– Jeg valgte ikke eksil, jeg valgte overlevelse.
Michel Biem Tong drømte om å bli en av Kameruns fremste gravejournalister. Isteden lever han i eksil i Norge, etter å ha flyktet fra forfølgelse og fengsel for sin journalistikk.
NAVN: Michel Biem Tong
VIRKE: Graveournalist
LAND: Kamerun
FRIBY: Kristiansand
Kontinuerlig trakasseringskampanje
– Jeg trodde livet mitt var over, forteller Tong om sin første natt i varetekt. Han var 33 år, og sto overfor anklager som kunne føre til tiår i fengsel, til og med dødsstraff.
Foto: Michel Biem Tong som ung journalist i hjemlandet Kamerun.
Den 39 år gamle journalisten Michel Biem Tong kom til Norge gjennom fribyordningen i november 2020, etter det han beskriver som en kontinuerlig trakasseringskampanje fra kamerunske myndigheter.
– Når en journalist bestemmer seg for å gjøre jobben sin ordentlig, er de første som roper ham til orden medlemmer av hans egen familie, deretter naboer, og til og med kolleger … ja, til og med journalistkolleger – før staten griper inn for å bringe pressen til taushet, sier han.
Et av verdens verste land for journalister
Journalister i Kamerun utsettes for trusler og utstrakt fare i tjenesten, særlig hvis de driver med undersøkende journalistikk og er kritiske til president Paul Biyas politikk.
Bare i 2023 ble minst tre journalister drept i Kamerun, og mange mottar direkte trusler fra myndighetene.
Kamerun er rangert som nummer 130 av 180 land på Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks for 2024. Tidligere i år rangerte Committee to Protect Journalists (CPJ) Kamerun som det landet i Afrika som fengsler nest flest journalister, etter Eritrea.
Fikk skremmende telefon
Problemene startet i 2014, da han jobbet for Le Soir, en kamerunsk avis, samtidig som han skrev for camer.be, en belgiskbasert nyhetsside for den kamerunske diasporaen, kjent for sin kritiske dekning av Kameruns politiske elite. Det var særlig hans deltakelse i Free Marafa-kampanjen, til støtte for en fengslet presidentrådgiver, som gjorde ham sårbar.
En søndag det året fikk han en skremmende telefon.
– En mann som kalte seg oberst Mbabena, truet med å drepe meg. Han beskyldte meg for å ha en affære med kjæresten hans, men jeg visste at dette var et skalkeskjul. Det handlet om kampanjene mine på nettet.
Tong sier at truslene eskalerte i 2017, etter at han publiserte et åpent brev som senere ble plukket opp av flere nettmedier. I brevet henvendte han seg til USAs daværende president Donald Trump og satte søkelyset på påståtte massakrer og massearrestasjoner i Kameruns engelskspråklige regioner.
Han publiserte brevet på Hurinews.com, en nyhetsplattform med fokus på menneskerettigheter, som han grunnla i 2014. Det var i 2017 drapstruslene for alvor begynte.
Sov på betonggulv i fengsel
I mai 2018 lanserte Tong en YouTube-kanal for å avsløre maktmisbruk og menneskerettighetsbrudd begått av president Paul Biyas regime. Noen måneder senere, den 23. oktober 2018, ble han innkalt og arrestert av militær etterretning. Han tilbrakte natten i celle nr. 22 i SED (Statssekretariatet for forsvar) i Yaoundé, der han sov på et betonggulv sammen med 15 andre fanger.
– Cellen ble bare åpnet to ganger om dagen – for opprop og mat. Resten av tiden lå jeg der og stirret opp i taket, der noen hadde skrevet: «En manns undergang er ikke slutten på hans liv.»
Det sitatet holdt meg frisk.
– Cellen ble bare åpnet to ganger om dagen – for opprop og mat. Resten av tiden lå jeg der og stirret opp i taket, der noen hadde skrevet: «En manns undergang er ikke slutten på hans liv.»
Tiltalt for støtte til terrorisme
En uke senere ble han stilt for Militærdomstolen, tiltalt for å ha forherliget terrorisme, oppfordret til opprør og fornærmet statsoverhodet. Da rettssaken begynte i desember 2018, hadde han blitt tiltalt for ytterligere forhold, blant annet å ha «fremmet separatisme» og spredt falsk informasjon.
– Jeg fikk aldri lov til å lese min egen saksmappe, jeg fikk ingen offentlig forsvarer. Familien min måtte kjempe for å finne en advokat, sier Tong.
Myndighetene begrunnet terroranklagen med en lydmelding på WhatsApp. Tong insisterer på at opptaket var en del av en journalistisk strategi for å vinne tillit i Kameruns krigsherjede engelskspråklige regioner.
Prøvelsene tok slutt 14. desember 2018, da president Biya beordret løslatelse av 303 fanger som var blitt arrestert under den såkalte ‘anglofoniske krisen».
– Den militære påtalemakten sa til meg: «Hvis du fortsetter å kritisere regimet, havner du i fengsel igjen.»
Men advarselen var klar:
– Den militære påtalemakten sa til meg: «Hvis du fortsetter å kritisere regimet, havner du i fengsel igjen.»
Foto: Michel Biem Tong hadde store ambisjoner for sin gravejournalistikk. Nå er han i eksil i Norge, men har ikke gitt opp håpet for journalistikken.
I frykt for å bli arrestert på nytt og etter press fra familien, forlot Tong Kamerun i mai 2019 – først til Burkina Faso, og senere til Norge, hvor han fikk opphold gjennom ICORNs fribyprogram.
Men eksilet har ført med seg sine egne utfordringer.
Fra fremragende gravejournalist til butikkmedarbeider på Vennesla
– I Norge holder folk seg for seg selv. Det er vanskelig å få venner, vanskelig å be om hjelp. Selv om jeg nå snakker og skriver norsk, er det fortsatt utfordrende å forstå det jeg hører. Og for å få jobb i Norge kreves svært gode norskkunnskaper, sier han.
Tong var en fremtredende gravejournalist i hjemlandet og rapporterte i over ti år om politisk og sosial urettferdighet. Men da han kom til Norge, måtte han begynne på nytt – som praktikant i en liten dagligvarehandel på Vennesla.
Til tross for den drastiske forandringen lot Tong seg ikke avskrekke.
– Sjefen var alltid blid og smilende. Selv når han måtte korrigere deg, gjorde han det med takt og vennlighet, minnes Tong.
Ikke gitt opp journalistikken
Tong har langt fra gitt opp journalistikken. I desember 2022 lanserte han FRI VERDEN MEDIA, en digital nyhetsplattform som publiserer på fransk og norsk, med fokus på demokrati, menneskerettigheter og godt styresett.
Han er også programleder for YouTube-programmet La Chronique de MBT, som tilbyr politiske analyser av utviklingen i Kamerun.
– Jeg har en sterk lidenskap for undersøkende journalistikk, sier han. – En dag håper jeg å kunne selge inn saker til norske medier for å hjelpe nordmenn til å forstå Afrika bedre.
Foto: Kamerun er ett av verdens verste land for journalister. Tong jobber nå med flere prosjekter for å fortsette sin journalistikk fra eksil i Norge.
– En dag håper jeg å kunne selge inn saker til norske medier for å hjelpe nordmenn til å forstå Afrika bedre.
Trygg, men ensom i Norge
Men livet i eksil er fortsatt en ensom vei.
– Det jeg savner mest, er moren min. Hun holdt på å dø av stresset etter at jeg ble arrestert. Jeg savner også maten vår – andolé, okok, bobolo. Her er det risikabelt å bestille ingredienser fra utlandet.
Tongs budskap til journalister som utsettes for trusler, er tankevekkende:
– Ikke ta lett på truslene. Men ikke dra i eksil i all hast heller – det bør være siste utvei. Og uansett hva du gjør, ikke flykt til en afrikansk nabostat. Du risikerer å bli utlevert.
Om journalistikkens fremtid i et av Afrikas tøffeste land, sier Tong at den avhenger av folkets valg:
– Det er opp til folket å bidra til å skape virkelig demokratiske regimer. Pressen – både i Kamerun og i hele Afrika – vil da fullt ut kunne spille sin rolle som samvittighetsvekker. I Kamerun, mitt hjemland, aksepterer folk passivt å bli hånet og undertrykt av Biya-regimet, samtidig som de ytrer den velkjente frasen som høres ut som et fortvilelsens rop: «Hva kan vi gjøre?»
– Det er opp til folket å bidra til å skape demokrati. Pressen – både i Kamerun og i hele Afrika – vil da fullt ut kunne spille sin rolle som samvittighetsvekker.
Valgte ikke eksil
Han påpeker at når folket reagerer slik i møte med politisk despoti og massive rettighetsbrudd, hva kan da pressen og journalistene – som er en del av det samme samfunnet – realistisk sett gjøre?
Tong søker nå økonomisk og teknisk støtte til medieprosjektene sine – inkludert en planlagt nett-TV-kanal – for å fortsette å dekke saker i eksil, saker han mener enten er underrapportert eller umulige å dekke mens han bor i Kamerun.
– Jeg valgte å overleve.
– Jeg valgte ikke eksil. Jeg valgte å overleve. Men jeg tror fortsatt på journalistikken. Jeg tror fortsatt på å fortelle sannheten.
– Og jeg ønsker å fortsette journalistikken min.
