Ett år i frihet – og fortsatt kamp for pressefrihet
Den 24. juni 2024 ble Julian Assange løslatt etter å ha tilbrakt over fem år i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i Storbritannia. Siden den tid har Assange forsøkt å gjenoppbygge livet sitt, samtidig som hans sak fortsatt vekker stor oppmerksomhet – ikke minst hos forsvarere av pressefrihet og ytringsfrihet over hele verden.
Løslatelsen kom som følge av en rettsavtale med amerikanske myndigheter, der han erklærte seg skyldig i ett brudd på den amerikanske spionloven. I bytte fikk han reise hjem til Australia som en fri mann. Løslatelsen var en stor seier Julian Assange. Samtidig var ikke løslatelsen en fullstendig seier for pressefriheten, ettersom han måtte erklære seg skyldig i journalistisk arbeid – nemlig publisering av lekkede dokumenter som avdekket krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Norsk PEN har vært tydelige på at denne rettsavtalen setter en farlig presedens: at kritisk, undersøkende journalistikk kan straffes som spionasje.
Norsk PEN har vært blant de fremste støttespillerne for Julian Assange, og fulgte saken tett i over et tiår. I 2023 ble Julian Assange tildelt Norsk PENs Ossietzkypris, som deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en fremragende innsats for ytringsfriheten. I oktober 2024 ble det vedtatt en resolusjon i Europarådets parlamentarikerforsamling som uttrykker sterk bekymring for hvordan Assange-saken påvirker journalistikkens kår i Europa – en sak Norsk PEN var engasjert i. Resolusjonen fremhever at Assanges behandling i britisk og amerikansk rettsvesen har en avskrekkende effekt på andre journalister og varslingstjenester.
Assanges helsetilstand har vært en gjentakende bekymring i året som har gått. På grunn langvarig isolasjon, psykisk press og fravær av medisinsk oppfølging forverret hans fysiske og mentale helse seg i fengsel. Etter løslatelsen har han brukt mye tid på å komme seg, være med familien og vende tilbake til et normalt liv.
Ett år etter at han ble satt fri, fremstår Julian Assange fortsatt som en viktig påminnelse om hvor sårbar pressefriheten er – selv i demokratiske stater. Hans sak har avdekket alvorlige svakheter i rettssystemets behandling av varsling, kildevern og offentlighetens rett til innsyn. Norsk PEN fortsetter å løfte frem saken som et varsko: hvis publisering av dokumentert maktmisbruk kan straffes som spionasje, er ingen journalister trygge.
Foto: Johannes Granseth / Nobels Fredssenter