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet,
og det sier vi med klar stemme: at menneskelige verdier som likhet, frihet og menneskeverd er universelle og grenseløse verdier.
Vi i Norsk PEN inviterer alle forfattere, kunstnere, aktivister, journalister og politikere til å støtte de verdiene som har vært grunnlaget for demokratiet hos oss.
Vi krever at norske politikere ikke stoler på et løgnaktig diktatur og hjelper iranerne til å gjøre noe pragmatisk for fri tilgang til internett og sosiale medier.
Ytringsfrihet og likestilling oppnås ved folks motstand og kamp. Men samtidig, uten global støtte, betaler folk i Iran en høy pris for disse grunnleggende rettighetene. Så det er vårt menneskelige ansvar å ikke tie.
Vi i Norsk PEN støtter det iranske folkets rett til å bestemme sin politiske skjebne og forventer at verden støtter denne retten. For vi tror på at VI Er Ikke Frie, Før Alle Er Fri.