Et personlig brev fra Tunisia
Kjære venner
Jeg beklager at jeg ikke har skrevet tidligere for å fortelle at jeg aldri har sett at så mange grenser er blit flyttet siden president Ben ali flyktet fra Tunisia 14. januar. Den utrolige prosessen med å legge et diktatorisk styre bak seg utvikler seg nå meget raskt. Stats- og privateide medier, inklusive de som var eid og kontrollert av Ben Alis familie, samt aviser som drev svertekampanjer (mot opposisjonen), lar nå politiske dissidenter og menneskerettighetsaktivister få snakke ut. Det er ikke lenger forbundet med fare for lokale medier og journalister å intervjue kjente opposisjonelle og rettighetsaktivister som Moncef Marzouki, Sihem Bensedrine, Mokhtar Yahyaoui eller Kelthoum Kennou.
Det demokratisk valgte styret i Den Tunisiske Dommerforeningen (Association of Tunisian Judges – AMT, tidligere forbudt og nærmest overtatt av myndighetene i 2005), møtte justisministeren forrige uke. De får nå gradvis tilbake sine rettigheter etter den urettmessige straffeforfølgelsen de ble utsatt for i 2005. En rekke tunisiske dommere er nå tilbake i de kontorene de ble kastet ut fra for seks år siden.
Søndag kveld stoppet “Hannibal TV” midlertidig sine sendinger etter at myndighetene hadde besluttet å arrestere eieren, Larbi Nasra, og hans sønn for høyforrederi. Nasra var kjent for å være nær venn av president Ben Ali. Mange mennesker uttrykte bekymring for ytringsfriheten da Hannibal TV plutselig stoppet å sende, men sukket lettet da TV-stasjonen gjenopptok sendingene.
Det er fortsatt demonstrasjoner i gatene, særlig i hovedstaden Tunis, der demonstrantene ber om at den såkallte “nasjonale samlingsregjeringen”, bestående av en rekke toppolitikere fra Ben Alis regjering, sparkes. Disse protestene vil ventelig avta så snart noen, om ikke alle disse politikerne som var involvert i korrupsjon og promotering av Ben alis politikk, er blitt kastet ut av landet.
Tunisia, 24. januar 2011
Kamel Labidi
