«… aldri mer slippes løs …» – RAPPORT FRA seminar om justismord
Den 25. august arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet og Norsk Pen et seminar om justismord under tittelen «… aldri mer slippes løs …».
Seminarets tittel henspiller på statsadvokat Dorenfeldts uttalelse om Fredrik Fasting Torgersen under rettsaken mot ham i 1958.
Dommen mot Torgersen fungerte som en rød tråd i seminaret. Gjennom en serie foredrag ble det gitt en grundig gjennomgang av fenomenet justismordet, og dets anatomi i et historisk, internasjonalt og vitenskapelig perspektiv.
Seminaret forsøkte å belyse mekanismene som tillater at uskyldige blir dømt, og de utfordringene en møter når man forsøker å bli renvasket.
Velkomsttale ved Bjørnson-Akademiets president, forfatter Knut Ødegård
Hva er et justismord, spurte Knut Ødegård i seminarets velkomsttale. Jo, det er et drap på Justitia, rettferdighetsgudinnen, og sannhet og rettferdighet dør, sier han. Bjørnstjerne Bjørnson som ga navn til akademiet var sterkt engasjert i sitt tids store justismord, Dreyfus-saken. Sånn sett ville han ha sett med blide øyne på et seminar om justismord, sa Ødegård, og ønsket velkommen til seminaret.
En alvorlig forbrytelse – en innføring i Torgersensaken ved professor Ståle Eskeland
Ståle Eskeland, professor ved institutt for offentlig rett, har brukt 17 år på å kjempe Fredrik Fasting Torgersens sak. Eskeland er en av de som har markert seg sterkest i denne tiden med sitt arbeid for å få Torgersens sak gjenopptatt. Hans foredrag var en introduksjon til dommen og en redegjørelse for hvor arbeidet står i dag. Han fortalte om sitt første grundige møte med Torgersens sak, da han for 17 år siden ble bedt om å gå gjennom bevisene og materialet knyttet til saken. Eskelands opprinnelige holdning, en holdning flere av dagens foredragsholdere delte med ham, var at Torgersen selvsagt måtte være skyldig, all den tid han var dømt av et av verdens mest solide rettsvesen. Da han gikk gjennom saken endret han imidlertid mening. “Alt var feil,” fortalte Eskeland. Hans utredning av saken viste systematisk feiltolkning fra aktoratets side. I følge Eskeland har Torgersen utvilsomt blitt utsatt for et justismord av et fiendtlig innstilt rettsvesen. På tross av at alle bevisene som felte Torgersen har blitt betydelig svekket eller undergravet totalt, har ingen av begjæringene om gjenopptagelse blitt etterfulgt. Dette er en forlengelse av det opprinnelige justismordet, ifølge Eskeland.
Wrongful Convictions and the Rise of the Innocence Movement ved professor Keith Findley, The Innocence Network, USA
Keith Findley underviser i strafferett ved University of Wisconsin Law School og er president i The Innocence Network. Dette er et internasjonalt nettverk som jobber med å få gjenopptatt saker der det er grunn til å tro at den dømte er uskyldig. Findleys foredrag gikk gjennom mekanismene bak justismord. Gjennom arbeidet med Innocence Network har det blitt tydelig at selv tilsynelatende vanntette bevis kan være feilaktige og føre til justismord. En høy andel av sakene der nettverket har bidratt til renvaskelse skyldes bruken av DNA. I disse sakene går en del ting igjen, fortalte Findley. I 79 % av sakene har et øyenvitne tatt feil. I 60 % har den øvrige rettsmedisinen ført til feil konklusjoner. I mellom 15 og 24 % av sakene har den dømte, under press, tilstått en forbrytelse vedkommende ikke har begått. Det forekommer også regelrett juks i domstolene samtidig som de siktede ofte ikke tilbys tilstrekkelig rettshjelp. Lærdommen, forklarte Findley, er at muligheten for uskyld er til stede i selv de mest usannsynlige tilfeller. Feilene rettsvesenet gjør i USA, der Findley arbeider, er heller ikke unike for landet. De samme feilene gjøres i Norge, forteller professoren. Fenomenet som gjør at aktoratet følger en blindgate og henger seg opp i feil mistenkte kaller Findley “tunnelsyn.” Når man retter oppmerksomheten mot kun en mistenkt vil man lett kunne justere bevisene til å passe et bestemt narrativ, særlig når man selv er overbevist om at mistenkte rent faktisk må være skyldig, forteller Findley. Problemet ligger i stor grad også hos rettsmedisinen, forklarer han. Det som på engelsk kalles “forensic science” er, med unntak av, DNA-testing, svært lite vitenskapelig. Allikevel får sakkyndige i forskjellige disipliner stor faglig tyngde og troverdighet, til tross for at det finnes lite forskning som underbygger metodene, og ofte er intern uenighet på feltet.
Torgersensaken – argumenter for og imot gjenopptakelse ved professor Alf Petter Høgberg
Alf Petter Høgberg er professor ved Institutt for offentlig rett (UiO). Hans foredrag tok for seg diskursen rundt Torgersen-saken. Høgberg belyste måten man argumenterer på. Er det slik at man kan mene han er uskyldig og allikevel si dommen i 1958 var riktig? Med en gjennomgang av de sentrale argumentene som taler for og imot skyld viste Høgberg hvordan man på de forskjellige sidene av saken kan høre nøyaktig samme utgreiing og allikevel komme til diametralt motsatte konklusjoner. Det er mange overbevisende argumenter for at Torgersen ikke er skyldig, men det er ikke et spørsmål om skyld så mye som det er et spørsmål om disse argumentene er tilstrekkelige til å få saken gjenopptatt i henhold til loven, mener Høgberg. Måten man har argumentert på, og som man argumenterer på fortsatt har preget saken. Dersom man ønsker å få Torgersen frikjent, forteller Høgberg, kan man gjerne argumentere for at han er uskyldig. Dette fører imidlertid i seg selv ikke til noen løsning. Det er langt mer relevant å spørre hvorvidt Torgersen sak faktisk oppfyller kravene i loven, og jobbe for å bevise at den eventuelt gjør dette.
The Norwegian Criminal Cases Review Commission: In what sense is it independent and how does this impact on applicants who may be innocent? ved Dr. Michael Naughton, Reader in sociology and Law, University of Bristol Law School:
Naughtons foredrag tok for seg den britiske Criminal Cases Review Commission (CCRC), modellen for den norske gjenopptakelseskommisjonen. Problemet er, ifølge Naughton, at kommisjonene, den britiske og den norske, er bundet av et sett med regler de må jobbe innenfor. Hovedutfordringen er at en sak må oppfylle et sett kriterier for å kunne gjenopptas. En ny tolkning av bevisene, som i Torgersens sak, vil ikke være nok til å få en sak gjenopptatt, bevisene i seg selv må være nye. Naughton kaller det “legalism over truth.” Eksempelet han trekker fram er tilfellet Dino, en engelsk schæfer som skulle avlives etter å ha bitt et menneske. Etter en serie rettsaker fikk eieren den endelige dommen gjenopptatt etter å ha klaget inn saken for CCRC. Den britiske gjenopptakelseskommisjonen er altså opptatt med hunder, mens uskyldige mennesker ikke får muligheten til å renvaske seg selv. Problemet kan ikke løses ved å krangle med de som tar de faktiske beslutningene. Det endrer ikke på statuttene. Det som trengs er en ny tilnærming til kommunikasjon med “motstanderne,” gjenopptakelseskommisjonene. Naughton fortalte om fremgangen de har hatt i England med å få studenter med bakgrunn i justismordarbeid inn i stillinger i CCRC som jurister og konsulenter. Dette håper han at kan bidra til å åpne nye kommunikasjonslinjer og vise seg mer konstruktivt enn antagonisme overfor gjenopptakelseskommisjonene.
Torgersensaken – juks satt i system ved advokat (H) Jan Tennøe
Jan Tennøe åpner sitt foredrag med å forklare at han er enig med dommen mot Torgersen på bakgrunn av de beviser og vitneforklaringer som fantes da. Han er også fullstendig uenig med beslutningene som fem ganger er tatt om å nekte Torgersen å få sin sak tatt opp på ny. Tennøe er en av de mest eksplisitte kritikerne av prosessen mot Torgersen og ga i fjor ut boken Juks satt i system, og foredraget er en sammenfatning av bokas viktigste argumenter. Det har vært fusk i 16 år, sier Tennøe. Han var mellom 2004 og fra 2011 Torgersens prosessfullmektig og har i sitt arbeid med saken avdekket det han mener er bevisst og systematisk juks for å forhindre at saken tas opp igjen. I foredraget gikk Tennøe blant annet gjennom tilfellene der beviser som dagens vitenskapelig konsensus sier er verdiløse tas allikevel til inntekt for å nekte gjenopptagelse i forsøkene i 2006 og 2010.
Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker ved professor Per Brandtzæg
Per Brandtzæg sier det tok ham en time å se at det ikke fantes noe hold i bevisene mot Fredrik Fasting Torgersen. Brandtzæg er en av Norges fremste og mest siterte forskere og har de siste årene viet store mengder tid og krefter til å vise svakheten ved de tekniske bevisene som fikk Torgersen dømt i 1958. Brandtzæg var blant de 279 ekspertene som underskrev et brev til daværende justisminister Knut Storberget om at bevisene ikke holdt mål og at saken måtte gjenopptas. Selv om bevisene i dag har vist seg å være beviselig ubrukelige ble de fortsatt trukket fram som underbyggende for den konklusjonen retten kom til i 1958. Brantzæg bruker Janne Kristiansens famøse sitat: “Vitenskapen får uttale hva den vil” fra prosessen rundt forrige gjenopptagelsesforsøk til å illustrere den tidvis absurde motstanden gjenopptagelsesarbeidet møter.
Rettssystemets iboende treghet – Torgersen og Dreyfus ved høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum
“Sakkyndige er livsfarlige” sier høyesterettsadvokat Nerdrum. Han forteller om hvor enormt mye makt oppfattet ekspertise kan ha i en rettssal, samt farene ved det han kaller oppdragets suggestive kraft. Denne idéen er beslektet med Keith Findleys “tunnel vision.” I det du som advokat tar et oppdrag utsettes du for en suggestiv makt og står i fare for å la deg blinde for alternativer eller den andre siden, forklarer Nerdrum. Han tar i foredraget for seg Dreyfus-affæren, en sak han mener har påfallende likheter til Torgersensaken. Dreyfus ble som Torgersen fanget av omstendigheter, fordommer og uflaks, og det tok fantastisk lang tid å renvaske Dreyfus, i likhet med Torgersen som enda venter. Selv de mest åpenbare beviser kunne ikke få Dreyfus’ motstandere fra ideen om at han var skyld i spionvirksomheten han var dømt for. Selv ikke når den egentlig skyldige var avslørt, hadde tilstått og rømt landet ville de verste anti-Dreyfus, motstanderne gi seg. Dette forklarer Nerdrum som rettssystemets iboende treghet.
Ny gjenopptagelsesbegjæring
Under seminaret ble det annonsert at arbeidet med en ny og sjette gjenopptagelsesbegjæring har foregått siden i sommer. Det er advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen som skriver denne med støtte fra Ståle Eskeland, Jan Tennøe og Nils Erik Lie.
0+0=4 Monolog av og med Thomas Bye
Seminaret ble avsluttet med Thomas Byes forestilling 0+0=4. Her forteller Bye om hvordan han ble manisk opptatt av Torgersensaken og andre norske justismord. Er det slik at vi alle kan bli dømt for mord i Norge, bare vi er på feil sted til feil tid; spør forestillingen?
Seminaret ble støttet av Fritt Ord og Norsk Journalistlag.
Tekst: Magnus Newth
