Journalist Elzahraa Jadallah måtte slutte å jobbe for å overleve.
Månedens fribyforfatter forteller om å være kvinnelig journalist i Sudan, om motstand, eksil og frihet.
I årevis rapporterte Elzahraa Jadallah fra frontlinjene av Sudans politiske omveltninger, miljøkriser og sosiale urettferdighet, ofte under svært vanskelige forhold. Konstant overvåking, trakassering og trusler var en del av arbeidshverdagen for journalisten.
Nå lever hun i eksil i rolige Larvik, og kan endelig oppleve den luksus som er ukjent for mange av hennes kolleger i hjemlandet: Trygghet.
Jadallah, som nå er assisterende engelsk redaktør i Ayin Network, er en av Sudans mest iherdige gravejournalister. Hun snakker flytende arabisk og engelsk, og i nesten ti år har hun jobbet med å dekke blant annet miljørettferdighet og menneskerettigheter, med store personlige omkostninger.
– Jeg var ikke alene om å bli utsatt for trusler eller angrep, forteller hun:
– Under revolusjonen og før overgangsperioden i Sudan, ble mange uavhengige journalister og reportere som ikke jobbet for regimet utsatt for store belastninger fra myndighetene.
Et av verdens farligste land for journalister
Sudan, som lenge har vært plaget av konflikt, autoritært styre og nå en ødeleggende borgerkrig, er blitt et av de farligste landene i verden for journalister.
Den to år lange borgerkrigen i landet har medført titusener av døde og millioner på flukt, og ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ) ble seks journalister blitt drept på jobb i Sudan i 2024.
Siden militærkuppet i 2021 har uavhengige medier blitt raidet, journalister arrestert og myndighetene har aktivt blokkert kommunikasjon.
For Jadallah ble undertrykkelsen personlig.
– Noen av de største risikoene var de direkte truslene og ordrene om ikke å forfølge visse temaer, noe som tvang meg til å jobbe med de fleste av historiene mine undercover, sier Jadallah.

Elzahraa på jobb. Foto: Privat
Dekket revolusjonen og skrev kritisk om olje
I rapporten, «The Dark Side of Sudan’s Oil», som ble publisert i 2019, avslørte Elzahraa hvordan oljeutvinningen hadde ødelagt helsen til lokalsamfunnene og miljøet i Vest-Sudan. Den kritiske journalistikken vakte sikkerhetstjenestens vrede.
– Etter at jeg publiserte min granskning om oljevirksomhetens ødeleggende effekter på mennesker og miljø vest i landet, ble jeg arrestert, ulovlig fengslet og falskt anklaget, forteller hun.
Og det skulle ikke bli siste gang Jadallah kom under angrep.
– Under den sudanske revolusjonen, og igjen noen måneder etter kuppet i 2021, jobbet jeg sammen med en utenlandsk kollega i Darfur. Vi intervjuet landsbyboere, og senere snakket vi med en høytstående lokal tjenestemann som skremte og truet meg. Etter at jeg kom tilbake til hovedstaden, ble jeg konstant overvåket. Til slutt måtte jeg avbryte arbeidet mitt og forlate landet.
Kvinner er ekstra sårbare
Som kvinnelig journalist i Sudan står Jadallah overfor en ekstra sårbarhet.
– Kvinnelige journalister i Sudan står overfor alle de samme problemene som kvinnelige journalister over hele verden, forklarer hun.
– Som kvinne er det rett og slett ikke trygt å jobbe alene.
– Vi må forholde oss til ekstra sikkerhetsrisiko når det gjelder feltarbeid; det er rett og slett ikke trygt å jobbe alene.
Ofte måtte hun ha med seg en mannlig guide for å kunne bevege seg fritt utenfor de store byene.
– Kvinnefiendtlighet eksisterer både på sosialt og institusjonelt nivå. Vi nektes karrieremuligheter, blir ikke tatt på alvor og utsettes ofte for uønskede kommentarer eller seksuelle tilnærmelser under intervjuer, til og med fra offisielt hold.
Hun legger til at medielandskapet er «kvinnefiendtlig og designet for å skyve kvinner til siden».
Vann, krig og ansvar
Mye av Jadallahs arbeid har fokusert på underrapporterte miljøproblemer i Sudan og i rundt Nilbassenget.
– Jeg har alltid vært interessert i miljøsaker, og så behovet for å avsløre ulovlig praksis, sier hun.
Fra 2016 til 2022 bidro hun til The Niles, en plattform dedikert til å rapportere om vann og økologi i Nil-regionen.
Reportasjene hennes belyste ofte skjæringspunktet mellom konflikt, korrupsjon og klima, noe som førte til at marginaliserte lokalsamfunn måtte bære konsekvensene.
– Faktadrevet miljøjournalistikk er helt nødvendig i konfliktutsatte regioner som Sudan. Det er så mange temaer som blir oversett; som vannmangel, sanitærforhold og miljøødeleggelser.
– Det var så mange temaer som ble oversett, som vannmangel, sanitærforhold og miljøødeleggelser, minnes hun:
– Jeg mener at ansvarlig, faktadrevet miljøjournalistikk er helt nødvendig i konfliktutsatte regioner som Sudan. Særlig når det gjelder regionalt samarbeid om felles vannressurser.
Undersøkelsen hennes fra 2021, The White Dam: A Tale of Big Ambitions and Big Problems, dissekerte hun feilene ved et stort infrastrukturprosjekt og advarte mot de miljømessige og sosiale kostnadene som hadde blitt ignorert i utviklingens navn.
Å kunne jobbe uten å begå en forbrytelse

Elzahraa Jadallah fra Sudan er Larviks tredje fribyforfatter.
I juni 2024 ankom Jadallah Larvik som en del av Fribyordningen, som tilbyr husly og støtte til forfulgte forfattere og kunstnere. Overgangen ble stor.
– Jeg kjente den enorme forskjellen mellom å jobbe i frykt og hemmelighold, til det punktet at jeg ikke engang kunne publisere under eget navn, og det å jobbe i trygge omgivelser uten å bekymre meg for å bli arrestert eller overvåket, sier hun.
– Jeg gikk ut i hagen min, og følte for første gang på lenge at jeg jobbet uten å begå en forbrytelse. Jeg tenkte: «Er det slik en normal arbeidsdag føles?»
Hun husker tilbake til en av sine første arbeidsdager og en kaffepause i frihet:
– Jeg gikk ut i hagen min, så på den blå himmelen og de grønne trærne, og følte for første gang på lenge at jeg jobbet uten å begå en forbrytelse. Jeg tenkte: «Er det slik en normal arbeidsdag føles?»
Eksilet har likevel ikke stoppet henne. Fra Norge fortsetter hun å rapportere, redigere og veilede yngre journalister, og hun reflekterer ofte over traumene hun og hennes kolleger gikk gjennom.
– Tusenvis av journalister er fordrevet, har mistet levebrødet sitt og havnet i fattigdom etter at krigen begynte. Mange er ulovlig fengslet, torturert og til og med drept.
Hun forteller at pliktfølelsen alltid har veid tyngre enn frykten.
– Jeg kan ikke si at det er mot som har fått meg til å fortsette, sier hun:
– Arbeidet er mitt verktøy for motstand. Min måte å slå tilbake på.
– Det var en dyp følelse av ansvar overfor dem som led i stillhet, overfor historiene som må fortelles. Arbeidet, er mitt verktøy for motstand. Min måte å slå tilbake på.
– Hvis ikke oss, hvem?
Med erfaring fra trykte medier, oversettelse, video og datavisualisering mener Jadallah at multimediajournalistikk er avgjørende i dagens globale landskap.
– Interaktiv og multimedial rapportering bryter ned kompliserte problemstillinger og gjør dem lettere å forstå, sier hun. Når en sak for eksempel inneholder mye data, kan visualisering forenkle den. Og når det gjelder komplekse temaer som miljørettferdighet eller kjønnsrettigheter, kan visualiseringer gi liv til historiene.
Hennes redaksjonelle etos er enkelt: Møt publikum der de er, og fortell sannheten, uansett hvor ubehagelig den måtte være.
– Historiene om Sudan må fortsette å bli fortalt. Hvis ikke av oss, av hvem da?