Tyrkianytt fra Norsk PEN – Nr. 1/januar 2019
10. desember: Menneskerettigheter i Tyrkia
Den 10. desember, den dagen da verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt, var situasjonen for menneskerettigheter i Tyrkia fortsatt svært dårlig. Ifølge en rapport utarbeidet av Det republikansk folkepartis (CHP) nestleder Gamze Akkuş İlgezdi og ved hjelp av data fra Justisdepartementet, var antall mistenkte i Tyrkia 11 millioner 985 tusen ved utgangen av 2017. Rettslige tiltak ble gjennomført mot 230.483 personer hver uke og mot 23 personer i minuttet. Antall tiltalte i rettssaker som berørte artikkel 301 i den tyrkiske straffeloven (TCK) var 4.021. Antall tiltalte på grunn av brudd på loven om møter og demonstrasjoner var 156.151. Ifølge rapporten ble 2.214 personer utsatt for tortur og mishandling og antall arresterte journalister økte med nesten fem ganger de siste tre årene.
Etterforskning av 68.827 personer ble igangsatt i perioden 2014 – 2017 i forbindelse med artikkel 299 i den tyrkiske straffeloven som gjelder å ha «fornærmet presidenten.» 12.839 av disse sakene førte til tiltaler. Økningen i antall etterforskede saker og søksmål i perioden er også påfallende. Det var 132 søksmål i 2014, det året Erdoğan ble valgt som president første gang, 953 søksmål i 2015, 4.187 i 2016 og 6.033 i 2017.
Human Rights Association (IHD) og Human Rights Foundation of Turkey (TIHV) har utarbeidet en rapport som viser at unntakstilstanden er blitt permanent i Tyrkia. Ifølge rapporten har 2018 vært et år der ingen har hatt rett til å holde fredelige møter og demonstrasjoner. Selv under valget 24. juni var det møte- og demonstrasjonsforbud i 25 provinser.
Ifølge en rapport utarbeidet av People’s Democratic Party (HDP) er minst 2 000 HDP-medlemmer og tilhengere blitt arrestert i 2018. 29 politikere som var parlamentsmedlemmer eller partiledere, ble dømt til fengsel.
I følge EU-domstolenes menneskerettighets-statistikk ble Tyrkia dømt i 2.988 av de 3.386 som var meldt til domstolen.
Rapport fra Committee to protect journalists: Høyeste antall arresterte journalister i Tyrkia noensinne
Erdoğan påstår at pressen er friere nå enn tidligere
Ifølge 2018-rapporten fra Committee to Protect journalists (CPJ), er 251 journalister fengsler på verdensbasis. Tyrkia er rangert som det landet med høyest antall fengslede journalister for tredje gang på rad – 68 journalister sitter i tyrkiske fengsler for å ha utført ”profesjonelle aktiviteter.» Rapporten sier videre at antall fengslede journalister i Tyrkia gikk ned i 2018 sammenlignet med året før, men mener årsaken er en økning i det internasjonale presset mot Tyrkia som startet før kuppforsøk. «Erdoğan startet undertrykkelsen før det mislykkede kuppforsøket i 2016, mens han økte undertrykkelsen senere og har stengt mer enn 100 presseinstitusjoner ved hjelp av såkalte nødlover. Klikk her for hele rapporten.
På “Journalistenes dag” 10. januar, hevdet president Erdoğan at 16-år under hans politiske styre har «gjort pressen mer liberal.” Men tallene motbeviser Erdoğans påstander.
Ifølge tall fra Det tyrkiske journalistforbundet (TGS) startet 142 journalister og presserepresentanter det nye året i fengsel. Ifølge CPJ er Tyrkia det landet som fengsler flest journalister de siste tre årene. Tyrkia er rangert som nummer 157 blant 180 land i henhold til pressefrihetindeksen fra Journalister uten grenser (RSF). Ifølge data fra International Press Institute (IPI) ble minst 211 journalister og mediearbeidere arrestert eller tiltalt i løpet av perioden etter kuppforsøk og hundrevis av nettsteder ble stengt.
Tyrkiske myndigheter, og særlig Erdoğan, fortsetter å hevde at det ikke er noen som er arrestert eller dømt i Tyrkia på bakgrunn av aktiviteter i mediene.
“Fredsakademikerne” stadig i retten
Ytterligere 25 forskere er nå tiltalt for å drive ”propaganda for en terroristorganisasjon» ved å signere oppropet med tittelen ”Vi vil ikke delta i denne kriminaliteten”, noe de såkallte fredsakademikerne har tatt initiativ til.
16 akademikere er blitt dømt til 1 år og tre måneders fengsel. Dermed har antall akademikere som er er blitt tiltalt siden 5. desember 2017, nådd 450 og 88 av disse akademikere er dømt til fengselsstraffer på tilsammen 113 år. Se også nr. 7 og 8 2018.
To kunstnere i klammeri med Erdoğan
President Erdoğan angrep skuespiller Rutkay Aziz, som rådet han til å lytte til Mozart, samt skuespiller Deniz Çakır, som angivelig fornærmet kvinner som bærer skaut. Aziz hadde tidligere sagt: «Presidenten må kanskje høre mer Mozart, kanskje Beethoven. Kanskje det ville være nyttig for ham.» «For å tvinge presidenten i dette landet, hvis moral og holdning er kjent, til å lytte til Mozart og drikke øl, er fascisme på sitt beste,» svarte Erdoğan. Han hevdet videre at Çakır har fornærmet kvinner som bærer skaut ved å si «Gå til Saudi-Arabia» og svarte skuespilleren med å si at “(dette er) den mest elendige tilstanden i fascismen.» En undersøkelse hadde tidligere blitt åpnet mot Çakır med påstanden om at han fornærmet kvinner iført skaut på et kjøpesenter. Çakır, derimot, nektet for å ha gjort dette.
To musikere arrestert for å ha sunget sanger på kurdisk
To musikere, som sang sanger på kurdisk ved flere bryllupsseremonier, ble arrestert for å ha bedrevet «ulovlig organisasjons- propaganda». Mehmet Yol og Alican Temel var to av ni musikere som ble arrestert og satt i varetekt 4. januar. De øvrige syv musikerne ble løslatt under såkalt “juridisk kontroll”.
Årsrapport fra Human Rights Watch:
“Unntakstilstanden er over, men undertrykkelsen fortsetter”
Human Rights Watch (HRW) har lansert sin årsrapport. Rapporten for 2018 viser menneskerettighetssituasjonen i verden og peker på økningen i verdens autoritære politikere på høyresiden.
I en artikkel om innholdet i rapporten, skrevet av HRWs administrerende direktør Kenneth Roth, plasseres Tyrkia sammen med Saudi-Arabia, Egypt, Russland og Kina under tittelen, «populister og autokrater fyller et tomrom.” I artikkelen vises Erdoğan fram som et eksempel gjennom uttalelser som “på steder der nasjonal motstand er undertrykt og internasjonal overvåking ikke eksisterer, dominerer populistiske krefter mot menneskerettigheter.» Erdoğan sies å «svekke det demokratiske systemet i Tyrkia med sin personlige immunitet, og EU er samtidig avhengig av Tyrkias hjelp for å hindre flyktningestrømmen til Europa.»
Beskrivelsen av Tyrkia i rapporten inkluderer misbruk av anti-terrorlover; overvåking, tiltaler og dommer mot journalister og menneskerettighetsforkjempere. Rapporten viser videre at dommer i Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen blir ignorert.
Du kan finne Tyrkia-delen av rapporten på denne lenken.
ECtHR: “Tyrkia bryter ytrings- og tankefrihet»
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har uttalt at «retten til ytrings- og tankefrihet» til den tidligere ordføreren i Diyarbakır, Osman Baydemir er blitt krenket.
Baydemir var tidligere blitt dømt for å «lovprise lovbrudd og lovbrytere” gjennom en tale han ga i forbindelse med hans påstand i 2006 om at «14 PKK-medlemmer var blitt drept med kjemiske våpen.» Tyrkia må betale 2,975 euro av kompensasjon til Baydemir og 1.000 euro i domstolskostnader.
BIAs Media Monitoring Report for siste tre måneder i 2018
Independent Communication Network (BIA) har lansert sin rapport for oktober-november-desember 2018. Ifølge rapporten ble 36 journalister tiltalt, mistenkt for å ha «fornærmet presidenten» i disse tre månedene.
Ifølge tallene i rapporten sitter 123 journalister i tyrkiske fengsler. 233 journalister og mediearbeidere er blitt tiltalt med påstand om totalt 2.552 års fengsel samt 4 millioner tyrkiske lira i økonomisk eller moralsk kompensasjon.
Rapporten ligger på BIAnets engelskspråklige hjemmesider.
Amnesty International oppfordrer justisministeren til å beskytte ytringsfriheten
Amnesty International har oppfordret justisminister Abdülhamit Gül til å «benytte sin myndighet til å beskytte ytringsfriheten, pressefriheten og retten til en rettferdig rettssak i forbindelse med en kampanje med tittelen «Freedom for Journalists».
I et brev rettet til justisminister Abdulhamit Gül oppfordres han til å “løslate alle journalister og mediearbeidere som er blitt arrestert for å utføre sitt yrke og til å få slutt på slike arrestasjoner.”
Brevet sier:
«Kjære justisminister Mr. Abdulhamit Gül,
Jeg ber deg om å løslate alle journalister og medierearbeidere som er blitt arrestert og tiltalt for å utføre sine yrker.
Arrestasjonene av minst 150 journalister, medierearbeidere og medieledere er tilfeldig, og de kan ikke straffes uten en lovlig dom. Tyrkia er for tiden landet med flest arresterte journalister i verden. Jeg er alvorlig bekymret for at mange er blitt anklaget for å ha brutt anti-terror lover uten at det er grunnlag for det. De har bare benyttet sin rett til ytringsfrihet.
Jeg ber deg om å bruke all din autoritet for å beskytte ytringsfriheten og pressefriheten, å respektere retten til rettferdige rettssaker, samt at ingen person skal holdes arrestert under umenneskelige forhold.
Vennlig hilsen …….”
European Court of Human Rights statistikk for 2018
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har offentliggjort tall for 2018. Dette foregikk på et pressemøte organisert av domstolens øverste dommer, italieneren Guido Raimondi. Det var rettet totalt 56.350 søksmål mot 47 av Europarådets medlemsland ved slutten av 2018.
Tyrkia er på fjerdeplass når det gjelder søksmål imot seg i 2018 med hele 7.100 saker. Minst en artikkel i Den europeiske menneskerettighetserklæringen ble brutt i 140 av de146 saken som ble rettet mot Tyrkia i fjor. 40 av de 77 dommene for brudd på ytringsfriheten i 2018 var dommer mot Tyrkia. Tyrkia ble rangert som nummer to (med 41 brudd) angående retten til rettferdig rettssak, etter Russland (med 46 brudd).
Tyrkia står høyt oppe på EUs liste over «prioriterte saker.» Kategorien “prioriterte saker” omfatter søksmål som gjelder de alvorligste og mest presserende brudd på menneskerettighetene. Ved utgangen av 2018 var 20.613 prioriterte saker under arbeid. Dette tallet alene har økt med 15 prosent i 2018.
Norsk PEN observerer rettsak i Istanbul
Norsk PEN deltok 28. Januar 2018 som observatører i den 8. høringsrunden i saken mot journalisten Erol Onderoglu, Reporters without Borders og Bianet. Han er stevnet på bakgrunn av sin rolle som redaktør for en dag av opposisjonsavisen Özgur Gundem. Flere journalister påtok seg denne oppgaven og alle er blitt dømt til betinget eller utbetinget fengsel og tunge bøter. Saken mot Erol Onderoglu tar tid på grunn av hans journalistarbeid i Frankrike. Det gjenstår minst to høringsrunder før fellende dom, som ventes i løpet av året.
Det oppstod scener i rettssalen fordi dommeren tilsnakket tiltalte særdeles uhøflig. Tiltalte valgte å korrigere dommeren ved si at han forventet en høflig, korrekt og formell tiltaleform slik han selv praktiserte, og han var verken tidligere kriminell eller dømt i den aktuelle saken, understreket han. Dommeren svarte kort og lakonisk at hans form uttrykte hans holdning.
Erol Onderoglu, som har både fransk og tyrkisk statsborgerskap, er lokal representant for Paris-baserte Reporters without Borders og arbeider for det uavhengige pressebyrået Bianet i Istanbul. Dette er den 8.høringen i hans sak og det var proppfullt på tilhørerbenkene da den begynte sist mandag.
Etter 15 minutter med blant annet innledende munnhuggeri mellom dommer og den tiltalte, ble saken utsatt igjen. Det er alltid politiske scener i tyrkiske rettssaker. Under forrige høring ble det hvisket og ingen kunne følge prosedyren før saken ble utsatt på tilsvarende vis. Denne saken nærmer seg nå 3 års varighet.
Denne notisen er basert på skriftlig informasjon fra William Nygaard som observerte rettsaken.
Vellykket PEN-seminar om situasjonen i Tyrkia
Torsdag 24 januar arrangerte Norsk PEN seminaret «De forfulgte og situasjonen i Tyrkia». Abdullah Bozkurt, formannen i «The Stockholm Center for Freedom (SCF)» og tidligere sjefredaktør for dagsavisen Zaman i Ankara – på hans tid landets største avis, Seher Aydar, styremedlem i «Solidaritet med Kurdistan» og vararepresentant for Rødt på Stortinget og Joakim Parslow, førsteamanuensis ved Institutt for Kulturstudier og orientalske språk med Midtøsten som spesialområde, var de tre innlederne. De redegjorde for den dagsaktuelle situasjonen i Tyrkia, analyserte årsakene til tingenes tilstand og trakk de politiske og kulturelle linjene bakover i tid.
Bozkurt konsentrerte seg i hovedsak om president Recep Tayyip Erdogan, hans vei til makten og hans stadig mer enerådige lederstil. Han har utmanøvrert både opposisjonen, statsforvaltningen, det militære og rettsvesenet i en grad som må betegnes som diktatorisk.
Fra å ha vært en politisk leder man ved millenniumskiftet så på med forhåpninger, framstår Erdogan´s Tyrkia nå som et land som i ekstrem grad forfølger sine opposisjonelle. Rettsvesenet bryter nærmest daglig normal rettssikkerhet, inklusive egne lover. Pressen er stort sett – med unntak av de regimetro mediene – brakt til taushet og landets borgere rettsforfølges og fengsles. Ikke i noe land i verden er en så stor del av befolkningen fengslet på grunn av sine meninger. Bozkurt´s beskrivelser av de metodene Erdogan benytter for å bringe opposisjonen til taushet, tegner et skremmebilde av hvordan en samvittighetsløs og uberegnelig person kan knuse et ustabilt demokrati.
Grunnen til at Abdullah Bozkurt var invitert var å få større klarhet i hvordan den religiøse lederen Fetullah Gülens bevegelse var bygget opp og hvorfor Erdogan har lagt sin tidligere samarbeidspartner for hat. Her står selvfølgelig det mislykkede kuppet i 2016 sentralt, et kupp Erdogan har gitt Gülenbevegelsen ansvaret for, men som mange observatører mener var et rigget kupp som ga Erdogan en god unnskyldning for å starte den masseforfølgelsen av opposisjonelle som har funnet sted fram til i dag. Seminaret ga mange svar og publikum forlot seminaret atskilling klokere enn da de kom.
Seher Aydar konsentrerte seg om kurdernes vedvarende kamp mot den tyrkiske overmakten. Det ble et innlegg preget av de ufattelige overgrepene begått av tidligere tyrkiske regjeringer, og det sittende regimet i særdeleshet. De siste årenes ødeleggelser av kurdiske byer og drap på kurdiske kvinner, gamle og barn, samt tyrkiske borgere av kurdisk opprinnelse og kurdiske politikere, ble en rystende fortelling om forakt for menneskeliv og tilsidesettelse av de mest elementære menneskerettigheter. Følgene av de siste par årenes krigshandlinger har imidlertid gått i særlig grad ut over kvinner. Tortur og alle slags kvinnerelaterte forbrytelser har, ifølge den siste rapporten fra The Human Rights Assosiation i Tyrkia, steget dramatisk. Aydar mente at den som i dag burde lede reelle forhandlinger med Ankara for å få en slutt på den ødeleggende konflikten var Abdullah Öcalan, den fengslete PKK lederen. Bare han har den autoriteten som kreves for å få kurderne til å stille seg bak en varig fredsavtale.
Joakim Parslow ga oss et større bildet av Tyrkias nåværende rolle i regionen. Krigen i Syria, Erdogans forsøk på å spille en ledende rolle i det multinasjonale spillet i Midtøsten, og hvordan han, ved å sette opposisjonen opp mot hverandre, hadde klart å nøytralisere den. Som Bozkurt la han stor vekt på maktkampen mellom Gülenbevegelsen og Erdogan. Ved å støtte institusjoner som akademia, ordensmakten, skole- og rettsvesenet, helsesektoren og det militære, i tillegg til å være en betydelige aktører innen massemedia og næringsliv, har de infiltrert nær sagt alle deler av samfunnet.
Seminaret var godt besøkt, lokalet var fylt til mer enn siste plass og det kom mange og relevante spørsmål og synspunkter fra publikum.
Denne notisen er en redigert utgave av Eugene Schoulgins rapport fra seminaret der han var ordstyrer.
Erdogans sovende terrorister
Tyrkiske domstoler bryter systematisk og regelmessig journalisters rett til å få en rettferdig rettssak. Dette framgår fra observasjoner av rettssaker utført av Tyrkia-baserte Media and Law Studies Association (MLSA) og International Press Institute (IPI) – et globalt nettverk av redaktører, medier og journalister som kjemper for pressefrihet. Medlem av Norsk PENs Tyrkiagruppe, Øivind Hånes, deltok på en konferanse om dette i Europaparlamentet i Brüssel 29. januar.
Tema for konferansen var Turkey: The Myth of Domestic Legal Remedy for Journalists og den ble arrangert av IPI. Panelet hadde fire innledere: Şerife Ceren Uysal, advokat og fakultetsmedlem ved Ludwig Boltzmann Institute of Human Rights, Wien, Veysel Ok, menneskerettsadvokat og stifter av Media Law Studies Association (MLSA), Ahmet Insel, professor og tidligere fakultetsmedlem ved Galatasaray-universitetet samt ved Sorbonne, og spaltist i Cumhuriyet of Mehveş Evin, journalist i Artı Gerçek.
Falske anklager, ydmykelser, lange perioder i varetekt, fravær av tiltalte under rettsaken, myndigheter som overprøver rettens avgjørelser og forsinkelser og utsettelser, ofte forårsaket av “tekniske problemer” er blant de elementene som gjør at Tyrkia anno 2019 ikke kan kalles en demokratisk rettsstat der maktfordelingsprinsippet eksisterer.
“Erdoğan går nå så langt som til å si offentlig at han vil finne fram til og arrestere det han kaller ”sovende terrorister”. Dette uttrykket omfatter mennesker som leser aviser og magasiner som er kritiske til hans regime og som følger suspekte individer og grupper på sosiale medier. En slik paranoid tankegang kan bare føre ett sted, og det er til nasjonens undergang,” skriver Haanes i sin rapport.
Dette er et konsentrat av Øivind Hånes´ rapport fra konferansen. Les hele rapporten på denne lenken.
Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.
Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen
