Menneskerettighetene forplikter Norge til å gripe inn
Kronikk i Aftenposten, 24. april 2022.
Av Rune Ottosen, leder i Norsk PENs Assange-utvalg.
Tiden begynner å renne ut:
Dommeren i Westminster Magistrates’ Court besluttet 20. april å sende begjæring om utlevering til innenriksminister Priti Patel. Det var forventet.
Det er nå opp til henne å fatte vedtak om utlevering av Julian Assange til USA. Der risikerer han opp til 175 års fengsel for å ha publisert sann informasjon om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.
Dette er nå en politisk sak på høyeste nivå. Få tror at Patel vil stanse en utlevering.
Amnesty International, Reportere uten grenser og andre viktigste ytringsfrihetsorganisasjoner har sagt at det vil skape farlig presedens at en australsk redaktør kan utleveres til USA for å ha publisert ubehagelige sannheter om landets maktmisbruk og krigsforbrytelser.
Det finnes en presedens her som Patel kan bruke.
Daværende utenriksminister Jack Straw motsatte seg utlevering av Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet til spanske domstoler i 1999 der han måtte ha stått til rette for tortur, overgrep og forbrytelser mot menneskeheten etter kuppet i Chile i 1973.
En diktator med mange menneskeliv på samvittigheten gikk fri, mens en ytringsfrihetsforkjemper og redaktør vil med stor sannsynlighet tilbringe resten av livet i et amerikansk høyrisikofengsel.
Bør analyseres som en politisk prosess
I 2012 søkte Assange asyl i Ecuadors ambassade i London. Helt siden da har det pågått en debatt om hvorvidt vi kan stole på at Assange får ivaretatt sin rettssikkerhet i britisk og amerikansk rett.
For mange av oss har det lenge vært klart at dette først og fremst bør analyseres som en politisk prosess.
Jeg har sett med egne øyne under rettsprosessen at Assange utsettes for en uverdig behandling
Det var en politisk avgjørelse som gjorde at det ble reist tiltale mot Assange etter Espionage Act for å ha avdekket krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan i 2010.
President Barack Obama lyttet til sine juridiske rådgivere som sa at han ikke kunne tiltale Assange uten å tiltale New York Times og andre som hadde publisert det samme materiale.
President Donald Trump valgte på politisk grunnlag likevel å starte rettsprosessen mot Assange. Den ser vi snart slutten på.
«Behandles som en terrorist»
FNs tidligere rapportør for tortur Nils Melzer har gjennom sin veldokumenterte bok «Fallet Julian Assange» vist at Assange blir utsatt for psykologisk tortur og burde vært løslatt på rent humanitært grunnlag.
Norge er forpliktet overfor Den europeiske menneskerettighetskonvensjon å gripe inn mot den inhumane behandlingen av Julian Assange.
Jeg har sett med egne øyne under rettsprosessen at Assange utsettes for en uverdig behandling.
I februar 2019 satt Assange bak en glassvegg og hadde problemer med å høre hva som foregikk i retten. Dommer Vanessa Baraitser avviste arrogant alle protester fra Assanges forsvarere.
Da en av forsvarerne protesterte mot sabotasjen av kommunikasjonen mellom Assange og hans advokater, sa han at Assange er en intellektuell, men behandles som en terrorist.
Ble utsatt for kontinuerlig overvåking
Assange har som kjent sittet mer enn tre år uten å ha blitt dømt for annet en brudd på kausjonsbestemmelsen. Dette er for lengst sonet ferdig.
Nils Melzer har også publisert ugjendrivelig dokumentasjon på at det over flere år pågikk et samarbeid mellom britiske og svenske domstoler som holdt i gang en rettslig prosess om påståtte seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.
Melzer skrev et brev til svensk UD i 2019 med flere spørsmål om Sveriges håndtering av saken. Han fikk aldri tilfredsstillende svar.
Saken ble til slutt henlagt uten at Assange en gang ble siktet for noe som helst. Men det negative fokuset i offentligheten gjennom syv år før saken ble henlagt i 2019, har helt sikkert hatt sin virkning.
Det er flere forhold ved rettsprosessen mot Assange som under normale omstendigheter ville ført til henleggelse.
Assange ble utsatt for kontinuerlige overvåking under sitt asyl i Ecuadors ambassade. Krenkelsen av retten til fortrolig kommunikasjon med sine advokater burde i seg selv være begrunnelse for domstolen til å reagere.
Presset mot den norske regjeringen må tilta i styrke
Vi vet også etter avsløringer i Yahoo News at det forelå seriøse diskusjoner på høyeste nivå i CIA om at Assange skulle bortføres fra ambassaden og endatil drepes.
Daniel Ellsberg er blant dem som har vist til den slående kontrasten til hans egen sak etter publiseringen av Pentagon papers for 50 år siden.
Også han risikerte livstids fengsel for avdekking av USAs krigsforbrytelser i Vietnam. Men tiltalen ble frafalt etter at det ble dokumentert at påtalemyndigheten hadde brukt utilbørlige metoder i forkant av rettssaken.
Nektet behandling i Høyesterett
Det er ikke tilfeldig at USA i de senere år har falt på Reportere uten grensers indeks over presse- og ytringsfrihet.
Tidligere president Trump uttalte at First Amendment ikke skal beskytte journalister utenfor USAs grense. Nåværende president Joe Biden har omtalt Assange som «high-tech» terrorist.
Det er lite håp om frafall av tiltale fra den kanten.
Tiden er i ferd med å renne ut for Assange. Forsvarerne har frist frem til 18. mai for å anke. Først da kan Assange anke den delen av dommer Vanessa Baraitsers avgjørelse som ga USA medhold i alle de prinsipielt viktige spørsmål, som retten til å publisere hemmelige materiale.
Hun stanset utlevering på grunn av dokumentert selvmordsfare, men dette ble satt til side av High Court i desember 2021 og nektet behandling i Høyesterett i mars 2022.
Press nedenfra
Assange hadde et slag i 2021 og er i stadig dårligere fysisk og psykisk forfatning.
Bare en kraftig politisk mobilisering kan nå stanse en utlevering. Presset mot den norske regjeringen må tilta i styrke.
Den norske Unesco-kommisjonen, som er rådgivende organ for regjeringen i ytringsfrihetsspørsmål, sendte i oktober 2021 en anmodning om at den norske regjeringen ber USA og Storbritannia om å stanse prosessen mot Assange.
Alle presseorganisasjonene overleverte alt i 2019 et brev til den britiske ambassaden der de motsatte seg utlevering.
I mange nasjonalforsamlinger i Europa og Australia er det opprettet støttegrupper for Assange. Over 1000 personer har til nå undertegnet helsides avisannonser med krav om at den norske regjeringen må protestere mot utlevering av Assange. Bare slikt press nedenfra kan nå stanse utleveringen av Assange.
