Ytringsfriheten taper i statsbudsjettet – støtten til forfulgte forfattere kuttes
I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å redusere kvoten for flyktninger fra andre land enn Syria fra 1120 til 120. Dette vil ramme flyktninger som kommer til Norge på denne kvoten. Blant disse er skribenter som er blitt truet for bruk av sin ytringsfrihet og som er blitt invitert til norske byer som fribyforfattere under fribyordningen.
Fribyordningen for forfulgte forfattere må ikke rammes. Forfattere, skribenter, journalister, bloggere og tegnere er frie internasjonale stemmer. Forfulgte forfattere kommer til Norge som en del av en sammensatt gruppe kvoteflyktninger. Skal fribyordningen fortsatt være en garanti for at skribenter kan ytre seg fritt, må kvoten for flyktninger fra land utenom Syria ikke reduseres, men komme i tillegg til kvoten for syriske flyktninger.
Fribyforfatterne representerer de talløse uavhengige, kritiske og skapende ytrerne verden over som blir forfulgt, fengslet eller for alltid brakt til taushet.
– Ved at Norge tar imot forfulgte forfattere, tar vi ikke bare et viktig standpunkt i forsvar av ytringsfrihet, men bidrar konkret til å hjelpe eller redde mennesker og sikre at deres stemmer blir hørt, sier William Nygaard, styreleder i Norsk PEN.
Det dramatiske kuttforslaget står i sterk kontrast til dagens kunngjøring av Nobelprisen i litteratur til den tidligere fribyforfatteren Svetlana Aleksijevitsj. Aleksijevitsj har selv opplevd trakassering og forfølgelse i sitt hjemland Hviterussland som følge av sitt forfatterskap, og ble tatt imot i Gøteborg som fribyforfatter i 2006.
Justisdepartementets forslag til kutt er i konflikt med Utenriksdepartementets satsning på menneskerettigheter og ytringsfrihet slik den er beskrevet i Meld.St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken og på Utenriksdepartementets nettside: Regjeringen anser ytringsfrihet som avgjørende for realiseringen av menneskerettighetene, og vil gi arbeidet med ytringsfrihet økt prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Blant Utenriksdepartementets prioriterte innsatsområder er: Bidra til økt beskyttelse av journalister og andre mediearbeidere, bloggere, forfattere og utøvere av frie kunstneriske uttrykk.
– Dersom regjeringen mener alvor med sin satsning på menneskerettigheter og ytringsfrihet, må den stå ved løftene om å øke beskyttelsen av forfattere, mediearbeidere og utøvere av frie kunstneriske uttrykk og sikre at forfulgte forfattere får anledning til å søke tilflukt i Norge også i årene fremover, sier Nygaard.
Om fribyordningen
En friby er en by som har påtatt seg å være vertskap for en forfulgt forfatter i opptil to år. Fribyene er tilknyttet organisasjonen ICORN (International Cities of Refuge Network), som administrerer ordningen. Byene forplikter seg til å ta imot en forfulgt forfatter med eventuell familie i to år og sørge for bolig og nødvendig livsopphold.
Det finnes i dag over 50 fribyer som er tilknyttet ICORN. 14 av byene er i Norge: Bergen, Bø, Drøbak, Harstad, Haugesund, Kristiansand, Levanger, Lillehammer, Molde, Oslo, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim.
Fribyforfatterne
For at en person skal komme inn under fribyordningen, må han/hun være forfatter med en viss litterær produksjon og bevislig være truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære virke. Definisjonen «forfatter» inkluderer forfattere av både skjønnlitterære og faglitterære verk og skuespill, poeter, redaktører, oversettere, forleggere, journalister, bloggere, filmskapere, tekstforfattere og avistegnere.
Ytterligere informasjon:
Elisabeth Eide, nestleder i Norsk PEN: 995 38 384
Elisabeth Dyvik, programdirektør i ICORN: 475 10 557
Tegningen er laget av Fadi Abou Hassan, fribytegner i Drøbak.
