Tyrkianytt fra Norsk PEN nr. 4/april 2018
Cumhuriyet-saken
14 journalister og mediearbeidere ble dømt til lange fengselstraffer da Cumhuriyet-saken ble foreløpig avsluttet i går. Det opplyses at flere av dommene vil bli anket.
Norsk PENs observatør under rettsaken, Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset, skrev blant annet dette på sin Facebook-side 19. april:
“Landet kalles av noen for «verdens største journalistfengsel». Ikke noe annet sted i verden sitter flere journalister fengslet. Reporters Without Borders rangerer Tyrkia som nummer 155 på sin pressefrihetsindeks, der Norge er på topp og Nord-Korea har sisteplass. Nå starter slutten av rettsprosessen mot en av de få gjenværende, kritiske mediene i Tyrkia. Det var omkring 2000. Nå er det kun tre igjen som ikke er kontrollert av myndighetene.”
Les Sennesets omfattende rapport
fra rettsakens siste dag og se hennes reaksjoner på dommen i
et intervju med den uavhengige tyrkiske nettavisen Dokuz8NEWS.
Erdogan forlenger unntakstilstanden og framskynder valget, reaksjoner fra opposisjonen nytteløse – krever en slutt på unntakstilstanden
President Erdogan informerte forrige uke om at det planlagte valget i 2019 vil finne sted tidligere, 24. juni i år.
Generalforsamlingen i parlamentet godkjente nylig forlengelsen av unntakstilstanden i ytterligere tre måneder. Med denne godkjenningen er unntakstilstanden i Tyrkia utvidet for syvende gang siden 21. juli 2106.
President Erdogan sier at “konstitusjonelle endringene (som følge av folkeavstemmingen i april i fjor) først vil tre i kraft etter det første valget. Inntil det skjer vil Tyrkia fortsatt være styrt av det gamle systemet. Vi blir stadig konfrontert med “sykdommene” i det gamle systemet. Ikke desto mindre besluttet vi å holde valget i november 2019. Men nå må både hendelser i Syria og usikkerheten i Tyrkia overvinnes så snart som mulig.”
Under diskusjonene i generalforsamlingen 18. april, kom parlamentsmedlemmene i opposisjonspartiene HKP og HDP med uttalelser til fordel for avskaffelsen av unntakstilstanden. HDP-gruppens nestleder understreket at en fersk rapport om Tyrkia fra EU ba om en umiddelbar avskaffelse av unntakstilstanden og hevdet at regjeringen krevde at unntakstilstanden ble forlenget for å hindre opposisjonens framgang.
En av Norsk PENs samarbeidspartnere hevder Erdogan framskynder valget fordi han er redd for å tape. Vedkommende peker også på en rekke andre, uavklarte forhold i forbindelse med et tidligere valg:
-Det finnes fortsatt ingen presis lovgivning som regulerer hvordan noen kan bli nominert eller bli presidentkandidat. Det er flere personer som har annonsert sitt uavhengige kandidatur, men dette må godkjennes av Det øverste valgrådet, som selv har uttalt at de foreløpig ikke kjenner til detaljene i denne prosessen.
– Selv om parlamentet i dag utarbeider et utkast til lov for å regulere prosessen med å akseptere nye kandidater og beslutte hvordan man kan bli kandidat, og dette blir godkjent av presidenten neste dag, ville den først tre i kraft om 90 dager.
-Jeg har også sjekket lovgivningen som angir 90-dagers regelen, og var overrasket over at den ble avskaffet som en del av en reformpakke i 2017. Inntil i fjor, etter at parlamentet tar en beslutning om å holde valg og president godkjenner dette, måtte valget holdes på den første søndagen 90 dager etter at vedtaket er fattet. Selv konstitusjonelle professorer innså ikke at denne endringen ble gjort og fortsatte å henvise til det gamle systemet. Så akkurat nå kan et valg teoretiske bli erklært i dag og holdes i morgen.
«Erdoğan bruker ytringsfriheten når han svarer akademikere»
Gruppen «Peace Academics» (Akademikere for fred) har rettet et søksmål mot president Erdoğans etter at han skjelte dem ut offentlig fordi de, gjennom parolen «Vi vil ikke ta del i denne kriminelle handlingen“, gjorde det klart at de tok avstand fra Tyrkias angrep på Syria, den såkalte Afrin-operasjonen.
Erdogan har karakterisert gruppen som «ondskapsfull, tyrannisk, mørk som natten, uvitende, motbydelig, forræderisk, og verktøy for terroristorganisasjon, uforskammet og skitne sjeler “.
En søksmål fra gruppen for å oppnå “moralsk erstatning” på 10 000 TL ble rettet mot Erdoğan fordi han hadde «angrepet personlige rettigheter ved hjelp av fornærmelser og avskrekkende beskrivelser”. Retten avviste søksmålet som så ble sendt til Appellretten. Retten avgjorde så at uttrykkene Erdoğan benyttet mot akademikerne var innenfor ytrings- og tankefriheten.
Ytterligere fem akademikere ble senere dømt for «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon» etter å ha undertegnet oppropet som var forfattet av akademikere for fred.
Dermed nådde antall dømte akademikere 12. 187 forskere har vært tiltalt i rettssaker så langt i forbindelse med de søksmålene som er rettet mot Akademikere for fred.
Skuespiller dømt til fengsel for å ha «fornærmet presidenten”
Film- og teaterskuespiller Zuhal Olcay ble dømt til 10 måneders fengsel basert på påstanden om at hun har fornærmet president Recep Tayyip Erdoğan. Retten har ikke gjort straffen mot Olcay betinget på grunn av en tidligere anklage mot henne, der hun ble tiltalt for å fornærme en offentlig tjenestemann.
Hun skal ha fornærmet Erdoğan ved å tolke en sang under en forestilling 5. august 2017. Hun sier selv at hun nå har endret sangteksten.
Etterforskning og rettssaker mot brukere av sosiale medier fortsetter
Det tyrkiske innenriksdepartementet kunngjorde i midten av mars at 783 ulike konti i sosiale medier ble gransket og at etterforskning ble igangsatt mot 259 av disse. Ifølge departementets kunngjøringer er brukerne anklaget for «ulovlig organisasjonspropaganda», “å fornærme myndighetene, ”å oppfordre folk til hat og fiendskap», samt «å angripe den tyrkiske statens integritet.» Det ble videre offentliggjort at 1351 personer ble satt i varetekt på grunn av terrorrelaterte tiltaler i forbindelse med nasjonale sikkerhetsoperasjoner som ble gjennomført i samme periode.
Senere i mars kunngjorde innenriksdepartementet at det var igangsatt etterforskning av ytterligere 242 personer med bakgrunn i de samme anklagene som tidligere.
Justisdepartementet krever tiltak mot tv-serie som ennå ikke er kringkastet
Justisdepartementet henvendte seg tidligere i vinter til Det øverste råd for radio og tv (RTÜK) vedrørende tv-serien «Avlu» hvis innledende episode ble sendt den 29. mars. Departementet hevdet at fengselspersonell fremstilles som «torturister” og fengslene som «tortursentre» i serien, og at dette vil tjene terroristorganisasjoners formål. Departementet ba RTÜK om å “gjennomføre nødvendige tiltak før serien sendes.”
Myndighetene forbyr visning av filmen ‘Yeva’
Visningen av en film om kvinners rettigheter ble bannlyst av myndighetene i Istanbul etter at de mottok et skriftlig varsel fra departementet for innenrikssaker. Bakgrunnen var en forespørsel fra Aserbajdsjan på den siste dagen av den 16. Filmmor Women’s Movie Festival i Istanbul. Filmen ‘Yeva’ forteller historien om en kvinne som flykter fra Iran, fra sin tidligere mann, for å ta tilflukt i en armensk landsby i Karabağ.
FN krever «umiddelbar slutt på unntakstilstanden”
FNs (FN) menneskerettighetskommisjon har publisert en 28-siders rapport der de krever at Tyrkia avslutte unntakstilstanden. «Den rutinemessige forlengelsen av unntakstilstanden har ført til omfattende menneskerettighetsbrudd mot hundretusener,» fastslo rapporten. Den peker videre på følgene av mer enn 20 såkalte nødlover som har ført til tortur under varetekt og beskyttelse av og straffefrihet for gjerningsmenn.
Rapporten peker på at menneskerettighetsbrudd under unntakstilstanden inkluderer «vilkårlig fengsling, tortur og annen mishandling, vilkårlige inngrep i retten til arbeid og frihet til å bevege seg og angrep på ytrings- og møtefrihet.» Den kritiserer den tyrkiske regjeringen for «å bruke unntakstilstanden til å undertrykke all kritikk og opposisjonelle synspunkter.»
FNs høykommissær for menneskerettigheter sier at “antall personer som er satt i varetekt, arrestert og avskjediget fra sine yrke er oppsiktsvekkende; at 160.000 mennesker ble satt i varetekt og at 152.000 offentlig ansatte ble vilkårlig fjernet fra sitt arbeid. «Lærere, dommere og advokater ble avskjediget fra sine posisjoner og etterforsket, journalister ble arrestert, medie- institusjoner og nettsteder ble stengt. Unntakstilstanden i Tyrkia ble brukt til å vilkårlig ignorere folks rettigheter”, sa høykommissæren.
Myndighetene i Ankara hevder at rapporten «inneholder ubegrunnede påstander, som kun tjener formålet med terrororganisasjoners propaganda,» og anklager FNs menneskerettighetskommisjon for «å være en organisasjon som samarbeider med terrororganisasjoner.»
Erdoğan: «Vi vil ikke gi kommunistiske og terroristiske ungdommer rett til utdanning»
President Erdoğan henviste til universitetsstudentene som protesterte mot myndighetenes utdeling av tyrkiske sukkertøy (Turkish delight) til støtte for Afrin-operasjonen med ordene: “Denne massakren er ikke en fryd (delight).” «Vi vil ikke gi de kommunistiske, forræderne og terroristiske ungdommene rett til å studere ved et universitet», sa Erdoğan.
Erdoğan lovte å gjøre det som var nødvendig, følgelig ble sovesaler og studentboliger ransaket og studenter som protesterte ble satt i varetekt. Noen studenter ble løslatt, men politiets press mot universitetet og studentene fortsatte en hel uke. 11 av elevene er fortsatt i varetekt i Istanbuls Sikkerhetsdirektorat og deres forvaringsperiode ble forlenget med en uke.
Human Rights Association (IHD) har uttalt: «Alle opposisjonelle synspunkter er beskrevet som «forræderi «og» terrorisme”. Fornærmelser som ikke tidligere var lovbrudd er plutselig gjenstand for straffeforfølgelse og prinsippet om legitimitet i forhold til straff blir neglisjert. Disse tiltakene mot studenter få en til å tro at uroen ved universitetene er igangsatt med hensikt.»
I tillegg har 1250 akademikere fra 37 land støttet studenter fra Boğaziçi University, som nylig ble satt i varetekt etter at de også var blitt anklaget av president Erdoğan. Syv av 17 studenter, som ble anklaget for «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» ble løslatt på prøve. Myndigheten hevdet videre at elevene forsøker å “sette regjeringen i Tyrkia i et ufordelaktig lys, bidra til en offentlig motstand mot Afrin-operasjonen og å skape uro i samfunnet.”
Ifølge en rapport fra Ankara University, som er det universitetet med flest antall avskjedigede akademikere som følge av unntakstilstanden, ble det utstedt såkalte disiplinære straffer mot 815 studenter i studieåret 2016-2017. 424 av disse studentene ble utvist eller suspendert fra skolen.
Antallet straffede studenter som følge av etterforskning nådde 2.199 i løpet av de siste tre årene. 1.249 studenter ble utvist fra skolene og deres rett til utdanning ble fratatt dem for alltid.
Rapporten forteller videre at 76 forskere er blitt avskjediget fra universitetet, de fleste av dem er såkalte “fredsakademikere” som ble avskjediget i kjølvannet av unntakstilstanden. Ankara University er det universitetet der flest ‘Academics for Peace’ er blitt fratatt sine stillinger.
85 år gammelt musikal stanset, hevdes å være obskjøn
Musicalen «Luxurious Life» som skulle spilles av teaterstudenter på et gymnas i Samsun etter åtte måneders forberedelse, ble stanset av Utdanningsdepartementet.
Musikalen ble skrevet i 1933 og er ofte blitt oppført etter det. Men ansvarlige myndigheter for nasjonal utdanning forbød stykket på grunn av «uanstendighet og eksplisitt innhold.» Elevene ble fortalt at de kan gjennomføre forestillingen på betingelse av at de fjerner de relaterte replikkene i det originale manuskriptet.
41 journalister ble satt i varetekt og 83 journalister ble stilt for retten i mars
Free Journalists Initiative (ÖGI) offentliggjorde en rapport om rettighetsbrudd mot pressen og journalister i mars.
Ifølge rapporten satt 170 journalister i tyrkiske fengsler i mars mens ytterligere 41 satt i varetekt. Nye anklager ble rettet mot tre journalister, og 83 journalister måtte møte som tiltalte i retten. 30 journalister ble dømt til totalt 178 år og fire måneders fengsel.
Skuespillerinnen Füsun Demirel: «Jeg vil bare ha jobben min tilbake»
Skuespillerinne og tolk Füsun Demirel har reagert mot produsenter og regissører som ikke har villet jobbe med henne de siste tre årene. Skuespilleren har spilt i 60 filmer og 20 TV-serier og har mottatt 12 nasjonale priser for sin innsats. Demirel skrev nylig på Instagram: «Jeg har bare ønsket å jobbe de siste tre årene … finnes ikke modige regissører lenger? …»
Demirel hadde blitt anklaget i 2016 etter å ha uttalt «Jeg vil gjerne spille moren til en gerilja-soldat“ og ble fjernet fra rollen i en TV-serie hun spilte i. Hun sa senere: «Det er et statsborgers plikt til å si nei til den økende urettferdigheten og ulovligheten de siste årene,» før folkeavstemmingen som fant sted 16. april 2017.
Full frigivelse for “ulydige sivile”
Tre personer hadde i følge myndighetene gjennomført en sivil ulydighetsprotest ved å støtte de “kriminelle handlingene“ til journalistene Erol Önderoğlu, Şebnem Korur Fincancı og Ahmet Nesin som ble arrestert etter å ha deltatt som “stedfortredende redaktører” for avisen Özgür Gündem. Retten i Istanbul besluttet for frifinnelsen i følge tiltalen – «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda.»
MAZLUMDER lanserer rapport om unntakstilstanden
Foreningen for menneskerettigheter og solidaritet med de undertrykte (MAZLUMDER) lanserte nylig en rapport om rettighetsbruddene som har funnet sted under unntakstilstanden, og sa at disse var en indikasjon på en ”bekymringsfull utvikling».
Rapporten pekte på vilkårlige nye forskrifter mot grunnleggende rettigheter. Det er snakk om rettigheter som blir ansett som svært grunnleggende, selv under de mest ekstraordinære omstendigheter, men som altså ble krenket under dekke av unntakstilstanden. Rapporten sier at at de grunnleggende prinsippene i loven ble skadet i denne perioden, og at denne situasjonen har skapt ofre som det er ekstremt vanskelig, kanskje til og med umulig å kompensere.
Foreningen uttalte: «Konstitusjonsdomstolen må i det minste overvåke de lovbestemte dekretene under unntakstilstanden når det gjelder grunnleggende rettigheter og friheter og annullere forskrifter som forårsaker menneskerettighetsbrudd.”
Tyrkia må betale 11,6 millioner euro i kompensasjon fordi de ikke har etterkommet mer enn 1500 avgjørelser i Den Europeiske MR-domstolen
Europarådet sier at Russland og Tyrkia er de to landene som i størst grad ikke etterkommer avgjørelser i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (ECtHR) i 2017. Russland er rangert først på listen, etterfulgt av Tyrkia med mer enn 1500 dekret som ennå ikke er innført. Russland har også vært landet som betalte det høyeste beløpet i fjor med over 14 millioner euro.
Fengselsstraff for HDP-parlamentsmedlem
Burcu Çelik Özkan, parlamentsmedlem fra Folkets demokratiske parti (HDP), er tidligere blitt dømt, men appellretten krevde ny rettssak. Özkan ble så dømt til 7 år, 3 måneder og 10 dagers fengselsstraff på bakgrunn av tre forskjellige forhold.
Hun ble i sin tid dømt til seks års fengsel på grunn av “forsettlig hjelp og tilrettelegging for en terrororganisasjon uten å være medlem” basert på en tale hun ga etter valget 7. juni 2015. Denne gangen dømte appelretten henne til fem års fengsel på grunn av “å true folk ved å bruke terroristorganisasjonens skremmende kraft”, ett år og tre måneders fengsel på grunn av «ulovlig organisasjonspropaganda», og ett års og ti dagers fengsel for å ha begått «en forbrytelse på vegne av en væpnet terrororganisasjon uten å være medlem.»
Etterforskning av universitetsstudenter etter 8. mars-protest
Ledelsen ved Karadeniz Technical University har igangsatt en såkalt administrativ undersøkelse mot 23 kvinnelige universitetsstudenter fordi de deltok i en demonstrasjon på 8. mars – verdens kvinnedag der de distribuere buttons med teksten «Si nei til barnemishandling», inne på universitetsområdet. Som en reaksjon på undersøkelsene, uttalte Trabzon Democratic Women’s Platform at ”det ikke er en forbrytelse å marsjere, komme sammen med andre kvinner og protestere mot barnemishandling på 8. mars. Dette kan ikke etterforskes. »
IHD lanserer rapport om menneskerettighetsbrudd i 2017
Human Rights Association (IHD) lanserte nylig en rapport om rettighetsbrudd i 2017 på bakgrunn av den vedvarende unntakstilstanden. I forbindelse med pressemøtet i foreningens hovedkvarter påpekte IHDs formann Öztürk Türkdoğan at menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia endret seg i 2017 under unntakstilstanden og at dette har ført til en endring i det tyrkiske regimet som er basert på “all makt til en mann”-prinsippet.
Ifølge rapporten, ble 33 personer henrettet under dekke av nødretten, 656 mennesker mistet livet under væpnede sammenstøt, 2.268 mennesker ble utsatt for tortur og mishandling, 12.145 personer ble satt i varetekt og 528 tiltalte ble dømt til totalt 3.125 års fengsel. Dessuten sitter 213 journalister i tyrkiske fengsler. Det er for tiden flere personer fengslet i Tyrkia enn den totale befolkningen i 13 tyrkiske provinser.
Tyrkia er rangert som nummer en når det gjelder forespørsler fra myndighetene om fjerning av innhold på Twitter
Ifølge informasjon fra Twitter, et av de mest brukte sosiale nettverkene i verden, ble Tyrkia landet med flest antall forespørsler om fjerning av innhold i perioden juni-desember 2017.
I løpet av seksmånedersperioden var 466 av 513 forespørsler basert på nasjonale rettsavgjørelser mottatt av Twitter fra Tyrkia. Twitter protesterte da mot 125 av disse dekretene på grunn av brudd på ytringsfrihet og pressefrihet, men bare syv av innvendingene ble akseptert. Ifølge informasjon fra Twitter, ble 148 kontoer og 322 tweeter fra Tyrkia suspendert på bakgrunn av ulike lovbestemmelser, spesielt antiterror-lover.
Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.
Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.
