Slipp Mzia, Rory, Mohamed og Yalkun fri!
PEN Internationals årlige globale kampanje for fengslede forfattere setter søkelys på ytringsfrihetssituasjonen i Georgia, Algerie, Venezuela og Kina. Les vår appell, lær om de fire fokusfangene og se hvordan du kan delta i kampen for deres sak.
Fengslede forfatteres dag, 15. november, ble etablert i 1981 av PEN Internationals Writers in Prison Committee. Den er en global dag for solidaritet med forfattere som motstår undertrykkelse av den grunnleggende menneskeretten til fri ytring. Hvert år velger PEN International ut et utvalg fengslede forfattere fra ulike deler av verden, skribenter, poeter, journalister og aktivister som er stemplet som farlige av makthaverne. Dagen og kampanjen, som varer frem til Human Rights day 10. desember, setter i år søkelys på Mzia Amaglobeli fra Georgia, Mohamed Tadjadit fra Algerie, Rory Branker fra Venezuela, og Yalkun Rozi fra Kina. Og vi benytter også anledningen til å løfte frem ytringsfrihetssituasjonen i disse landene.
Rory Branker, journalist og redaktør (Venezuela)
PEN International krever umiddelbar løslatelse av Rory Branker, som har vært fengslet i Venezuela siden 20. februar 2025. Han må få full juridisk beskyttelse og kontakt med familien sin.
Den 20. februar 2025 stanset agenter fra Venezuelas Bolivarianske Etterretningstjeneste (SEBIN) Rory Branker i Caracas og tvang ham inn i et kjøretøy. Myndighetene raidet også hjemmet hans og konfiskerte to bærbare PC-er og to mobiltelefoner. Opprinnelig skal agentene ha uttalt at de skulle ta ham til fengselsanlegget El Helicoide; kort tid etter mistet imidlertid familien hans kontakten med ham i 206 dager.
Den 26. februar 2025 uttalte Venezuelas innenriks- og justisminister, at Branker “ble tatt for å utpresse folk gjennom publisering av falske nyheter og andre forbrytelser mot regjeringen og folket i Venezuela.”
Den 29. august i år gikk Den Interamerikanske Menneskerettighetskommisjonen (IACHR) ut med full støtte til Rory Branker, og understreket at han står overfor en alvorlig, akutt risiko for å lide uopprettelig skade på sine rettigheter til liv og personlig integritet.
Branker er for tiden fengslet i cellene til Bolivarias nasjonale politi (PNB) i Boleíta (Sone 7), Caracas. Hans fengsling illustrerer de venezuelanske myndighetenes pågående innstramming av uavhengig journalistikk og kritiske stemmer. PEN International gjentar oppfordringene til regjeringen i Venezuela om å overholde sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, fullt ut respektere grunnleggende rettigheter, og umiddelbart løslate ham.
Forfølgelsen av journalister i Venezuela har økt siden presidentvalget den 28. juli 2024. PEN International har dokumentert minst ti tilfeller av journalister som er blitt vilkårlig forfulgt på grunn av deres arbeid og fordi de har gjort bruk av sin ytringsfrihet. De står overfor grunnløse anklager om «terrorisme», «hets mot folkegruppe», og «kriminelt samarbeid» — anklager som kan gi straffer på opptil 20 års fengsel.
Regimet i Venezuela bedriver vilkårlige ransakinger, vold mot journalister under protester, konfiskering eller tilbakekall av pass som tilhører journalister og menneskerettighetsforkjempere. Utpressing, sensur, stigmatisering og trusler fra statlige myndigheter skjer daglig. Radiostasjoner er stengt ned, det er innført restriksjoner på innhold på nettet, og det pågår omfattende digital overvåkning. Som en reaksjon har mange journalister følt seg tvunget til å ta tiltak for egen beskyttelse, inkludert selvsensur. Tallrike mediearbeidere har flyktet fra landet, noe som ytterligere undergraver Venezuelas allerede skjøre uavhengige mediesektor.
Med støtte fra den venezuelanske NGO-en Espacio Público har PEN International dokumentert tilfeller av journalister som er blitt vilkårlig fengslet eller som er forsvunnet på grunn av sin rapportering eller for å ha uttrykt kritiske meninger om myndighetene.
Hvordan kan du bidra?
- Delta i Norsk PENs postkortaksjon 12.-17. november på Sentralen, på , eller
- Gi håp! Skriv en melding til Rory Branker hos PEN International
- Skriv til venezuelanske myndigheter med krav om å:
- Løslate Rory Branker umiddelbart og uten betingelser.
- Gi umiddelbar tilgang til uavhengig juridisk rådgivning og kontakt med hans familie.
- Respektere hans rett til en rettferdig rettssak og fullverdig juridisk forsvar.
Adresser og info finner du hos PEN International: TAKE ACTION for Rory Branker.
Mzia Amaglobeli, journalist (Georgia)
PEN International krever umiddelbar løslatelse av journalist og Zhakarovprisvinner 2025 MziaAmaglobeli. Hun soner en toårig fengselsstraff i Georgia på politisk motiverte grunnlag.
Den 6. august 2025 dømte Batumi byrett Mzia Amaglobeli til to års fengsel for anklager om «motstand, trusler eller vold mot en offentlig tjenestemann» 11. januar 2025 ble Amaglobeli pågrepet for å ha plassert et klistremerke ved inngangen til en politistasjon i Batumi, og ble løslatt mot kausjon dagen etter. Mens hun snakket med tilhengere utenfor politistasjonen, begynte politiet å arrestere flere av de som var samlet, noe som førte til en konfrontasjon mellom Amaglobeli og politisjefen i Batumi. Umiddelbart etterpå ble Amaglobeliarrestert, urettmesstig anklaget for å ha angrepet en polititjenestemann, en anklage som kan gi en strafferamme mellom fire og syv års fengsel. Hennes forespørsler om løslatelse mot kausjon er gjentatte ganger blitt avslått.
Amaglobelis helse forverret seg kraftig mens hun var i varetekt. Hun gjennomførte en 38 dager lang sultestreik som protest mot arrestasjonen. Hun lider av en øyesykdom, og står i fare for å bli blind. Under en høring 14. juli 2025 vitnet Amaglobeli om behandlingen hun ble utsatt for av politiet: Hun ble skjelt ut, truet og spyttet på, nektet tilgang til vann og toalett. Hennes gjentatte forespørsler om å snakke med sine advokater ble avslått. Selv om hun rapporterte til Spesialetterforsknings-tjenesten (SIS), et organ ansvarlig for å etterforske forbrytelser begått av tjenestemenn, er ingen blitt holdt ansvarlige til dags dato. Den politisk motiverte dommen hun fikk, utløste sterke reaksjonerbåde i Georgia og internasjonalt, med diplomatisk protest fra 24 land, som utstedte en felles uttalelse hvor de krevde løslatelse av Amaglobeli .
Georgiske myndigheter har startet et nådeløst og gjennomgripende angrep mot uavhengige stemmer i landet. Det er dokumentert i en felles FN-rapport fra PEN Georgia, PEN International og PEN America. Organisasjonene gjentar oppfordringene til georgiske myndigheter om å overholde sine nasjonale og internasjonale forpliktelser og fullt ut opprettholde grunnleggende rettigheter.
Mzia Amaglobeli ble født 12. mai 1975 og startet sin journalistiske karriere i 2000. Hun var blant annet med på å grunnlegge to uavhengige, prisbelønte nettnyhetssider, plattformen Netgazeti og avisen Batumelebi, som rapporterer om menneskerettighetsbrudd i Georgia, samt korrupsjonssaker. Netgazeti og Batumelebi – sammen med andre uavhengige medier og sivilsamfunnsorganisasjoner – trues av nedleggelse på grunn av stadig mer undertrykkende lover vedtatt av georgiske myndigheter.
Amaghlobeli er en standhaftig aktivist. Hun tok initiativ til et prosjekt kalt Bookmobile, som i 2021 og 2022 brakte bøker til barn og voksne i en rekke landsbyer, og arrangerte diskusjoner med georgiske forfattere.
16. desember tildeles hun Shakarov-prisen for 2025 av Europaparlamentet.
Hvordan kan du bidra?
- Delta i Norsk PENs postkortaksjon 12.-17. november på Sentralen, på eller på Deichman Bjørvika 9. desember.
- Gi håp! Skriv en melding til Mzia Amaglobeli hos PEN International
- Skriv til georgiske myndigheter med krav om å:
- Løslate henne umiddelbart.
- Opprettholde hennes rett til en rettferdig rettssak.
- Gjennomføre en rask, uavhengig, upartisk og effektiv etterforskning av hennes påstander om mishandling fra politiets side.
- Avslutte den alarmerende aksjonen mot avvikende personer, blant annet ved å oppheve lover som undergraver ytringsfriheten, foreningsfriheten og fredelig forsamlingsfrihet.
Adresser og info finner du hos PEN International: TAKE ACTION for Mzia Amaglobeli.
Yalkun Rozi, journalist og litteraturkritiker (Kina)
Den uiguriske forfatteren og kritikeren Yalqun Rozi har vært fengslet i Xinjiang siden 2016 på grunn av sitt kulturelle arbeid. Han soner en 15-års fengselsstraff for “oppfordring til undergraving av statsmakten”.
PEN International krever hans løslatelse og en slutt på praksisen med systematisk kulturell utslettelse i Xinjiang. ]Yalqun Rozi er forfatter, journalist, redaktør og litteraturkritiker. Han er forfatter av flere bøker på uigursk, inkludert Den gyldne tempelet i Taklimakan, Hemmeligheten i leirslottet og Livets filosofi. Flere dusin av hans kommentarer og litteraturkritikker har blitt publisert i aviser og tidsskrifter, og han var involvert i redigeringen og utgivelsen av mange lærebøker og undervisningsmateriell i uigurisk litteratur som ble overvåket og godkjent for bruk i klasserom over hele Xinjiang av Kinas utdanningsdepartement.
Rozi ble arrestert uten arrestordre hjemme hos seg i Urumqi, Xinjiang, 6. oktober 2016. Arrestasjonen fant sted uker etter at han og tidligere kolleger angivelig ble innkalt til kontorene til statens forlag, Xinjiang Education Press, hvor Rozi tidligere hadde tjenestegjort som redaksjonsmedlem i avdelingen for uiguriske lærebøker, der han ble avhørt av myndighetene angående publisering av uigurisk litteratur og lærebøker. Etter arrestasjonen ble han gjentatte ganger utsatt for avhør og kunne ikke kontakte familien sin før hans formelle arrestasjon 30. desember 2016. Etter den formelle arrestasjonen ble Rozi flyttet og holdt i varetekt i to år uten tilgang til medisinsk behandling eller mulighet til å kontakte familien sin. Den 3. januar 2018 ble Yalqun Rozi dømt for ‘oppfordring til undergraving av statsmakten’ og idømt 15 års fengsel. Rozisfengsling er typisk for den kinesiske regjeringens kampanje for kulturell utslettelse av Xinjiangs uiguriske befolkning, som FN anser kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten. Rozi er en av hundrevis av forfulgte uigurer forfattere, poeter, akademikere og andre kulturpersonligheter som er representanter for uigursk kultur.
Mer enn 1 million uigurer er blitt sendt til politisk omskolering. Mange, inkludert mer enn 400 forfattere og akademikere, ble dømt til lange fengselsstraffer, og hundretusener ble spredt over hele Kina. Mange av dem utfører tvangsarbeid for kinesiske selskaper som selger til det vestlige markedet.
De kinesiske myndighetene har ødelagt Rozis arbeid. Hver bok, brosjyre og artikkel om uigurisk historie og kultur som han har skrevet, er nå forbudt.
Den uiguriske poeten og pedagogen Weli Ayup, tidligere fribyforfatter som bor og arbeider i Bergen, mener at anklagene mot Rozi og hans kolleger ergrunnløse og falske.
Hvordan kan du bidra?
- Delta i Norsk PENs postkortaksjon 12.-17. november på Sentralen, på eller på Deichman Bjørvika 9. desember.
- Gi håp! Skriv en melding til Yalkun hos PEN International
- Skriv til kinesiske myndigheter med krav om å:
-
Frigi Yalqun Rozi umiddelbart og uten betingelser.
-
Avslutte sin praksis med systematisk kulturell utslettelse i Xinjiang, og respektere og beskytte kulturelt og språklig mangfold i Xinjiang.
Adresser og mer info finner du hos PEN International: TAKE ACTION for Yalkun
Mohamed Tadjadit, poet, aktivist (Algerie)
PEN International oppfordrer algeriske myndigheter til umiddelbart og betingelsesløst å løslate Mohamed Tadjadit og henlegge alle anklager mot ham knyttet til hans fredelige ytringer.
Mohamed Tadjadit, født i 1994, er en poet og aktivist, kjent for sin kraftfulle slampoesi fremført i proytestbevegelsen Hirak i Algerie. Bevegelsen startet i 2019 og førte til at tidligere president Abdelaziz Bouteflika gikk av. Gjennom sin kunst ga Tadjadit stemme til en ny generasjon som krever frihet og demokrati.
Han er gjentatte ganger blitt anklaget av algeriske myndigheter for sin poesi og aktivisme, og arrestert og dømt fem ganger siden 2019. I oktober 2022 fant FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling at Tajdadits arrestasjon og fengsling mellom april 2021 og august 2022, sammen med arrestasjonen og fengslingen av fire andre personer, var vilkårlig og et direkte resultat av hans fredelige utøvelse av deres rett til menings- og ytringsfrihet. Den 29. januar 2024 ble Tadjadit arrestert hjemme i Alger og varetektsfengslet på vage anklager, inkludert «oppmuntring til terrorhandlinger», «bruk av kommunikasjons–teknologi for å støtte terrororganisasjoner», og «å offentliggjøre publikasjoner som sannsynligvis vil skade nasjonale interesser», og alle anklagene varutelukkende basert på hans nettinnlegg og privat kommunikasjon.
Tadjadit ble holdt i varetekt i ni måneder før han ble midlertidig løslatt under en presidentbenådning i oktober 2024. Imidlertid ble han 16. januar 2025 arrestert igjen, nok en gang for nettpublisering og kritikk av regjeringen. Denne gang – og bare fire dager etter arrestasjonen – ble han dømt til fem års fengsel og en bot på 200 000 dinarer. Domfellelsen var basert på flere falske anklager, inkludert «å kompromittere nasjonal enhet», «å fornærme et konstituert organ» og «å offentliggjøre publikasjoner som sannsynligvis vil skade nasjonale interesser». Den 22. mai 2025 opprettholdt strafferettsavdelingen ved Alger-domstolen dommen i prinsippet, men omgjorde den til ett års fengsel.
PEN International er informert om at Tadjadit for tiden står overfor to ytterligere straffesaker med lignende anklager i separate saker knyttet til hans ytringer på nett.
Saken hans representerer en urovekkende opptrapping av Algeriske myndigheters knebling av kunstnerisk frihet og frie ytrere.
Hvordan kan du hjelpe?
- Delta i Norsk PENs postkortaksjon 12.-17. november på Sentralen, på eller på Deichman Bjørvika 9. desember.
- Gi håp! Skriv en melding til Mohamed Tadjadit hos PEN International
- Skriv til Algeriske myndigheter med krav om å:
- Løslate Mohamed Tadjadit umiddelbart og betingelsesløst
- Droppe alle anklager mot ham
- Stanse rettsforfølgelse av fredelig motstand og kritikk av regjeringen
Adresser og info finner du hos PEN International: TAKE ACTION for Mohamed Tadjadit
– Der undertrykkelsen vokser, vokser også motstanden.
(Utrag fra tale på Norsk PENs Fngslede forfatteres dag-arrangement 13.11. på Sentralen i Oslo)
“Vi begynner med det store bildet, og med de landene disse modige stemmene kommer fra.
Og når vi ser stort på det så ser vi også en verden som går feil vei. Over store deler av verden strammes kontrollen til, og stemmer som burde blitt lyttet til, blir stilnet. Lover skrives om for å gjøre kritikk ulovlig. Journalister blir fengslet for å fortelle sannheten. Demonstranter møtes med vold. Det som en gang var løfter om demokrati, blir stadig oftere brukt som dekke for maktmisbruk. I land etter land bygges nye former for sensur – noen åpenlyse, andre forkledd som trygghet, tradisjon eller patriotisme.
– Lover skrives om for å gjøre kritikk ulovlig. Journalister blir fengslet for å fortelle sannheten. Demonstranter møtes med vold. Det som en gang var løfter om demokrati, blir stadig oftere brukt som dekke for maktmisbruk.
Fra Nord-Afrika til Sør-Amerika, fra Kaukasus til Kina, ser vi hvordan rommet for frie ord krymper. Og med det forsvinner også muligheten til å løse konflikter med språk, ikke våpen.
Algerie
Algeriske myndigheter fortsatte i 2024 å slå ned på kritiske stemmer og lukke det sivile rommet ved å begrense ytringsfrihet, pressefrihet og retten til organisering, forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet.
President Abdelmadjid Tebboune ble gjenvalgt for en ny periode i september, i et klima preget av sensur, kontroll over mediene og fravær av reell politisk debatt. Aktivister, journalister og advokater ble tiltalt og fengslet for fredelige ytringer. Myndighetene strammet inn lovverket og brukte vagt formulerte bestemmelser – inkludert antiterrorparagrafer – for å straffe uavhengige og kritiske stemmer. Det algeriske samfunnet er i økende grad fanget mellom stillhet og straff.
Georgia
Georgia tok i 2024 betydelige skritt bakover for menneskerettighetene, med nye lover som undergravde ytringsfrihet og retten til organisering. I juni vedtok parlamentet en lov som pålegger enkelte medier og organisasjoner å registrere seg som “aktører for fremmede makter”. Regjeringen hevdet at formålet var å fremme åpenhet, men både retorikken og timingen viste at loven først og fremst skulle stigmatisere og svekke uavhengige stemmer.
Senere samme år ble en lov om “familieverdier og barns beskyttelse” vedtatt, som innførte diskriminerende restriksjoner på LHBT-personers rett til å ytre seg, samles og delta i samfunnslivet. Da myndighetene utsatte EU-forhandlingene, førte det til store protester over hele landet. Politiet brukte tåregass, vannkanoner og gummikuler mot i hovedsak fredelige demonstranter, og hundrevis ble arrestert. Journalister ble slått, jaget og fengslet.
Venezuela
Fra å ha vært et relativt demokratisk og velstående land, har Venezuela utviklet seg til en brutal autoritær stat i humanitær og økonomisk krise. I forkant av presidentvalget 28. juli 2024 intensiverte venezuelanske myndigheter undertrykkelsen av opposisjonen, sivilsamfunnsaktører og uavhengige medier. Arrestasjoner, trusler og diskvalifisering av kandidater ble brukt for å begrense deltakelse og kontrollere den offentlige samtalen. Etter valget uttrykte internasjonale observatører alvorlig bekymring for valgprosessen og resultatet, som erklærte Nicolás Maduro som vinner.
Da tusenvis tok til gatene, svarte myndighetene med vold, arrestasjoner og drap. Pressefriheten er nærmest utslettet, og mange journalister lever i eksil. Samtidig lever over 20 millioner venezuelanere i fattigdom uten tilgang til mat og medisiner, og nær åtte millioner har flyktet fra landet.
Kina
Mer enn ti år etter at Xi Jinping tok makten har hans politikk for total kontroll ført til systematisk undertrykking av ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet. Det finnes ingen uavhengige medier, og kritikere risikerer fengsel, forsvinning og tvangsarbeid. Myndighetene kontrollerer alle store informasjonskanaler – fjernsyn, radio og trykte publikasjoner – og bruker sin såkalte «store brannmur» til å blokkere tilgang til informasjon som ellers er fritt tilgjengelig på internett. Skole- og universitetssystemet er underlagt streng ideologisk kontroll, der undervisningen skal fremme lojalitet til partiet og unngå kritisk tenkning.
Tibetanere og uigurer blir sett på som trusler mot statens enhet og utsettes for særlig hard undertrykkelse. Hundretusener av uigurer er fortsatt fengslet som del av det som beskrives som forbrytelser mot menneskeheten. I Hongkong er pressefriheten nærmest avskaffet. Selv om mange regjeringer erkjenner Kinas forverrede menneskerettighetssituasjon, har få vært villige til å konfrontere Beijing direkte.
Men der undertrykkelsen vokser, vokser også motstanden.
– Kampen for ytringsfrihet bæres av mennesker
(Utrag fra tale forts.)
I land etter land har mennesker reist seg mot korrupsjon, urett og maktmisbruk – ofte med høy personlig risiko. I Bangladesh førte studentprotester mot korrupsjon og demokratisk forvitring til en landsomfattende bevegelse som tvang landets mangeårige statsminister til å flykte.
– Kampen for ytringsfrihet og rettigheter bæres ikke først og fremst av institusjoner, men av mennesker: Vanlige borgere som, drevet av urett, samler sin kollektive kraft og minner makthaverne om hvem de egentlig skal tjene.
Til tross for voldelige sammenstøt og arrestasjoner sto bevegelsen fast, og et midlertidig styre lovet reformer og respekt for menneskerettighetene. Og i Georgia fylte folk gatene for å protestere mot myndighetenes avvisning av Europa og demokratiske verdier. I Sør-Korea gikk tusenvis ut i gatene minutter etter at presidenten innførte unntakstilstand og forbød politisk aktivitet. Forsøket på å stanse demokratiet varte i bare seks timer før nasjonalforsamlingen opphevet ordren – og elleve dager senere stilte presidenten for riksrett. I Venezuela mobiliserte over en million mennesker på tvers av politiske skiller. De ble opplært i valgobservasjon for å sikre et åpent og rettferdig valg.
Til tross for risikoen for trakassering, arrestasjon og tortur, voktet folk over hele landet over stemmelokalene. De sørget for at valgresultatene ble dokumentert før regimet kunne ødelegge stemmesedlene og lyve om utfallet. I Kenya utfordret brede folkelige protester økonomisk ulikhet og krevde ansvarlighet i forvaltningen av offentlige midler.
Disse bevegelsene minner oss om noe grunnleggende: at kampen for ytringsfrihet og rettigheter ikke først og fremst bæres av institusjoner, men av mennesker. Vanlige borgere som, drevet av urett, samler sin kollektive kraft og minner makthaverne om hvem de egentlig skal tjene.”
