Fribyordningen

– En trygg havn til truede og forfulgte ytrere.

En fribyforfatter er en forfatter, journalist eller kunstner som har måttet flykte fra sitt hjemland på grunn av trusler for sine ytringer. Fribyforfatterne er blitt invitert til en av byene i fribynettverket, slik at de får beskyttelse og kan gjenoppta arbeidet sitt. Det finnes rundt 90 fribyer internasjonalt, og 26 av dem er i Norge.

Spørsmål og svar:

Hva er en friby?

En «friby» er en by som har påtatt seg å være vertskap for forfulgte forfattere, journalister, bloggere, kunstnere eller musikere, slik at disse skal kunne fortsette sitt arbeid og uttrykke seg fritt, uten å frykte trusler, trakassering, sensur eller andre former for knebling. Siden midten av 1990-tallet har det vokst frem et stort nettverk av fribyer verden over, og pr. september 2025 finnes det rundt 90 fribyer på verdensbasis. 26 av disse er i Norge:

Stavanger, Bergen, Trondheim, Levanger, Harstad (friby for musikere), Tromsø, Lillehammer, Oslo, Drøbak (Frogn kommune), Bø (Midt-Telemark kommune), Skien, Kristiansand, Haugesund, Larvik, Horten, Asker, Nesodden, Fredrikstad, Bodø, Sandefjord, Tønsberg, Færder, Tokke, Sarpsborg, Porsgrunn og Alta. Tidligere har også Molde vært en del av ordningen.

Fribyforfatterne og fribykunstnerne er på mange måter representanter for de talløse ytrerne verden over som er forfulgt, fengslet eller for alltid blitt brakt til taushet. Fribyordningen innebærer at den som er forfulgt for sine ytringer kommer seg i trygghet, og at vedkommende sikres ro til å gjenoppta sitt arbeide. Fribyene tar på denne måten både et viktig standpunkt med hensyn til å ville verne om ytringsfriheten, og de bidrar helt konkret til å hjelpe eller redde menneskeliv.

Hvordan er ordningen organisert?

Fribyene er medlemmer av den uavhengige, internasjonale medlemsorganisasjonen ICORN, International Cities of Refuge Network. ICORNs administrasjon holder til i Stavanger. Organisasjonen har et internasjonalt styre valgt av generalforsamlingen, bestående av representanter fra medlemsbyene.

Forfattere, journalister, kunstnere og andre ytrere som er forfulgt for sitt arbeid, kan søke ICORN om å få beskyttelse i en friby. Sammen med søknaden må det fremlegges dokumentasjon på at vedkommende er truet og forfulgt i sitt hjemland på grunn av sine ytringer og sitt arbeid. Det er hver enkelt friby som i samråd med ICORN velger hvilke av de godkjente søkerne som skal inviteres som byens neste fribyforfatter. Mer informasjon om søknadsprosessen finnes hos ICORN.

Det er til enhver tid langt flere som søker om beskyttelse gjennom fribyordningen enn det er kapasitet til å hjelpe. I tillegg står flere hundre forfulgte ytrere som har blitt godkjent som kommende fribyforfattere/-kunstnere, på venteliste for å bli invitert til en friby. Svært mange må derfor finne andre måter å beskytte seg selv og sin familie, og mange lever i skjul for å redde livet.

Fribyforfatterne i Norge kommer på kvoten for overføringsflyktninger, og som hovedregel inngår fribyforfatterne i det totale antallet flyktninger som kommunen har påtatt seg å ta imot. Mye av det byen forplikter seg til som ICORN-medlem, slik som å tilby bolig og annen praktisk oppfølging, vil derfor allerede være ivaretatt av ordinære kommunale tjenester. Byene skal også oppnevne en koordinator som har ansvar for å bistå forfatteren i å utøve sitt virke, bygge relevante lokale nettverk og å utvikle sitt faglige arbeid. Det er flere måter å organisere dette arbeidet på, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig i hver enkelt friby.

Som overføringsflyktninger med vedvarende beskyttelsesbehov, har fribyforfatterne/-kunstnerne i Norge mulighet til å bli værende i landet også etter at deres formelle status som fribyforfatter er over etter to år. De fleste velger å bli boende i Norge, først og fremst fordi situasjonen i hjemlandet ikke tillater at de kan reise hjem uten fare for forfølgelse og trusler.

Ønsker du at din kommune skal bli en friby? Ta kontakt med oss, så hjelper vi dere i gang. Du finner også mer detaljert informasjon om friby-medlemskap på ICORNs nettsider.

Norsk PENs rolle i fribynettverket

Siden opprettelsen av fribyordningen i Norge på midten av 1990-tallet har Norsk PEN hatt et særlig ansvar for å bidra til at fribyforfatterne og -kunstnerne i Norge får mulighet til å bli formidlet og hørt, og Norsk PEN skal være en ressurs i arbeidet som gjøres for fribyforfatterne og fribykunstnerne lokalt i de norske fribyene. Norsk PEN samarbeider tett med det internasjonale fribynettverket ICORN (International Cities of Refuge Network), som ble etablert i 2006 og har administrasjon i Stavanger.

Med et økende antall fribyer i Norge vokste det etter hvert frem et behov for å koordinere arbeidet som gjøres i det norske fribynettverket. Siden 2013 har Norsk PEN ansatt en nasjonal koordinator som skal bistå fribyforfatterne/-kunstnerne og de lokale koordinatorene i fribyene, slik at muligheten for å videreføre det arbeidet de ikke kunne utøve i hjemlandet, blir ivaretatt, og at de kan fortsette å skrive, publisere og formidle. Stillingen er finansiert med prosjektmidler fra Norad.

Norsk PENs fribykoordinator skal initiere prosjekter som bidrar til at forfatterne/-kunstnerne blir formidlet, synliggjort og hørt. Norsk PEN er avhengig av ekstern prosjektfinansiering til dette. Det legges vekt på å involvere fribyforfatterne/-kunstnerne i både lokale og nasjonale nettverk, blant annet overfor litteratur- og kulturbransjen, de nasjonale skribent- og kunstnerorganisasjonene, forlag, festivaler, presse, m.m.

Koordinator har også ansvar for å planlegge og gjennomføre årlige samlinger for det norske nettverket av lokale fribykoordinatorer og fribyforfattere/-kunstnere. Fribyene veksler på å være lokalt vertskap. Nettverksmøtene er en viktig faglig og sosial møteplass for fribynettverket, med bl.a. workshops, foredrag, og utveksling av informasjon mellom de ulike byene på programmet.

Siden 2001 har Norsk PEN forvaltet et årlig stipend, først på vegne av Utenriksdepartementet, nå via Norad, som de norske fribyene får for å støtte opp om fribyforfatternes/-kunstnernes faglige aktiviteter. Stipendet gjør det mulig for fribyforfatterne og -kunstnerne i Norge å videreføre sitt arbeid for hhv. menneskerettigheter, demokratiutvikling, ytringsfrihet og kunstnerisk frihet, for eksempel gjennom deltakelse på seminarer, konferanser og litterære arrangementer, oversettelser og annen formidling av deres arbeid. Norsk PENs fribykoordinator er rådgiver overfor byene når det gjelder bruken av stipendet, og rapporterer årlig til Norad om hvordan byene har disponert fribystipendet.

Norsk PEN har også innstillingsrett overfor Utlendingsdirektoratet (UDI) når det gjelder overføringsflyktninger som er invitert til de norske fribyene. I tett samarbeid med ICORN, og på bakgrunn av omfattende informasjon fremskaffet fra dem, sender vi hvert år flere søknader til UDI om innreise- og oppholdstillatelse for de forfatterne/journalistene/kunstnerne som de norske fribyene ønsker å invitere som byens nye fribyforfattere/-kunstnere.

Fribyforfatterne/-kunstnerne i Norge

Siden Stavanger i 1996 ble den første norske fribyen, har det pr. september 2025 kommet mer enn 120 forfulgte forfattere og -kunstnere til Norge gjennom ordningen, mange av dem sammen med ektefeller og barn.

Fribyforfatterne og -kunstnerne i Norge kommer fra over 26 ulike land og utgjør en mangfoldig gruppe som skriver på en rekke språk og innen en rekke sjangre; de er forfattere av både skjønnlitterære og faglitterære verk, dramatikere, poeter, redaktører, oversettere, forleggere, journalister og avis-/karikaturtegnere. Også filmskapere, bloggere, billedkunstnere og musikere er omfattet av ordningen.

Svært mange av fribyforfatterne og -kunstnerne viderefører sitt arbeid for demokratiutvikling, ytringsfrihet og kunstnerisk frihet i sine opprinnelige hjemland, og formidler dette blant annet til uavhengige medier i hjemlandet, eller i form av utgivelser og gjennom sosiale medier og andre nettbaserte kanaler. Det er samtidig et mål at fribyforfatterne og -kunstnerne skal bli formidlet for et nytt publikum i Norge, blant annet på litteratur- og musikkfestivaler, formidlingsarrangementer på bibliotek, på kunstutstillinger, konferanser og seminarer, som kommentatorer eller intervjuobjekter i både lokal og nasjonal presse, i tidsskrift, m.m. Flere får også oppdrag på festivaler i utlandet.

Enkelte av fribyforfatterne ønsker å holde lav profil og derfor har noe begrenset aktivitet – av hensyn til egen sikkerhet, sikkerheten til familien i hjemlandet, eller av helsemessige og andre personlige årsaker.

Se utvalgte fribyforfattere og -kunstnere i Norsk PENs Digitale salong 2020!

Se fribyforestillingen “Splinter av verden”, der 18 av fribyforfatterne og fribykunstnerne i Norge medvirket (fra Norsk PENs festival “Fri ytring i 100 år til!”, fredag 28. oktober 2022 på Litteraturhuset i Oslo):

Fribyantologier

Som for eksilforfattere flest, er det utfordrende for fribyforfattere å nå ut til et nytt publikum. I sine hjemland har mange av dem hatt (og flere har også fremdeles) et stort publikum som de har måttet reise fra. I Norge opplever de at de har gjenvunnet sin trygghet og sin ytringsfrihet, men at de ikke lenger har et publikum eller en mulighet til å formidle sitt arbeid på relevante arenaer. Dermed er de på mange måter igjen blitt brakt til taushet, paradoksalt nok. Norsk PEN har derfor stått bak utgivelsen av så langt fire antologier med tekster av fribyforfattere bosatt i Norge. For fribyforfatterne som er representert i antologiene, har utgivelsene betydd anerkjennelse og håndfaste bevis på at de nå er forfattere med tilknytning til Norge, og det har fungert som visittkort de har kunnet vise til overfor festivaler og arrangører, i forbindelse med søknader om medlemskap i skribentorganisasjoner, stipendsøknader, osv.

Den første av antologiene, «De stemmeløses røst» kom i 2008 og ble utgitt på Cappelen Damm med Kjell Olaf Jensen som redaktør, og alle tekster oversatt til kun norsk. Deretter fulgte to tospråklige antologier (norsk og engelsk) på Communicatio Forlag, «Under samme himmel» i 2012 med Bente Christensen og Soudabeh Alishahi som redaktører, og «Instruks i å skrive horedikt» i 2014 med Asbjørn Øverås og Soudabeh Alishahi som redaktører.

I 2019 kom antologien «Å kysse en ørken, å kysse en myr. 13 fribyforfattere». Boken er utgitt på Aschehoug med Johanne Fronth-Nygren som redaktør. Fribyantologien ble til etter initiativ fra og i nært samarbeid med Norsk PEN. Fribykoordinator forberedte saken og bisto Aschehoug med å søke om finansiering til utgivelsen. Det ble gitt tilskudd fra hhv. Kopinor, Fritt Ord og Kulturrådet. Samtlige nåværende og tidligere fribyforfattere ble invitert til å sende inn tekster, og 27 av forfatterne sendte inn bidrag. Tekster av i alt 13 forfattere ble deretter plukket ut, hovedsakelig etter vurdering av litterær kvalitet. Av disse er kun én av forfatterne tidligere publisert på norsk.

De tretten fribyforfatterne som er representert i boken er:
Montaser Abdelmawgood (Egypt/Trondheim), Haile Bizen Abraha (Eritrea/Kristiansand), Manal Al-Sheikh (Irak/Stavanger), Sanaa Aoun (Syria/Tromsø), Ahmedur Rashid Chowdhury (Tutul) (Bangladesh/Skien), Fatemeh Ekhtesari (Iran/Lillehammer), Islam Elsanov (Tsjetsjenia/Stavanger), Ashur Etwebi (Libya/Trondheim), Benyamin Farnam (Iran/Oslo), Ali Hayder (Irak/Kristiansand), Mehdi Mousavi (Iran/Lillehammer), Gunel Movlud (Aserbajdsjan/Levanger) og Nawzat Shamdin (Irak/Skien). Oversetterne som har gjort tekstene deres tilgjengelige for oss på norsk, er: Øyvind Berg, Hege Susanne Bergan, Johanne Fronth-Nygren, Nina Zandjani, Oda M. Vinsnes, Paal-Helge Haugen, Gunstein Bakke, Erling Kittelsen, Linda Kjosaas, Arne Ruste, Mohammad Izadi, Anne Karin Torheim og Walid al-Kubaisi.

Antologien ble lansert med et stort program 23. mai 2019 under Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Alle de 13 forfatterne som er representert i antologien medvirket under lanseringen, sammen med sine norske oversettere og gjendiktere. I tillegg medvirket mange av forfatterne og oversetterne på en rekke andre programposter under festivalen. Fribyforfatterne i Norge har sannsynligvis aldri vært bedre representert og mer synlige under litteraturfestivalen på Lillehammer enn dette året!

Antologien har gledelig nok blitt viet stor oppmerksomhet og har fått gode anmeldelser av flere litteraturkritikere. Store oppslag i blant annet Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen vitner om at fribyforfatternes stemmer og historier er et viktig og etterlengtet tilskudd til den norske litterære offentligheten.

Kritiker Ingunn Økland i Aftenposten skrev blant annet i sin fyldige anmeldelse:
«I skyggen av en kritthvit bokbransje har vi et mangfold av forfattere her til lands. (…) Mange norske lesere synes det blir i overkant mye hverdagsliv og selvsentrering i vår samtidslitteratur. I så fall anbefaler jeg boken Å kysse en ørken. Å kysse en myr.» (Aftenposten, 25.05.2019)

Klassekampen viet en helside til anmeldelse av antologien, og kritiker Carline Tromp skrev blant annet: «Det er dette som gjør denne utgivelsen så viktig – den utvider blikket, åpner nye veier inn i litteraturen. (…) Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!» (Klassekampen, 08.06.2019) I Klassekampens oppsummering av bokåret 2019, valgte sågar to av avisens anmeldere å trekke frem antologien som én av årets tre beste bøker (Klassekampen, 14.12.2019).

Kristina Quintano, som anmeldte antologien for nettidsskriftet Shuddhashar, skrev blant annet:
«Forfatter og aktivist Carsten Jensen sa i sin Bjørnsonforelesning på Lillehammer i år at vi i Vesten på mange måter mangler ord til å beskrive krigens konsekvenser. Vi har ikke erfart den, vi kan ikke godt nok beskrive hva det er vi ser og føler og opplever. Likevel er det nettopp dette de tretten forfatterne i denne antologien klarer. De bruker ordene til å beskrive hendelser og følelser og drømmer de aller fleste av oss ikke har noen forutsetning for å beskrive.» (Shuddhashar.com, 01.06.2019)

Andrew Kroglund i Tansit Magasin skrev: «Noen ganger gir bøker deg ny innsikt. Andre ganger lykkes de å vekke sterke følelser i deg. Når de gjør begge deler, samtidig, blir ordene viktige våpen for å endre og for å forstå verden. 13 fribyforfattere klarer nettopp det i boka Å kysse en ørken, å kysse en myr» (Transitmag.no, 10.06.2019)

Få dager etter lanseringen på Lillehammer, trykket i tillegg Dagsavisen både på forsiden og over to sider inne i avisen et intervju med fribyforfatter Gunel Movlud fra Aserbajdsjan, som er en av fribyforfatterne representert i antologien.

Gjennom Norsk Oversetterforenings prosjekt “Tekst i flukt” er flere titalls fribyforfattere oversatt til norsk, og tekstene deres er tilgjengelige på “Tekst i flukt” sin nettside.

Norske fribyer

De 26 norske fribyene, er: Alta, Asker, Bergen, Bodø, Bø (Midt-Telemark kommune), Drøbak (Frogn kommune), Fredrikstad, Færder, Harstad, Haugesund, Horten, Kristiansand, Larvik, Levanger, Lillehammer, Nesodden, Oslo, Porsgrunn, Sandefjord, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Tokke, Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Tidligere har også Molde vært en del av ordningen.

De norske fribyene forplikter seg til å ta imot en forfulgt forfatter, journalist eller kunstner med evt. ektefelle og barn i to år og sørge for bolig og nødvendig livsopphold.

Ønsker du at din kommune skal bli en friby? Ta kontakt med oss, så hjelper vi dere i gang. Mer detaljert informasjon om medlemskap i ICORN finnes på deres nettside.