Foto: Stian Lysberg Solum (NTB)
Om solidaritet og medmenneskelighet ikke engasjerer Tybring-Gjedde, burde likevel brudd på menneskerettigheter og ytringsfrihet i Kina være noe som opptar stortingsrepresentanten.
«Folk der ute gir blaffen i uigurene», sa Christian Tybring-Gjedde, Fremskrittspartiets representant i utenrikskomiteen fra talerstolen på Stortinget nylig. Vi bør heller «fokusere på menneskerettigheter (…) som angår oss». Handel og sikkerhetspolitikk er Norges interesser, konkluderte han.
Dette skillet er dessverre både historieløst og kunnskapsløst.
Om solidaritet og medmenneskelighet ikke engasjerer Tybring-Gjedde, burde likevel brudd på menneskerettigheter og ytringsfrihet i Kina være noe som opptar stortingsrepresentanten. Det er i hans interesse – det dreier seg nemlig også om handel- og sikkerhetspolitikk.
Ytringsfrihet er sikkerhetspolitikk
I en tid der totalitære regimer får stadig mer fotfeste, er det i Norges interesse å stå opp for våre grunnleggende verdier som menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati.
Å adressere brudd på menneskerettigheter er avgjørende for den globale sikkerheten – inkludert Norges.
Å fremme grunnleggende menneskerettigheter er med på å:
- Forhindre ekstremistiske ideologier
- Fremme stabilitet og bærekraftig utvikling
- Fremme internasjonalt partnerskap
- Redusere tvungen migrasjon og fordrivelse
- Bidra til å opprettholde rettsstaten
Å ignorere brudd på menneskerettigheter, derimot, slik Tybring-Gjedde tar til orde for, kan føre til det motsatte:
Ustabilitet, usikkerhet og konflikt. Det kan få vidtrekkende, uheldige konsekvenser på et globalt nivå.
Kina omtaler seg selv om en rettsstat, men myndighetene overholder verken nasjonale eller internasjonale lover og regler – om det ikke passer dem.
Ytringsfrihet, pressefrihet og religionsfrihet er nedtegnet i den kinesiske grunnloven.
Det at kinesiske myndigheter har et «omtrentlig» forhold til eget lovverk er farlig – også for Tybring-Gjedde.
Den kinesiske sikkerhetsloven forplikter kinesiske borgere, bedrifter og organisasjoner til å dele informasjon med myndighetene og samarbeide med etterretningstjenestene.
Dette inkluderer kinesiske borgere som jobber, studerer eller besøker Norge. Dette uklare skillet mellom private og statlige aktører gjør oss sårbare.
Ytringsfrihet er finanspolitikk
Ytringsfrihet er også viktig for Norges finansielle interesser.
Da Kina innførte en ny sikkerhetslov i Hongkong i 2020, brøt de med avtalen de hadde inngått med Storbritannia om at Hongkong skulle ha stor grad av selvbestemmelse fram til 2047.
Det at kinesiske myndigheter ikke overholdt avtalen om «ett land, to systemer», er ett eksempel på i hvilken grad kinesiske myndigheter er til å stole på når det gjelder internasjonale avtaler.
Viktig handelspartner
Kina er en av Norges viktigste handelspartnerne.
Norge er også i forhandlinger med kinesiske myndigheter om en mulig bilateral handelsavtale. Om vi ikke kan stole på avtaler vi inngår med kinesiske myndigheter, er dette av norsk interesse.
I PSTs trusselvurdering for 2023 beskrives det at flere europeiske land er blitt utsatt for press og trusler fra Kina.
Den vilkårlige håndteringen kinesiske myndigheter har til nasjonale og internasjonale lover og regler bør bekymre oss alle.
Det er derfor Tybring-Gjedde ikke bør tåle så inderlig vel den urett som rammer uigurene i Kina.
Tybring-Gjedde hevder at nordmenn har liten kunnskap om uigurene. De siste seks årene, etter at de første rapportene om interneringsleirer i Xinjiang ble kjent, har folkegruppen blitt nevnt over 4100 ganger i norske medier.
Kanskje er det Tybring-Gjedde selv som trenger mer kunnskap?
Denne kronikken ble publisert av nettavisen 19. juni 2023
For mer informasjon, vennligst ta kontakt med:
Siri Berge Engerud,
Kommunikasjonsrådgiver, Norsk PEN
siri@norskpen.no
