Fra venstre: Rune Ottosen (leder i Norsk PENs Assange-utvalg), Hanna Komar (poet og medlem av PEN Belarus), Aurélia Dondo (PEN International) og Dalia Nasreddin (Engelsk PEN). Foto: Norsk PEN
20. februar 2024
Norsk PEN observerer rettssaken til Julian Assange
Etter den to-dagers høringen i High Court, 20.-21. februar, vil det tas en endelig beslutning om Assange kan anke den britiske innenriksministerens beslutning fra sommeren 2022 om at han kan utleveres til USA.
Norsk PENs representanter til høringen er Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Assange-utvalg, og Erling Borgen, medlem av Norsk PENs Assange-utvalg.
Rettsrapport fra 20. februar
Julian Assange var fraværende første dag i retten, da han skal være syk. Ytterligere informasjon om hans helsetilstand ble ikke gitt. Assange skal være svekket både fysisk og psykisk, og Stella Assange uttalte at hun ikke tror han kommer til overleve en utlevering til USA.
Under rettssaken la forsvarerne til Julian Assange, Mark Summers og Ed Fitzgerald, frem flere tydelige og gjennomarbeidet argumenter i retten. Et hovedargument var at dette er en politisk sak og derfor faller den inn under utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia, som sier at utlevering ikke kan skje på politisk grunnlag. USA forsøker derfor å fremstille saken som en kriminalsak, der Assange angivelig skal ha gitt utilbørlig hjelp til Chelsea Manning for å få informasjon. Manning er en tidligere soldat i den amerikanske hæren, som skal ha lekket 750.000 militære dokumenter til WikiLeaks, noe som førte til at hun i 2013 ble dømt til etter «Espionage Act»-loven.
Forsvarerne presenterte en solid argumentasjon, blant annet basert på beviser fra Mannings rettssak og hennes egen forklaring der hun var tydelig på at hun var en varsler som handlet på eget initiativ. Dokumentene Manning lekket omhandlet krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter i Irak og Afghanistan, og hun mente derfor at det var hennes moralske plikt å dele det med verden. Forsvarerne trakk også fram betydningen av den berømte videoen “Collateral murder” som et bevis på at saken er politisk. Videoen, som viser sivile bli skutt fra et amerikanske helikopter, sjokkerte verden og bidro til å forsterke kritikken av Irak-krigen. Forsvarerne argumenterte at hendelsen illustrerer hvor umulig det var å forsvare krigen i lengden.
Det at det tok så langt tid på utarbeide en tiltale mot Assange, var også politisk, hevdet forsvarene. De hevdet også at Obama unngikk å reise tiltale mot han av hensyn til First Amendment, som beskytter ytringsfriheten i USA. Da hadde de også måttet reise tiltale mot New York Times. Trump-administrasjonen endret imidlertid denne definisjonen og begrenset bruken av First Amendment til å kun omhandle USA. Dette gjorde det mulig for dem å forsvare arrestasjonen av en australsk journalist og publisist, som fra Storbritannia publiserte informasjonen gjennom WikiLeaks på Internett.
Avgjørelsen til Trump administrasjonen utløste protester fra journalist- og ytringsfrihetsorganisasjoner over hele verden. Det reiste også bekymring blant andre gravejournalister, som lurte på om de kunne bli den neste. Forsvarerne advarte om at dette kunne bety slutten på gravejournalistikk på sensitivt materiale. CIAs planer om å drepe Assange og den ulovlige overvåkingen av ham og alle som besøkte ham, ble også tatt opp i retten. Advokatene tok også opp faktum at journalister som hadde intervjuet Assange, samt Assanges advokater, fikk harddisken på sine datamaskiner kopiert, noe som undergravet kildevernet og advokat-klient-forholdet. Dette ble sammenlignet med Pentagon papers og Daniel Ellsberg, men forsvarerne mente at Ellsbergs sak var småtteri sammenlignet med den omfattende forfølgelsen Assange har vært utsatt for.
Forsvarerne gikk hardt ut mot dommeren under den siste rettsrunden i District Court. De hevdet at dommeren ikke hadde satt seg inn i og sett på tidligere dommer i menneskerettighetsdomstolen. Assanges forsvarere kritiserte dommeren for å ignorere Storbritannias folkerettslige forpliktelser overfor Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). De hevdet også at dommeren overså de folkerettslige pliktene Storbritannia har i forhold til EMD. Forsvarerne påpekte at EMD har flere dommer som bør skape presedens og tilsi at Assange må frikjennes om saken kommer opp for domstolen. Det var interessant at dette var det punktet hvor dommerne stilte flest oppfølgingsspørsmål. Dette kan tyde på at dommerne ser viktigheten for at saken blir anket helt opp til Høyesterett.
Utenfor rettslokalene ble det holdt en kraftfull markering hele dagen, med appeller fra flere kjente politikere og advokater, inkludert den britiske politikeren Jeremy Corbyn, Stella Assange og Assanges far, John Shipton. Stemningen var som et karneval av demonstranter som sang og slagord. Det var også stor tilstedeværelse av medier, som også ser ut til å våkne opp for sakens alvor. Av norske nyhetsmedier var NRK, TV2 og Klassekampen til stede for å dekke saken.
21. februar 2024
Erling Borgen, medlem av Norsk PENs Assange-utvalg, deltar i en demonstrasjon utenfor High Court i London, hvor rettssaken til Julian Assange pågår. Foto: Norsk PEN
Rettsrapport fra 21. februar
Dag to i retten i High Court startet med at en av dommerne beklaget forholdene for pressen på rettens første dag. Journalistene som satt i siderommet, med tilgang til video fra rettssalen, fikk ikke med seg det som foregikk i retten. Flere journalister, inkludert Norsk PENs observatør Erling Borgen, forlot retten i protest. Jeg selv satt i lokaler utenfor retten og fulgte forhandlingene på videolink. Jeg fikk med meg det mest av det som skjedde på rettens første dag, men mikrofonproblemene fortsatte på dag to og forhandlingene startet en halv time for sent. Også på rettens andre dag klaget observatører på dårlig lyd i rettsalen.
Clair Dobbin, på vegne av USAs påtalemyndighet, gikk til frontalangrep på Assange-forsvarernes hovedpoeng om at han er publisist og er beskyttet av First Amendement. Assange er, etter USAs mening, en kriminell som de må beskytte seg mot. Dobbin hevdet at Assange bare ønsket å framstå som en journalist og publisist. Dommeren stilte noe kritiske spørsmål til Clair Dobbin, som virket overraskende uforberedt. Hun insisterte på at Assange bidro til hacking, selv om dette er tilbakevist av eksperter i tidligere rettsrunder.
På dette punktet ble min videotilgang avbrutt. De tekniske problemene og den begrensede tilgangen for tilhørere, journalister og observatører inngår i et mønster som har preget alle rettshøringene til Assange. Det virker som et opplegg for å hindre mest mulig åpenhet og transparens. Uansett om dette er en bevisst handling eller dårlig teknisk forberedelse, er det en rettsskandale. Hvis ikke Storbritannia klarer å avvikle en betryggende og transparent rettsak som mange regner som århundrets viktigste sak for ytringsfrihet, har Storbritannia et problem som rettstat.
Innsikt i resten av høringen fikk jeg fra andre kilder som var til stede. Der kom det frem at påtalemyndighetenes advokat støttet kjennelsen fra tidligere rettsavgjørelser, om at Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) artikkel 7 ikke skal anvendes. På spørsmål fra dommeren om at First amendement ikke skal anvendes på utenlandske borgere, bekreftet Dobbin overraskende nok president Trumps oppsiktsvekkende tolkning. Her ba dommeren om en oppklarende runde, antagelig klar over at dette blir en juridisk nøtt som havner i hennes fang.
Spørsmålet om rettferdig rettsak kom også opp. Da fulgte Dobbin med en lang tirade på over en halvtime om at Assange har avdekket navn og satt andres liv i fare. Dette var også et sentralt punkt på rettens første dag, der Assanges forsvarer forklarte at Assange hadde brukt mye ressurser på å hindre lekkasjer som kan skade andre.
Denne rettsrunden skal avgjøre om Assange kan få anke innenriksminsiter Priti Patels beslutning fra juni 2022, om at Assange kan utleveres. Bakgrunnen er en kjennelse fra januar 2021 der dommeren motsatte seg utlevering på grunn av selvmordsfare ved harde soningsforhold i USA. Denne beslutningen ble anket av USA som fikk medhold etter å ha forsikret at Assange ville få humane soningsforhold. Forsvarerne fremholdt, blant annet med støtte i uttalelser fra Amnesty International, at slike forsikringer ikke har noe rettslig verdi. Assanges forsvarere sier tvert imot at det er fare for at det kan bli lagt til nye punkter i siktelsen. Helt konkret frykter de at Assange også vil bli tiltalt for den såkalte «Vault 7»- avsløringene fra WikiLeaks, der CIAs evne til å spionere på hvem som helst via deres digitale enheter ble avdekket.
En mulig dødsdom for Assange ble også et tema. På rettens første dag hevdet Assanges forsvarere at det ikke er noen garanti for at Assange unngår dødsstraff om han blir utlevert til USA. Dette ble heller ikke utelukket av Dobbin. Dermed har dommerne fått nok et problem i fanget. Skal de legge til grunn en utlevering som medfører dødsstraff?
Det er påfallende at flere medier nå i større grad får øyne opp for Assange-saken, og interessen for denne saken har vært av en helt annen kaliber enn tidligere. Craig Murray er en britisk tidligere diplomat og menneskerettsforkjemper som har skrevet svært detaljerte referater fra tidligere rettsforhandlinger i Assange-saken. Han har tidligere påpekt at dommerne har vært arrogante og at det har virket som de har bestemt seg på forhånd. Murray var også til stede i retten i denne runden, og holdt i tillegg appell utenfor Downing Street etter demonstrasjonstoget som gikk fra retten til statsministerboligen. Jeg snakket med Murray og han framholdt at han så en holdningsendring hos dommerne denne gangen. De virket nå oppriktig interessert i fakta, og lot ikke USAs advokater slippe unna med billig retorikk. Vi får håpe at dette er et tegn på at de forstår sitt ansvar.
Det er uklart når kjennelsen faller i denne saken. Et lite håp er Assanges ankemulighet. I så fall venter nye uker og måneder før anken kan behandles. Assange har sittet fengslet i snart fem år, siden han ble dratt ut av den ecuadorianske ambassaden. Det er det som kalles «punishment by process». Også i dag kom tema om en anke til EMD opp, dersom han ikke får medhold. Det kan bli en ny og langvarig kamp. Ikke alle observatører føler seg sikre på at Storbritannia vil opprettholde sine forpliktelser overfor konvensjonen, hvor britiske myndigheter er forpliktet til å avvente utleveringen når saken er sendt inn til EMD.
Erling Borgen var til stede utenfor retten på vegne av Norsk PEN også deler av dagen på dag to. Stella Assange sa i sin appell utenfor Downing Street at denne saken er snudd på hodet. Det er USA som har stått for de kriminelle handlingene gjennom sine krigsforbrytelser. Ingen av de ansvarlige er blitt stilt til ansvar. Julian Assange, som har gjort verden en tjeneste ved å få krigsforbrytelser fram i lyset, sitter på tiltalebenken. Stella Assange fremholdt at Julian Assanges helse er dårlig og at han ikke kommer til å overleve en utlevering. Det engasjementet som fantes utenfor retten og i den mektige demonstrasjonen, bidrar til at Julian holder seg i live, sa hun. Og hun ba oss alle fortsette kampen.
Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Assange-utvalg, i en demonstrasjon utenfor High Court i London, hvor rettssaken til Julian Assange pågår. Foto: Norsk PEN
